Gå til innhold
Hundesonen.no

2 Schæferhanner sammen


Nautiluz

Recommended Posts

Har en 4år gammel schæferhanne. Han er en ganske livlig "liten" schæfer på 30kg. Samboeren og jeg har lenge snakket om å skaffe en kamerat til han. Så var vi å hentet en 2år gammel schæferhanne i går. Han er endel kraftigere rundt 36kg. Hadde med vår hund for å se hvordan dette gikk. Dem hadde noen ganske store fighter, men det så ut til å gå greit.

Har vært ute med dem i hele dag. Og det har vært flere fighter. Og det er den "nye" hunden som starter disse. Og vinner dem.

Den nye hunden er også veldig kontakt søkene til meg (eier) og vil veldig vise at jeg er "hans". Så når vår gamle hund da kommer mot oss blir det for bråk.

Så det jeg da lurer på er om dette er en dårlig blanding med å ta til seg en større yngere hund som kommer til å ta over styringen. Eventuelt hvor lang tid vil det ta før dem bør ha roet seg?

Skal sies at begge hundene er veldig snille når dem er hver for seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Egentlig er det litt dårlig gjort mot begge hundene, som hver for seg er hyggelige ifølge deg (også mot andre hanner?) - å sette dem sammen på en måte som gjør at det blir så mye bråk. Jeg ville nok gjort det helt annerledes enn dere har gjort, hvis jeg i det hele tatt hadde prøvd å overta en såpass voksen hund - jeg ville sørget for at de nettopp IKKE slåss, til du hadde god kontroll på begge hundene og fått vist den yngste at "eiesyke" ikke er lov.

For det å "ta deg i besittelse" på den måten kan LIKE gjerne være en måte å hevde seg på overfor den andre hunden din, og det er utrolig trist for den første hunden din at dette skjer.

Jeg hadde droppet hele prosjektet, for å være ærlig - og heller skaffet meg en ung valp som kunne få opparbeidet et vettugt forhold til den andre hunden som er voksen, dersom den er grei med valper.

Hundene kan ikke velge hvor de vil bo, men du kan velge for dem - og da synes jeg du skulle tenke litt på begge hundene, det er ikke ålreit for hunder å bråke så mye, og det er et tøft prosjekt å skulle sammenføre to hanner av denne rasen, særlig når du lar dem slåss slik du gjør. Husker noen i nabolaget med to hannhunder, som slåss HELE livet... av samme rase forøvrig. Det krever MYE styring fra din side, eller at du lar en av hundene hundse den andre så mye at det knekker den... siden den yngste later til å velge slåssing først.

Jeg har trent endel sammen med schäfere, og det som har vært viktig for at flere hannhunder skal gå sammen... eller være løs samtidig... er at eierne har solid kontroll. Dermed går hundene egentlig under kommando, og får ikke LOV å bråke.

Beklager å være pessimist...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har selv fått 2 voksene Schäfere sammen. Det gikk "bra", men vi hadde dem aldri løse alene eller gikk alene på tur med dem. En hver form for kontakt ble korrigert. Vi hadde dem bare i bånd sammen første 6 mnd og siden kunne dem gå løse sammen.

Men etter 2 år sammen uten bråk benyttet dem pluselig sjangsen til å bulke sammen, tilsyne latene helt uprovosert og ett bra stykke fra oss..

Det gikk bra, men vi følte oss aldri trygge på dem etter dette.

Du skal vite hva du gjør, og løsningen er ikke å la dem få muligheten til å så mye som "insinuere" at dem har noen baktanker med det dem gjør.

Jeg tror, og mener, at det ikke er løsningen å ha to så jevngammle hannhunder sammen om du vil ha ett hyggelig hundehold til "kos" og alle skal være venner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

La meg nå forstå dette rett. Dere vil skaffe en kamerat til "gamlehunden" på fire.. og så skaffer dere en omplassert hannhund som prøver å ta kontroll og banker den gamle. Og tror at dette vil gå seg til?

