Gå til innhold
Hundesonen.no

2 Schæferhanner sammen


Nautiluz

Recommended Posts

Har en 4år gammel schæferhanne. Han er en ganske livlig "liten" schæfer på 30kg. Samboeren og jeg har lenge snakket om å skaffe en kamerat til han. Så var vi å hentet en 2år gammel schæferhanne i går. Han er endel kraftigere rundt 36kg. Hadde med vår hund for å se hvordan dette gikk. Dem hadde noen ganske store fighter, men det så ut til å gå greit.

Har vært ute med dem i hele dag. Og det har vært flere fighter. Og det er den "nye" hunden som starter disse. Og vinner dem.

Den nye hunden er også veldig kontakt søkene til meg (eier) og vil veldig vise at jeg er "hans". Så når vår gamle hund da kommer mot oss blir det for bråk.

Så det jeg da lurer på er om dette er en dårlig blanding med å ta til seg en større yngere hund som kommer til å ta over styringen. Eventuelt hvor lang tid vil det ta før dem bør ha roet seg?

Skal sies at begge hundene er veldig snille når dem er hver for seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Egentlig er det litt dårlig gjort mot begge hundene, som hver for seg er hyggelige ifølge deg (også mot andre hanner?) - å sette dem sammen på en måte som gjør at det blir så mye bråk. Jeg ville nok gjort det helt annerledes enn dere har gjort, hvis jeg i det hele tatt hadde prøvd å overta en såpass voksen hund - jeg ville sørget for at de nettopp IKKE slåss, til du hadde god kontroll på begge hundene og fått vist den yngste at "eiesyke" ikke er lov.

For det å "ta deg i besittelse" på den måten kan LIKE gjerne være en måte å hevde seg på overfor den andre hunden din, og det er utrolig trist for den første hunden din at dette skjer.

Jeg hadde droppet hele prosjektet, for å være ærlig - og heller skaffet meg en ung valp som kunne få opparbeidet et vettugt forhold til den andre hunden som er voksen, dersom den er grei med valper.

Hundene kan ikke velge hvor de vil bo, men du kan velge for dem - og da synes jeg du skulle tenke litt på begge hundene, det er ikke ålreit for hunder å bråke så mye, og det er et tøft prosjekt å skulle sammenføre to hanner av denne rasen, særlig når du lar dem slåss slik du gjør. Husker noen i nabolaget med to hannhunder, som slåss HELE livet... av samme rase forøvrig. Det krever MYE styring fra din side, eller at du lar en av hundene hundse den andre så mye at det knekker den... siden den yngste later til å velge slåssing først.

Jeg har trent endel sammen med schäfere, og det som har vært viktig for at flere hannhunder skal gå sammen... eller være løs samtidig... er at eierne har solid kontroll. Dermed går hundene egentlig under kommando, og får ikke LOV å bråke.

Beklager å være pessimist...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har selv fått 2 voksene Schäfere sammen. Det gikk "bra", men vi hadde dem aldri løse alene eller gikk alene på tur med dem. En hver form for kontakt ble korrigert. Vi hadde dem bare i bånd sammen første 6 mnd og siden kunne dem gå løse sammen.

Men etter 2 år sammen uten bråk benyttet dem pluselig sjangsen til å bulke sammen, tilsyne latene helt uprovosert og ett bra stykke fra oss..

Det gikk bra, men vi følte oss aldri trygge på dem etter dette.

Du skal vite hva du gjør, og løsningen er ikke å la dem få muligheten til å så mye som "insinuere" at dem har noen baktanker med det dem gjør.

Jeg tror, og mener, at det ikke er løsningen å ha to så jevngammle hannhunder sammen om du vil ha ett hyggelig hundehold til "kos" og alle skal være venner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

La meg nå forstå dette rett. Dere vil skaffe en kamerat til "gamlehunden" på fire.. og så skaffer dere en omplassert hannhund som prøver å ta kontroll og banker den gamle. Og tror at dette vil gå seg til?

