Jump to content
Hundesonen.no

Nå skjedde det jeg var redd for...


Devana

Recommended Posts

Nå idag tidlig skjedde det jeg har vært bekymret for tidligere...Charlie løp litt rundt og en av pusekattene kom bort til han og han beit henne...Hardt ;) Dem har vært bortpå hverandre mange ganger og "hilst", men nå ble han helt vill og beint henne tilslutt. Jeg rakk ikke bort dit før det skjedde (enda det bare var et par meter unna).

Nå er jeg så usikker på hva jeg skal gjøre..Det er jo ikke akkurat noe særlig godt tegn ;)

Link to comment
Share on other sites

Guest Belgerpia

Du får det til å høres ut som om Charlie beit katten fordi han er ond - men er ikke valpen bare noen uker gammel?

Valper leker, og noen valper leker tøffere enn andre - og det er helt normalt at de bruker katter som leketøy om katten tillater det, og da må katten regne med å bli tygd litt på.

Vi har alltid hatt katter og hunder i skjønn forening, og hos oss lekes det tøft så det holder innimellom - spesielt når vi har små valper, om kattene ikke holder seg unna så får de gjennomgå av spisse valpetenner - fordelen er at katter stort sett er smarte nok til å komme seg opp i høyden når ting blir for ille. Det ene øyeblikket kan de leke så tenner og hår fyker alle veier og både katt og valp skriker av både fryd og kanskje litt aua - for så i neste øyeblikk ligge tett inntil hverandre i sofaen eller på gulvet og bare nyte å være sammen.

En liten valp biter ikke fordi den er ond, den biter fordi den leker - og kanskje er din valp litt mer intens enn du setter pris på, men jeg synes allikevel du skal ha is i magen og bare la ting gå seg til. Katten vil lære når det er lurt å kose seg med valpen og ikke.

Link to comment
Share on other sites

Neida...Ond vet jeg godt at han ikke er. Jeg mente ikke at det skulle høres sånn ut ;) Men han er så intenst leken, og for å være ærlig så er ikke kattene mine de som tar et "hint" samme hva han gjør...De vil jo egentlig leke de også. Men jeg tenkte på muligens om noen hadde noen forslag til hvordan jeg kan holde de litt adskilt nå som han er på sitt verste valpestadie? Vi har ikke største plassen her men..Han har kost seg mye inni en STOR "valpegård" vi har laget her inne, men nå kommer jo katter til overalt.

Link to comment
Share on other sites

Guest Belgerpia
Neida...Ond vet jeg godt at han ikke er. Jeg mente ikke at det skulle høres sånn ut ;) Men han er så intenst leken, og for å være ærlig så er ikke kattene mine de som tar et "hint" samme hva han gjør...De vil jo egentlig leke de også. Men jeg tenkte på muligens om noen hadde noen forslag til hvordan jeg kan holde de litt adskilt nå som han er på sitt verste valpestadie? Vi har ikke største plassen her men..Han har kost seg mye inni en STOR "valpegård" vi har laget her inne, men nå kommer jo katter til overalt.

Dette kommer til å høres slemt ut, men om kattene dine "liker" å bli utsatt for "umotivert valpevold" og selv oppsøker valper så må de nesten få skylde seg selv. Da er ikke ting så ille som du tror, for katter er ikke dumme - og om de vil leke og ikke blir redd for han så ville jeg rett og slett bare latt ting gå seg til av seg selv uten å stresse noe med det. Ingen grunn til å holde de adskilt når det er kattene som oppsøker valpen og ikke valpen som ikke vil gi kattene fred om du skjønner hva jeg mener.

