Gå til innhold
Hundesonen.no

Fargeavl


miss mini blue dior

Recommended Posts

  • Svar 202
  • Created
  • Siste svar
Prøver igjen jeg. :D

Miss mini blue dior. Hva slags avlskrav har du for hundene dine? Hva anser du som viktigst, og hva leiter du etter hos en mulig partner for tispa di?

Dette vil jeg også veldig gjerne ha svar på.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde egentlig ikke tenkt å blande meg så veldig..... Men dette er for meg prototypen på useriøst oppdrett; Bare å tenke på farge, fordi den er så fin.

Hvis noen ringer til meg og absolutt vil bestille black&tan shiba eller tigrert akita, får de beskjed om å finne en annen oppdretter. Å velge hund ut fr afarge, er det mest talentløse argumentet jeg vet. Man skal da leve med det som er INNI hunden! Det hjelper vel lite at den er pen, hvis den ikke har de egenskapene du ønsker i en hund?

"Joda, hunden ble 12 år, likte aldri mennesker, prøvde å spise andre hunder, men den var jo pen,da..." Hallo?????

Black&tan er blitt veldig pop på shiba, og mange både avler og kjøper helt ukritisk. Og det kan de jo så lenge det er etterspørsel. Men black&tan er faktisk en vanskelig farge å få korrekt ift japansk standard, og for meg er det den japanske standarden som er viktig, ikke å lage mange black&tan valper bare fordi det er så stor etterspørsel.

Jeg har en black&tan tispe selv, og jeg synes korrekte b&t er lekre. Men det kan godt hende at jeg kommer til å velge en hannhund som bare vil gi røde valper. Det er vikitgere for meg hvilke egenskaper hannhunden/linjene hans har, enn hvilke farger valpene kan få.

Mitt tips er derfor: Dropp den bastante planen om bare å avle blå. Velg heller sunne avlsdyr og ta eventuelle blå valper som en bonus!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde egentlig ikke tenkt å blande meg så veldig..... Men dette er for meg prototypen på useriøst oppdrett; Bare å tenke på farge, fordi den er så fin.

Hvis noen ringer til meg og absolutt vil bestille black&tan shiba eller tigrert akita, får de beskjed om å finne en annen oppdretter. Å velge hund ut fr afarge, er det mest talentløse argumentet jeg vet. Man skal da leve med det som er INNI hunden! Det hjelper vel lite at den er pen, hvis den ikke har de egenskapene du ønsker i en hund?

"Joda, hunden ble 12 år, likte aldri mennesker, prøvde å spise andre hunder, men den var jo pen,da..." Hallo?????

Black&tan er blitt veldig pop på shiba, og mange både avler og kjøper helt ukritisk. Og det kan de jo så lenge det er etterspørsel. Men black&tan er faktisk en vanskelig farge å få korrekt ift japansk standard, og for meg er det den japanske standarden som er viktig, ikke å lage mange black&tan valper bare fordi det er så stor etterspørsel.

Jeg har en black&tan tispe selv, og jeg synes korrekte b&t er lekre. Men det kan godt hende at jeg kommer til å velge en hannhund som bare vil gi røde valper. Det er vikitgere for meg hvilke egenskaper hannhunden/linjene hans har, enn hvilke farger valpene kan få.

Mitt tips er derfor: Dropp den bastante planen om bare å avle blå. Velg heller sunne avlsdyr og ta eventuelle blå valper som en bonus!

Selv om du absolutt SKAL ha en hund etter de fargene og de teigningene osv.. Så skjønner jeg deg :D .. Men kan man komme med fargeønske i det minste da? Som foreksempel. Jeg ønsker hannhund, skal brukes til AG, Utstilling osv. Og så be om fargeønske? .. Eller kaster du folk på dør da og ??

Sant visst jeg ønsker pinscher(eksempel), så vil jeg ha black and tan uansett.. Men da leter jo jeg selvfølgelig etter en bra oppdretter først.. Jeg går ikke rundt og ønsker sjeldne farger på hunder heller. Jeg ønsker meg en farge som ligger naturlig i rasen OG SOM IKKE ER "FARLIG" for rasen. Jeg har jo ønsker som er høyere enn fargen. Hunden må kunne brukes osv. Bra helse og alt det der. Men hunden skal jo leve i mange år også. ER litt greit med en hund som du liker fargen på også liksom.. Elller er jeg helt ute på jordet..? Er klar over at de samme egenskapene finnes i både røde og black and tan pinschere. Men kan ikke jeg bare ønske meg en black and tan da? Visst du får de samme kravene i begge fargene...

