Gå til innhold
Hundesonen.no

Overvektige hunder


miss mini blue dior

Recommended Posts

man velger selv og spise og være lite i bevegelse. det er lat skap.

har man stor beinbygging trenger man ikke veie over 100kg for det.

eller stoffskifteploblemer, deprimerte.. .

alt kan gjøres noe med. spise sunt og trene

eller er det feil??

kroppen er ikke lagd for og bære all verden..

vekten er noe du styrer ikke kurerer...

Du har ikke kjent så mange mennesker med spiseforstyrrelser du skjønner jeg.. Det går ikke bare den ene veien skjønner du,det finnes mennesker som overspiser også,og det har ofte absolutt ingenting med latskap å gjøre. Og det er slettes ikke noe man "lett" kan fikse selv,bare ved å "spise sunt og trene". Det ligger gjerne dypere enn som så,og mennesker som sliter psykisk blir ikke friske ved å tenke " jeg må jo bare ta meg sammen!".Da hadde vi liksom ikke trengt verken psykologer eller psykiatere..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 125
  • Created
  • Siste svar
Du har ikke kjent så mange mennesker med spiseforstyrrelser du skjønner jeg.. Det går ikke bare den ene veien skjønner du,det finnes mennesker som overspiser også,og det har ofte absolutt ingenting med latskap å gjøre. Og det er slettes ikke noe man "lett" kan fikse selv,bare ved å "spise sunt og trene". Det ligger gjerne dypere enn som så,og mennesker som sliter psykisk blir ikke friske ved å tenke " jeg må jo bare ta meg sammen!".Da hadde vi liksom ikke trengt verken psykologer eller psykiatere..

Takk!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rar tråd :lol:

Det er en enorm forskjell mellom hunder og menneskers overvekt i min mening!

Jeg har også "lært" at i de aller fleste tilfeller har ikke overvekt noe med fysisk sykdom å gjøre- lik stoffskifteproblem o.l. Men det finnes jo mange andre former for "sykdom" eller problemer i livet som gjør det minst like vanskelig å unngå å bli overvektig. For oss mennesker altså! Det kan jo være alt fra oppvekst, spiseproblem, psykiske lidelser og medisiner knyttet til disse. Så man bør ha respekt for at overvekt kan være uhyre vanskelig å bli kvitt til tross for at det kanskje ikke er en fysisk lidelse. På samme tid er det mange som burde ha mer fokus på mat og ernæring enn de har, spesielt ovenfor barna sine.

Det er iallefall min mening.

Når det derimot kommer til HUNDER, så kan vi jo luke bort en hel haug med årsaker vi mennesker har ifht til overvekt!

De kan jo ikke forsyne seg som de vil, vi styrer jo matinntaket deres! Og som sagt, tror jeg at i de aller aller fleste tilfeller er det snakk om forholdet mellom mat og mosjon.

Det er jo irriterende hvor enkelt det er å styre matinntaket til bikkja! :D Hadde jeg bare kunne vært like streng med meg selv!

Mosjon derimot er jo nøkkel, for det krever en innsats av oss eiere også... Veldig leit med alle de hunder som ikke får nok mosjon :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hatt begge deler jeg. Rikkemor ble fryktelig rulten på slutten, men det skyldtes helt klart sykdom og medikamenter. Aro var hobbystankelbein og tror jeg hadde han i matchvekt på 24,5 i en hel mnd i løpet av de 3 åra jeg hadde han. Et par uker var an bittelitt over det, tilogmed, da snakker vi halvt kg, max. Mens resten av tiden var han for tynn.

Nå har jeg ei som det er lett å styre vekta på. Ser hun tenderer til å være litt i tynneste laget, men dobbelsjekka med vet. at hun ikke er FOR tynn, så da stresser jeg overhodet ikke med det.

Meg, er en helt annen sak. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har for første gang fått ett skikkelig matvrak av en hund, og det er ikke bare enkelt å holde vekta hans.

Han maser om mat støtt, og han ser nærmest døende ut der han ligger med hodet i den tomme skåla og syter. Jeg har prøvd å fylle på med frukt og grønt i håp om at han vil få litt metthetsfølelse av det, men han spiser ingenting sånt. Som godbiter, bruker vi de sunnere alternativene, kylling, kalkunpølser, fisk osv...