Hvor mye kamerater tror du at disse to hundene vil bli?

Tror du at gamlehunden liker situasjonen som den er?

Det kan godt hende at dere vil ha to hunder, men kom ikke her og innbill meg at du nå faktisk fortsetter å ha den andre hunden på prøve nå for at gamlehunden skal få en kompis. Det skipet har seilt. Skal du introdusere noe nå så må det være en valp og selv da må du følge med som en hauk når den unge blir kjønnsmoden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har en 4år gammel schæferhanne. Han er en ganske livlig "liten" schæfer på 30kg. Samboeren og jeg har lenge snakket om å skaffe en kamerat til han. Så var vi å hentet en 2år gammel schæferhanne i går. Han er endel kraftigere rundt 36kg. Hadde med vår hund for å se hvordan dette gikk. Dem hadde noen ganske store fighter, men det så ut til å gå greit.

Har vært ute med dem i hele dag. Og det har vært flere fighter. Og det er den "nye" hunden som starter disse. Og vinner dem.

Den nye hunden er også veldig kontakt søkene til meg (eier) og vil veldig vise at jeg er "hans". Så når vår gamle hund da kommer mot oss blir det for bråk.

Så det jeg da lurer på er om dette er en dårlig blanding med å ta til seg en større yngere hund som kommer til å ta over styringen. Eventuelt hvor lang tid vil det ta før dem bør ha roet seg?

Skal sies at begge hundene er veldig snille når dem er hver for seg.

Mener dette er svært urettferdig overfor den gamle hunden. At du skaffer en "venn" til ham som dominerer og banker ham på hjemmebane, er faktisk, i mine øyne, direkte stygt gjort. Og du kan jo ha i bakhodet at enkelte hunder kan drepe hverandre under et konfliktsammenstøt.

Det høres jo ikke akkurat ut som om noen av hundene er tjent på dette, og jeg tror gamlehunden hadde hatt det triveligere uten en sånn "kamerat" som du beskriver her. Å plassere to, voksne hannhunder sammen går sjeldent bra, dersom du ikke er svært flink til å korrigere hundene så kraftig at de ikke tør og slåss i det hele tatt - og hvor hyggelig er et sånt hundehold da? Nei, hvis du absolutt vil ha en kompis til den gamle hunden, bør du enten gå for en snill tispe eller en valp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trenger hunden din virkelig en kamerat? Selv har jeg en ganske så bortskjemt hannhund som nærmer seg 9 år. I løpet av disse årene så har jeg ofte tenkt at det hadde vært godt for ham med en kamerat, men jeg slår tanken i fra meg så snart som den dukker opp. Jeg tror at hunden min trives godt som 'enebarn' og skulle jeg først ha skaffet meg en hund til så måtte det bli tispe eller en hannhund av mindre rase. Men jeg tror han har det utmerket alene - alene om godbitene og alene om kosen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor trenger hunden din en kamerat..? Du skriver at du har vært ute med dem hele dagen og at det har vært flere fighter.

Må spørre om dei har vært løse i lag da, dagen etter du hentet den nye? Om så er tilfelle så synes eg det er alt for tidlig for hundene. Du må jo gi dei en sjanse å bli kjent med hverandre først, og for all del bekrefte for den hunden dere allerede har at han fortsatt har sin plass i "flokken" selv om det er kommet inn en til. Du må og først ha kontroll på hund nr 2 før dei skal være løse i lag.

Du skriver og at den nye gjerne vil vise at du er "hans" Hadde du forventet noe annet enn at den eldste da vil gi beskjed om at det ikke stemmer??

Ikke for å være stygg med deg, men synes du faktisk lager en del av problemene selv for hundene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har en 4år gammel schæferhanne. Han er en ganske livlig "liten" schæfer på 30kg. Samboeren og jeg har lenge snakket om å skaffe en kamerat til han. Så var vi å hentet en 2år gammel schæferhanne i går. Han er endel kraftigere rundt 36kg. Hadde med vår hund for å se hvordan dette gikk. Dem hadde noen ganske store fighter, men det så ut til å gå greit.