Nå er jo dette bare et eksempel.. Men visst jeg skulle hatt pinscher, så hadde jeg valgt black and tan. Men da hadde jeg først og fremst funnet en bra slekt, med bra foreldre osv.. Alt som dere ser etter. Så måte jo valpen sett bra ut, hatt stamtavle, vaksinert, sjekka hos dyrlegen og alt det der...

Er det noe feil i det?

EDIT:

Som jeg har sakt tidligere. Så synes også jeg at du skal droppe tanken på blå hunder. Visst tispa di blir bra nok til rasekravene. Så kan du finne en bra hannhund og "håpe" på at du kanskje får noen blå valper i kullet. Selv om det er lite sannsynlig(tror jeg), siden de andre her sier at det egentlig er sjukdomframbringene og svak farge. Og synes også det blir litt feil å avle på "svake" hunder også.. Men tror ikke det gjør så mye, visst du finner en "sterk" hannhund. Men hva vet nå jeg.. Jeg er ingen oppdretter og absolutt ingen anelse. Men jeg har mine meninger etter hva de andre har sakt om selve fargen blå.. Og håper du tar til deg det som folk sier her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er enig med labbetussegutten=D - klart at fargen spiller liten rolle, men den spiller én rolle. Dersom du ønsker sterkt en spesiell farge, så går det jo an å finne den "perfekte" oppdretter og den "perfekte" hund (helse/eksteriør/temperament) som i tillegg har den fargen du ønsker deg. Dersom fargen er veldig avgjørende, så er det jo bare lenger vei for deg selv å gå, dersom du finner den "perfekte" hund, men som har "feil" farge og du dermed må vente enda en stund før den "perfekte" hunden dukker opp MED den ønskede fargen. Vanskelig å forklare, men håper du (Inu) forstår :D Altså - at du får både i pose og sekk!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er enig med labbetussegutten=D - klart at fargen spiller liten rolle, men den spiller én rolle. Dersom du ønsker sterkt en spesiell farge, så går det jo an å finne den "perfekte" oppdretter og den "perfekte" hund (helse/eksteriør/temperament) som i tillegg har den fargen du ønsker deg. Dersom fargen er veldig avgjørende, så er det jo bare lenger vei for deg selv å gå, dersom du finner den "perfekte" hund, men som har "feil" farge og du dermed må vente enda en stund før den "perfekte" hunden dukker opp MED den ønskede fargen. Vanskelig å forklare, men håper du (Inu) forstår :D Altså - at du får både i pose og sekk!

Enig her..

Da jeg skulle ha ny hund, skrev jeg om hva jeg ønsket i hunden hva jeg skulle bruke den til osv.. Så skrev jeg at jeg helst ville ha rød, men at det egentlig ikke spillte så stor rolle.. Det kom en rød jente, og den fikk jeg, så det passet jo supert! Neste Dvergpinscher skal være Black and Tan, så det vil nok innebære at jeg sikkert må vente lenger på valpen min enn om fargen ikke spillte noen rolle..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig her..

Da jeg skulle ha ny hund, skrev jeg om hva jeg ønsket i hunden hva jeg skulle bruke den til osv.. Så skrev jeg at jeg helst ville ha rød, men at det egentlig ikke spillte så stor rolle.. Det kom en rød jente, og den fikk jeg, så det passet jo supert! Neste Dvergpinscher skal være Black and Tan, så det vil nok innebære at jeg sikkert må vente lenger på valpen min enn om fargen ikke spillte noen rolle..

Nå er det tilfeldig at jeg siterer deg, det er bare fordi du svarte sist, men allikevel.. La oss nå si at det ikke hadde kommet en rød tispe i det kullet du fikk din hund fra, det kom bare black and tan - vil da fargen spille så stor rolle at du leter videre etter en valp, eller vil du allikevel ta fra det kullet?

