Gå til innhold
Hundesonen.no

Torill Malmer/Are Thoresen


Mud

Recommended Posts

FANTASTISK!!

Men jeg må jo si at realisten i meg stanger hodet hardt i veggen og sier at dette er fullstendig idiotisk. Sånt noe går bare ikke an! Egentlig så vil jeg ikke tro på deg... (og heller ikke det som skjedde med egen hund).

Men så er det fakta da; slik var det før, og sånn er det nå. Hva som har skjedd mellom der??? Var det ikke 10 minutter du skrev? Vi brukte 30 min da. Men likevel...Jeg vil vite!! og få det vitenskapelig forklart!! Ting må jo henge på greip, "Make sense" på godt norsk. I min verden finnes ikke mirakel-menn / -kvinner. Men fy søren så glad jeg er for at de finnes!

Gammer`n her i huset hilser til Loke og sier at han kan glede seg til en helt ny tilværelse. Stå på og tiss på alle trær du ser; verden er til for å erobres!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...
  • Svar 90
  • Created
  • Siste svar

Nå har vi kommet hjem fra Thoresen. Han var enig med meg i at Loke var mye løsere og ledigere i bevegelsene, men at det fortsatt var noe muskulært ved brystkassen hans. Han fortsatte jobben med pannen til Loke og klemte litt i front og i bakparten før Loke fikk en nål i en labb som han måtte stå med i ti minutter. Det var ikke den helt store forskjellen å se med en gang denne gangen selvfølgelig, Loke var jo allerede i bedre form enn han har vært på lenge, sannsynligvis siden jeg fikk han. Jeg skal komme tilbake hvis kløen ikke gir seg (sannsynligvis en reaskjon på flere års låsninger som løser seg ut) eller han brått skulle bli dårlig igjen, men sannsynligvis var dette siste behandling..

Hadde jeg dratt dit med en gang jeg fikk dyret hadde jeg sannsynligvis spart et titallstusen kroner og ikke minst over 20 behandlingstimer :glare:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har vært hos Are Thoresen sjøl med Gubbelille, uten at det utrettet noen mirakler på noen måte. Han fikk se røntgenbildet av hoftene/bekkenet han og, konstaterte at det var forkalkninger i bekkenet han og, vrikket og vridde og kjente litt og satte ei nål i ene bakbeinet.. Bikkja var i grei nok form han når vi dro derfra, men det var et tilbakevendende problem (selvsagt, han hadde jo fortsatt forkalkninger i hoftene), og resten av behandlingene hans tok vi hos et par som var elever hos han (jeg har nevnt de for deg før).

- Bare for å balansere dette "mirakelmann"-greiene, han er ikke så veldig mye mer enn en god veterinær han heller :P

OT, men for meg og sikkert mange andre er han en mirakelmann. Han fikk ned en testikkel på hunden min da han var 10 måneder, og nå er den store svulsten han hadde på snuten på vei til å bli helt borte. Med 4 nåler.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og mirakelman er han for tenk ^_^ Så vidt jeg kan bedømme er Loke nå 100% frisk og rask..ser tilmed ut som om kløen har gitt seg på rekordtid. Han er vill og gal som en valp og løper hele tiden som en tulling på tur. Han har alltid hatt mye energi på tur liksom, men nytt av dagen er at hele kroppen hans følger med og han har full kontroll. Før har bakbeina alltid hengt litt etter og ikke blitt løftet skikkelig slik som dere ser på bildene her:

20070419_0380.jpg

20070414_0347.jpg

Det har jo gått opp og ned tidligere også, men han har aldri virket 100% bra slik som han gjør nå ^_^

Jeg driter i hva fornuften min sier, det jeg ser på hunden sier meg at det Are Thoresen gjør - hva enn han gjør - faktisk virker!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gøy å høre at flere og flere får øyenene opp for denne geniale mannen:) Det kan ikke forklares med ord hvor flink han er, det må bare oppleves (med en syk hund).