I forhold til anvisningen på sekken får han mindre mat enn han skal ha, han får masse mosjon og han får også løpe fritt, og gjør det til gangs, så og si hver eneste dag. Allikevel kunne han gjerne ha gått ned 1kg eller 2 (han er ingen rullepølse, men i mitt hode skal hunder var slanke og jeg har lav toleranse for hva som er "for mye").

Han får svært sjelden noe utenom, matrester en sjelden gang, griseører kanskje 1 gang i løpet av uka, ellers svært lite.... De gangene han får noe ekstra, minker jeg og matrasjonen hans. I løpet av de 3 årene jeg har hatt han, kan jeg ikke huske en eneste gang han har forlatt matskåla uten at den har vært tom. Han er oppfinnsom når det gjelder å stjele mat, og han er også svært god til å tigge hos andre, noe som selvfølgelig er en av årsakene...

Men ja, selvfølgelig ser jeg at det er jeg som styrer det, men det er ingen god følelse at bikkja går rundt å føler sult så og si konstant. Å gi han mer mosjon enn han får, tror jeg er ris til egen bak, både min og bikkjas. Det er noe med tidsaspektet her også, at jeg ikke har kapasitet til en hund som krever flerfoldige timer mosjon hver dag for å trives.

Så ting er vel ikke alltid svart-hvitt og handler om latskap, verken når det gjelder hunder eller mennesker. Selv om det ikke alltid dreier som om verken sykdom (mental eller fysisk) eller medisiner, er det og noe som heter gener, noen som har mer "anlegg" for å legge på seg en andre... Enkelte kan jo ikke engang gå forbi ett kakefat uten å legge på seg, mens andre kan spise hva som helst, tilbringe meste parten av fritiden i sofaen og allikevel ikke gå opp ett gram i vekt...

At enkelte kan sitte her å si at overvektige folk i hovedsak er late, vitner om stor uvitenhet, og mangel på empati. Jeg blir faktisk litt småkvalm av å høre det, og bildet av den "blånde bimboen" blir bare ytterligere forsterket...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At enkelte kan sitte her å si at overvektige folk i hovedsak er late, vitner om stor uvitenhet, og mangel på empati. Jeg blir faktisk litt småkvalm av å høre det, og bildet av den "blånde bimboen" blir bare ytterligere forsterket...

Tja, har man hunder som heter Dior og Playboy, så hjelper vel ikke det, heller. :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde en nabo med en cavalier king charles spaniel. Han var seks år gammel, og aldeles bælfeit. Eieren gikk korte turer med hunden, og jeg så dem støtt og stadig komme tilbake fra kiosken med en avis til mor og en rull med Smil-sjokolade til hunden. Det var han selv som bar sjokoladen, og eieren fortalte meg med stolthet i stemmen at hunden var så flink, atte, for han klarte å bære sin egen godis.

Hun fortalte også at hunden hadde et hjerteproblem, og at det var så synd på ham, og at han derfor fikk sjokolade som trøst. Han ble så glad da, fortalte hun.

Den stakkars hunden døde før han ble sju år gammel, og eieren var sønderknust. Jeg tror neppe at hun noensinne så noen sammenheng mellom sjokoladen, fedmen, og hjerteproblemet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var på en hundeutstilling der en veldig useriøs dommer klarte å si til en eier med en litt overvektig Flat :

"ofte ser vi at overvektige eiere får overvektige hunder"

Man skal ikke trå for mye borti spørsmålet om overvekt, det er et veldig sårt tema for de som sliter med overvekt, for min del skulle jeg ønske bikkja mi lignet litt mere på meg da jeg syns Sara er for tynn og har problemer med å få henne til å legge på seg.

Tråden var helt okei den, helt til man begynte å nevne eiere også! Dette er en hundeforum, der vi skal diskutere HUND, de som har lyst til å analysere eller snakke om problemene til overvektige personer kan heller logge seg inn på GreteRoede.no eller Vektklubben :glare:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde en nabo med en cavalier king charles spaniel. Han var seks år gammel, og aldeles bælfeit. Eieren gikk korte turer med hunden, og jeg så dem støtt og stadig komme tilbake fra kiosken med en avis til mor og en rull med Smil-sjokolade til hunden. Det var han selv som bar sjokoladen, og eieren fortalte meg med stolthet i stemmen at hunden var så flink, atte, for han klarte å bære sin egen godis.