For jo, jeg kan skjønne at man kan ha en viss preferanse om farge - jeg for min del syns at shibaen bør være rød. Om jeg hadde satt meg opp som interessert på et kull og det bare hadde kommet viltfarget eller black and tan (jeg veit ikke så mye om fargegangen hos shiba, så det blir teoretisk det her), så ville jeg vel fortsatt vært interessert i det kullet selv om jeg ikke fikk fargen jeg "ønsket" meg. Poenget er jo kombinasjonen, at jeg vil ha avkom etter de foreldrene fra den oppdretteren, liksom, og da velger man ikke bort fordi at valpen har feil farge?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det tilfeldig at jeg siterer deg, det er bare fordi du svarte sist, men allikevel.. La oss nå si at det ikke hadde kommet en rød tispe i det kullet du fikk din hund fra, det kom bare black and tan - vil da fargen spille så stor rolle at du leter videre etter en valp, eller vil du allikevel ta fra det kullet?

For jo, jeg kan skjønne at man kan ha en viss preferanse om farge - jeg for min del syns at shibaen bør være rød. Om jeg hadde satt meg opp som interessert på et kull og det bare hadde kommet viltfarget eller black and tan (jeg veit ikke så mye om fargegangen hos shiba, så det blir teoretisk det her), så ville jeg vel fortsatt vært interessert i det kullet selv om jeg ikke fikk fargen jeg "ønsket" meg. Poenget er jo kombinasjonen, at jeg vil ha avkom etter de foreldrene fra den oppdretteren, liksom, og da velger man ikke bort fordi at valpen har feil farge?

godt spørsmål.. Jeg vet ærlig talt ikke, men egentlig tviler jeg litt på at jeg hadde klart å si nei om det var drømme kombinasjonen og om valpen virket lovende.. Om oppdretter skulle ha samme kombinasjon seinere, så kanskje jeg hadde klart det..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det tilfeldig at jeg siterer deg, det er bare fordi du svarte sist, men allikevel.. La oss nå si at det ikke hadde kommet en rød tispe i det kullet du fikk din hund fra, det kom bare black and tan - vil da fargen spille så stor rolle at du leter videre etter en valp, eller vil du allikevel ta fra det kullet?

For jo, jeg kan skjønne at man kan ha en viss preferanse om farge - jeg for min del syns at shibaen bør være rød. Om jeg hadde satt meg opp som interessert på et kull og det bare hadde kommet viltfarget eller black and tan (jeg veit ikke så mye om fargegangen hos shiba, så det blir teoretisk det her), så ville jeg vel fortsatt vært interessert i det kullet selv om jeg ikke fikk fargen jeg "ønsket" meg. Poenget er jo kombinasjonen, at jeg vil ha avkom etter de foreldrene fra den oppdretteren, liksom, og da velger man ikke bort fordi at valpen har feil farge?

Nettopp! Jeg vil at folk skal kjøpe valp hos meg pga de egenskapene avlsdyrene har, ikke hvilken farge valpene tilfeldigvis får! Det er klart man kan ønske seg en farge, men hvis farge er avgjørende for om man tar valpen eller ikke, da får de kjøpe valp andre steder.

I siste kull skulle jeg beholde en tispe. Ønsket meg rød, men det ble bare en, og den var black&tan. Så nå har vi black&tan... Dessverre tror jeg mange er for ukritiske når de kjøper black&tan fordi de er SÅ ivrige på at valpen skal være akkurat black&tan. Og det er ikke bra for rasen, tror jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det tilfeldig at jeg siterer deg, det er bare fordi du svarte sist, men allikevel.. La oss nå si at det ikke hadde kommet en rød tispe i det kullet du fikk din hund fra, det kom bare black and tan - vil da fargen spille så stor rolle at du leter videre etter en valp, eller vil du allikevel ta fra det kullet?

For jo, jeg kan skjønne at man kan ha en viss preferanse om farge - jeg for min del syns at shibaen bør være rød. Om jeg hadde satt meg opp som interessert på et kull og det bare hadde kommet viltfarget eller black and tan (jeg veit ikke så mye om fargegangen hos shiba, så det blir teoretisk det her), så ville jeg vel fortsatt vært interessert i det kullet selv om jeg ikke fikk fargen jeg "ønsket" meg. Poenget er jo kombinasjonen, at jeg vil ha avkom etter de foreldrene fra den oppdretteren, liksom, og da velger man ikke bort fordi at valpen har feil farge?

