Gå til innhold
Hundesonen.no

Nå skjedde det jeg var redd for...


Devana

Recommended Posts

Nå idag tidlig skjedde det jeg har vært bekymret for tidligere...Charlie løp litt rundt og en av pusekattene kom bort til han og han beit henne...Hardt ;) Dem har vært bortpå hverandre mange ganger og "hilst", men nå ble han helt vill og beint henne tilslutt. Jeg rakk ikke bort dit før det skjedde (enda det bare var et par meter unna).

Nå er jeg så usikker på hva jeg skal gjøre..Det er jo ikke akkurat noe særlig godt tegn ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Du får det til å høres ut som om Charlie beit katten fordi han er ond - men er ikke valpen bare noen uker gammel?

Valper leker, og noen valper leker tøffere enn andre - og det er helt normalt at de bruker katter som leketøy om katten tillater det, og da må katten regne med å bli tygd litt på.

Vi har alltid hatt katter og hunder i skjønn forening, og hos oss lekes det tøft så det holder innimellom - spesielt når vi har små valper, om kattene ikke holder seg unna så får de gjennomgå av spisse valpetenner - fordelen er at katter stort sett er smarte nok til å komme seg opp i høyden når ting blir for ille. Det ene øyeblikket kan de leke så tenner og hår fyker alle veier og både katt og valp skriker av både fryd og kanskje litt aua - for så i neste øyeblikk ligge tett inntil hverandre i sofaen eller på gulvet og bare nyte å være sammen.

En liten valp biter ikke fordi den er ond, den biter fordi den leker - og kanskje er din valp litt mer intens enn du setter pris på, men jeg synes allikevel du skal ha is i magen og bare la ting gå seg til. Katten vil lære når det er lurt å kose seg med valpen og ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Neida...Ond vet jeg godt at han ikke er. Jeg mente ikke at det skulle høres sånn ut ;) Men han er så intenst leken, og for å være ærlig så er ikke kattene mine de som tar et "hint" samme hva han gjør...De vil jo egentlig leke de også. Men jeg tenkte på muligens om noen hadde noen forslag til hvordan jeg kan holde de litt adskilt nå som han er på sitt verste valpestadie? Vi har ikke største plassen her men..Han har kost seg mye inni en STOR "valpegård" vi har laget her inne, men nå kommer jo katter til overalt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia
Neida...Ond vet jeg godt at han ikke er. Jeg mente ikke at det skulle høres sånn ut ;) Men han er så intenst leken, og for å være ærlig så er ikke kattene mine de som tar et "hint" samme hva han gjør...De vil jo egentlig leke de også. Men jeg tenkte på muligens om noen hadde noen forslag til hvordan jeg kan holde de litt adskilt nå som han er på sitt verste valpestadie? Vi har ikke største plassen her men..Han har kost seg mye inni en STOR "valpegård" vi har laget her inne, men nå kommer jo katter til overalt.

Dette kommer til å høres slemt ut, men om kattene dine "liker" å bli utsatt for "umotivert valpevold" og selv oppsøker valper så må de nesten få skylde seg selv. Da er ikke ting så ille som du tror, for katter er ikke dumme - og om de vil leke og ikke blir redd for han så ville jeg rett og slett bare latt ting gå seg til av seg selv uten å stresse noe med det. Ingen grunn til å holde de adskilt når det er kattene som oppsøker valpen og ikke valpen som ikke vil gi kattene fred om du skjønner hva jeg mener.