Har vært ute med dem i hele dag. Og det har vært flere fighter. Og det er den "nye" hunden som starter disse. Og vinner dem.

Den nye hunden er også veldig kontakt søkene til meg (eier) og vil veldig vise at jeg er "hans". Så når vår gamle hund da kommer mot oss blir det for bråk.

Så det jeg da lurer på er om dette er en dårlig blanding med å ta til seg en større yngere hund som kommer til å ta over styringen. Eventuelt hvor lang tid vil det ta før dem bør ha roet seg?

Skal sies at begge hundene er veldig snille når dem er hver for seg.

Stakkars, får minst like mye juling som bikkjene dine du... Skal prøve å være snill. Tanken din var god, helt klart. Men hvorfor lot du det fortsette når du så at dette kanskje ikke var så lurt? Mistenker at du har levert tilbake den yngre hannen nå, men om du ikke har det så burde du gjøre det. Det kommer alltid til å være en eller annen konflikt mellom de to. De vil rusle rundt som udetonerte bomber som oppfører seg fordi de er under kommando fra deg. Selvfølgelig kan noen ha drysset englestøv over dem og alt blir bra.

Jeg har to hanner i huset. Den yngste kom hit som valp og jeg kan fortelle deg at straks han kom i puberteten så ble det trøbbel her. Nå er det småtrøbbel hver eneste dag, heldigvis stikker det ikke så dypt og litt snop fra mor roer gemyttene. Men det er ikke noe stas, hverken for den ene eller andre av gutta mine når de lusker slik.

Med dette håper jeg inderlig du har bestemt deg for å gi tilbake den yngste og enten skaffe deg valp, en voksen omplasserings tispe eller lar han få bli gammel alene sammen med deg og dine.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja må si det var hyggelig å komme inn her på dyresonen. Jeg respekterer andres meninger og selvfølgelig er nå planen å levere tilbake hunden. Men den måten noen her har skrevet til meg på synes jeg er ganske respekt løs. Når jeg skriver ett sakelig og ordenlig spørsmål her hadde jeg forventet litt bedre svar enn hvor dum jeg er. Tanken vår var først å ta til oss en valp. Men om ting ikke skulle funke der syntes jeg det var værre enn å måtte levere tilbake en hund som trengte om plassering. Planen var ikke at noen av hundene skulle ha det vondt. Meningen var at det skulle være bra for begge. Siden den omplasserte hunden ikke har fått den tiden den fortjener håpet jeg han skulle ha det bedre hos oss. Så da beklager jeg dumheten min. Ellers en stor takk til dere som har klart å holdt dere saklig. Michael

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja må si det var hyggelig å komme inn her på dyresonen. Jeg respekterer andres meninger og selvfølgelig er nå planen å levere tilbake hunden. Men den måten noen her har skrevet til meg på synes jeg er ganske respekt løs. Når jeg skriver ett sakelig og ordenlig spørsmål her hadde jeg forventet litt bedre svar enn hvor dum jeg er. Tanken vår var først å ta til oss en valp. Men om ting ikke skulle funke der syntes jeg det var værre enn å måtte levere tilbake en hund som trengte om plassering. Planen var ikke at noen av hundene skulle ha det vondt. Meningen var at det skulle være bra for begge. Siden den omplasserte hunden ikke har fått den tiden den fortjener håpet jeg han skulle ha det bedre hos oss. Så da beklager jeg dumheten min. Ellers en stor takk til dere som har klart å holdt dere saklig. Michael