Tja.. For min del kommer det faktisk litt ann på selve rasen skal jeg være ærlig. Visst jeg skal ha pinscher i fremtiden, så skal den være black and tan.. Ellers så får jeg vente til den "perfekte" black and tan valpen kommer.. Vet det kan høres rart ut. Men jeg vet i alle fall hva jeg er ute etter.. Heldigvis er jo sort en sterk farge. Så det skal vell mye til visst det ikke kommer i det minste en B and T valp visst i det minste en av foreldrene er den fargen. black and tan er heller ikke en sjelden farge for å si det sånn.

Men så er jo jeg skikkelig fan av gjeterhunder da. Og har mine favoritt farger. Jeg liker best sorte og hvite bc-er, så det er ikke et serlig stort problem. Og bc oppdrettere er det nok av.. Det er bare å finne de beste og håpe på at "valpen din" kommer. Men skulle det komme den perfekte trefargete valpen etter den beste kombinasjonen ever, så hadde jeg nok tatt den ja.. Farge har nemlig ikke alt og si. Men det har litt etter min mening. Var seriøst rett før jeg kjøpte en trefarget bc en gang.. Men fikk ikke lov av foreldre. Er egentlig glad for at jeg ikke kjøpte den heller.. Jeg skal finne ut hvilken rase jeg skal ha. Så må jeg finne en bra oppdretter med bra hunder. og på bc-er så skal faktisk fargen ha lite og si. For her avles det stort sett på egenskaper (hos dem som er seriøse)

Liker de fleste farger på aussien. Men det er øynene jeg har et problem med :D .. Slik som at hunder skal ha to øyne med like farger og de skal ha lang hale. De skal ha fin form og ikke altfor mye hår. Så liker jeg best blue merle, sjokolade/red merle med tan merker, sjokoladefarget, sjokoladefarget med tanmerker og sort (alle disse fargene kombinert med hvit). Så visst jeg finner en bra valp med fine teigninger iført en av disse fargekombinasjonene, så hadde jeg tatt den. Er veldig kresen.. Men først av alt leter jeg etter en bra kombinasjon som jeg liker. Så satser jeg på at "min" valp er i det kullet. Men kan jo alltids gjøre untak. Jeg tror seriøst ikke at jeg hadde greid å vente kull etter kull på den aller perfekte valpen etter mine krav. Så visst valpen er bra både mentalt og utseende + at øynene er ok og at den har lang hale + at fargen er grei nok, så er det bra nok for meg. Skal ikke ha hund med det første altså.. Skal gå ferdig vidergående og alt det der først.. Bare så folk ikke begjunner å lure..

Slik som tervueren og den derre groendalen er jo ganske like både i gemytt og alt det der. (tror jeg) Så er det jo bare fargen som skiller dem. Slik som dem som velger groendael, kunne likesågodt hatt en terv?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det kanskje ikke helt sammenlignbart dette med å ønske seg en valp med en spesiell farge så lenge disse fargene kan komme i kull der foreldrene har ulike farger. Det som ER kritikkverdig, er jo at en OPPDRETTER velger å avle på foreldre med en spesiell farge kun for å få fram denne, siden DET gir et sterkt begrenset utvalg av foreldredyr.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hei miss mini blue dior. jeg skulle gjerne sett at du tok hintet nå og forsto at det å avle på farge er ikke spes lurt.

jeg håper også at du venter lenge til du kaller deg selv oppdretter, du mangler meget med erfaring og du er for ung til å se alvoret i hundeholdet ditt. jeg kjenner deg ikke annet enn på grunnlag av det du skriver her inne får jeg følelsen av vrede på å ta selvkritikk...du går til angrep på ærlige tilbakemeldinger og bare det tyder på umodenhet. i dette forumet kan du lære MASSE. jeg anbefaler deg til å dra nytte av dette. god jul til deg og den nydelige blå Dior!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja.. For min del kommer det faktisk litt ann på selve rasen skal jeg være ærlig. Visst jeg skal ha pinscher i fremtiden, så skal den være black and tan.. Ellers så får jeg vente til den "perfekte" black and tan valpen kommer.. Vet det kan høres rart ut. Men jeg vet i alle fall hva jeg er ute etter.. Heldigvis er jo sort en sterk farge. Så det skal vell mye til visst det ikke kommer i det minste en B and T valp visst i det minste en av foreldrene er den fargen. black and tan er heller ikke en sjelden farge for å si det sånn.