Kjenner til temmelig mange som har vært hos han når ingen andre har kunnet gjort noe mer med deres hunder og tusenlappene flyr ut av vinduet månde etter månde. Etter 5min finner han ut hva, hvorfor og hvordan og etter gjennomsnitt 2 behandlinger hos han er alle friske og raske igjen. Og etter det angrer alle på at de ikke dro dit før og at den lange reiseveien var en teit utsettelses-unnskyldning. Kan desverre selv også skrive under på den lista:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spesiellt hva var det deilig å få svar på... Ikke bare fordi det er frustrerende å ikke få en diagnose, men også fordi det falt på plass så mange andre brikker av puslespillet Loke. Det ga meg en bekreftelse på at det kraftige forsvaret han kommer med hvis jeg oppfører meg truende når han er stresset faktisk har en årsak i negativ erfaring. Jeg har jo ant det hele tiden, det har vært noe der som ikke passer helt til resten av personligheten hans (han er jo rene Ghandi av natur), det er liksom ikke helt Loke å begynne å glefse villt rundt seg og opptre aggresivt. Jeg har jo sett på hunden at det er redsel og jobbet deretter, men greit å vite at det er en årsak liksom. Selv om det selvfølgelig er trist å vite at noen har slått han såpass hardt.

Nå er det ingenting som stopper oss unntagen kulda :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia
Selv om det selvfølgelig er trist å vite at noen har slått han såpass hardt.

Nå er det ingenting som stopper oss unntagen kulda :blink:

Først og fremst, jeg er glad Loke er bra - bare så det er sagt......

Jeg vil imidlert sterkt ta avstand fra utsagnet om at han har blitt slått. Dette vet du ingenting om, det er rene skjære antagelser og direkte ufint å gå ut å direkte si at han har blitt slått. Det kan være 100 grunner til skaden, bilulykke, fall, løpt på ting osv. - og det kan være helt andre grunner til at han reagerer med å bli rabiat når han blir korrigert.

Det kan være nok at han en eller to ganger har blitt behandlet urettferdig liksom - ikke helt unormalt - og at dette bare har eskalert fordi han har erfart at å svare har fungert (relativt normalt for pubertale hunder) . Eller rett og slett at korrigering - eller det å måtte forholde seg til eiers meninger om ting når man er hyperstressa blir litt i overkant av hva hunden kan takle - eller at den i stress-setting faktisk er så låst på det den holder på med at den ikke "ønsker" å bli avbrutt.

Ingenting av dette behøver å bety at hunden har blitt slått - jeg har selv hatt en groen som reagerte på akkurat samme måte når jeg forsøkte å få kontroll på henne ved passering av hus der det bodde hunder - og hun ble aldri slått........

Nei - man skal være veldig forsiktig med å anta ting når man ikke vet noe med 100% sikkerhet - hva man mener inni seg er en ting, men på ett forum gå ut å si at tidligere eier slo - uten at man vet - det synes jeg er drøyt. Beklager.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det ingenting som stopper oss unntagen kulda :blink:

Dette var veldig hyggelig å lese. Glad på Loke's vegne. Tenk hvilket himmelrike for både hund og eier endelig å kunne frese avgårde uten vondt'er :rolleyes:

Been there, done that...

Lykke til videre.

