Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor finner du oppdretter?


Huldra

Recommended Posts

Med mindre du er nabo med verdens beste oppdretter, hvordan finner du oppdretter når du skal ha deg ny hund?

Selv må jeg innrømme at hvis oppdrettere ikke har side på internett, så gjør jeg ikke mer for å finne ut mer om de, selv om jeg har funnet navnet på kennelen på en liste over oppdrettere. Jeg er nødt til å lese om oppdretteren, avlen, hundene, se bilder, (resultater), krav til kjøpere osv, før jeg evt bestemmer meg for å ta kontakt. Har de ikke hjemmeside, så eksisterer de jo knapt..! Men hvordan fant folk frem til rett oppdretter "før i tiden"? Ringte de virkelig rundt til alle oppdretterne av en rase og snakket i to timer med hver?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Før, i "gamle dager" så var det nok telefonen man tok i bruk ja..og man ringte fra fasttelefonen , for mobiltelefon det fantes knapt. :icon_redface:

Fasttelefon? :icon_redface:

Men hvordan finner du oppdretter nå? Denne fasttelefonen du snakker om, funker den enda, eller bruker du internett mer?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fasttelefon? :icon_redface:

Men hvordan finner du oppdretter nå? Denne fasttelefonen du snakker om, funker den enda, eller bruker du internett mer?

Eh..du tuller nå ja?? (hvis ikke, så er jeg jammen mye eldre enn jeg trodde...) :icon_redface: (eh..dumt svar...:blink:

Skulle jeg kjøpt valp nå, ville jeg nok brukt internet, rasemagasiner og forhørt meg med evt.andre eiere av den aktuelle rasen. Kommer an på hvilken rase det var snakk om.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fasttelefon? :icon_redface:

Men hvordan finner du oppdretter nå? Denne fasttelefonen du snakker om, funker den enda, eller bruker du internett mer?

Fasttelefon er den telefonen du har i huset som er koblet til veggen :devil:

For å svare på spørsmålet ditt så vet jeg fra hvilken oppdretter jeg skal ha fra hvis jeg skal ha Welsh Corgi, har jo hatt den rasen hele livet så har mine favoritter innen den rasen.

Ellers så surfer jeg rundt på internett og kikker, men når jeg skal ha neste hund så kommer jeg IKKE til å sende mail, syntes det er bedre å ringe til dem og prate med dem på den måten, iallefall ved første kontakten, det blir mer personlig liksom.

Eh..du tuller nå ja?? (hvis ikke, så er jeg jammen mye eldre enn jeg trodde...) :icon_redface:

Jeg følte meg også plutselig veldig gammel med mine 32år på baken nå... :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fasttelefon? :icon_redface:

Men hvordan finner du oppdretter nå? Denne fasttelefonen du snakker om, funker den enda, eller bruker du internett mer?

Fasttelefon? Hjemmetelefon? Hustelefon? Du vet vel hva det er vel? Hehe :blink:

Jeg lette ikke etter oppdrettere på nettet fordi det ikke er så mange som har hjemmeside (som er lagt ut på NPK sine sider i hvertfall). De vi fikk kontakt med som ventet kull i passende tid sendte oss bilder osv. Gikk egentlig helt greit det :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Okei, jeg vet godt hva en fasttelefon er..! :icon_redface: Faktisk har jeg selv ved flere anledninger brukt en sånn.

Men dere som brukte fasttelefon/hustelefon før, bruker dere det enda, eller leter dere på internett først?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bruker internet, sjekker andres annbefalinger, drar på utstillinger og stiller spørsmål, hører med andre som har den aktuelle rasen om hvilke oppdrettere som er bra osv osv. Bruker mye internet og jeg synns egentlig det er mange, hvertfall av de mer seriøse oppdretterene, som har hjemmeside..

Fasttelefon, hustelefon osv er det samme. Den telefonen er lite flyttbar, den kan være trådløs, men mister signal en viss rekkevidde fra huset.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Okei, jeg vet godt hva en fasttelefon er..! :icon_redface: Faktisk har jeg selv ved flere anledninger brukt en sånn.

Men dere som brukte fasttelefon/hustelefon før, bruker dere det enda, eller leter dere på internett først?

Hi hi missforstod deg jeg nå :icon_redface:

Ja jeg bruker mer internett først, men vil alltid ringe dem ved første kontakt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg leter også på internett. Har ikke oppdretteren hjemmeside så kan det bare være...