Det du kan gjøre - som jeg gjør med terrierdyret hos oss er å lære en kommando som heter "forsiktig" eller "snill" - en hyggelig kommando som du kan bruke om du synes ting går for voldsomt for seg. Løft valpen rolig ut av situasjonen mens du sier forsiktig, gi en godbit og slipp den løs igjen - da vil den etterhvert koble "forsiktig" eller "snill" til at den skal stoppe opp (gi katten en sjanse til å komme unna) og vil sannsynligvis se opp når du sier det. Funker her hos oss - og det kan trenges i disse dager når vi har huset fullt av kattunger og en terrier i jaktmodus.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For tre fire år siden hadde jeg også tenkt at det garantert går seg til, jeg har også hatt hund og katt sammen i "alle år" uten større problemer enn litt syting nå og da, men etter en viss liten tollervalp har jeg blitt mer påpasselig. Han beit faktisk katta han... Og han fortsatte med det helt til han døde 2 år gammel. Pan og pus ble faktisk aldri venner til tross for at jeg fikk han 7,5 uke gammel og pus har levd med hunder hele livet. Nå var ikke denne hunden skrudd helt riktig sammen, men han viste faktisk et litt for stort alvor i kattejagingen alt når han kom. Jeg tenkte først at han fikk seg sikkert en lærepenge når han fikk en rapp over snuta, men når den dagen kom ble han forbannet og prøvde rett og slett å drepe pusen ;) 11 uker gammel... Men som sagt, denne hunden var rett og slett ikke helt normal på noen punkter så jeg vet ikke om det er riktig å bruke han som en advarsel.

Når jeg fikk neste hund, en 16mnd gammel beryktet kattejager, gikk det seg til inne i løpet av en måneds tid og etter et par år kan jeg nå stoppe han fra å jage på "våre" puser ute tilmed. (nabokatta derimot, lever farlig...han er fullstendig kattegal og tar helt av når han ser noe som ligner en katt på tur) Inne er han sånn: 20060905_0088.jpg

Neste valp var også svært så opptatt av kattene, men bortsett fra et par episoder hvor hun fikk tak i kattehalen i det katta var på vei ut luka (se for dere hylet til pusen som klorte seg fast i døra på utsiden *knis*) og et par kattunger som ble brukt som pipedyr og fikk seg et par ufrivillige flyveturer gikk det seg raskt til. Men jeg var langt mer påpasselig med henne etter (også pga rase) enn det jeg har vært med valp og katt tidligere pga erfaringen jeg hadde med tolleren. Kattebiting var fy fy rett og slett..

Edit: grøss og gru for noen store ører han har! ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Neida...Ond vet jeg godt at han ikke er. Jeg mente ikke at det skulle høres sånn ut ;) Men han er så intenst leken, og for å være ærlig så er ikke kattene mine de som tar et "hint" samme hva han gjør...De vil jo egentlig leke de også. Men jeg tenkte på muligens om noen hadde noen forslag til hvordan jeg kan holde de litt adskilt nå som han er på sitt verste valpestadie? Vi har ikke største plassen her men..Han har kost seg mye inni en STOR "valpegård" vi har laget her inne, men nå kommer jo katter til overalt.

Du må huske på at din valp kun er 9 uger gammel, det tager både tid for han og dine katte og lære hinanden at kende, derudover tager det også tid for han at lære alt det nye, og hvor grænserne går.

HUSK han er kun 9 uger, du har endnu ikke set ham på sit værste endnu!

men prøv at aktivisere ham lidt, så han er mere træt i hovedet når han er inde sammen med kattene, lave lidt søgning med ham, og træne ham i forskellige ting, og lege med tov, så han får bidt godt i det og brugt nogen kræfter, så han måske bliver lidt mere udslidt.

evt. køb en katteleke til ham, en af dem med et dyr på en snor, som du kan trække henover gulvet, som du kan bruge når han begynder at fokusere på kattene, så får han lidt andet at tænke på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg håper inderlig ikke dette er noe sjokk, men hunder jager, biter og dreper katter hvis de får sjansen. Det er helt naturlig og tyder på at hunden din er helt frisk. Vær glad!

Det er et lite sjokk for meg i det minste...Har hatt hunder og katter sammen i over ti år og bortsett fra lille toller som rett og slett var gal på mange måter har ingen av de prøvd å drepe katta. Han prøvde å drepe mennesker også han, og det er vel heller ikke typisk hunder.

Tilmed lille terrierdyret går greit overens med katter, groenendaelen jeg fikk inn som en 6 år gammel kattejager gikk etterhvert veldig bra med katter. Kort fortalt: de fleste hunder av de fleste raser går godt overens med katter de kjenner så lenge de blir sosialisert med de. De fleste hunder av de fleste raser dreper heller ikke fremmede katter ute. Jage ja, drepe nei. Med husky, vorsther,mynder, malinois og enkelte individer av langhårsbelgeren bør man derimot være forsiktig med å la de få jagd ute.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er et lite sjokk for meg i det minste...Har hatt hunder og katter sammen i over ti år og bortsett fra lille toller som rett og slett var gal på mange måter har ingen av de prøvd å drepe katta. Han prøvde å drepe mennesker også han, og det er vel heller ikke typisk hunder.