Det du kan gjøre - som jeg gjør med terrierdyret hos oss er å lære en kommando som heter "forsiktig" eller "snill" - en hyggelig kommando som du kan bruke om du synes ting går for voldsomt for seg. Løft valpen rolig ut av situasjonen mens du sier forsiktig, gi en godbit og slipp den løs igjen - da vil den etterhvert koble "forsiktig" eller "snill" til at den skal stoppe opp (gi katten en sjanse til å komme unna) og vil sannsynligvis se opp når du sier det. Funker her hos oss - og det kan trenges i disse dager når vi har huset fullt av kattunger og en terrier i jaktmodus.

Link to comment
Share on other sites

For tre fire år siden hadde jeg også tenkt at det garantert går seg til, jeg har også hatt hund og katt sammen i "alle år" uten større problemer enn litt syting nå og da, men etter en viss liten tollervalp har jeg blitt mer påpasselig. Han beit faktisk katta han... Og han fortsatte med det helt til han døde 2 år gammel. Pan og pus ble faktisk aldri venner til tross for at jeg fikk han 7,5 uke gammel og pus har levd med hunder hele livet. Nå var ikke denne hunden skrudd helt riktig sammen, men han viste faktisk et litt for stort alvor i kattejagingen alt når han kom. Jeg tenkte først at han fikk seg sikkert en lærepenge når han fikk en rapp over snuta, men når den dagen kom ble han forbannet og prøvde rett og slett å drepe pusen ;) 11 uker gammel... Men som sagt, denne hunden var rett og slett ikke helt normal på noen punkter så jeg vet ikke om det er riktig å bruke han som en advarsel.

Når jeg fikk neste hund, en 16mnd gammel beryktet kattejager, gikk det seg til inne i løpet av en måneds tid og etter et par år kan jeg nå stoppe han fra å jage på "våre" puser ute tilmed. (nabokatta derimot, lever farlig...han er fullstendig kattegal og tar helt av når han ser noe som ligner en katt på tur) Inne er han sånn: 20060905_0088.jpg

Neste valp var også svært så opptatt av kattene, men bortsett fra et par episoder hvor hun fikk tak i kattehalen i det katta var på vei ut luka (se for dere hylet til pusen som klorte seg fast i døra på utsiden *knis*) og et par kattunger som ble brukt som pipedyr og fikk seg et par ufrivillige flyveturer gikk det seg raskt til. Men jeg var langt mer påpasselig med henne etter (også pga rase) enn det jeg har vært med valp og katt tidligere pga erfaringen jeg hadde med tolleren. Kattebiting var fy fy rett og slett..

Edit: grøss og gru for noen store ører han har! ;)

Link to comment
Share on other sites

Neida...Ond vet jeg godt at han ikke er. Jeg mente ikke at det skulle høres sånn ut ;) Men han er så intenst leken, og for å være ærlig så er ikke kattene mine de som tar et "hint" samme hva han gjør...De vil jo egentlig leke de også. Men jeg tenkte på muligens om noen hadde noen forslag til hvordan jeg kan holde de litt adskilt nå som han er på sitt verste valpestadie? Vi har ikke største plassen her men..Han har kost seg mye inni en STOR "valpegård" vi har laget her inne, men nå kommer jo katter til overalt.

Du må huske på at din valp kun er 9 uger gammel, det tager både tid for han og dine katte og lære hinanden at kende, derudover tager det også tid for han at lære alt det nye, og hvor grænserne går.

HUSK han er kun 9 uger, du har endnu ikke set ham på sit værste endnu!

men prøv at aktivisere ham lidt, så han er mere træt i hovedet når han er inde sammen med kattene, lave lidt søgning med ham, og træne ham i forskellige ting, og lege med tov, så han får bidt godt i det og brugt nogen kræfter, så han måske bliver lidt mere udslidt.

evt. køb en katteleke til ham, en af dem med et dyr på en snor, som du kan trække henover gulvet, som du kan bruge når han begynder at fokusere på kattene, så får han lidt andet at tænke på.

Link to comment
Share on other sites

Jeg håper inderlig ikke dette er noe sjokk, men hunder jager, biter og dreper katter hvis de får sjansen. Det er helt naturlig og tyder på at hunden din er helt frisk. Vær glad!