Hvor mye kamerater tror du at disse to hundene vil bli?

Tror du at gamlehunden liker situasjonen som den er?

Det kan godt hende at dere vil ha to hunder, men kom ikke her og innbill meg at du nå faktisk fortsetter å ha den andre hunden på prøve nå for at gamlehunden skal få en kompis. Det skipet har seilt. Skal du introdusere noe nå så må det være en valp og selv da må du følge med som en hauk når den unge blir kjønnsmoden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har en 4år gammel schæferhanne. Han er en ganske livlig "liten" schæfer på 30kg. Samboeren og jeg har lenge snakket om å skaffe en kamerat til han. Så var vi å hentet en 2år gammel schæferhanne i går. Han er endel kraftigere rundt 36kg. Hadde med vår hund for å se hvordan dette gikk. Dem hadde noen ganske store fighter, men det så ut til å gå greit.

Har vært ute med dem i hele dag. Og det har vært flere fighter. Og det er den "nye" hunden som starter disse. Og vinner dem.

Den nye hunden er også veldig kontakt søkene til meg (eier) og vil veldig vise at jeg er "hans". Så når vår gamle hund da kommer mot oss blir det for bråk.

Så det jeg da lurer på er om dette er en dårlig blanding med å ta til seg en større yngere hund som kommer til å ta over styringen. Eventuelt hvor lang tid vil det ta før dem bør ha roet seg?

Skal sies at begge hundene er veldig snille når dem er hver for seg.

Mener dette er svært urettferdig overfor den gamle hunden. At du skaffer en "venn" til ham som dominerer og banker ham på hjemmebane, er faktisk, i mine øyne, direkte stygt gjort. Og du kan jo ha i bakhodet at enkelte hunder kan drepe hverandre under et konfliktsammenstøt.

Det høres jo ikke akkurat ut som om noen av hundene er tjent på dette, og jeg tror gamlehunden hadde hatt det triveligere uten en sånn "kamerat" som du beskriver her. Å plassere to, voksne hannhunder sammen går sjeldent bra, dersom du ikke er svært flink til å korrigere hundene så kraftig at de ikke tør og slåss i det hele tatt - og hvor hyggelig er et sånt hundehold da? Nei, hvis du absolutt vil ha en kompis til den gamle hunden, bør du enten gå for en snill tispe eller en valp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trenger hunden din virkelig en kamerat? Selv har jeg en ganske så bortskjemt hannhund som nærmer seg 9 år. I løpet av disse årene så har jeg ofte tenkt at det hadde vært godt for ham med en kamerat, men jeg slår tanken i fra meg så snart som den dukker opp. Jeg tror at hunden min trives godt som 'enebarn' og skulle jeg først ha skaffet meg en hund til så måtte det bli tispe eller en hannhund av mindre rase. Men jeg tror han har det utmerket alene - alene om godbitene og alene om kosen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor trenger hunden din en kamerat..? Du skriver at du har vært ute med dem hele dagen og at det har vært flere fighter.

Må spørre om dei har vært løse i lag da, dagen etter du hentet den nye? Om så er tilfelle så synes eg det er alt for tidlig for hundene. Du må jo gi dei en sjanse å bli kjent med hverandre først, og for all del bekrefte for den hunden dere allerede har at han fortsatt har sin plass i "flokken" selv om det er kommet inn en til. Du må og først ha kontroll på hund nr 2 før dei skal være løse i lag.

Du skriver og at den nye gjerne vil vise at du er "hans" Hadde du forventet noe annet enn at den eldste da vil gi beskjed om at det ikke stemmer??

Ikke for å være stygg med deg, men synes du faktisk lager en del av problemene selv for hundene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har en 4år gammel schæferhanne. Han er en ganske livlig "liten" schæfer på 30kg. Samboeren og jeg har lenge snakket om å skaffe en kamerat til han. Så var vi å hentet en 2år gammel schæferhanne i går. Han er endel kraftigere rundt 36kg. Hadde med vår hund for å se hvordan dette gikk. Dem hadde noen ganske store fighter, men det så ut til å gå greit.

