Gå til innhold
Hundesonen.no

Fargeavl


miss mini blue dior

Recommended Posts

skrev at mange trur at henne er amstaff, siden det er vanskelig og se forskjell når de er VALPER..

og nei valpen våres er ikke altfor stor i følge rasestandaren..

Så still henne før du begynner å avle. Få et championat på henne. Det er nok av staffer som er championer og som er gode avlshunder ellers. Du bør da kunne vise at dine hunder er like gode før du begynner å avle?

(Vet du hva som skjer når du dobler opp på blå i mange generasjoner?) nei fortell det du??

Eh, nei? Jeg gjør ikke jobben din serru.

(Engelskmennene er kjent for å ikke helseteste sine staffer i noen særlig grad.) Ikke ta alle under samme tak,finnes nok av de i norge også.. så kom med bedre argument en det der.

At det finner oppdrettere i Norge som gjør det samme gjør det ikke greit av den grunn. Så det er iallefallikke et argument. Som sagt så jeg ikke et eneste HD resultat i stamtavlen til hunden din.

og man sjekker jo sefølgelig om alt er følgt opp av den man kjøper valp av.. det sier jo seg selv..

Men du kan ikke svare på spørsmålene mine?

(Det er rart du reagerer på at folk synes dette er en dårlig ide. Å putte blå som et av dine avlsmål vitner om uvitenhet, og det er trist for rasen.)

hva er trist med det?

Fordi du avler vekk fra standarden. Og farge er ikke et avlskriterie, det er en preferanse.

Om du selekterer på farge velger du automatisk bort noe annet. Det går ikke an å få alt.

avler førstogfremt på at helsa er god,godt gemytt også vidre. finner blue med det også skjønner du!

Har jeg sagt noe annet?

(Standarden for staff sier at nesebrusken skal være svart, og en blå hund har blå nese.) ikke alltid, mange blå med sorte snuter.. du kan også få sorte staff med grå snuter...

Sorry, men nei. Blå kan ikke gi svart nese. Det er en genetisk umulighet. Og svart kan ikke gi blå nese. Blå er en utvasket variant av genetisk svart, er den blå er hele hunden genetisk blå. Dette burde du virkelig vite om du planlegger avl.

Bevis meg gjerne feil.

Kan du svare på de andre spørsmålene i mitt forrige innlegg forresten?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 202
  • Created
  • Siste svar
spute om farge

glem at jeg har blå, kan like godt være sort..

Nok engang mange trur valpen min er amstaff, fordi det er vanskelig og se forskjell når de er så små..

SÅ NEI HU ER IKKE FOR STOR! :o

Er hun plutselig ikke for stor nå?

Fra hjemmesiden din: Dior er litt høyere en vanlig, men er veldig vanlig i England.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde også vært greit om du giddet å quote så folk ser hvem du diskuterer med ^_^ Går ut fra at det er Mari?

EDIT: Lurer også litt på dette: Du skriver at du driver oppdrett av rasen - men du har bare en valp på 5 mnd? Hvordan kan du vite at hun blir god nok for avl? Selv om foreldrene er gode eksemplarer for sin rase betyr ikke at din valp blir det, men det vet du sikkert. Også venter du en ny valp, om jeg har forstått det riktig? Og du har tenkt å drive avl på begge?

Veldig OT i følge første-innlegget, men nå har jo diskusjonen tatt denne vendingen, så jeg bare spør jeg.

har en på 5 mnd ja.. vet ikke det enda, det gjenstor og se..

har ingen garanti for at henne blir ett bra eksemplar, men håper jo det :rolleyes:

får ikke hu valper så er ikke det verdens undergang..men for bare se hvordan det går!

og vist hu får kull skal vi ikke sett mere enn to på hu.. skal ikke bli noe h...e hund..

med fire staffer så kan man si at man driver med opdrett.. :o

(har bare ene hjemme nå)

Ren fargeavl går alltid utover et eller annet, så nei, det er jeg ikke spesielt begeistra for. Har sett tilfelle både på hest (Islandshest og vindóttfarge i ymse varianter) og hos sheltie (sort/hvit eller bifaktorert om man vil), og det skal svært godt gjøres å både få til disse fargene bra og samtidig ta vare på andre gode/viktige egenskaper. Fargen kommer til slutt som en bonus.

virket som du kan litt ang det med farger, så vist man parrer to sorte hunder er ikke sjensen større får at valpene blir sorte?

eller vil en av de kanskje få en farge evt mormor har (brun)?