Det var jo også en måte å se det på... Jeg tror nemlig man kan miste mange erfarne og dyktige oppdrettere om man går etter hvem som har hjemmeside.

Med Tinka så vi på valpelister på retrieverklubben (Norge) og labradorklubben (Sverige) sine hjemmesider - fant et kull med passende leveringstid, tok kontakt og det var vel egentlig det. Nå i ettertid ser jeg jo at jeg har vært nokså heldig med valg av oppdretter til at det var så tilfeldig hvem som ble vår...

Med framtidige hunder kommer jeg nok til å sjekke oppdretterlister som raseklubb har på nettsidene sine, og ja - jeg kommer nok til å bruke nettet mye for å finne ulike oppdrettere, lese resultater osv på foreldre og forfedre. Men jeg kommer til å ta kontakt via telefon, og jeg ser heller ikke bort i fra at jeg prater med folk jeg kjenner/veit av med samme rase for å høre om det er noen de vil anbefale eller styre unna.

Har raseklubben raseråd og jeg føler jeg kan "stole" på det, hadde jeg nok også forhørt meg med dem om det er noe spesielt jeg bør passe på/høre om i valg av oppdretter (men jeg hadde f.eks. ikke tatt kontakt med raseråd for labrador om jeg var ute etter jakt-labbis).

Men det kommer jo også an på hvilken rase det er snakk om. Er det en rase man må importere så hadde jeg nok kommet til å bruke nettet i større grad og "bestemme" meg for oppdretter før jeg tar kontakt over telefon, og jeg hadde sikkert sendt noen mailer fram og tilbake før jeg hadde ringt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hjemmesider er som oftest reklamesider/skrytesider, og et sted for å se på bilder og hente telefonnummer og mailadresser. Noe mer enn det er det sjeldent for meg. Noen få oppdrettere er ganske ærlige, og publiserer de negative resultatene også der, og da blir jo sidene litt mer informative med en gang. Jeg er ikke ute etter en persons kunnskaper innen html og data, men innen den rasen jeg er ute etter...

Så er jo databasene en start. NKK sin er jo en liten vits, SKK sin kommer man litt mer på vei med. Få kartlagt leddstatus, evt øyestatus, mentaltester og resultater fra diverse prøver. På den måten får man luka ut mange oppdrettere og linjer man ikke har så stor interesse av. Så er det kjekt å "kjenne noen som kjenner noen". Ut å spørre. Om linjer, avlsdyr. Ut å se hunder i aksjon. Se hva man vil ha av hunder. Hva man liker.

Da sitter man forhåpentligvis igjen med et utvalg linjer man ønsker hund etter, og et utvalg oppdrettere man kan ta kontakt med. Og da er det bare å ta kontakt, og sette seg forhåpentlivis på liste...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da vi skulle ha Pippin surfet vi på nettet, fant en oppdretter som vi syntes hadde fine hunder. Et annet sted fant vi en som anbefalte denne oppdretteren varmt fordi hun var hjelpsom og seriøs. Da det viste seg at hun hadde en valp til salgs akkurat da, bestemte vi oss. Før dette hadde vi brukt lang tid på rasevalg. Vi hadde nybegynnerflaks og fikk en flott hund fra en oppdretter som har satt helse og gemytt øverst på lista si i over tjue år.

Neste gang ønsket vi oss en beardis, da kontaktet vi raseklubben, altså SusanneL, og fikk masse nyttig info om oppdrettere m.m. Dette synes jeg nå i etterkant var den riktige måten å gjøre det på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var jo også en måte å se det på... Jeg tror nemlig man kan miste mange erfarne og dyktige oppdrettere om man går etter hvem som har hjemmeside.

Hvorfor quoter du meg? Huldra sa jo det samme i startinnlegget. :icon_redface: Selvfølgelig er det mange flinke oppdrettere som ikke har hjemmeside, men det er greiest hvis de HAR det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når vi lette etter Toller surfet vi på hjemmesider og så på avlsmål, resultater osv og så plukket vi ut noen alternativer som vi tok videre kontakt med og eliminerte en etter en. Vi prøvde også å forhøre oss litt rundt om forskjellige oppdrettere, men det var litt overflatisk informasjon vi fikk siden vi ikke kjente noen som var i tollermiljøet. Men, vi ble til slutt sittende med noen oppdrettere vi kunne tenke oss toller fra, og endte så opp med valp fra en av favorittene og er veldig fornøyd med både hund og oppdretter :icon_redface:

Når neste toller skal i hus så skal vi forhøre oss med raserådet (der nåværende oppdretter også sitter :icon_redface: ) og lete etter passende kombinasjoner. Syns det er lettere å finne frem nå som vi har kommet inn i rasemiljøet enn det var når vi først bestemte oss for toller. Vi holdt på å ende opp med en fra en ikke fullt så god oppdretter for noen år siden, da var vi på listen over tollerkull på retrieverklubbens hjemmeside og ringte til oppdrettere der uten å tenke såå nøtye over ting og tang, gikk mer etter hvem som hadde ledig valp en seriøsiteten. Heldigvis slapp vi å lære the hard way hvor viktig det er å undersøke og ikke bare ta den første og beste med ledig valp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dere som må ha oppdrettere med hjemmesider. Hvorfor det?

Jeg MÅ ikke, men jeg liker å se for å danne meg et inntrykk og jeg synns det er "lettere" på et vis å se bilder og få opplysninger på en internetside enn over telefonen. :icon_redface: Det beste er jo selvfølgelig å dra og besøke forskjellige oppdrettere, men det er greit med en første vurdering over nettet.

(dessuten hater jeg å ringe folk jeg ikke kjenner... :glare:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når vi skulle ha vår Amerikanske Cocker, husker jeg at vi så på text-tv :rolleyes:

Men det var da.

Når jeg ser etter oppdretter, titter jeg på raseklubben sine sider, sjekker først alle med hjemmesiden, og senere sender kanskje en mail til avlsrådet. Så hører jeg kanskje med andre oppdrettere hvilke de anbefaler osv osv. for så å finne ut mer om disse. Har ikke de som jeg får anbefalt hjemmeside, finner jeg alltids en mailadresse. Jeg klarer ikke uttrykke meg riktig, får helt angst av å snakke med fremmede, så blir ikke mye fornuftig ut av det. Så skriver heller en veldig utdypet mail om meg og mitt (som er 100% ærlig), også spør jeg om det jeg lurer på. De fleste har sett veldig positivt på dette, og det har ikke hvert noe problem.

Når noe mer er aktuelt så er det greit å få snakket per tlf.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når det gjelder sheltie i Norge så kjenner jeg de aller fleste, så der trengs igrunn kun research på foreldredyr og linjer. Nå skal jeg ikke kjøpe fler på noen år, men prøve å lage selv heller, men jeg har et par tisper jeg gjerne vil ha valp etter utenfra, om noen år.

Skulle jeg hatt ny rase, så begynner researchen på nettet ja. Søker opp på dogweb osv.og finner ut om foreldredyr og slikt, og tar kontakt med oppdretter først når jeg har funnet noe jeg kunne tenkt meg. Mail eller telefon. Deretter ville jeg spurt om å treffes på utstilling e.l. og gjerne treffe ihvertfall moren til planlagt kull før videre bestemmelser :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Før jeg bestemte meg for å kjøpe unghund var jeg på leting etter valp. Da så jeg først på valpelistene til gordonsetterklubben, sjekket ut hjemmesider og så forhørte jeg meg litt med mer erfarne hundefolk.

Synes hjemmesider er viktig, men hvis de er type "blinke-bling" så er det bedre uten. De bør være informative og ryddige.

Kontakt med oppdretter og raseklubb vil jeg uansett se på som det viktigste. Raseklubben kan ofte si noe om rasens fordeler og ulemper (om det er en ukjent rase for kjøper) og viktigst av alt: en raseklubb kan fortelle om et kull er "godkjent" i forhold til raseklubbens standard. Det synes jeg er viktig, for ved å kjøpe valp fra et slik kull hjelper man til med å bringe rasen videre (derfor er det jo teit at det koster penger for å få kullet sitt på valpelisten til f.eks gordonsetterklubben).

Mailer gjerne først litt rundt for å høre mer om ulike kull for så å finne en eller et par få oppdrettere jeg tar ytterligere kontakt med via telefon. En oppdretter med interresse for kjøperne vil svare på mail, og jeg synes det er en god måte å finne litt ut av slikt på også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg ser etter oppdretter, titter jeg på raseklubben sine sider, sjekker først alle med hjemmesiden, og senere sender kanskje en mail til avlsrådet. Så hører jeg kanskje med andre oppdrettere hvilke de anbefaler osv osv. for så å finne ut mer om disse. Har ikke de som jeg får anbefalt hjemmeside, finner jeg alltids en mailadresse. Jeg klarer ikke uttrykke meg riktig, får helt angst av å snakke med fremmede, så blir ikke mye fornuftig ut av det. Så skriver heller en veldig utdypet mail om meg og mitt (som er 100% ærlig), også spør jeg om det jeg lurer på. De fleste har sett veldig positivt på dette, og det har ikke hvert noe problem.