Hun fortalte også at hunden hadde et hjerteproblem, og at det var så synd på ham, og at han derfor fikk sjokolade som trøst. Han ble så glad da, fortalte hun.

Den stakkars hunden døde før han ble sju år gammel, og eieren var sønderknust. Jeg tror neppe at hun noensinne så noen sammenheng mellom sjokoladen, fedmen, og hjerteproblemet.

Jeg er rystet langt inn i hjerteroten. Burde nesten vært setifikat for å få hund. Obleritorisk med et minumumm av kunnskap om hunder. Sjokolade er jo også giftig for hunder. Tror det er kofeinet i sjokoladen som er det farlige. Men er litt usikker der, Er i hvert fall et stoff i sjokoladen som er giftig for hund. Så får en hund for mye sjokolade kan den få nyresvikt. Og i enkelte tilfeller dø av det.

Og den innstillingen da, hunden skal trøste seg med sjokolade fordi den har et hjerteproblem. Syyykt. La heller hunden bære hjem avisen sier jeg, og dropp snopet til hunden. Eventult kan man jo gi en liten tørfisk bit, eller tørka vom, Men i små mender, til en så liten hund. Men en skal ikke drive å la en hund trøste spise. Den har ingen begrep eller forståelse for at han har et hjerteproblem. Det er eier som må ta ansvar og takle den situasjonen.

Robin min edste hund har hjerte problem, og går på hjertemedisn og vanndrivende. Med ham er jeg nøye på at han ikke får for fet kost, for fet mat er uheldig for ham. Prøver å trene ham litt, lar han gå spor og korte runderings løyper. Lærer ham nye trisk, trener lydighet og går litt lette fjelltruer med ham. Lar han få varmedekken når det er kaldt, for han tåler ikke kulden så godt lenger. Og lar han ta det med ro når det er svært varmt, for han tåler ikke de ekstreme tempraturene.

Han trives og er aktiv og en glad hund som før. Etter han fikk riktig medisnering er han blitt kvikk og har mye energi. Tempo har gått noe ned og han orker ikke like mye som før, og det må en bare ta hensyn til, men synes like vel han bra for alder og situasjon. Men en hjertesyk hund om den blir riktig medisinert, vil kunne klare seg bra, og kunne ha et fint hundeliv for det. Trøstespising gjør en gale situasjon bare verre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og spiseforstyrrelser kommer av latskap eller? Og du er kurrert på dagen om du bare bestemmer deg for det?

Klart det, man kan egentlig kurere seg for alt selv om man bare går inn for det? Troens makt er stor, vettu :lol:

Og om noen skulle være i tvil, det var ironisk ment..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Per Olav
Jeg er rystet langt inn i hjerteroten. Burde nesten vært setifikat for å få hund. Obleritorisk med et minumumm av kunnskap om hunder. Sjokolade er jo også giftig for hunder. Tror det er kofeinet i sjokoladen som er det farlige. Men er litt usikker der, Er i hvert fall et stoff i sjokoladen som er giftig for hund. Så får en hund for mye sjokolade kan den få nyresvikt. Og i enkelte tilfeller dø av det.
Du ville sansynligvis også dø dersom du spiste fem kilo sjokolade sånn på rappen, men neppe om du bare spiste ên enkelt plate. Det har vel noe å gjøre med mengden av det man inntar og om man lar kroppen får tid til å kvitte seg med avfallstoffet og det som setter seg på sidebena, tror jeg.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bra du tar tak i ploblemene, spiseforrstyrelser er også noe man kan bli kvitt, alt sitter i toppen.

Noen ganger i livet møter man mennesker som deg. De som aldri har opplevd motgang i livet, og dermed ser alt i svart hvitt. Det finnes ingen nyanser, enten så putter man ting i den ene boksen eller så går de i den andre. Så enkelt, så greit, så praktisk og så passende for å fortsette å leve livet i sus og dus. Det er jo ikke det at dere er dumme, det er bare sånn at dere ikke har opplevd gråsoner tror jeg. Rett og slett har man så lite livserfaring at det er vanskelig å begripe at problemstillinger kan ha komplekse årsaker. Det handler ikke alltid om to pluss to serru, noen ganger er det intrikate femtegradsligninger med brøker og greier. Noen ganger er det fornøyelig å møte ensidige mennesker, andre ganger kan det være svært frustrerende. Spesielt når de putter sammensatte mennesker i overforenklete bokser slik som du gjør i denne diskusjonen.