P.S. Noen som leste artikkel i Se & Hør for et par uker siden om saluki Fanta som ble frisk av kjevekreft? Og hvem behandlet henne tro? Jo, Are Thoresen :P Fastveterinæren var helt overveldet, han hadde gitt henne noen få mnd igjen å leve da hun var valp. Nå er hun 1 1/2 år.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Et oppstillingsbilde.  Tempo 3 måneder. 8,7 kg og 36 cm høy.   
    • Få hunder krever pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken, spørsmålet er mengden klipping og børsting. Med kravene dere har ville jeg vurdert en voksen omplasseringshund, der dere vet litt mer hva dere får. En valp er mye jobb, både å lære inn renslighet, hverdagslydigheten og det å lære inn å være alene hjemme. Ingen hunder er født trent til å være alene, og det kan ta mye tid. Selv med en omplasseringshund må dere regne med å bruke noen uker på tilvenning til å være alene hjemme en hel arbeidsdag i nytt hjem. Med valp må dere regne med å være hjemme de første 4 ukene eller så, og videre ha mulighet for tilpasning, ha med valp på jobb, korte dager eller hjelp fra andre, for å gradvis tilvenne lange dager alene hjemme. Vår forrige hund kunne ikke være alene en arbeidsdag før han var 6 måneder. I tillegg til daglig tur må dere huske at hunden må også ut innimellom for å gjøre fra seg, morgen og kveld. Den skal fôres, stelles, oppdras, og selvfølgelig ha kos og kvalitetstid. Det går mye tid på å ha hund utenom de 1-2 timene med tur. De fleste hunder setter også pris på mental stimulering i form av søk, triksetrening eller lignende. Jeg tenker umiddelbart at en collie kunne passet dere, enten kort- eller langhår. De krever litt børsting, røyter en del, men er relativt enkle hunder som ikke krever veldig mye. Men jeg vil også forslå at dere låner/passer en hund en ukes tid eller to, for å se om dette er et liv dere kan tenke dere. Det er ofte koslig med tanken på å ha en hund til selskap, men få er klar over hvor mye tid og fokus det faktisk tar i hverdagen.    
    • Jeg og min samboer ønsker oss veldig en pelskledd venn i vårt selskap, vi har følt oss klare til å skaffe oss en hund det siste halvåret. Vi har noen ønskelige krav når det kommer til hundens personlighet og atferd, men vi syntes det er vanskelig å finne den mest perfekte rasen for oss. Blant de kravene vi har er: - lite bjeffing. Dette er en grunn ved at vi bor i leilighet og ikke vil være til sjenanse for de andre beboerene.  - ikke en alt for aktiv hund. Vi har ikke hatt vår egen hund før, og er bekymret for om vi får gitt nok fysisk stimuli for rasen. Vi vil rett og slett ha en hund vi ikke er bundet til å måtte gå mer enn 2 timer om dagen med, fordi vi er usikre på vårt eget energinivå i denne sammenhengen.  - ikke et krav om å være mye ute i hagen. Vi bor i borettslag uten egen hage, men vi har et fellesområde med hage som vi kan benytte.  - vi trenger en hund som kan være alene hjemme. Vi er begge i 100% stilling i jobb på dagtid og hunden må være hjemme i opptil 8 timer alene på hverdagene. (utenom jobb er vi stort sett alltid hjemme). Som personer er vi veldig avslappet og rolige og ser etter en selskapshund som kan bli vår venn i hverdagen. Vi er ikke spesielt aktive av oss nå, men vi håper vi kan bli det med en hund i hus. Vi tar gjerne hunden med oss hvis vi skal bort, for å være mest mulig med hunden. Vi er i en familiekjær familie som vi er mye sammen med og ønsker å ha med oss hunden på besøk. Vi har ikke barn nå men vi ønsker oss det i fremtiden.    vi bor i en leilighet på 70 kvadratmeter på et boligfelt utenfor sentrum, med muligheter for både bading og skogsturer med voffsen.  selvom utseende på hunden ikke skal bestemme hvilken rase man skal velge så har vi noen ønsker til utseende. Vi ønsker en hund med en god pels å kose med, men som ikke krever noe særlig mer en pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken. Vi har mest lyst på en hund mellom 7-25 kilo +/- som kan trives i leilighet.   vi har lenge vært inne på tanken på en golden retriver, men er usikker med tanke på aktivitetsnivået og størrelsen.
    • Jeg har heller ikke lov å gjerde inne utenfor, så jeg har en hau kompostgrinder stående som jeg drar ut og bruker som gjerde når jeg vil. Funker gull og ikke noen som kan si noe på det. 😊 Dog er egen hage et must når jeg en gang flytter, firte på det kravet her fordi jeg fikk så mye annet jeg ville ha og jeg kan gjøre som jeg gjør nå med grindene. 
    • Foreslår som Simira, langline. Da jeg bodde i Trondheim hadde jeg heller inne inngjerdet hage. Den lydige hunden gikk løs, den ikke så lydige var i langline. Haha, nei, si det. Man blir vandt med det etterhvert. Men det er mange ganger hvor jeg teller etasjene for å motivere meg  I tillegg har jeg drømt om å på en eller annen måte kunne gå rett ut fra 4.etasje og ned på gress. Vi koser oss ekstra mye når vi er på hytten hvor vi kan ta to skritt fra soverommet, også er vi ute.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...