Er hun plutselig ikke for stor nå?

Fra hjemmesiden din: Dior er litt høyere en vanlig, men er veldig vanlig i England.

vi trudde som jeg har sakt tidligre at hu var høyere enn det som er rasestandaren her..

og rasestadaren er den samme her som der! så sånn er det

(hjemmesiden er ikke ferdig)

*Trippelpost, bruk siterings-/redigeringsfunksjonen. Mod. Emilie*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

[Ok. Nå har jeg tatt en titt på hjemmesiden din.

Hunden din er ikke registrert i kennelklubben engang? Du vet at hun ikke oppfyller dokumentasjonskravene satt av myndighetene for å bevise at hun ikke er av farlig rase? På en såpass stor hund kan det være en sjanse å ta. Hvordan får du registrert avkom i kennelklubben når mor ikke er registrert?

Og stamtavlen hennes viser at opphavet hennes kun er testet for L2HGA. Ingen HD resultatet, og ingen championater så langt øyet kan se. Hva vet du om hvilke svakheter linjene hennes har av sykdommer? Hva med andre svakheter?

hu er reg i nkk, finner sikkert ikke mye info på en side som ikke er helt ferdig...

kommer ann på hva du mener med svakheter?

både mor og far er frie får hd og l2hga..

bra at du vet hvem som er reg i kennelklubb eller ikke...ler

var ett spørmål om hva folk flest synes om høyere pris på blue, siden de er mye høyere i andre land.. ikke værre en det!

Ho har champions fra både mor og far sin familie, ho ble tatt blodprøve av hos dyrelegen i London som ble sendt direkte til Norges veterinær høyskole.

Ho skal være registrert i Engelske Kennel Klubben, og vi venter på kopi av testikkel testen fra faren at den har begge testikklene i skrotum. Noe den har, men det må sendes sammen med export pedigree for å registrere ho i NKK. Så det blir gjort. Trenger ikke du å tenke så mye på, fordi vi er på saken. Alt dette ble sjekket grundig før vi hentet ho, samt sjekk hos lege. Micro chip i nakken, tatt alle vaksiner ho trenger. Ormekur 7 dager før innreise til Norge og 7 dager etter ankomst.

Så vi vet nok mer en du vet skal jeg si deg...

Neste valp gjør vi det samme, men da er alt på plass før vi henter den. Slik at den er registrert i NKK når vi henter den.

*Dobbelpost, bruk siterings-/redigeringsfunkjonen. Mod. Emilie*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes du skal vente litt med å bli "oppdretter"jeg. At du ikke engang vet hva svakheter på rasen kan være skremmer meg.

sa ikke at jeg ikke viste svakehetene på min hund (RASE) er..

men hva du synes er svakheter..

mange sier mye rart...

Jeg bare lurer på hvilken erfaring du har med rasen fra før, utenom denne tispen din på 5 mnd?

:o

har ikke mye erfaring på den rasen, men har hatt amstaff før..

lærer hele tiden noe nytt, leser mye, og lærer mye av andre oppdrettere.. noen med andre raser også

Ren fargeavl går alltid utover et eller annet, så nei, det er jeg ikke spesielt begeistra for. Har sett tilfelle både på hest (Islandshest og vindóttfarge i ymse varianter) og hos sheltie (sort/hvit eller bifaktorert om man vil), og det skal svært godt gjøres å både få til disse fargene bra og samtidig ta vare på andre gode/viktige egenskaper. Fargen kommer til slutt som en bonus.

virket som du kan litt ang det med farger, så vist man parrer to sorte hunder er ikke sjensen større får at valpene blir sorte?

eller vil en av de kanskje få en farge evt mormor har (brun)?