Har vært ute med dem i hele dag. Og det har vært flere fighter. Og det er den "nye" hunden som starter disse. Og vinner dem.

Den nye hunden er også veldig kontakt søkene til meg (eier) og vil veldig vise at jeg er "hans". Så når vår gamle hund da kommer mot oss blir det for bråk.

Så det jeg da lurer på er om dette er en dårlig blanding med å ta til seg en større yngere hund som kommer til å ta over styringen. Eventuelt hvor lang tid vil det ta før dem bør ha roet seg?

Skal sies at begge hundene er veldig snille når dem er hver for seg.

Stakkars, får minst like mye juling som bikkjene dine du... Skal prøve å være snill. Tanken din var god, helt klart. Men hvorfor lot du det fortsette når du så at dette kanskje ikke var så lurt? Mistenker at du har levert tilbake den yngre hannen nå, men om du ikke har det så burde du gjøre det. Det kommer alltid til å være en eller annen konflikt mellom de to. De vil rusle rundt som udetonerte bomber som oppfører seg fordi de er under kommando fra deg. Selvfølgelig kan noen ha drysset englestøv over dem og alt blir bra.

Jeg har to hanner i huset. Den yngste kom hit som valp og jeg kan fortelle deg at straks han kom i puberteten så ble det trøbbel her. Nå er det småtrøbbel hver eneste dag, heldigvis stikker det ikke så dypt og litt snop fra mor roer gemyttene. Men det er ikke noe stas, hverken for den ene eller andre av gutta mine når de lusker slik.

Med dette håper jeg inderlig du har bestemt deg for å gi tilbake den yngste og enten skaffe deg valp, en voksen omplasserings tispe eller lar han få bli gammel alene sammen med deg og dine.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja må si det var hyggelig å komme inn her på dyresonen. Jeg respekterer andres meninger og selvfølgelig er nå planen å levere tilbake hunden. Men den måten noen her har skrevet til meg på synes jeg er ganske respekt løs. Når jeg skriver ett sakelig og ordenlig spørsmål her hadde jeg forventet litt bedre svar enn hvor dum jeg er. Tanken vår var først å ta til oss en valp. Men om ting ikke skulle funke der syntes jeg det var værre enn å måtte levere tilbake en hund som trengte om plassering. Planen var ikke at noen av hundene skulle ha det vondt. Meningen var at det skulle være bra for begge. Siden den omplasserte hunden ikke har fått den tiden den fortjener håpet jeg han skulle ha det bedre hos oss. Så da beklager jeg dumheten min. Ellers en stor takk til dere som har klart å holdt dere saklig. Michael

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja må si det var hyggelig å komme inn her på dyresonen. Jeg respekterer andres meninger og selvfølgelig er nå planen å levere tilbake hunden. Men den måten noen her har skrevet til meg på synes jeg er ganske respekt løs. Når jeg skriver ett sakelig og ordenlig spørsmål her hadde jeg forventet litt bedre svar enn hvor dum jeg er. Tanken vår var først å ta til oss en valp. Men om ting ikke skulle funke der syntes jeg det var værre enn å måtte levere tilbake en hund som trengte om plassering. Planen var ikke at noen av hundene skulle ha det vondt. Meningen var at det skulle være bra for begge. Siden den omplasserte hunden ikke har fått den tiden den fortjener håpet jeg han skulle ha det bedre hos oss. Så da beklager jeg dumheten min. Ellers en stor takk til dere som har klart å holdt dere saklig. Michael