Her er det faktisk INGEN som har sagt at du er dum. Alle innleggene består av råd og erfaringer fra hundefolk, mange av dem med masse hundekunnskap og erfaring med lignende forhold.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja må si det var hyggelig å komme inn her på dyresonen. Jeg respekterer andres meninger og selvfølgelig er nå planen å levere tilbake hunden. Men den måten noen her har skrevet til meg på synes jeg er ganske respekt løs. Når jeg skriver ett sakelig og ordenlig spørsmål her hadde jeg forventet litt bedre svar enn hvor dum jeg er. Tanken vår var først å ta til oss en valp. Men om ting ikke skulle funke der syntes jeg det var værre enn å måtte levere tilbake en hund som trengte om plassering. Planen var ikke at noen av hundene skulle ha det vondt. Meningen var at det skulle være bra for begge. Siden den omplasserte hunden ikke har fått den tiden den fortjener håpet jeg han skulle ha det bedre hos oss. Så da beklager jeg dumheten min. Ellers en stor takk til dere som har klart å holdt dere saklig. Michael

Dette blir litt OT. Men helt enig i at det finnes bedre måter å si at dette var dumt på, ærlig talt godtfolk. La fyren få litt lenger fartstid på sonen før dere sabler han ned. Ja så gjorde han noe veldig dumt, men så trengte han hjelp og spurte her. Det skal han ha for. Det er ikke alltid så lett å vite når man har to hannhunder i huset. Hvem lager kvalm, hva trigger det, hvordan bryte det, hvem lider, hvem lider ikke, hvorfor, skal jeg beholde den eller den. Begge hundene hans var i utgangspunktet greie hunder, men sammen funket de overhodet ikke. Og det kunne han ikke vite før han prøvde, og lot de roe seg litt før han prøvde igjen. Kjenner ikke Michael, men følte ett behov for å støtte han litt her, for nå synes jeg dere var i overkant ufine. Det går an å være hyggelig selv om folk gjør noe dumt!

Jeg synes dette er skikkelig dårlig gjort mot den hunden dere hadde først. Tror du han har det særlig bra nå? Og tror du han plutselig kommer til å elske denne inntrengeren som stjeler det viktigste han hadde, nemlig dere? :lol:

Her er det faktisk INGEN som har sagt at du er dum. Alle innleggene består av råd og erfaringer fra hundefolk, mange av dem med masse hundekunnskap og erfaring med lignende forhold.

Hvor er rådene og erfaringene fra deg i ditt innlegg lenger opp? Og han har takket for rådene fra de som faktisk var voksne nok til å gi dem på skikkelig måte.

*Dobbelpost, mod. Emilie*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det gjelder BÅDE å være egoist, og å være villig til å ofre seg når man skaffer seg hund...

Det er hyggelig tenkt å ta til seg en understimulert hund som ikke har det bra, men der kommer egoismen inn - på vegne av hudnen du allerede har: Dette er ikke den beste løsningen for ham, og dermed for dere - som risikerer sønderbitte hunder i verste fall - og dermed får noen andre gjøre den "gode gjerningen" å ta til seg denne hunden.

Så gjelder det å være villig til å ofre seg: Ja, det er mer styr med en valp som tisser og bæsjer inne og må oppdras og som er en "ukjent størrelse", men den belastningen bør man som eier ta dersom man vil at den nye hunden - altså når det er av samme kjønn - skal gli best mulig inn. Om ikke annet, så er det bedre med en hund opptil seks-sju-åtte-ni måneder, hvis det er et alternativ; da er de fremdeles unge nok, og aldersforskjellen blir reell senere.