Det er et lite sjokk for meg i det minste...Har hatt hunder og katter sammen i over ti år og bortsett fra lille toller som rett og slett var gal på mange måter har ingen av de prøvd å drepe katta. Han prøvde å drepe mennesker også han, og det er vel heller ikke typisk hunder.

Tilmed lille terrierdyret går greit overens med katter, groenendaelen jeg fikk inn som en 6 år gammel kattejager gikk etterhvert veldig bra med katter. Kort fortalt: de fleste hunder av de fleste raser går godt overens med katter de kjenner så lenge de blir sosialisert med de. De fleste hunder av de fleste raser dreper heller ikke fremmede katter ute. Jage ja, drepe nei. Med husky, vorsther,mynder, malinois og enkelte individer av langhårsbelgeren bør man derimot være forsiktig med å la de få jagd ute.

Link to comment
Share on other sites

Loke - det finnes blå/hvite beardiser som skulle matche den katten meget godt.

Riktignok ville beardisen hatt litt for mye hvitt i forhold til rasestandarden, men "skal de matche så skal de!",,,

Susanne

Link to comment
Share on other sites

Det er et lite sjokk for meg i det minste...Har hatt hunder og katter sammen i over ti år og bortsett fra lille toller som rett og slett var gal på mange måter har ingen av de prøvd å drepe katta. Han prøvde å drepe mennesker også han, og det er vel heller ikke typisk hunder.

Tilmed lille terrierdyret går greit overens med katter, groenendaelen jeg fikk inn som en 6 år gammel kattejager

Hvis du er sjokkert over at hunder jager og dreper katter selv etter å ha hatt en 6 år gammel kattejager i huset, så lurer jeg på hva som skal til for at du ser at det er naturlig oppførsel. Hvis mennesker ikke drev iherdig sosialisering med andre husdyr ville de aller fleste hunder med et snev av jaktinstinkt sett på dem som bytte eller konkurrenter.

Kort fortalt: de fleste hunder av de fleste raser går godt overens med katter de kjenner så lenge de blir sosialisert med de.

Men dropper du sosialisering med små husdyr så går de ikke så veldig godt overens, og mennesepåtvunget sosialisering med smådyr er vel ikke det naturligste.

De fleste hunder av de fleste raser dreper heller ikke fremmede katter ute. Jage ja, drepe nei. Med husky, vorsther,mynder, malinois og enkelte individer av langhårsbelgeren bør man derimot være forsiktig med å la de få jagd ute.

Er en del strihårsdachser innom huset, de er alle notoriske kattejagere. Men de går alle med bånd i nærheten av boligområder.

Link to comment
Share on other sites

Det er forskjell på å jage og å drepe...en hund kan ha mye jaktlyst men mangle den siste greia som gjør at de dreper. Faktisk er de aller fleste hundene slik. Loke her blokkerte fullstendig hvis det gikk en katt over gulvet når han kom, men tok han de igjen så klasket han i verste fall bare til med labben. Det samme gjelder samtlige andre hunder jeg har hatt i hus, bortsett fra tolleren som var "gal" og ei terv tispe jeg passet på som visstnok hadde en katt hun hadde møtt ute på samvittigheten. Mot katten min var hun grei.

2 av hundene jeg har hatt har kommet i voksen alder og aldri vært kjent med katter fra før (annet enn under jakt) og begge var belgere som er beryktet for jaktlyst. Allikevel slo de tvert over når de faktisk fikk skikkelig nærkontakt med kattekreket etter endt jakt. Loke presterte tilmed å løpe 14 runder rundt huset der jeg bodde før lenge etter at katta hadde hoppet inn vinduet og lagt seg i senga for å sove :flowers: Han var helt "blind" av jaktlyst, men altså, tok han den igjen så var det hele over. Jeg tør vedde på at ca 80% av alle hundene i norge stopper jakta tvert hvis katten stopper først. Igjen: det er forskjell på jaktlyst og drapslyst...