*Trippelpost, bruk siterings-/redigeringsfunksjonen. Mod. Emilie*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hu er reg i nkk, finner sikkert ikke mye info på en side som ikke er helt ferdig...

Hva er registreringsnummeret hennes? Jeg søkte henne opp på Dogweb, men fant henne ikke.

kommer ann på hva du mener med svakheter?

Hva mener du er rasens svakheter da?

Jeg stiller meg i rekken blandt de som mener du helt klart bør vente før du tenker på avl.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

har en på 5 mnd ja.. vet ikke det enda, det gjenstor og se..

har ingen garanti for at henne blir ett bra eksemplar, men håper jo det :rolleyes:

får ikke hu valper så er ikke det verdens undergang..men for bare se hvordan det går!

og vist hu får kull skal vi ikke sett mere enn to på hu.. skal ikke bli noe h...e hund..

med fire staffer så kan man si at man driver med opdrett.. :o

(har bare ene hjemme nå)

Og så må man vel avle på hundene i tillegg til å bare "ha de"..? :closedeyes:

virket som du kan litt ang det med farger, så vist man parrer to sorte hunder er ikke sjensen større får at valpene blir sorte?

eller vil en av de kanskje få en farge evt mormor har (brun)?

Vil anbefale "Genetikk, avl og oppdrett" som fås kjøpt hos NKK. Der står det mye nyttig om avl, og genetikk. Og flere andre, grunnleggende ting for en oppdretter. Spesielt en som kan ha nytte av slik kunnskap, med tanke på å avle frem en bestemt farge.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er registreringsnummeret hennes? Jeg søkte henne opp på Dogweb, men fant henne ikke.

min hund er registrert i NKK, men tok lang tid før hun kom opp når jeg søkte på dogweb, vet ikke hvorfor.. Så registreringsnummeret kan være ekte selv om det ikke kommer opp..

Når det er sakt så syns jeg også kanskje du skal vente litt med å avle.. Spesielt når det er snakk om å avle på en hund som egentlig ikke er så veldig god i forholdt til standarden..

Jeg skal kanskje ha valper på hunden min til sommeren, men jeg har oppdretteren min i ryggen, hun har hjulpet meg med hanne, og vist å forklart meg.. Så kullet er vel egentlig hennes.. Om jeg ikke hadde hatt noen hjelp av kompetente folk, så hadde jeg ventet lenge og lært meg så masse jeg over hodet kunne om før jeg fikk valper på bikkja mi..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man får jo de hvalpekjøperne man fortjener, heter det seg. Går du ut og snakker "bare" om farge, og om hvor fortreffelig det er i England, og hvor dyrt du skal selge de muligens kommende hvalpene deres.... så vil du kanskje ikke få de beste hvalpekjøperne. For å si det slik. Og dette er en rase som både fortjener og TRENGER seriøse kjøpere.

Farge er EN ting på en hund, og blant det minst viktige når det kommer til stykket. Jeg har helt soleklare fargefavoritter på mine raser, men når det kommer til stykket så er det viktigste at det er en god hund - fysisk og mentalt - og så kommer fargen som added bonus. De som ser farge først, og deretter resten... vel, ikke vil jeg kjøpe fra slike og ikke ville jeg solgt til dem heller!

Du har kanskje en fin og grei tispe, som trenger noen år på å bevise at hun ER avlsmateriale - i form av resultater, helsetester og også mentaltest (selv om det ikke er pålagt). Er du så grønn (hehe, ikke blå...) at du må lete på Hundesonen for å finne frem til andre med blå staffer, så "røper" du deg selv litt - ta heller og vent til du kjenner miljøet bedre, så vil du vite akkurat hvem som har hva slags hunder.

For er du seriøs, så vil du jo ikke parre hunden din med en hvilken som helst importhund, håper jeg. Da vet du ingenting om utover stamtavlen - ingenting om helse, om søskens helse, om hva slags oppdretter den kommer fra. Vent til du finner ut mer om hvem som har endel blå innslag blant sine hunder, og "forsk" litt mer på det - gå inn på dogweb/SKK/finske basen, let opp hunder der, se hva de gir etc.