Men altså, det er fortsatt håp for deg. Din ekstremt trangsynte, navlebeskuende og arrogante holdning til livet og menneskene rundt deg er noe du kan bli kvitt. Alt sitter i toppen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Per Olav
Men altså, det er fortsatt håp for deg. Din ekstremt trangsynte, navlebeskuende og arrogante holdning til livet og menneskene rundt deg er noe du kan bli kvitt. Alt sitter i toppen.

Forutsetningen er vel at det finns noe der. I toppen altså.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du ville sansynligvis også dø dersom du spiste fem kilo sjokolade sånn på rappen, men neppe om du bare spiste ên enkelt plate. Det har vel noe å gjøre med mengden av det man inntar og om man lar kroppen får tid til å kvitte seg med avfallstoffet og det som setter seg på sidebena, tror jeg.

Nei faktisk, har 100 gram sjokolade kan drepe en hund på 4-6 kg. Man kan få kjøpt egen hunde sjokolade hvor kofeinet er fjernet. Men sjokolade som selges til mennesker er faktisk farlig for hund. Selvsagt tåler de sikkert det i små mengder, men det er nå i hvert fall fakta.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Per Olav
Selvsagt tåler de sikkert det i små mengder, men det er nå i hvert fall fakta.
Sukk. Det var nå liksom det som var poenget mitt da, serru. I "gamle dager" fikk bikkjer til og med restemat. Etter mennesker. Vårherre vet hvor mye salt, pepper, løk, sukker og usunne remedier de fikk i seg den gang. Sansynligvis overlevde de fleste uten spesialkomponert fôr spesielt designet for bikkjer mener jeg å huske.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei faktisk, har 100 gram sjokolade kan drepe en hund på 4-6 kg. Man kan få kjøpt egen hunde sjokolade hvor kofeinet er fjernet. Men sjokolade som selges til mennesker er faktisk farlig for hund. Selvsagt tåler de sikkert det i små mengder, men det er nå i hvert fall fakta.

Theobromin, ikke koffein. Ikke minst er theobromininnholdet i sjokolade svært varierende, vanlig norsk melkesjokolade inneholder ikke mye. 100 gram er ikke alltid 100 gram.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen ganger i livet møter man mennesker som deg. De som aldri har opplevd motgang i livet, og dermed ser alt i svart hvitt. Det finnes ingen nyanser, enten så putter man ting i den ene boksen eller så går de i den andre. Så enkelt, så greit, så praktisk og så passende for å fortsette å leve livet i sus og dus. Det er jo ikke det at dere er dumme, det er bare sånn at dere ikke har opplevd gråsoner tror jeg. Rett og slett har man så lite livserfaring at det er vanskelig å begripe at problemstillinger kan ha komplekse årsaker. Det handler ikke alltid om to pluss to serru, noen ganger er det intrikate femtegradsligninger med brøker og greier. Noen ganger er det fornøyelig å møte ensidige mennesker, andre ganger kan det være svært frustrerende. Spesielt når de putter sammensatte mennesker i overforenklete bokser slik som du gjør i denne diskusjonen.

Men altså, det er fortsatt håp for deg. Din ekstremt trangsynte, navlebeskuende og arrogante holdning til livet og menneskene rundt deg er noe du kan bli kvitt. Alt sitter i toppen.

hmm, det kan jo være at hun ikke mener det sånn da?? For spiseforstyrrelser sitter jo faktisk i hodet.. Det er ikke derimot sagt at det er enkelt å få vekk..