Nja, det kommer an på rasen det. Ensfarget sort kan være en sterk farge (jeg antar du mener dominant?), black and tan er ikke det nødvendigvis på raser med flere fargemuligheter, bare for å formulere meg vanskelig. Black and tan hos cocker spaniel er sjeldenere enn ensfarget rød eller sort, samt roan-fargene. Hvordan det er hos pincher som bare har 2 fargevarianter, vet jeg ikke, men jeg vil jo gjette at rød er dominant der og.

>klippe masse<

Slik som tervueren og den derre groendalen er jo ganske like både i gemytt og alt det der. (tror jeg) Så er det jo bare fargen som skiller dem. Slik som dem som velger groendael, kunne likesågodt hatt en terv?

Den derre groenendael? I teorien er det bare fargen som skiller terv fra groenendael ja, det er 2 varianter av rasen belgisk fårehund. Men jo, vi som har groenendael, kunne muligens like gjerne hatt terv. Jeg for min del har groenendael til tross for at jeg syns at terv er penere - det er rein estetikk bak, jeg liker rødfargen og variasjonen med maske og charbonnage. At jeg har groenendael nå i dag, er til tross for at de er sorte, liksom - jeg valgte hund etter andre kriterier enn farge, og det er jo akkurat det som er poenget?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nja, det kommer an på rasen det. Ensfarget sort kan være en sterk farge (jeg antar du mener dominant?), black and tan er ikke det nødvendigvis på raser med flere fargemuligheter, bare for å formulere meg vanskelig. Black and tan hos cocker spaniel er sjeldenere enn ensfarget rød eller sort, samt roan-fargene. Hvordan det er hos pincher som bare har 2 fargevarianter, vet jeg ikke, men jeg vil jo gjette at rød er dominant der og.

*klipp*

Nei, såvidt jeg vet er black/tan dominerende i forhold til rød på pinscheren. Jeg skal ikke være helt bastant i den påstanden, men det er inntrykket jeg fikk når jeg vurderte pinscher og var i kontakt med oppdrettere. Jeg fant en teoretisk sak angående farger, noen som klarer å tolke den bedre enn meg; her?

Edit: ser at linken kun fungerer om man laster ned dokumentet... I hvert fall her hos meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, såvidt jeg vet er black/tan dominerende i forhold til rød på pinscheren. Jeg skal ikke være helt bastant i den påstanden, men det er inntrykket jeg fikk når jeg vurderte pinscher og var i kontakt med oppdrettere. Jeg fant en teoretisk sak angående farger, noen som klarer å tolke den bedre enn meg; her?

Edit: ser at linken kun fungerer om man laster ned dokumentet... I hvert fall her hos meg.

Om man går ut fra at stor bokstav er dominant, sånn som det pleier å være, så er rødt dominant på pincheren ifølge det skjemaet der?

RRDD = en ren rød hund (uten ”blekingsgen”)

RRDd = en rød hund m/ ”blekingsgen”

RrDD = en rød hund m/sort gen, (ikke "blekingsgen")

RrDd = en rød hund m/ både sort- og ”blekingsgen”

rrDD = en sort/tan hund (uten ”blekingsgen”)

rrDd = en sort/tan hund m/ ”blekingsgen”

RRdd = bronse

Rrdd = bronse

rrdd = blå

>klippe klippe<

Husk at en sort/tan hund ikke bærer røde gener. Dvs. to sorte hunder kan ikke få røde avkom, men to røde kan bære hvert sitt sorte gen og derav gi sorte valper.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om man går ut fra at stor bokstav er dominant, sånn som det pleier å være, så er rødt dominant på pincheren ifølge det skjemaet der?