Link to comment
Share on other sites

Men dropper du sosialisering med små husdyr så går de ikke så veldig godt overens, og mennesepåtvunget sosialisering med smådyr er vel ikke det naturligste.

dropper du sosialisering med mennesker går de heller ikke så veldig godt overens med mennesker heller.. Det har det vært utallige eksempler på. Folk som får valper som ikke har hatt menneskelig kontakt, for store problemer med hunden. Det er like naturlig for hunder å bli sosialisert med mennesker som for hunder å lære seg å gå overends med andre husdyr.

Selv har jeg en hund som er kattejager (delvis lært opp av min far), og en hund som syns det er gøy og jage (leke med) katter. Den siste hunder er ikke kattevond, og går kjempe fint overens med hundevante katter. Selvsagt løper den etter katter når de løper, men ikke for å drepe dem. (Dette er en hund som opprinnelig var avlet for å løpe etter og drepe rotter og mus).

Link to comment
Share on other sites

Loke: Ike hadde passet fint med den katta!

Tilbake til topic: Jeg er veldig enig med Loke. Det stemmer bare ikke at alle hunder jager og dreper katter..

Og ja,jeg tror også de fleste hunder stopper jakten idet katteskinnet snur og fekter med klørne, det har tilogmed min whippet gjort. Er de flere dog,da er det en annen sak...

Link to comment
Share on other sites

Det er forskjell på å jage og å drepe...en hund kan ha mye jaktlyst men mangle den siste greia som gjør at de dreper. Faktisk er de aller fleste hundene slik. Loke her blokkerte fullstendig hvis det gikk en katt over gulvet når han kom, men tok han de igjen så klasket han i verste fall bare til med labben. Det samme gjelder samtlige andre hunder jeg har hatt i hus, bortsett fra tolleren som var "gal" og ei terv tispe jeg passet på som visstnok hadde en katt hun hadde møtt ute på samvittigheten. Mot katten min var hun grei.

Heldigvis er det stor forskjell mellom å jage og drepe. Men er mulig vi ser forskjellige hunder. De fleste hundene jeg ser har kjempegemytt med hunder og mennesker, men har få skrupler med katter, og har bitt og vil bite. Men katter er jo ikke noen lett fiende, de er riktig jævlige med skarpe våpen, så veldig mange hunder har ikke sjanse. (ikke-selskaps) Terriere og dachser ville jeg ikke stolt på uansett med små husdyr.

2 av hundene jeg har hatt har kommet i voksen alder og aldri vært kjent med katter fra før (annet enn under jakt) og begge var belgere som er beryktet for jaktlyst. Allikevel slo de tvert over når de faktisk fikk skikkelig nærkontakt med kattekreket etter endt jakt. Loke presterte tilmed å løpe 14 runder rundt huset der jeg bodde før lenge etter at katta hadde hoppet inn vinduet og lagt seg i senga for å sove :flowers: Han var helt "blind" av jaktlyst, men altså, tok han den igjen så var det hele over. Jeg tør vedde på at ca 80% av alle hundene i norge stopper jakta tvert hvis katten stopper først. Igjen: det er forskjell på jaktlyst og drapslyst...

En ting som er i Norge er jo at de fleste hundene er rimelig godt sosialisert, og med det resultat at mange katter ikke har peiling. Var på tur i nabolaget og dachsvalpen snuste rundt som han liker så godt, og så kom en katt opp bak oss og smøg seg inntil meg og så til dachsen. Han bet selvsagt katten og katten hoppet høyt med et lite skrik og pilte bort. Det er forskjell på draps- og jaktllyst, men jeg mener de fleste hunder vil jage katter gitt sjansen selv om færre vil gå aggressivt til verks hvis de kommer nært nok. Men vi tar ingen sjanse.