Ikke gjør noe du angrer på. Kjenner oppdrettere som er dyktige nå, som angrer ganske mye på alt tullet de fant på som "ferskinger" da de parret i vei i hytt og pine og med ikke så bra resultater. Ungdomssynder er ikke gøy, og la nå stafferasen være fri for den spekulasjonen man har opplevd med for eksempel chihuahua - der elendige hunder med feil og sykdom ble solgt for skyhøye priser, og der folks "må ha nå"-mentalitet samt ønske om "sjeldne farger" førte til svært så ymse importhunder som kanskje ikke alltid en gang var renrasede.

Du har god tid, så vent med å proklamer deg som oppdretter før dere i det hele tatt har vist hunden og om dere ser den duger. For folk som har peiling, er inderlig vant til å se ferskinger som registrerer kennelnavn og går ut med høy sigarføring (haleføring?) og ofte viser seg å buklande ganske så tungt. Ta det pent, still hunden, bli kjent med staffefolk, se om dere får litt kjemi med dyktige og erfarne folk som kan lære bort endel; det tror jeg er bedre enn dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette var en merkelig tråd,

vet ikke engang hvor jeg skal begynne jeg, tror jeg vil bare råde deg til en liten ting :

VENT MED Å BEGYNNE Å OPPDRETT!

Mener du seriøst at du blir oppfattet som en seriøs oppdretter utifra det du har skrevet på hjemmesiden din ?

Jeg har lest mange hjemmesider til oppdrettere/hundefolk opp gjennom årene, men har aldri lest noe så inne i granskauen dumt før :o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg reagerte også på en del som stod på siden..

Tror det er første gang jeg har lest noen som tipser om at hunden må sitte trygt i bilen og dyrelegesjekk -i samme setning!

Det er også viktig å gå mye turer med de, de trenger å springe hver dag og leke masse. De må også sosialiseres med andre hunder og mennesker slik at de ikke blir helt umulige når de først ser en andre. Husk at de trenger å sitte trygt i bilen, og de trenger å gå til legen for sjekk av og til.

Vi har lyst til å få kull en gang i tiden. Men vil ikke kalle meg selv for en OPPDRETTER av den grunn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man får jo de hvalpekjøperne man fortjener, heter det seg. Går du ut og snakker "bare" om farge, og om hvor fortreffelig det er i England, og hvor dyrt du skal selge de muligens kommende hvalpene deres.... så vil du kanskje ikke få de beste hvalpekjøperne. For å si det slik. Og dette er en rase som både fortjener og TRENGER seriøse kjøpere.

Farge er EN ting på en hund, og blant det minst viktige når det kommer til stykket. Jeg har helt soleklare fargefavoritter på mine raser, men når det kommer til stykket så er det viktigste at det er en god hund - fysisk og mentalt - og så kommer fargen som added bonus. De som ser farge først, og deretter resten... vel, ikke vil jeg kjøpe fra slike og ikke ville jeg solgt til dem heller!

Du har kanskje en fin og grei tispe, som trenger noen år på å bevise at hun ER avlsmateriale - i form av resultater, helsetester og også mentaltest (selv om det ikke er pålagt). Er du så grønn (hehe, ikke blå...) at du må lete på Hundesonen for å finne frem til andre med blå staffer, så "røper" du deg selv litt - ta heller og vent til du kjenner miljøet bedre, så vil du vite akkurat hvem som har hva slags hunder.

For er du seriøs, så vil du jo ikke parre hunden din med en hvilken som helst importhund, håper jeg. Da vet du ingenting om utover stamtavlen - ingenting om helse, om søskens helse, om hva slags oppdretter den kommer fra. Vent til du finner ut mer om hvem som har endel blå innslag blant sine hunder, og "forsk" litt mer på det - gå inn på dogweb/SKK/finske basen, let opp hunder der, se hva de gir etc.