RRDD = en ren rød hund (uten ”blekingsgen”)

RRDd = en rød hund m/ ”blekingsgen”

RrDD = en rød hund m/sort gen, (ikke "blekingsgen")

RrDd = en rød hund m/ både sort- og ”blekingsgen”

rrDD = en sort/tan hund (uten ”blekingsgen”)

rrDd = en sort/tan hund m/ ”blekingsgen”

RRdd = bronse

Rrdd = bronse

rrdd = blå

>klippe klippe<

Husk at en sort/tan hund ikke bærer røde gener. Dvs. to sorte hunder kan ikke få røde avkom, men to røde kan bære hvert sitt sorte gen og derav gi sorte valper.

Ja, det er jo sant. Men dersom man parer to svarte hunder, får man stort sett kun svarte valper. Mulig det kommer noen få røde, dersom mor eller far er bærer av fargen. Dersom man parrer to røde, kommer det i de fleste tilfeller et par svarte valper....

Grunnen til at jeg lurer på om svart eller rød er dominant, er rett og slett fordi det finnes en del flere svarte pinschere i forhold til røde.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det er jo sant. Men dersom man parer to svarte hunder, får man stort sett kun svarte valper. Mulig det kommer noen få røde, dersom mor eller far er bærer av fargen. Dersom man parrer to røde, kommer det i de fleste tilfeller et par svarte valper....

Grunnen til at jeg lurer på om svart eller rød er dominant, er rett og slett fordi det finnes en del flere svarte pinschere i forhold til røde.

er jo samme for pinscher og dvergpinscher.. Og sånt stort sett er det egentlig ikke flere svarte enn røde hunder..

Rød er dominant (som dere har sagt over her), dvs at to svarte hunder kun kan få svarte valper, mens to røde hunder kan få begge deler.. Rød og svart hund, kan også få begge deler..

Når to røde parer seg, kommer det som oftest flest røde, og noen få svarte.. Om det kommer mange svarte utifra rød-rød kombinasjon er gjerne reaksonen fra folk sånn "oj, så gøy at det kom såå mange svarte!" ^_^

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det er jo sant. Men dersom man parer to svarte hunder, får man stort sett kun svarte valper. Mulig det kommer noen få røde, dersom mor eller far er bærer av fargen. Dersom man parrer to røde, kommer det i de fleste tilfeller et par svarte valper....

Grunnen til at jeg lurer på om svart eller rød er dominant, er rett og slett fordi det finnes en del flere svarte pinschere i forhold til røde.

Nei, to sorte kan ikke få rødt, ifølge linken din :D To røde kan derimot få sort, dersom de er bærere av fargen. At det finnes flere sorte pinchere i forhold til røde er vel ganske enkelt fordi at oppdrettere velger å pare frem sort? Se på cocker spaniel igjen, før - da jeg var ung - var stort sett cockeren ensfarget, flerfarget var det lite av. I dag er det omvendt, det er ikke så mange ensfargede lenger, særlig ikke røde (som er en "belastet" farge, i og med at folk tror at de automatisk er mer aggressive enn andre cockere).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

er jo samme for pinscher og dvergpinscher.. Og sånt stort sett er det egentlig ikke flere svarte enn røde hunder..

Rød er dominant (som dere har sagt over her), dvs at to svarte hunder kun kan få svarte valper, mens to røde hunder kan få begge deler.. Rød og svart hund, kan også få begge deler..

Når to røde parer seg, kommer det som oftest flest røde, og noen få svarte.. Om det kommer mange svarte utifra rød-rød kombinasjon er gjerne reaksonen fra folk sånn "oj, så gøy at det kom såå mange svarte!" ^_^

Godt mulig at rød er dominant, jeg skal ikke krangle på det... Men hvorfor mener du da at det kan komme svarte valper i rød/rød-kull, men ingen røde i svart/svart-kull? Det blir jo litt selvmotsigende hvis rød er dominant...

Nei, to sorte kan ikke få rødt, ifølge linken din :D To røde kan derimot få sort, dersom de er bærere av fargen. At det finnes flere sorte pinchere i forhold til røde er vel ganske enkelt fordi at oppdrettere velger å pare frem sort? Se på cocker spaniel igjen, før - da jeg var ung - var stort sett cockeren ensfarget, flerfarget var det lite av. I dag er det omvendt, det er ikke så mange ensfargede lenger, særlig ikke røde (som er en "belastet" farge, i og med at folk tror at de automatisk er mer aggressive enn andre cockere).