Link to comment
Share on other sites

Guest Just me!!

Katta hadde litt makt mens dyret enda var valp, da gikk det greit. Men sjopp - så var'n 6 mndr og klar over størrelsen sin, og siden da har ikke katt og hund kunne vært i samme stue lenger. Og sånn ER det bare.

Link to comment
Share on other sites

Jeg håper inderlig ikke dette er noe sjokk, men hunder jager, biter og dreper katter hvis de får sjansen. Det er helt naturlig og tyder på at hunden din er helt frisk. Vær glad!

Ser at du har fått litt "motgang" av de andre her inne og jeg mener vel ikke noe mer anderledes. Dette kan selvsagt ha noe med gemytt å gjøre, men må innrømme at hvis jeg hadde hatt en valp som vokste opp i mitt hus (med katter) og etter lang tid fremdeles hadde bare intensjoner om å drepe kattene innomhus så ville jeg nok trodd at hunden ikke var riktig skrudd.. Si hva du vil om instinkt o.l. , men jeg forventer at de andre beboerne i huset (det være seg dyr eller mennesker) skal få lov til å gå rundt UTEN å bli bitt til døde.

En hund som "lekejakter" er noe annet. Det kan seff bli riktig så masete, men såfremt det er godlynnet, så lar jeg det passere så fremt det passer meg den dagen. Hvis ikke, kaster jeg katten ut av huset og tar over sofaen sammen med gale pelsen :flowers:.

Til trådstarter, hva slags hund har du egentlig?

Link to comment
Share on other sites

Jeg lurer på hva folk legger i at hunden "får sjansen" - at eier gir tillatelse? At den fysisk kan? Men ikke alle hunder klarer å gå sammen med andre hunder. Selvsagt går ikke alle hunder sammen med katter.

I de fleste tilfeller klarer derimot hunder og katter å omgås hverandre sålenge de tilhører samme flokk. Ja, ikke bli overrasket om hunden din fysisk forsvarer katta en dag. Og dette med at de sover sammen er definitivt ikke noe ukjent fenomen.

Hvordan Charlie vil bli som stor er selvsagt for tidlig å si noe om. Som eier er det vanskelig med valp. Det er enklere når du har en voksen hund som du kan kommandere. Men det er jo klart, endel voksne hunder er jo ulydige mot eier. Sånn ER det bare :flowers:

Men inntil valpen er blitt stor må man passe på(avbryte tidsnok), prøve å trene osv osv.

Link to comment
Share on other sites

Ser at du har fått litt "motgang" av de andre her inne og jeg mener vel ikke noe mer anderledes. Dette kan selvsagt ha noe med gemytt å gjøre, men må innrømme at hvis jeg hadde hatt en valp som vokste opp i mitt hus (med katter) og etter lang tid fremdeles hadde bare intensjoner om å drepe kattene innomhus så ville jeg nok trodd at hunden ikke var riktig skrudd.. Si hva du vil om instinkt o.l. , men jeg forventer at de andre beboerne i huset (det være seg dyr eller mennesker) skal få lov til å gå rundt UTEN å bli bitt til døde.

En hund som "lekejakter" er noe annet. Det kan seff bli riktig så masete, men såfremt det er godlynnet, så lar jeg det passere så fremt det passer meg den dagen. Hvis ikke, kaster jeg katten ut av huset og tar over sofaen sammen med gale pelsen ;).

Til trådstarter, hva slags hund har du egentlig?

En cocker spaniel :flowers:

Tusen takk for masse svar og råd alle sammen :D

Link to comment
Share on other sites

Archived

This topic is now archived and is closed to further replies.

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.