Her er det faktisk INGEN som har sagt at du er dum. Alle innleggene består av råd og erfaringer fra hundefolk, mange av dem med masse hundekunnskap og erfaring med lignende forhold.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja må si det var hyggelig å komme inn her på dyresonen. Jeg respekterer andres meninger og selvfølgelig er nå planen å levere tilbake hunden. Men den måten noen her har skrevet til meg på synes jeg er ganske respekt løs. Når jeg skriver ett sakelig og ordenlig spørsmål her hadde jeg forventet litt bedre svar enn hvor dum jeg er. Tanken vår var først å ta til oss en valp. Men om ting ikke skulle funke der syntes jeg det var værre enn å måtte levere tilbake en hund som trengte om plassering. Planen var ikke at noen av hundene skulle ha det vondt. Meningen var at det skulle være bra for begge. Siden den omplasserte hunden ikke har fått den tiden den fortjener håpet jeg han skulle ha det bedre hos oss. Så da beklager jeg dumheten min. Ellers en stor takk til dere som har klart å holdt dere saklig. Michael

Dette blir litt OT. Men helt enig i at det finnes bedre måter å si at dette var dumt på, ærlig talt godtfolk. La fyren få litt lenger fartstid på sonen før dere sabler han ned. Ja så gjorde han noe veldig dumt, men så trengte han hjelp og spurte her. Det skal han ha for. Det er ikke alltid så lett å vite når man har to hannhunder i huset. Hvem lager kvalm, hva trigger det, hvordan bryte det, hvem lider, hvem lider ikke, hvorfor, skal jeg beholde den eller den. Begge hundene hans var i utgangspunktet greie hunder, men sammen funket de overhodet ikke. Og det kunne han ikke vite før han prøvde, og lot de roe seg litt før han prøvde igjen. Kjenner ikke Michael, men følte ett behov for å støtte han litt her, for nå synes jeg dere var i overkant ufine. Det går an å være hyggelig selv om folk gjør noe dumt!

Jeg synes dette er skikkelig dårlig gjort mot den hunden dere hadde først. Tror du han har det særlig bra nå? Og tror du han plutselig kommer til å elske denne inntrengeren som stjeler det viktigste han hadde, nemlig dere? :lol:

Her er det faktisk INGEN som har sagt at du er dum. Alle innleggene består av råd og erfaringer fra hundefolk, mange av dem med masse hundekunnskap og erfaring med lignende forhold.

Hvor er rådene og erfaringene fra deg i ditt innlegg lenger opp? Og han har takket for rådene fra de som faktisk var voksne nok til å gi dem på skikkelig måte.

*Dobbelpost, mod. Emilie*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det gjelder BÅDE å være egoist, og å være villig til å ofre seg når man skaffer seg hund...

Det er hyggelig tenkt å ta til seg en understimulert hund som ikke har det bra, men der kommer egoismen inn - på vegne av hudnen du allerede har: Dette er ikke den beste løsningen for ham, og dermed for dere - som risikerer sønderbitte hunder i verste fall - og dermed får noen andre gjøre den "gode gjerningen" å ta til seg denne hunden.

Så gjelder det å være villig til å ofre seg: Ja, det er mer styr med en valp som tisser og bæsjer inne og må oppdras og som er en "ukjent størrelse", men den belastningen bør man som eier ta dersom man vil at den nye hunden - altså når det er av samme kjønn - skal gli best mulig inn. Om ikke annet, så er det bedre med en hund opptil seks-sju-åtte-ni måneder, hvis det er et alternativ; da er de fremdeles unge nok, og aldersforskjellen blir reell senere.