Ikke gjør noe du angrer på. Kjenner oppdrettere som er dyktige nå, som angrer ganske mye på alt tullet de fant på som "ferskinger" da de parret i vei i hytt og pine og med ikke så bra resultater. Ungdomssynder er ikke gøy, og la nå stafferasen være fri for den spekulasjonen man har opplevd med for eksempel chihuahua - der elendige hunder med feil og sykdom ble solgt for skyhøye priser, og der folks "må ha nå"-mentalitet samt ønske om "sjeldne farger" førte til svært så ymse importhunder som kanskje ikke alltid en gang var renrasede.

Du har god tid, så vent med å proklamer deg som oppdretter før dere i det hele tatt har vist hunden og om dere ser den duger. For folk som har peiling, er inderlig vant til å se ferskinger som registrerer kennelnavn og går ut med høy sigarføring (haleføring?) og ofte viser seg å buklande ganske så tungt. Ta det pent, still hunden, bli kjent med staffefolk, se om dere får litt kjemi med dyktige og erfarne folk som kan lære bort endel; det tror jeg er bedre enn dette.

tar det til meg det du har skrevt der, kan si meg enig i det noe av det^_^

har ikke tenkt til og avle kun pga farge og drite i resten..(og selge overpriset valper) vet ikke hvor noen får det fra.

hadde jeg nevnt at jeg hadde hatt sort staff ville nok ikke diskjonen blitt så stor...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Okei :o ... Den tråden var bare rar. Øhmm.. Jeg vil også kanksje bli oppdretter en gang i tiden, men ikke nå. Jeg har bestemt meg for at neste hund skal bli renraset med bra stamtavle. Så vil jeg evenuelt starte på utstilling/gjeting/AG/LP.. Tja.. Det som måtte interresere meg. Og visst jeg får en bra tispe eller hannhund som jeg har sjekka at ikke har sånne hoftefeil eller hva det måtte være, så kan jeg begynne å tenke på avl. Og da vil jeg jo selvfølgelig prøve å finne den "beste" hannhunden på min tispe. Og da er farge ganske langt nede på listen min etter hva jeg ser etter. Selv om hannhunden har stygge spraglitte farger i pelsen, så trenger ikke valpene å få det heller? Okei da. jeg vil kanskje ikke akkuratt bli oppdretter, men kanskje ha noen kull vist jeg får en bra hund en gang i tiden, som kan føre bra avkom fra rasen videre. Er jo det som er målet... Oppdrett skal være en slags 24/7 hobby. Da mener jeg ikke at du skal få valper 24/7, men at du skal ta vare på hunden din fra første stund, og visst den blir bra, så kan du tenke valper :P .... målet med oppdrett er vell å holde rasen mest mulig fri fra sykiske og fysiske "sjukdommer" .

Og er ikke blå egentlig en svak farge ?

var det noe mer..... Tja de andre snakker vell godt for seg :P

EDIT:

Kom på en ting.. Det er en grunn til at blå dobermanner ikke registreres i Norge.. Eller at dem ikke er lovlige.. Er sikkert på grunn av svake gen.. Ikke vet jeg.. Og det finnest jo også albino dobermanner.. De er i alle fall ikke godkjente av de derre greiene

Lenke til kommentar
Del på andre sider

min hund er registrert i NKK, men tok lang tid før hun kom opp når jeg søkte på dogweb, vet ikke hvorfor.. Så registreringsnummeret kan være ekte selv om det ikke kommer opp..

Når det er sakt så syns jeg også kanskje du skal vente litt med å avle.. Spesielt når det er snakk om å avle på en hund som egentlig ikke er så veldig god i forholdt til standarden..

Jeg skal kanskje ha valper på hunden min til sommeren, men jeg har oppdretteren min i ryggen, hun har hjulpet meg med hanne, og vist å forklart meg.. Så kullet er vel egentlig hennes.. Om jeg ikke hadde hatt noen hjelp av kompetente folk, så hadde jeg ventet lenge og lært meg så masse jeg over hodet kunne om før jeg fikk valper på bikkja mi..

hva mener du at hu ikke er så veldig god i forhold til standaren?

og skal da ikke få valper i morgen..

alle lærer med tiden..

synes dette her bare blir fjernere og fjerner..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

tar det til meg det du har skrevt der, kan si meg enig i det meste ^_^

har ikke tenkt til og avle kun pga farge og drite i resten..(og selge overpriset valper) vet ikke hvor noen får det fra.

hadde jeg nevnt at jeg hadde hatt sort staff ville nok ikke diskjonen blitt så stor...

