Gå til innhold
Hundesonen.no

Endelig er den store dagen her


Tina&Ella

Recommended Posts

Skrevet

I morgen tidlig setter jeg meg i bilen og tar turen til sørlandet for å hente hjem den vakre, vakre jenta mi, Turbo-Ella ;) Er nesten helt uvirkelig at dagen jeg har ventet så lenge på endelig er her!

Alt er klart til vesla kommer, kurven er på plass i stua, buret er vasket og står klart (er fylt med en deilig pg myk dyne, og litt leker, så håper hun vil trives der). Jeg har lagt ned en madrass m/ dyna+ pute ved siden av buret, der skal jeg sove de første nettene, frem til vesla har slått seg til ro. Valpefor er kjøpt, diverse go`biter, tyggebein, leker, kong osv ligger klart og Thermodressen henger i gangen, klar til alle de nattlige tisseturene ;)

Var på teorikveld i forbindelse med valpekurset i går, så føler jeg er mer forbredt nå enn det jeg var når jeg fikk min første valp. Så nå er det bare å vente, og håpe at denne dagen går fort, og at jeg får sove i natt (yeah- right :( ) Kommer nok til å ligge våken og tenke på denne vakre lille jenta ;)

post-1440-1195124721_thumb.jpg

Skrevet

Ojojoj:.! Er valpen kommet i hus alt? Så spennende! :)

Vi ønsker oss bildespam og oppdatering, dvs om du klarer å løsrive deg fra nurket.. :P

Ella er et kjempesøtt valp på en liten rød tornado. Gratulerer så masse! :P

Mvh LivB

Skrevet

Jøss, så fort tiden har gått! Synes du nettopp nevnte at du skulle ha valp jeg :)

Uansett; gratulerer, lykke til og jeg forventer bildespam! :P

Skrevet

Nå har hun snart vært her et døgn, og herligere jenta skal man lete lenge etter.

Turen hjem gikk kjempefint, og vi var kun ute på do en gang i natt. Har sålangt ikke hatt noe uhell inne, Ella er super flink til å si ifra når hun må på do :P Er en del piping og hyling inne, men hun er roligere i dag enn hun var i går kveld. Innimellom kommer hun med et hyl/ul som går gjemmom marg og ben,tror dette må være det berømte tollerhylet ;)

Hun spiste litt i går, men har så langt ikke villet ha mat i dag. Akkurat nå ligger hun på føttene mine og sover søtt, så når hun våkner skal vi ta en tur ut for å gå på do, også skal jeg se om hun vil ha litt mat igjen. Så krysser vi fingrene for at hun spiser.

Litt snufsete har hun blitt også, mulig det er en forkjølelse, men hun har ikke feber. Men skal holde nøye øye med henne i dagene som kommer. Hun sover mye i dag, ikke så rart med tanke på alt som skjedde i går- er ikke bare bare å bli tatt fra mamma og søsken og flytte til to fremmede mennesker. Så vi tar det med ro i dagene som kommer, holder oss hjemme og tar korte turer i hagen slik at hun blir kjent med tomta. Hun går løs, så da får hun beveget seg i sitt eget tempo. Har gitt familie og venner beskjed om at jeg ringer når vi er klare for å ta imot litt besøk (den ble vel ikke så godt mottatt hos alle, men men :cool: ). Det viktigste for meg nå er at Ella blir trygg og finner roen med oss her hjemme først.

Er så utrolig herlig å ha hund i huset igjen, og i tillegg så er Ella bare så utrolig nydelig. Go`jenta mi :P

Har tatt en del bilder, skal prøve å legge de ut i løpet av helgen :P

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...