Men for å få det HELT fredelig, så er det jo å velge en tispe - men da kommer jo dette med løpetid, som heller ikke er en bagatell :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja må si det var hyggelig å komme inn her på dyresonen. Jeg respekterer andres meninger og selvfølgelig er nå planen å levere tilbake hunden. Men den måten noen her har skrevet til meg på synes jeg er ganske respekt løs. Når jeg skriver ett sakelig og ordenlig spørsmål her hadde jeg forventet litt bedre svar enn hvor dum jeg er. Tanken vår var først å ta til oss en valp. Men om ting ikke skulle funke der syntes jeg det var værre enn å måtte levere tilbake en hund som trengte om plassering. Planen var ikke at noen av hundene skulle ha det vondt. Meningen var at det skulle være bra for begge. Siden den omplasserte hunden ikke har fått den tiden den fortjener håpet jeg han skulle ha det bedre hos oss. Så da beklager jeg dumheten min. Ellers en stor takk til dere som har klart å holdt dere saklig. Michael

Mulig man synes det som skrives her er i skarpeste laget, men det er jo også folks oppriktige mening. De aller fleste her er vel ikke ute etter å angripe deg personlig, det har ingen hensikt, men slik det er å tolke ut ifra dine innlegg, er nok de fleste enige om at det beste er å skille de to hannhundene omgående, og ikke gi dem flere sjanser sammen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Velkommen til sonen! Her blir du tråkket på og knøvlet langt ned i grusen når du har det som verst! :icon_redface: Etterhvert lærer du deg å gjøre det samme, og vips så er du et "erfarent" medlem.. :rolleyes: Jaja, litt usaklig kanskje, men det er ikke til å stikke under en stol at folk flest (?) her inne kan være urimelig sylskarpe til nykommere. :glare:

Håper dere finner en løsning på dette! :lol: Personlig ville jeg valgt tispe, gjerne valp, men det er kanskje ikke aktuelt? To schæferhanner sammen klinger ikke helt bra i mine ører, men på den andre siden kjenner ikke jeg hunden(e), så det kan jo være du hadde god grunn til å tro at det ville gå bra etterhvert. Tror egentlig det går mest på rasen du har; de er jo litt typisk sånn at de skal "tøffe" seg (nei, de er ikke tøffe, de lager bare masse lyd). Så skal du ha to, så må nok aldersforskjellen være relativt stor, men likevel, når den eldste blir gammel, og den yngste skal ta over sjefsrollen, kan du likevel komme til å oppleve trøbbel mellom de to, som frem til da kanskje har gått helt fint sammen.. Tror ikke det problemet kommer, eller blir like stort, om du velger tispe..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Håper dere finner en løsning på dette! :icon_cry: Personlig ville jeg valgt tispe, gjerne valp, men det er kanskje ikke aktuelt? To schæferhanner sammen klinger ikke helt bra i mine ører, men på den andre siden kjenner ikke jeg hunden(e), så det kan jo være du hadde god grunn til å tro at det ville gå bra etterhvert. Tror egentlig det går mest på rasen du har; de er jo litt typisk sånn at de skal "tøffe" seg (nei, de er ikke tøffe, de lager bare masse lyd). Så skal du ha to, så må nok aldersforskjellen være relativt stor, men likevel, når den eldste blir gammel, og den yngste skal ta over sjefsrollen, kan du likevel komme til å oppleve trøbbel mellom de to, som frem til da kanskje har gått helt fint sammen.. Tror ikke det problemet kommer, eller blir like stort, om du velger tispe..

Veel...det blir vel litt som man gjør det til selv - her har jeg fire hanner av tre forskjellige raser, en av dem schäfer, og det går knirkefritt. Men aldri i livet om jeg hadde tatt sjansen på å introduserer en kjønsmoden hanne - da hadde det garantert blitt trøbbel!

Det viktigste er å holde en aldersgrense på minimum 2 år mellom hver hanne, dempe/bryte av eventuelle forsøk på å bølle eller herske allerede fra dag 1 av og det gjelder like mye valpen som de voksne samt at man aktivt går inn og avleder og styrer enhver situasjon som kan bli konfliktfylt. Når mine er valper lærer de at om x har et bein, leke, godbit etc. så er det x sitt - punktum. Det gjør jeg ganske greit (men krever litt årvåkenhet og øyne i nakken) ved å stoppe valpen på veg bort enten ved å avlede eller korrigere med nei/lyd.