Akela sier som sagt mye fornuftig. :o

For min del er jeg litt uenig med det du sier her. Jeg ville reagert, uansett om fargen hadde vært blå eller sort eller hva det nå måtte være. Det jeg undrer meg over er at du har slike voldsomme oppdretterplaner før hunden din i det hele tatt har blitt voksen. Fire hunder skal du ha, neste hund er allerede på vei ser jeg(og hund nummer én er jo som sagt fortsatt en valp). Samtidig sier du også at dette er din første hund av rasen. Jeg ville roet meg litt ned; tatt hunden på utstilling, HD-røntget den(og evt. teste for andre arvelige sykdommer), og gjerne forsøkt meg litt i en hundesport. Om hunden så viser seg å være en fin representant for rasen(gode resultater på utstilling), med et trivelig gemytt og i tillegg har en prikkfri helse(og det bør resten av familien dens også ha), ja, da kan du vurdere å sette kull på henne. Først da kan du lete etter en hannhund som utfyller henne godt. Og om du skulle en finne en bra blå hannhund, ja da får det være en bonus, ikke noe du spesifikt leter etter.

Som sagt, ta det med ro. Når det gjelder hundeoppdrett gjelder det å skynde seg langsomt.

Lykke til :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stakkars trådstarter her - uansett korrigeringer på førsteinnlegget så forblir dette en salig "slakt"..

Farge - blå er en lysere variant av sort (vi kaller det "utvannet"/diluted på min rase). Det går utmerket å avle frem horder av blåe beardiser, og flere har prøvd å spesialisere seg på dette. Men probl. er at man ofte møter "veggen" ganske kjapt, da det dels ofte fører til dårligere pigment og farge. Detfor anbefaler man å parre inn med sort med jevne mellomrom (for å styrke pigmentet).

Og dels så BLIR utvalget av avlshunder redusert kraftig hvis man er litt for opptatt av en spesiell farge.

Vi (i min rase) har hannhunder som er dominante på sort - dvs at alle valpene etter den hannhunden vil være sorte. En slik må man da unngå - da man får ikke blått etter han..

Andre hanner har ikke "blå gener" i det hele tatt (kanskje en brun hann) - så den kan man heller ikke bruke (hvis målet er å få blå valper, altså)..

Og med den målsetningen (avle blått) - så vil man raskt møte problemer ved valg av avlsdyr, selvsagt.

(Dette er veldig enkelt forklart, men håper du skjønner..)

En annen ting er jo at hvis man ønsker å bli introdusert inn i en ny rase/rasemiljø, så er det nok veldig lurt å bruke rasens korrekte navn.

Sånne konstruerte "blue staff" og sånt kanskje er talemåte i England - men her i Norge prøver vi ikke å late som om slikt er mere merkverdig enn det det egentlig er - nemlig faktisk en helt vanlig (om enn blå) staffordshire bull terrier. Ikke noe mere eller mindre.

Så hvis du fikser det på headingen på hjemmesiden din, så er det i alle fall et steg i riktig retning mot å virke mere seriøs ovenfor miljøet du kommer til å ferdes i.

Og Labbetussgutten - på enkelte raser finnes det visse sykdommer knyttet til genet for blå farge (eller genet for hvitt). Men det er også mange raser som den blå (eller hvite) er helt likestilt f.eks. sorte og brune.

Jeg aner ikke med staffordshire bull terrier, men på min rase (bearded collie) er det i alle fall ikke noen sykdom spesielt knyttet til de forskjellige fargegenene. Regner med at det er det samme vedr. staff, da det ser ut som om det er populært med blåe..

Hvis/når vi får nærmest helhvite beardiser, så skyldes det at rasen har vært blandet med f.eks. border collie langt baki' der.. Og en border collie som er nærmest helhvit er ikke "sykere" enn en med masse farge på. Det samme med de blå (innen for våre raser i hvertfall).