Når noe mer er aktuelt så er det greit å få snakket per tlf.

Nirm: Signerer denne, noe som i hovedsak gjelder på nye raser, dvs noe annet enn springer. I tillegg sjekker jeg ut dogweb/SKK hunddata og tilsvarende. Jeg regelrett hater å snakke i telefon, og spesielt med svensker.. :icon_redface: Jeg skjønner ikke bæret, blir stresset og sier fjollete ting.

Jeg følger selvsagt litt med på springere, tenker selvsagt mitt om oppdrettere. Jeg snakker med andre som har hund fra andre steder, hører hva de synes. Jeg snakker også med oppdrettere om andre oppdrettere, overhører samtaler, ser på resultater osv. Med hjemmesider er det greit å få en oversikt over hva oppdrettere vektlegger. Noen bruker springeren sin i hovedsak til utstilling og har ditto bilder, andre bruker de på jakt eller til andre "praktiske" ting, og har bilder som forteller om det. Hva de skriver har selvsagt også noe å si, da jeg føler jeg får et inntrykk av de gjennom hjemmesiden. Selvsagt skjønner jeg at de færreste legger ut kjipe historier/ting med hundene sine, men det håper jeg selvsagt på å få vite om senere hvis det skulle bli aktuelt.

Skulle jeg valgt en springeroppdretter ville jeg ikke bare gått etter hjemmesider, men i ukjente raser syns jeg det er greit å orientere seg litt i miljøet på den måten. Ellers ser jeg på valpelister, og prøver generelt å finne ut mest mulig om hundene på egen hånd. Er jeg så heldig å ha mulighet til å hilse på hunden/møte de, vil jeg selvsagt gjøre det.

Men nå som jeg er på utkikk etter valp, og ikke vet hvilken rase jeg ender opp med engang, så finner jeg ikke frem hustelefonen min (:icon_redface: ) og setter meg ned til ringerunde til mange fremmede folk og spør de ut om hundene eller legger ut om meg selv. "Hei du! Tror du field spaniel kunne passet meg?" Det er rett og slett ikke meg, og jeg klarer ikke å se for meg at jeg gjennomfører noe sånt uten å dumme meg totalt ut, haha!

Det er nok mulig jeg går glipp av "store" oppdrettere på den måten, men det får bare våge seg faktisk. Håper jo selvsagt at jeg ikke gjør det, men det er en sjanse jeg tydeligvis bare må ta.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan ikke annet enn å le, jeg! "Hvis oppdretter ikke har hjemmeside så kan det bare være"?!?! Da er man jaggu ikke mye interessert - og en valpespekulant som ikke gidder å orientere seg lenger enn til pcen hjemme er ikke seriøs i mine øyne, not in the wholetaken, rett og slett! I min rase ville han også gått glipp av kontakt med mange av de aller, aller største og mest markante oppdretterne i verden - hvilket ikke er noe større tap for oppdretteren, for å si det sånn.

Jeg HAR hjemmeside jeg, fordi jeg synes det er den kjappeste og enkleste måten å presentere valpene våre på for så mange som mulig, fordi jeg har hatt tid og anledning, og fordi det er mange i vårt lille rasemiljø som liker å følge med når det er kull. I tillegg mener jeg det er hyggelig å treffe nye raseentusiaster som *smurfer* forbi... - Og så tror jeg en hjemmeside med mange bilder av bikkjer og folk i ulike settinger kan gi en grei presentasjon av hvordan hundene våre ser ut (rasetype), hvordan de lever, hva jeg forventer at en valp skal ha krav på og hvordan jeg ser på rasen generelt og egne hunder spesielt. Hvis det overhode er interessant for noen så regner jeg faktisk med at de plukker opp telefonen og ringer!