De får heller aldri lov til å prøve seg på de andres matfat ved foring og ved utdeling av godbiter, brød, bein etc. lærer de rekkefølgen på hvem som får først og den som prøver å snappe blir forhindret fra det.

Det jeg ville ha gjort i ditt tilfelle er å levere tilbake nykomlingen og heller satset på en valp/unghund under 6 mnd. Kjønn spiller ingen vesentlig rolle, men jeg personlig ville ikke har orket det stresset og den jobben det vil bli ved løpetid (prøvd det og...)

Lykke til!

Edit: ja vi har og hatt flere schäferhanner samtidig tidligere

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veel...det blir vel litt som man gjør det til selv - her har jeg fire hanner av tre forskjellige raser, en av dem schäfer, og det går knirkefritt. Men aldri i livet om jeg hadde tatt sjansen på å introduserer en kjønsmoden hanne - da hadde det garantert blitt trøbbel!

Det viktigste er å holde en aldersgrense på minimum 2 år mellom hver hanne, dempe/bryte av eventuelle forsøk på å bølle eller herske allerede fra dag 1 av og det gjelder like mye valpen som de voksne samt at man aktivt går inn og avleder og styrer enhver situasjon som kan bli konfliktfylt. Når mine er valper lærer de at om x har et bein, leke, godbit etc. så er det x sitt - punktum. Det gjør jeg ganske greit (men krever litt årvåkenhet og øyne i nakken) ved å stoppe valpen på veg bort enten ved å avlede eller korrigere med nei/lyd.

De får heller aldri lov til å prøve seg på de andres matfat ved foring og ved utdeling av godbiter, brød, bein etc. lærer de rekkefølgen på hvem som får først og den som prøver å snappe blir forhindret fra det.

Det jeg ville ha gjort i ditt tilfelle er å levere tilbake nykomlingen og heller satset på en valp/unghund under 6 mnd. Kjønn spiller ingen vesentlig rolle, men jeg personlig ville ikke har orket det stresset og den jobben det vil bli ved løpetid (prøvd det og...)

Lykke til!

Edit: ja vi har og hatt flere schäferhanner samtidig tidligere

Det vesentlige er vel alderen på nykomlingen når den kommer? At den ikke bør være kjønnsmoden? Og så vidt jeg har forstått så har du fått dine som valper? For aldersforskjellen mellom disse to er jo i utgangspunktet to år, men hvordan de opplever og behandler hverandre ville kanskje vært dramatisk endret om den nye hadde kommet som valp for to år siden...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det vesentlige er vel alderen på nykomlingen når den kommer? At den ikke bør være kjønnsmoden? Og så vidt jeg har forstått så har du fått dine som valper? For aldersforskjellen mellom disse to er jo i utgangspunktet to år, men hvordan de opplever og behandler hverandre ville kanskje vært dramatisk endret om den nye hadde kommet som valp for to år siden...

Mulig jeg formulerte meg dårlig: selvfølgelig skal/bør hund nr. 1 være fylt min. 2 år før hund nr. 2 introduseres som valp. Jeg skrev jo at jeg IKKE ville ha introdusert en kjønnsmoden hanne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 åringen i hus, ante fred og ingen fare, før denne nye "jyplingen" har kommet og ødelagt husfreden. Omtrent slik kan jeg tenke meg den gamle har det.

Jeg skjønner tankegangen din, altså ideen om å ha to hunder som holder hverandre med selskap, men to voksne Sch hanner må du nok regne med å bruke endel tid på. Og slett ikke la dem få herje med hverandre.

Jeg hadde nok aldri satt meg selv i den situasjonen selv. Har en på 3 år som er som lam her hjemme, men ser nok for meg konkurransen som hadde oppstått ved en hann til i den alderen, han har mer enn nok av den innpåslitne 1 år gamle tispa

Ønsker deg lykke til! Men kanskje en valp hadde vært lurere.. Men det er så fryktelig lett å være etterpåklok :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...