Gå til innhold
Hundesonen.no

Pigghalsbånd


Tonje

Recommended Posts

Skrevet
Vet ikke hvordan det er i dette miljøet nå, men dengang jeg frekventerte lavlandsprøver regelmessig (for ca 25 år siden) var det vanlig å se settere trekke avgårde med pigghalsbånd, mens blodet rant fra åpne sår rundt halsen.

Pigghalsbånd er forbudt på jaktprøver nå, vet ikke når det forbudet ble laget.

Skrevet

Pigghalsbånd forbudet har kun vært 1-2 år, jeg husker ikke helt. Men det er ganske nylig.

Til de som sier at det bare er å trene hunden så burde man ta seg en tur ( eller 100 ) med en ivrig fuglehund. Jeg har selv en slik hund som ikke klarer å slappe av når vi er på fjellet sammen med andre. Som Akela skriver, problemet oppstår fordi hunden er ivrig og følger med på de andre som er i slipp/jakter. Når hunden går sånn hele dagen og trekker så bruker den masse krefter på dette, som heller burde vært spart til sine slipp/når den får løpe løs. Man skulle tro at hunden tilslutt blir sliten og lei, men den gang ei. Selv etter 14 dagers jakt trekker min hund like mye. Så om noen tar utfordringer med å trene henne - så velkommen .....Men jeg bruker ikke pigg selv. Vi har derimot trent masse på gå bak, samt å bare innse at sånn er livet. ( så etter jakta har jeg træler i hendene etter å ha holdt henne igjen ).

Jeg bruker ikke pigg selv, men ser mange som gjør dette. Ikke så mye på jaktprøver siden dette er forbudt, men på jakt/trening brukes dette flittig fortsatt.

Ser også at grime/anti trekk er blitt mer og mer populært og erstatter pigg'n

Akela har et godt poeng med skadene til disse typene også.

Jeg kan skjønne at folk bruker det, for tålmodigheten blir tynn når man henger som et slips etter hunden. Det er utrolig irritrende. En jakthund med drifter er ikke det samme som å gå tur med hunden hjemme.

Om man bruker pigg/grime/etc så hører det ihvertfall ikke sammen med flexi.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...