Men for å få det HELT fredelig, så er det jo å velge en tispe - men da kommer jo dette med løpetid, som heller ikke er en bagatell :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja må si det var hyggelig å komme inn her på dyresonen. Jeg respekterer andres meninger og selvfølgelig er nå planen å levere tilbake hunden. Men den måten noen her har skrevet til meg på synes jeg er ganske respekt løs. Når jeg skriver ett sakelig og ordenlig spørsmål her hadde jeg forventet litt bedre svar enn hvor dum jeg er. Tanken vår var først å ta til oss en valp. Men om ting ikke skulle funke der syntes jeg det var værre enn å måtte levere tilbake en hund som trengte om plassering. Planen var ikke at noen av hundene skulle ha det vondt. Meningen var at det skulle være bra for begge. Siden den omplasserte hunden ikke har fått den tiden den fortjener håpet jeg han skulle ha det bedre hos oss. Så da beklager jeg dumheten min. Ellers en stor takk til dere som har klart å holdt dere saklig. Michael

Mulig man synes det som skrives her er i skarpeste laget, men det er jo også folks oppriktige mening. De aller fleste her er vel ikke ute etter å angripe deg personlig, det har ingen hensikt, men slik det er å tolke ut ifra dine innlegg, er nok de fleste enige om at det beste er å skille de to hannhundene omgående, og ikke gi dem flere sjanser sammen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Velkommen til sonen! Her blir du tråkket på og knøvlet langt ned i grusen når du har det som verst! :icon_redface: Etterhvert lærer du deg å gjøre det samme, og vips så er du et "erfarent" medlem.. :rolleyes: Jaja, litt usaklig kanskje, men det er ikke til å stikke under en stol at folk flest (?) her inne kan være urimelig sylskarpe til nykommere. :glare:

Håper dere finner en løsning på dette! :lol: Personlig ville jeg valgt tispe, gjerne valp, men det er kanskje ikke aktuelt? To schæferhanner sammen klinger ikke helt bra i mine ører, men på den andre siden kjenner ikke jeg hunden(e), så det kan jo være du hadde god grunn til å tro at det ville gå bra etterhvert. Tror egentlig det går mest på rasen du har; de er jo litt typisk sånn at de skal "tøffe" seg (nei, de er ikke tøffe, de lager bare masse lyd). Så skal du ha to, så må nok aldersforskjellen være relativt stor, men likevel, når den eldste blir gammel, og den yngste skal ta over sjefsrollen, kan du likevel komme til å oppleve trøbbel mellom de to, som frem til da kanskje har gått helt fint sammen.. Tror ikke det problemet kommer, eller blir like stort, om du velger tispe..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Håper dere finner en løsning på dette! :icon_cry: Personlig ville jeg valgt tispe, gjerne valp, men det er kanskje ikke aktuelt? To schæferhanner sammen klinger ikke helt bra i mine ører, men på den andre siden kjenner ikke jeg hunden(e), så det kan jo være du hadde god grunn til å tro at det ville gå bra etterhvert. Tror egentlig det går mest på rasen du har; de er jo litt typisk sånn at de skal "tøffe" seg (nei, de er ikke tøffe, de lager bare masse lyd). Så skal du ha to, så må nok aldersforskjellen være relativt stor, men likevel, når den eldste blir gammel, og den yngste skal ta over sjefsrollen, kan du likevel komme til å oppleve trøbbel mellom de to, som frem til da kanskje har gått helt fint sammen.. Tror ikke det problemet kommer, eller blir like stort, om du velger tispe..

Veel...det blir vel litt som man gjør det til selv - her har jeg fire hanner av tre forskjellige raser, en av dem schäfer, og det går knirkefritt. Men aldri i livet om jeg hadde tatt sjansen på å introduserer en kjønsmoden hanne - da hadde det garantert blitt trøbbel!

Det viktigste er å holde en aldersgrense på minimum 2 år mellom hver hanne, dempe/bryte av eventuelle forsøk på å bølle eller herske allerede fra dag 1 av og det gjelder like mye valpen som de voksne samt at man aktivt går inn og avleder og styrer enhver situasjon som kan bli konfliktfylt. Når mine er valper lærer de at om x har et bein, leke, godbit etc. så er det x sitt - punktum. Det gjør jeg ganske greit (men krever litt årvåkenhet og øyne i nakken) ved å stoppe valpen på veg bort enten ved å avlede eller korrigere med nei/lyd.