Har en venninne som har slitt med spiseforstyrrelser LENGE, og vet at hun aldri i livet hadde klart å bli kvitt det selv.. Hun fikk det fordi hun syns hun selv var for tykk, begynnte å sulte seg samtidig som hun trene MASSE, så resultater, men stoppet ikke da hun var trent og tynn nok.. :blink: hjalp ikke at alle vi andre rundt sa at hun var kjempe fin, og måtte slutte å slanke seg og trene så masse.. Tok flere år før hun ble "kvitt" spiseforstyrresene, selv om hun vel aldri kommer til å få et helt normalt forhold til mat igjen.. Heldigvis hadde hun en god mor, som så problemet ganske raskt, så hun hadde ikke hatt spiseforstyrrelser såå lenge (men lenge nok), før hun begynnte å gå til behandling for det..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å søren, Mari, var det ironiii :blink:

Vel, ingen hunder har vel godt av altfor mange kilos overvekt, men jeg tenker nå litt på Tukkebertafeita til fru Hvermannsen på hjørnet, jeg da. Du vet den bikkja som er litt "for rund og god" og som "bare" får lufteturen rundt kvartalet hver morgen og kveld sammen med sin noe tilårskomne eier. Tjukkeberta har vel neppe sett noe annet enn gatene rundt kvartalet der hun bor for fru Hvermannsen har jo litt dårlige bein og er lite mobil, og tjukka får kanske et leveår eller to færre enn det hun kunne fått, men om Tukkebærtafeita har et så usigelig vondere liv av den grunn er jeg jammen ikke sikker på.

Slike hunder er det jo en del av da.

Mora til en bekjent av meg hadde 2 slike for noen år siden, en labrador og en puddelmiks.

Bælfeite, fikk ingen annen mosjon enn den de selv skaffet seg med å gå ute på store områder løse.

Selve overvekta var usunt, og til hinder for hundene.

Men bortsett fra det, så levde de lykkelig i sin lille verden, for det var jo det de var vante til.

Så jeg ser klart ditt poeng.

Men jeg sliter litt med min ene hund Hampus.

Er han feit, eller passe, hvem skal jeg tro på?

2 av veterinærene på mitt veterinærkontor mener han er for tykk, de andre mener han er passe.

Man kan godt kjenne ribb-beina, men ikke se de, han har midje og buken er godt opptrukket.

Dette er en kraftig bygget Dansk / svensk gårdshund, beinstrukturen hans, ribb-beina er kraftige, og mulig det får han til å se tykk ut.

Men om man tar seg bryet med å kjenne, så skifter de fleste mening, bortsett fra disse 2 veterinærene.

Han har vært på utstilling for 11 forskjellige dommere i år, han har fått jevne gode kritikker, ingen har komentert overvekt.

På Store Stockholm nå i helga fikk han komentaren "Herlig kroppsmasse"

Nevnte dette for veterinæren, og fikk til svar at dommerne likte feite hunder, så de måtte vi ikke høre på...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slike hunder er det jo en del av da.

Mora til en bekjent av meg hadde 2 slike for noen år siden, en labrador og en puddelmiks.

Bælfeite, fikk ingen annen mosjon enn den de selv skaffet seg med å gå ute på store områder løse.

Selve overvekta var usunt, og til hinder for hundene.

Men bortsett fra det, så levde de lykkelig i sin lille verden, for det var jo det de var vante til.

Så jeg ser klart ditt poeng.

Men jeg sliter litt med min ene hund Hampus.

Er han feit, eller passe, hvem skal jeg tro på?

2 av veterinærene på mitt veterinærkontor mener han er for tykk, de andre mener han er passe.

Man kan godt kjenne ribb-beina, men ikke se de, han har midje og buken er godt opptrukket.

Dette er en kraftig bygget Dansk / svensk gårdshund, beinstrukturen hans, ribb-beina er kraftige, og mulig det får han til å se tykk ut.

Men om man tar seg bryet med å kjenne, så skifter de fleste mening, bortsett fra disse 2 veterinærene.

Han har vært på utstilling for 11 forskjellige dommere i år, han har fått jevne gode kritikker, ingen har komentert overvekt.

På Store Stockholm nå i helga fikk han komentaren "Herlig kroppsmasse"

Nevnte dette for veterinæren, og fikk til svar at dommerne likte feite hunder, så de måtte vi ikke høre på...

Haha, Hampus - var det på Øya og var dyrlegen selv høg og tynn?? Fikk samme leksa om dommere da jeg var der med frøken Mazie. Mazie hadde faktisk fått "skinny" på kritikken sin kort tid i forveien... men ifølge denne veterinæren var hun på tur til å bli feit. Men det vet jeg at hun ikke er, så det bryr meg ikke hva veterinæren sier.