Tilmed lille terrierdyret går greit overens med katter, groenendaelen jeg fikk inn som en 6 år gammel kattejager

Hvis du er sjokkert over at hunder jager og dreper katter selv etter å ha hatt en 6 år gammel kattejager i huset, så lurer jeg på hva som skal til for at du ser at det er naturlig oppførsel. Hvis mennesker ikke drev iherdig sosialisering med andre husdyr ville de aller fleste hunder med et snev av jaktinstinkt sett på dem som bytte eller konkurrenter.

Kort fortalt: de fleste hunder av de fleste raser går godt overens med katter de kjenner så lenge de blir sosialisert med de.

Men dropper du sosialisering med små husdyr så går de ikke så veldig godt overens, og mennesepåtvunget sosialisering med smådyr er vel ikke det naturligste.

De fleste hunder av de fleste raser dreper heller ikke fremmede katter ute. Jage ja, drepe nei. Med husky, vorsther,mynder, malinois og enkelte individer av langhårsbelgeren bør man derimot være forsiktig med å la de få jagd ute.

Er en del strihårsdachser innom huset, de er alle notoriske kattejagere. Men de går alle med bånd i nærheten av boligområder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er forskjell på å jage og å drepe...en hund kan ha mye jaktlyst men mangle den siste greia som gjør at de dreper. Faktisk er de aller fleste hundene slik. Loke her blokkerte fullstendig hvis det gikk en katt over gulvet når han kom, men tok han de igjen så klasket han i verste fall bare til med labben. Det samme gjelder samtlige andre hunder jeg har hatt i hus, bortsett fra tolleren som var "gal" og ei terv tispe jeg passet på som visstnok hadde en katt hun hadde møtt ute på samvittigheten. Mot katten min var hun grei.

2 av hundene jeg har hatt har kommet i voksen alder og aldri vært kjent med katter fra før (annet enn under jakt) og begge var belgere som er beryktet for jaktlyst. Allikevel slo de tvert over når de faktisk fikk skikkelig nærkontakt med kattekreket etter endt jakt. Loke presterte tilmed å løpe 14 runder rundt huset der jeg bodde før lenge etter at katta hadde hoppet inn vinduet og lagt seg i senga for å sove :flowers: Han var helt "blind" av jaktlyst, men altså, tok han den igjen så var det hele over. Jeg tør vedde på at ca 80% av alle hundene i norge stopper jakta tvert hvis katten stopper først. Igjen: det er forskjell på jaktlyst og drapslyst...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men dropper du sosialisering med små husdyr så går de ikke så veldig godt overens, og mennesepåtvunget sosialisering med smådyr er vel ikke det naturligste.

dropper du sosialisering med mennesker går de heller ikke så veldig godt overens med mennesker heller.. Det har det vært utallige eksempler på. Folk som får valper som ikke har hatt menneskelig kontakt, for store problemer med hunden. Det er like naturlig for hunder å bli sosialisert med mennesker som for hunder å lære seg å gå overends med andre husdyr.

Selv har jeg en hund som er kattejager (delvis lært opp av min far), og en hund som syns det er gøy og jage (leke med) katter. Den siste hunder er ikke kattevond, og går kjempe fint overens med hundevante katter. Selvsagt løper den etter katter når de løper, men ikke for å drepe dem. (Dette er en hund som opprinnelig var avlet for å løpe etter og drepe rotter og mus).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Loke: Ike hadde passet fint med den katta!

Tilbake til topic: Jeg er veldig enig med Loke. Det stemmer bare ikke at alle hunder jager og dreper katter..