De får heller aldri lov til å prøve seg på de andres matfat ved foring og ved utdeling av godbiter, brød, bein etc. lærer de rekkefølgen på hvem som får først og den som prøver å snappe blir forhindret fra det.

Det jeg ville ha gjort i ditt tilfelle er å levere tilbake nykomlingen og heller satset på en valp/unghund under 6 mnd. Kjønn spiller ingen vesentlig rolle, men jeg personlig ville ikke har orket det stresset og den jobben det vil bli ved løpetid (prøvd det og...)

Lykke til!

Edit: ja vi har og hatt flere schäferhanner samtidig tidligere

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veel...det blir vel litt som man gjør det til selv - her har jeg fire hanner av tre forskjellige raser, en av dem schäfer, og det går knirkefritt. Men aldri i livet om jeg hadde tatt sjansen på å introduserer en kjønsmoden hanne - da hadde det garantert blitt trøbbel!

Det viktigste er å holde en aldersgrense på minimum 2 år mellom hver hanne, dempe/bryte av eventuelle forsøk på å bølle eller herske allerede fra dag 1 av og det gjelder like mye valpen som de voksne samt at man aktivt går inn og avleder og styrer enhver situasjon som kan bli konfliktfylt. Når mine er valper lærer de at om x har et bein, leke, godbit etc. så er det x sitt - punktum. Det gjør jeg ganske greit (men krever litt årvåkenhet og øyne i nakken) ved å stoppe valpen på veg bort enten ved å avlede eller korrigere med nei/lyd.

De får heller aldri lov til å prøve seg på de andres matfat ved foring og ved utdeling av godbiter, brød, bein etc. lærer de rekkefølgen på hvem som får først og den som prøver å snappe blir forhindret fra det.

Det jeg ville ha gjort i ditt tilfelle er å levere tilbake nykomlingen og heller satset på en valp/unghund under 6 mnd. Kjønn spiller ingen vesentlig rolle, men jeg personlig ville ikke har orket det stresset og den jobben det vil bli ved løpetid (prøvd det og...)

Lykke til!

Edit: ja vi har og hatt flere schäferhanner samtidig tidligere

Det vesentlige er vel alderen på nykomlingen når den kommer? At den ikke bør være kjønnsmoden? Og så vidt jeg har forstått så har du fått dine som valper? For aldersforskjellen mellom disse to er jo i utgangspunktet to år, men hvordan de opplever og behandler hverandre ville kanskje vært dramatisk endret om den nye hadde kommet som valp for to år siden...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det vesentlige er vel alderen på nykomlingen når den kommer? At den ikke bør være kjønnsmoden? Og så vidt jeg har forstått så har du fått dine som valper? For aldersforskjellen mellom disse to er jo i utgangspunktet to år, men hvordan de opplever og behandler hverandre ville kanskje vært dramatisk endret om den nye hadde kommet som valp for to år siden...

Mulig jeg formulerte meg dårlig: selvfølgelig skal/bør hund nr. 1 være fylt min. 2 år før hund nr. 2 introduseres som valp. Jeg skrev jo at jeg IKKE ville ha introdusert en kjønnsmoden hanne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 åringen i hus, ante fred og ingen fare, før denne nye "jyplingen" har kommet og ødelagt husfreden. Omtrent slik kan jeg tenke meg den gamle har det.

Jeg skjønner tankegangen din, altså ideen om å ha to hunder som holder hverandre med selskap, men to voksne Sch hanner må du nok regne med å bruke endel tid på. Og slett ikke la dem få herje med hverandre.

Jeg hadde nok aldri satt meg selv i den situasjonen selv. Har en på 3 år som er som lam her hjemme, men ser nok for meg konkurransen som hadde oppstått ved en hann til i den alderen, han har mer enn nok av den innpåslitne 1 år gamle tispa

Ønsker deg lykke til! Men kanskje en valp hadde vært lurere.. Men det er så fryktelig lett å være etterpåklok :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...