Se på hunden din ovenfra, om du ser midjen og i tillegg kjenner ribbena, så er han i hvert fall ikke feit.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må bare si dette.. husker jeg såg en "Pug"(kommer ikke på navnet på norsk), som nesten var breiere en min hund ... :blink: . Stakkars hund.. Hele hunden var jo nesten firkanta :P .. Stakkars dyr sier nå jeg..

Men siden man snakker om vekt og sånn. Hva kan jeg gjøre for å bli feitere... ? :P Jeg gjør hva som helst...

EDIT IGJEN.

Og til deg miss blue dior, som kanksje har fått alt på sølvfat her i livet. Så er det faktisk ikke så lett at man bare knipser med fingeren for å skifte personlighet. Jeg har verken jobb eller penger, så jeg kan ikke kjøpe mat selv. Men det forstår kanskje ikke du. Kan ikke vente med å bli ferdig utdanna, få meg jobb og flytte ut fra dette huset. Men man blir trøtt av å ikke spise, så jeg ser ikke lyst på livet. Karakterene bare synker og synker, for snart gidder jeg ikke mer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må bare si dette.. husker jeg såg en "Pug"(kommer ikke på navnet på norsk), som nesten var breiere en min hund ... :blink: . Stakkars hund.. Hele hunden var jo nesten firkanta :P .. Stakkars dyr sier nå jeg..

Men siden man snakker om vekt og sånn. Hva kan jeg gjøre for å bli feitere... ? :P Jeg gjør hva som helst...

Du må gjøre det samme som en som vil ned i vekt: bygg muskler og sørg for nok god , variert mat, 5-6 måltider for dag! I tillegg kan du (heldiggrisen) kose deg med sånt som vi andre må være litt forsiktig med. Nøtter er f.eks en sunn fettkilde..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

om du er tynn og ønsker å få noen kg ekstra så anbefaler jeg trening, yppige måltider med endel proteiner og fiber...gjerne styrketrening...kanskje kosttilskudd via drikkeprodukter.... det kan være like slitsomt å legge på seg som å slanke seg. men helst hadde det vært deilig og kunne vært fornøyd med den kroppen en har...vi er nydelige uansett

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har nå min farmors snart 11 år gamle Schäfertispe her. Hun skal bo her hele vinteren, og muligens en del av våren. Sist vi hadde henne her (sommerferien tror jeg) var hun vakker. Med DEN pelsen som bare glitret, og hadde perfekt vekt. Hun var bare vakker! I begynnelsen av august ble hun kastrert pga. cyster på livmoren. Etter opreasjonen var hun hos farmor fram til midten av november. Da hun kom hit i november var det ikke en hund jeg kjente igjen. Det var en hund på minst 7-8 kilo for mye på kroppen. Pelsen var gusten, og hun "jumpet" bortover når hun gikk. Grunnen til denne overvekten var at hun trengte trøst av farmor etter operasjonen, og fikk da altfor mye mat. Og for lite mosjon. Mangelen på mosjon kom mest av at farmor har hatt mye problemer med hofter og knær. Men matinntaket kunne det ha blitt gjort noe med.

Nå ligger hun ved siden av meg. Hun har gått ned en del, og pelsen skinner igjen. Men de fortsatt for mange kiloene hun har håper jeg vil bli trent bort.

Miss mini blue diors idiotiske utsagn om overvekt blir bare dumt i denne debatten om overvekt hos HUND! Signerer det Mari sa om din "type" syn på verden.