Og ja,jeg tror også de fleste hunder stopper jakten idet katteskinnet snur og fekter med klørne, det har tilogmed min whippet gjort. Er de flere dog,da er det en annen sak...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er forskjell på å jage og å drepe...en hund kan ha mye jaktlyst men mangle den siste greia som gjør at de dreper. Faktisk er de aller fleste hundene slik. Loke her blokkerte fullstendig hvis det gikk en katt over gulvet når han kom, men tok han de igjen så klasket han i verste fall bare til med labben. Det samme gjelder samtlige andre hunder jeg har hatt i hus, bortsett fra tolleren som var "gal" og ei terv tispe jeg passet på som visstnok hadde en katt hun hadde møtt ute på samvittigheten. Mot katten min var hun grei.

Heldigvis er det stor forskjell mellom å jage og drepe. Men er mulig vi ser forskjellige hunder. De fleste hundene jeg ser har kjempegemytt med hunder og mennesker, men har få skrupler med katter, og har bitt og vil bite. Men katter er jo ikke noen lett fiende, de er riktig jævlige med skarpe våpen, så veldig mange hunder har ikke sjanse. (ikke-selskaps) Terriere og dachser ville jeg ikke stolt på uansett med små husdyr.

2 av hundene jeg har hatt har kommet i voksen alder og aldri vært kjent med katter fra før (annet enn under jakt) og begge var belgere som er beryktet for jaktlyst. Allikevel slo de tvert over når de faktisk fikk skikkelig nærkontakt med kattekreket etter endt jakt. Loke presterte tilmed å løpe 14 runder rundt huset der jeg bodde før lenge etter at katta hadde hoppet inn vinduet og lagt seg i senga for å sove :flowers: Han var helt "blind" av jaktlyst, men altså, tok han den igjen så var det hele over. Jeg tør vedde på at ca 80% av alle hundene i norge stopper jakta tvert hvis katten stopper først. Igjen: det er forskjell på jaktlyst og drapslyst...

En ting som er i Norge er jo at de fleste hundene er rimelig godt sosialisert, og med det resultat at mange katter ikke har peiling. Var på tur i nabolaget og dachsvalpen snuste rundt som han liker så godt, og så kom en katt opp bak oss og smøg seg inntil meg og så til dachsen. Han bet selvsagt katten og katten hoppet høyt med et lite skrik og pilte bort. Det er forskjell på draps- og jaktllyst, men jeg mener de fleste hunder vil jage katter gitt sjansen selv om færre vil gå aggressivt til verks hvis de kommer nært nok. Men vi tar ingen sjanse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Just me!!

Katta hadde litt makt mens dyret enda var valp, da gikk det greit. Men sjopp - så var'n 6 mndr og klar over størrelsen sin, og siden da har ikke katt og hund kunne vært i samme stue lenger. Og sånn ER det bare.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg håper inderlig ikke dette er noe sjokk, men hunder jager, biter og dreper katter hvis de får sjansen. Det er helt naturlig og tyder på at hunden din er helt frisk. Vær glad!

Ser at du har fått litt "motgang" av de andre her inne og jeg mener vel ikke noe mer anderledes. Dette kan selvsagt ha noe med gemytt å gjøre, men må innrømme at hvis jeg hadde hatt en valp som vokste opp i mitt hus (med katter) og etter lang tid fremdeles hadde bare intensjoner om å drepe kattene innomhus så ville jeg nok trodd at hunden ikke var riktig skrudd.. Si hva du vil om instinkt o.l. , men jeg forventer at de andre beboerne i huset (det være seg dyr eller mennesker) skal få lov til å gå rundt UTEN å bli bitt til døde.

En hund som "lekejakter" er noe annet. Det kan seff bli riktig så masete, men såfremt det er godlynnet, så lar jeg det passere så fremt det passer meg den dagen. Hvis ikke, kaster jeg katten ut av huset og tar over sofaen sammen med gale pelsen :flowers:.

Til trådstarter, hva slags hund har du egentlig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lurer på hva folk legger i at hunden "får sjansen" - at eier gir tillatelse? At den fysisk kan? Men ikke alle hunder klarer å gå sammen med andre hunder. Selvsagt går ikke alle hunder sammen med katter.

I de fleste tilfeller klarer derimot hunder og katter å omgås hverandre sålenge de tilhører samme flokk. Ja, ikke bli overrasket om hunden din fysisk forsvarer katta en dag. Og dette med at de sover sammen er definitivt ikke noe ukjent fenomen.