- Hva jeg gjorde da jeg skulle ha min første hund? Risset noen runer i en stentavle og sendte den avgårde med mammuten min til nærmeste postterminal...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan ikke annet enn å le, jeg! "Hvis oppdretter ikke har hjemmeside så kan det bare være"?!?! Da er man jaggu ikke mye interessert - og en valpespekulant som ikke gidder å orientere seg lenger enn til pcen hjemme er ikke seriøs i mine øyne, not in the wholetaken, rett og slett! I min rase ville han også gått glipp av kontakt med mange av de aller, aller største og mest markante oppdretterne i verden - hvilket ikke er noe større tap for oppdretteren, for å si det sånn.

Jeg HAR hjemmeside jeg, fordi jeg synes det er den kjappeste og enkleste måten å presentere valpene våre på for så mange som mulig, fordi jeg har hatt tid og anledning, og fordi det er mange i vårt lille rasemiljø som liker å følge med når det er kull. I tillegg mener jeg det er hyggelig å treffe nye raseentusiaster som *smurfer* forbi... - Og så tror jeg en hjemmeside med mange bilder av bikkjer og folk i ulike settinger kan gi en grei presentasjon av hvordan hundene våre ser ut (rasetype), hvordan de lever, hva jeg forventer at en valp skal ha krav på og hvordan jeg ser på rasen generelt og egne hunder spesielt. Hvis det overhode er interessant for noen så regner jeg faktisk med at de plukker opp telefonen og ringer!

- Hva jeg gjorde da jeg skulle ha min første hund? Risset noen runer i en stentavle og sendte den avgårde med mammuten min til nærmeste postterminal...

Og der har du grunnen til at hjemmesider er så greit å ha! :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville nok brukt mye tid på nettet, raseklubbens sider er første stopp, hvor jeg da finner oppdretterlinker, sjekker ut hjemmesider, dogweb osv. Og finner jeg en kennel jeg liker så sender jeg en mail, å snakke i tlf liker jeg ikke, så jeg syns det er greit å starte med mail, om jeg får svar jeg liker og fortsatt er intressert ringer jeg og snakker med oppdretter, kjøper aldri valp uten å snakke med oppdretter på tlf først. Siden jeg bor så langt nord, og de fleste oppdrettere av rasene jeg er intressert i bor på andre siden av landet blir det ikke noe av noe møte før valpen hentes.