Labbetuss: Pug er mops på norsk :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
    • Hva får hun for stress? Min Odin var også en lettstresset type og fungerte bedre med Eldepryl på sine eldre dager. Jeg tenker det er ganske naturlig at hun foretrekker det vante og trenger kontroll på omgivelsene med alderen. Det trenger ikke å være slutt enda, så lenge hun ikke har mye smerter og virker glad og fornøyd.  Blir det bjeffing om du har dem sammen, men begrenser området, altså ikke hele huset? Yngste begynner jo også å nærme seg voksen, og herjingen vil nok gi seg. Hvor lenge holder de på når de er alene sammen? Jeg tenker kanskje det er like greit for begge, og så får de legge seg og slappe av etterhvert?
    • Junior ligger og sover når hun er alene. Uten lyd. Den eldste har generelt mer og mer lyd med alderen. Gamlemor vil ha tilgang på hele huset slik hun er vant til. Hun finner seg ikke i å bli stengt inne på et rom,som for eksempel soverom/kjellerstue,der hun uansett pleier å legge seg. Døra må være åpen,så hun kan gå opp og ned trappa. De få gangene det har fungert på et slags vis, har junior lagt seg i gangen oppe, og gamlemor har lagt seg frivillig nede. Men,døra kan ikke være igjen mellom dem, for da blir det altså et voldsomt bråk som høres helt inn i huset til naboen.  Merker jo at hun begynner å bli litt gammel, men klarer ikke helt å tolke om hun glemmer litt noen ganger,kanskje. Syn og hørsel er det ingenting galt med,og alle undersøkelser hos veterinær er helt topp.  Har ingen forklaring på hvorfor hun bjeffer hele tiden når de er alene,  for hun er så glad i den lille frøkna. Det kan bli for voldsom leking når lillemor får overtenning, og derfor tenkte vi det var lurt å ha dem adskilt,men det vil gamlemor heller ikke. Spesielt dette prosjektet hun hadde med å meget bestemt jobbe intenst med å skyve bort kompostgrinda mellom dem for å komme seg inn til junior var litt spesielt å se på video.  Hun passer alltid på at junior har det bra, og helt siden valpen var bitteliten,har hun passet på henne som om det var hennes egen. Skal legge til at det er MYE bjeffing fra henne ellers også, ikke når vi er alene i familien, men på det meste annet. Det har blitt betraktelig verre med alder, og vi prøver å skjerme henne så godt vi kan. Vi har på radio så hun ikke skal høre så mye lyder, vi drar for gardinene så hun ikke skal få med seg alt som skjer utenfor osv. Jeg tror kanskje vi har litt skylapper på fordi vi ikke ønsker å se hvor ille lydnivået har blitt med alderen, men vi føler at hvis vi tilrettelegger nok for henne,så er hun fornøyd og har det bra. Og vi ønsker å strekke oss langt for at hun skal ha det bra. Det er mulig at alt handler om at hun er stressa,  kanskje er litt forvirret til tider,og at det er en grunn til at hun ikke klarer å roe seg.  Hun løper opp og ned trappa, bort til vinduene og bjeffer hele tiden. Så kan det bli stille litt,så er det på igjen. Når hun er hos hundepasser,så fungerer det bra, de bryr seg ikke om lyden, og hos veterinæren er hun helt rolig,og sitter med et stort smil på bordet.  På tur er hun helt rolig, ikke en lyd hvis det ikke kommer noen,da. Og inne og ute er hun stille hvis ingen kjører forbi,eller dukker opp på døra. I sommer har hun elsket å ligge hele dagen i skyggen, og sove.  Hun får metacam hver dag fordi vi mistenker artrose i et bein. Og hun får antidepressiva for stress. Beklager,dette ble nok litt rotete,  men vi har altså litt utfordringer med å forstå hva dette handler om. Er det kanskje vi som ikke skjønner at dette egentlig handler om en gammel hund som kanskje bør få slippe snart. Usikker. Faren min og svigerfar mener det.  Jeg har dratt det for langt med en syk hund før, så vi prøver å være veldig åpne for innspill. Hun virker altså som om hun har det bra når alt er kjent og slik det pleide å være. Når hun er alene hjemme slik hun var før når hun var eneste hund i heimen. Det er sjelden hun må være alene hjemme, det er ingen som er på jobb hele dagen lenger. Men,når vi tar med oss mini og drar,ser hun veldig blid ut,og går ned og legger seg med en gang.        
    • Hvordan er unghunden alene hjemme uten gamlemor? Jeg tenker at det kanskje er den yngste som rett og slett trenger mer alenetrening for å finne roen alene først. Jeg regner med dere har gjort de vanlige tingene med begge, som å gå tur eller aktivisering før dere går fra dem, har på radio, ikke for mye eller for lite plass, osv.  Hvis de er alene sammen med tilgang på kun ett rom og senger lett tilgjengelig, hvordan går det da? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...