Merle-genet er annerledes, da det visstnok KAN være endel sykdom knyttet opptil det. Så man skal ikke parre to merle-hunder (i alle fall på sheltie), har jeg hørt.. Men mulig det ikke er noe problem på f.eks. australian shephert (hvor vel de fleste er merle)?

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å er det så så spesiellt å skjeldent med blå staffer som gjør di så dyre?så jo nettopp ett kull med blå på finn til en helt vanlig pris

hvem har sakt at de er såå spesielle??

man kan vel få lov til og velge farge selv? kjøper ikke en hund bare pga fargen og driter i om den frisk...

syn,tekstikler,kjeve osvosv

Dette var en merkelig tråd,

vet ikke engang hvor jeg skal begynne jeg, tror jeg vil bare råde deg til en liten ting :

VENT MED Å BEGYNNE Å OPPDRETT!

Mener du seriøst at du blir oppfattet som en seriøs oppdretter utifra det du har skrevet på hjemmesiden din ?

Jeg har lest mange hjemmesider til oppdrettere/hundefolk opp gjennom årene, men har aldri lest noe så inne i granskauen dumt før :o

og hva er teit med hva som står der??

*Dobbelpost, bruk siterings-/redigerinsfunksjonen. Mod. Emilie*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er tydelig at kennelblindhet er en utbredt sykdom.

Dette er tispen som du selv har innrømt er altfor stor for rasestandarden, og som blir misforstått med en amstaff?

Hva gjør henne god nok til å avle på? Tja sånn bortsett fra fargen da... Blue is a fad, og det har vært starten på slutten for en rase jeg er veldig glad i.

Vet du hva som skjer når du dobler opp på blå i mange generasjoner?

Hva gjør stamtavlen hennes "meget bra" forresten? Engelskmennene er kjent for å ikke helseteste sine staffer i noen særlig grad. Og du har selv sagt at de avler fram store hunder. Hva er registreringsnummeret hennes?

Det er rart du reagerer på at folk synes dette er en dårlig ide. Å putte blå som et av dine avlsmål vitner om uvitenhet, og det er trist for rasen. Og ja, det er like ille om dette er en tendens om det er en annen farge det gjelder.

Standarden for staff sier at nesebrusken skal være svart, og en blå hund har blå nese. Det vil si at du faktisk avler bort fra standarden. Du introduserer feil i rasen, og om du ønsker å produsere rasetypiske hunder (som faktisk bør være et minstemål i all raseavl i) burde du faktisk avle vekk fra blå.

Det er rasen som bør stå i sentrum i avl, ikke ditt egoistiske syn på en farge du synes er fin og som du tror er sjelden.

Det du skriver om utgifter, tid og trening du har lagt i din hund? Vel, det gjør vi alle. Det er liksom hundehold det. Det betyr ikke at man trenger å avle.

Jeg sier som min oppdretter: "Alle vil parre. Ingen vil avle."... :P Det er tragisk.

Ok. Nå har jeg tatt en titt på hjemmesiden din.

Hunden din er ikke registrert i kennelklubben engang? Du vet at hun ikke oppfyller dokumentasjonskravene satt av myndighetene for å bevise at hun ikke er av farlig rase? På en såpass stor hund kan det være en sjanse å ta. Hvordan får du registrert avkom i kennelklubben når mor ikke er registrert?

Og stamtavlen hennes viser at opphavet hennes kun er testet for L2HGA. Ingen HD resultatet, og ingen championater så langt øyet kan se. Hva vet du om hvilke svakheter linjene hennes har av sykdommer? Hva med andre svakheter?

*Dobbelpost, bruk redigeringsfunksfunkjonen. Mod. Emilie*

burde sjekke ting før du utaler deg om noe.. iallfall om hvem som er reg og ikke.. ler har en valp som ikke er testet ikke reg bare masse svakheter på ho...avler bare på fargen.. bra du vet! hurra :o

blue er ikke en skjelden type... hvor du har det fra vet ikke jeg..

din hun er vel champion? host

eller mor eller far???

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...