  • Nye innlegg

    • Og så en helt ok dag. Var forberedt på det verste, gitt erfaringer fra stedet vi var på. Fikk fineste adferden tilbudt uten krav. Innfridde samtlige forespørsler. .. lenge. Så skjedde tydligvis noe med ham jeg ikke aner årsaken til, og han begynte stresse og sluttet oppføre seg pent, uten å bli veldig vanskelig heller. La seg pent ned på matten sin for å slappe av i 30 minutter på bussholdeplassen, og begynte ikke flippe før de siste 10, da han ble ufyselig vokal mot to huskyer på andre siden av gaten, nyankomne ventende til holdeplassen og livet og universet og alt. 30 min venting akkurat der, rett oppi en travelt trafikkert vei med mye støy fra tungtransport ble å tøye strikken for mye, altså. Han holdt ut fint i 20 min før han fikk eksistensiell angst av å vente så mye lenger enn han er vant med fra før.  Ikke på sitt mest avslappede, men muttern har gått på skole og lært om former og vinkler og komposisjon og sånn derre der, så vi velger heller det bildet som føles mer behagelig å se på, enn det klønete og keitete som viser hvor flink gutt han kan være, men som ikke lar seg beskjære pent:
    • Ups and DOWNS. Helvetes ***** spoiled brætt drittunge av en byksefaen prepubertal ***** dritt har kommet dit at omgivelsene er mer interessante enn både leker og mat, og han krangler tilbake mot disiplinering. Synes ingenting om å bli avkrevd å holde kontakten og gå ved min side, og enda mindre om å bli straffet med time outs fordi han ikke hører etter. Aggressivt vokal i sure protester mot tyrannen som begrenser hans frie utfoldelse.  Han skal få for at han etter femogtredve *SITT* til slutt setter seg lydig ned og er oppmerksom i noen sekunder uten at det er nødvendig å ty til mer maktbruk, men **** for en håndfull av en forbanna dritt han kan være. Vimser og BYKSER og er MANISK på å gå FORAN meg.  Det hjelper IKKE å mosjonere ham mer. For å få ham sliten må en nemlig gå langt over hva som er anbefalt mtp kroppens utvikling, og det blir også en ond sirkel, hvor han bare krever mer og mer for å føle seg vel.  I dag er første gangen lek ikke har vært mer interessant enn omgivelsene. Godis ville han ha, men han ville ikke oppføre seg pent for å få det, så det ble også en konflikt. Forbanna mareritt av en forbanna kontak-nekt byksebikkje. Vi måtte rekke this and that, så han slapp i for stor grad unna med alt også. Fikk fremdrift på tross av den fullstendig uakseptable adferden.  Mamsen kan trenge valium for å komme seg emosjonelt uberørt gjennom dette, tror jeg. Synd fastlegen antakelig er uenig i at trening av hund er en legit reason for å skrive ut en resept -_- Vel, i morgen har vi ikke noe vi trenger å rekke, så den ***** drittbikkja skal få samme turen som i dag, uten en centimeter fremdrift på FEIL adferd. Han skal få holde KONTAKT og han skal få holde seg på siden av meg, og om den jævelungen BYKSER en gang til etter advarsel, så binder jeg ham i en stolpe og ***** går fra ham - for alltid! ..eller til den lille dritten ***** samler seg og slapper for i ******* av.  Jeg er så lei. Jeg gleder meg så intenst til han er voksen og har mer impulskontroll.  *Aaarrgh* Her legges frem klær og utstyr for en lang dag i drittvær, med kakao og boller og powerbank til mobilen. Den lille rotta skal få lære at å bykse og vimse og ikke høre etter meg når jeg ikke har noe jeg trenger komme tidsnok til - det får dørgende kjedelige konsekvenser for ham.   
    • https://atferdskonsulenter.no/ har stort sett gode folk, selv om jeg ikke kan gå god for alle. Anna Bjurgård Compton, Hilde Arneberg, Kjersti Bjøntegaard, Gry Eskeland, Nina Haaland og Lise Fredriksen kjenner jeg til og kan anbefale. Arne Aarrestad og Siri Linnerud har jeg lest nok av og såvidt møtt til at jeg vil gå god for dem.  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...