Hvordan Charlie vil bli som stor er selvsagt for tidlig å si noe om. Som eier er det vanskelig med valp. Det er enklere når du har en voksen hund som du kan kommandere. Men det er jo klart, endel voksne hunder er jo ulydige mot eier. Sånn ER det bare :flowers:

Men inntil valpen er blitt stor må man passe på(avbryte tidsnok), prøve å trene osv osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser at du har fått litt "motgang" av de andre her inne og jeg mener vel ikke noe mer anderledes. Dette kan selvsagt ha noe med gemytt å gjøre, men må innrømme at hvis jeg hadde hatt en valp som vokste opp i mitt hus (med katter) og etter lang tid fremdeles hadde bare intensjoner om å drepe kattene innomhus så ville jeg nok trodd at hunden ikke var riktig skrudd.. Si hva du vil om instinkt o.l. , men jeg forventer at de andre beboerne i huset (det være seg dyr eller mennesker) skal få lov til å gå rundt UTEN å bli bitt til døde.

En hund som "lekejakter" er noe annet. Det kan seff bli riktig så masete, men såfremt det er godlynnet, så lar jeg det passere så fremt det passer meg den dagen. Hvis ikke, kaster jeg katten ut av huset og tar over sofaen sammen med gale pelsen ;).

Til trådstarter, hva slags hund har du egentlig?

En cocker spaniel :flowers:

Tusen takk for masse svar og råd alle sammen :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • https://www.spleis.no/project/445754 Jeg har null venner å minimalt med familie så jeg har ingen nettverk så håper på at dere kan være så snille å hjelpe meg å dele. Forventer ingenting og setter ekstremt stor pris på all hjelp vi får ❤️ Bucky kom inn i livet mitt som en liten sjarmør med et stort hjerte. Han er min bestevenn, min lille baby og midtpunktet i livet mitt. Han har gitt meg utallige smil, trøstet meg når livet har vært tøft og spredd mye glede til alle han møter Etter jeg kom hjem fra operasjon på Jack (andre hunden min) på tirsdag så jeg at Bucky ikke var i form å det var rett inn på dyresykehuset med han. Viste seg at han hadde svulst med veske i buken. Etter en rekke prøver og bilder så kom de frem til at han har kreft i leveren. Jeg tokk da valget i å prøve å gi han en kjanse da han fortsatt har mye livsglede igjen. Han ble operert på torsdag og de fikk ut hele kreften. Han mener at det er den possitive typen men vi vet ikke mer før prøvene kommer tilbake om 3-5 uker. Han så heller ikke tegn til noe flere kuler men vi må ta ct om noen uker/måneder igjen for å se om det er flere inni leveren. Men så langt så virker alt bra å jeg får kanskje hente han hjem i morgen ❤️ På tlf i sta så nevnte veterinæren at regningen er nå på nærmere 90 000kr (ink ligge over til mandag). Jeg har igjen ca 50 000kr på forsikringen i tillegg til noe på buffer konto men det er ikke nokk da jeg måtte ha en operasjon på Jack som blir delvis dekket og har måtte ut med en del penger i sommer da hvitevarer røyk og måtte spyle tett rør osv.. Så har valgt å prøve å spørre om hjelp selv om jeg syns det er flaut å ikke liker å spørre om hjelp..  Har over lengre tid prøvd å selge det jeg eier på finn uten hell så tviler på at jeg plutselig får solgt noe mer der nå, skal prøve å male bilder å selge men sliter mye med kronisk migrene utmattelse depresjon osv.. så vet ikke hvor mye jeg får til der. plukker også sopp på bestilling men var helt tørka ut når jeg skulle inn å se på onsdag så max uflaks. Har også valgt å kutte ut behandlinger,legetimer og medisiner fremover for å ta vare på Bucky å få betalt ned det jeg evt må ta opp i lån  
    • Det er masse ekle planter der ute. I områder med f.eks. borree (urt), hundegress eller boress (også gress) er det høyst sannsynlig noe plantemateriale som sitter fast i svelget. De nevnte gressartene har blader som kan forårsake skader, men det finnes mange flere gressarter som har frø med mothaker fra *******. 
    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...