Om jeg finner en kennel som ikke har hjemmeside sjekker jeg likevell litt rundt på nett etter avkom fra denne kennelen og slikt, kenneler uten hjemmeside er vel ikke helt uaktuelle, men jeg syns det gjør ting litt vanskeligere, jeg liker å gjøre meg opp et lite bilde av oppdretter før jeg tar kontakt, det er enklere å luke vekk de mest uaktuelle på den måten..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
    • Hva får hun for stress? Min Odin var også en lettstresset type og fungerte bedre med Eldepryl på sine eldre dager. Jeg tenker det er ganske naturlig at hun foretrekker det vante og trenger kontroll på omgivelsene med alderen. Det trenger ikke å være slutt enda, så lenge hun ikke har mye smerter og virker glad og fornøyd.  Blir det bjeffing om du har dem sammen, men begrenser området, altså ikke hele huset? Yngste begynner jo også å nærme seg voksen, og herjingen vil nok gi seg. Hvor lenge holder de på når de er alene sammen? Jeg tenker kanskje det er like greit for begge, og så får de legge seg og slappe av etterhvert?
    • Junior ligger og sover når hun er alene. Uten lyd. Den eldste har generelt mer og mer lyd med alderen. Gamlemor vil ha tilgang på hele huset slik hun er vant til. Hun finner seg ikke i å bli stengt inne på et rom,som for eksempel soverom/kjellerstue,der hun uansett pleier å legge seg. Døra må være åpen,så hun kan gå opp og ned trappa. De få gangene det har fungert på et slags vis, har junior lagt seg i gangen oppe, og gamlemor har lagt seg frivillig nede. Men,døra kan ikke være igjen mellom dem, for da blir det altså et voldsomt bråk som høres helt inn i huset til naboen.  Merker jo at hun begynner å bli litt gammel, men klarer ikke helt å tolke om hun glemmer litt noen ganger,kanskje. Syn og hørsel er det ingenting galt med,og alle undersøkelser hos veterinær er helt topp.  Har ingen forklaring på hvorfor hun bjeffer hele tiden når de er alene,  for hun er så glad i den lille frøkna. Det kan bli for voldsom leking når lillemor får overtenning, og derfor tenkte vi det var lurt å ha dem adskilt,men det vil gamlemor heller ikke. Spesielt dette prosjektet hun hadde med å meget bestemt jobbe intenst med å skyve bort kompostgrinda mellom dem for å komme seg inn til junior var litt spesielt å se på video.  Hun passer alltid på at junior har det bra, og helt siden valpen var bitteliten,har hun passet på henne som om det var hennes egen. Skal legge til at det er MYE bjeffing fra henne ellers også, ikke når vi er alene i familien, men på det meste annet. Det har blitt betraktelig verre med alder, og vi prøver å skjerme henne så godt vi kan. Vi har på radio så hun ikke skal høre så mye lyder, vi drar for gardinene så hun ikke skal få med seg alt som skjer utenfor osv. Jeg tror kanskje vi har litt skylapper på fordi vi ikke ønsker å se hvor ille lydnivået har blitt med alderen, men vi føler at hvis vi tilrettelegger nok for henne,så er hun fornøyd og har det bra. Og vi ønsker å strekke oss langt for at hun skal ha det bra. Det er mulig at alt handler om at hun er stressa,  kanskje er litt forvirret til tider,og at det er en grunn til at hun ikke klarer å roe seg.  Hun løper opp og ned trappa, bort til vinduene og bjeffer hele tiden. Så kan det bli stille litt,så er det på igjen. Når hun er hos hundepasser,så fungerer det bra, de bryr seg ikke om lyden, og hos veterinæren er hun helt rolig,og sitter med et stort smil på bordet.  På tur er hun helt rolig, ikke en lyd hvis det ikke kommer noen,da. Og inne og ute er hun stille hvis ingen kjører forbi,eller dukker opp på døra. I sommer har hun elsket å ligge hele dagen i skyggen, og sove.  Hun får metacam hver dag fordi vi mistenker artrose i et bein. Og hun får antidepressiva for stress. Beklager,dette ble nok litt rotete,  men vi har altså litt utfordringer med å forstå hva dette handler om. Er det kanskje vi som ikke skjønner at dette egentlig handler om en gammel hund som kanskje bør få slippe snart. Usikker. Faren min og svigerfar mener det.  Jeg har dratt det for langt med en syk hund før, så vi prøver å være veldig åpne for innspill. Hun virker altså som om hun har det bra når alt er kjent og slik det pleide å være. Når hun er alene hjemme slik hun var før når hun var eneste hund i heimen. Det er sjelden hun må være alene hjemme, det er ingen som er på jobb hele dagen lenger. Men,når vi tar med oss mini og drar,ser hun veldig blid ut,og går ned og legger seg med en gang.        
    • Hvordan er unghunden alene hjemme uten gamlemor? Jeg tenker at det kanskje er den yngste som rett og slett trenger mer alenetrening for å finne roen alene først. Jeg regner med dere har gjort de vanlige tingene med begge, som å gå tur eller aktivisering før dere går fra dem, har på radio, ikke for mye eller for lite plass, osv.  Hvis de er alene sammen med tilgang på kun ett rom og senger lett tilgjengelig, hvordan går det da? 
    • Vi er litt oppnådd her nå,så vi tar i mot tips med stor takknemlighet. Vi har en eldre dame på 11 år, og en unghund på 16 mnd. De går godt sammen. Utfordringer oppstår når de skal være hjemme alene. Begge takler fint å være hjemme alene hver for seg. Men, den gamle finner ikke roen når begge hundene er alene sammen. Heller ikke med kompostgrind mellom dem så de kan se hverandre,  da bruker hun tiden på å prøve å komme seg forbi grinda og inn til den andre hunden, og heller ikke i hvert sitt rom fungerer det. Vi har videoovervåkning på dem, og ser at den gamle går rundt og bjeffer omtrent hele tiden når hun vet at den andre hunden vår også er hjemme. Når hun er alene i huset, går hun og legger seg,og er helt stille. Hun er en litt nevrotisk og stressa type, samtidig veldig mild,og er veldig opptatt av unghunden, og at hun har det bra. Samtidig,når de er sammen,så blir det for mye når junior vil leke hele tiden. Så derfor er det best om de er hver for seg, men det hadde jo vært supert om de kunne være alene i samme hus. Slik det er nå så har vi prøvd oss litt fram, og det har blitt til at vi har tatt med oss junior,så pensjonisten får roa seg alene hjemme. Men,det er ikke alltid vi kan ta henne med oss, og da er det altså bjeffing omtrent non stop på den eldre. De er forresten lapphunder.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...