Det er derfor jeg lurer på hvorfor rød er dominant, når svart/svart kun kan få svart, mens rød/rød kan få svart.

Mulig det er jeg som er skrekkelig dum, men for meg ser det ut som at det lettere å få fram svarte valper...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spennende diskusjon dette...

Jeg har alltid hatt sterk formenig om farge når jeg har kjøpt meg hund, men det er ikke alltid det har blitt sånn... Nå har jeg aldri vurdert noen "lite vanlig" farge, så den ønskede fargen har liksom vært tilgjengelig. Når jeg kjøpte min første amstaff skulle jeg ha ei lys brun tispe, helt sikkert! Om det mot formodning ikke skulle komme ei slik tispe, var det ikke så farlig, bare den ikke var brindle. Det skulle jeg helt sikkert IKKE ha. Vel, det var både lysebrune og mørkebrune tisper i kullet, men jeg forelsket meg i nettopp ei brindle tispe, og endte opp med henne...

Når BC'n kom i hus ønsket jeg meg en tricolor, og endte opp med tricolor.

Og: bare for å påpeke det; oppdretter og linjevalg kommer først, så kjønn, og så farge.

Min neste hund skal forøvrig være ei lita brun labbis frk.. :D inntil jeg bestemmer meg for noe annet...

Og ja, det finnes de som ikke bryr seg om utstilling. Jeg bryr meg ikke om utstilling og har aldri gjort det. Men jeg kjøper allikevel ikke hund etter foreldre som ikke innfrir raseklubbens krav (og jeg stiller på utstilling om oppdretter ønsker det).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Godt mulig at rød er dominant, jeg skal ikke krangle på det... Men hvorfor mener du da at det kan komme svarte valper i rød/rød-kull, men ingen røde i svart/svart-kull? Det blir jo litt selvmotsigende hvis rød er dominant...

Det er derfor jeg lurer på hvorfor rød er dominant, når svart/svart kun kan få svart, mens rød/rød kan få svart.

Mulig det er jeg som er skrekkelig dum, men for meg ser det ut som at det lettere å få fram svarte valper...

Rød er dominant over svart. Svart krever to svarte gen for å komme, mens rød trenger ett rødt, og kan ha svart eller rødt som gen nr to. Derfor kommer det kun svarte når to svarte parres, mens dersom de røde er bærere på sort, kan det komme sorte i en rød parring.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Godt mulig at rød er dominant, jeg skal ikke krangle på det... Men hvorfor mener du da at det kan komme svarte valper i rød/rød-kull, men ingen røde i svart/svart-kull? Det blir jo litt selvmotsigende hvis rød er dominant...

Det er derfor jeg lurer på hvorfor rød er dominant, når svart/svart kun kan få svart, mens rød/rød kan få svart.

Mulig det er jeg som er skrekkelig dum, men for meg ser det ut som at det lettere å få fram svarte valper...

Vel.. Hvis du ser på siden du linket til lenger ned her, så står det forklart der? En sort hund vil ikke ha genet for rødt, fordi at den er nødt til å få to sorte gen for å være sort, ikke sant? Hadde den hatt et sort og et rødt gen, så ville den vært rød, for rød er dominant. Ble det med forståelig? Om man skal overforenkle dette litt da, så er det lettere å forklare med bare 2 "bokstaver" - la oss si at A er dominant rød, a er sort. Har man en hund som er AA (de for jo et gen fra mor og et fra far, derfor har de 2), så er den rød, og kan bare gi rødt. Er hunden Aa, er den fortsatt rød, men kan gi sort. Er den aa, så er den sort, men kan ikke gi rødt. Parrer man en AA med en Aa, så vil man få 50% AA, 50% Aa, men alle valpene vil være røde.

Parrer man en Aa og en Aa, får man 25% AA, 50% Aa og 25% aa. Parrer man en aa med en aa derimot, får man 100% aa, fordi det ikke finnes noen stor A der noe sted, sant?

Det "lette" med å avle frem sorte valper, er at om man parer en sort mor med en sort far, så får man sorte avkom. Om man parer en rød mor med en rød far, så kan man få både røde og sorte avkom, fordi at røde hunder kan bære genet for sort selv om de er rød.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel.. Hvis du ser på siden du linket til lenger ned her, så står det forklart der? En sort hund vil ikke ha genet for rødt, fordi at den er nødt til å få to sorte gen for å være sort, ikke sant? Hadde den hatt et sort og et rødt gen, så ville den vært rød, for rød er dominant. Ble det med forståelig? Om man skal overforenkle dette litt da, så er det lettere å forklare med bare 2 "bokstaver" - la oss si at A er dominant rød, a er sort. Har man en hund som er AA (de for jo et gen fra mor og et fra far, derfor har de 2), så er den rød, og kan bare gi rødt. Er hunden Aa, er den fortsatt rød, men kan gi sort. Er den aa, så er den sort, men kan ikke gi rødt. Parrer man en AA med en Aa, så vil man få 50% AA, 50% Aa, men alle valpene vil være røde.

Parrer man en Aa og en Aa, får man 25% AA, 50% Aa og 25% aa. Parrer man en aa med en aa derimot, får man 100% aa, fordi det ikke finnes noen stor A der noe sted, sant?

Det "lette" med å avle frem sorte valper, er at om man parer en sort mor med en sort far, så får man sorte avkom. Om man parer en rød mor med en rød far, så kan man få både røde og sorte avkom, fordi at røde hunder kan bære genet for sort selv om de er rød.

Ehm, ja.. *spise ordene sine* Der ble det straks mer forståelig :D Takk for oppklaringen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette gjelder selvsagt sort og tan - rent sort er dominant på de fleste raser.

At recessive gener er "svake" kommer litt an på hvordan man ser det... Dominante gener er mye enklere å avle bort, om man skulle ønske det - ettersom man lett ser om hunden har genet eller ikke. Recessive gener er ofte så godt som umulige å bli kvitt i en populasjon (se bare på langhår hos schäfer), bortsett fra de tilfellene hvor det er utviklet en test.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Så herlig at ferien din har begynt, og at du og hunden din skal nyte den sammen! Det høres ut som dere kommer til å få masse kvalitetstid sammen, noe som er så viktig. Når det gjelder naboene og hundevennen din, det er jo flott at de har så mye tillit til deg, men jeg skjønner godt at du ikke vil overta flere hunder! Det er jo en stor forpliktelse, og det er viktig å kjenne sine egne grenser. Håper dere får en fantastisk ferie sammen, du og hunden din! ❤️
    • Odin var også dement mot slutten, og det var tøft. Han hadde ikke samme uroen, han var bare forvirret, og ville være inntil oss hele tiden (nok en kombinasjon av døvhet/blindhet også). Vi fikk Eldepryl hos Renate Nydal, det hjalp litt en stund på uroen, men ikke store forandringer. Kan være verdt forsøket.
    • Du kan ta pulsen ved å kjenne på blodåren som går ned på innsiden av låret.
    • Frøkna her begynner å bli dement, og det er utrolig vanskelig å forholde seg til. Så snart det er "dødtid" hjemme begynner hun enten å vandre frem og tilbake, eller å gå i ring. Hvis jeg avbryter henne og tar henne med ut på tur eller trening "våkner" hun og er seg selv igjen, men hun må altså ha mental input hele tiden for å ikke gå inn i disse tvangshandlingene. Jeg antar at det i stor grad skyldes kjedsomhet og uro, men ettersom hun har en ødelagt skulder er det ikke mulig å gå lange turer med henne heller. Lite fysisk aktivitet bidrar helt sikkert til problemet. Hun går på Karsivan, men synes ikke det hjelper så veldig. Det er ikke noe særlig til livskvalitet sånn som hun har det nå, men jeg kan jo ikke underholde henne konstant. Er det noen som har hatt dement hund som har noen tips til hva jeg kan gjøre for henne? Andre typer medisiner som hjelper?
    • Jeg vet ikke hvordan det skilles mellom de ulike dachsrasene, men avlsrådet i raseklubben vil kunne hjelpe deg med dette. Jeg ser ingen grunn til at det skulle bli komplikasjoner hvis begge er friske, men det er mange andre hensyn å ta før man velger å avle, så ta kontakt med avlsrådet og be om hjelp der.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...