Hvor finner du oppdretter?

[Huldra]

Med mindre du er nabo med verdens beste oppdretter, hvordan finner du oppdretter når du skal ha deg ny hund?

Selv må jeg innrømme at hvis oppdrettere ikke har side på internett, så gjør jeg ikke mer for å finne ut mer om de, selv om jeg har funnet navnet på kennelen på en liste over oppdrettere. Jeg er nødt til å lese om oppdretteren, avlen, hundene, se bilder, (resultater), krav til kjøpere osv, før jeg evt bestemmer meg for å ta kontakt. Har de ikke hjemmeside, så eksisterer de jo knapt..! Men hvordan fant folk frem til rett oppdretter "før i tiden"? Ringte de virkelig rundt til alle oppdretterne av en rase og snakket i to timer med hver?

[QUEST]

Før, i "gamle dager" så var det nok telefonen man tok i bruk ja..og man ringte fra fasttelefonen , for mobiltelefon det fantes knapt.

[Huldra]

Før, i "gamle dager" så var det nok telefonen man tok i bruk ja..og man ringte fra fasttelefonen , for mobiltelefon det fantes knapt.

Fasttelefon?

Men hvordan finner du oppdretter nå? Denne fasttelefonen du snakker om, funker den enda, eller bruker du internett mer?

[QUEST]

Fasttelefon?

Men hvordan finner du oppdretter nå? Denne fasttelefonen du snakker om, funker den enda, eller bruker du internett mer?

Eh..du tuller nå ja?? (hvis ikke, så er jeg jammen mye eldre enn jeg trodde...) (eh..dumt svar...

Skulle jeg kjøpt valp nå, ville jeg nok brukt internet, rasemagasiner og forhørt meg med evt.andre eiere av den aktuelle rasen. Kommer an på hvilken rase det var snakk om.

[Renate A]

Fasttelefon?

Men hvordan finner du oppdretter nå? Denne fasttelefonen du snakker om, funker den enda, eller bruker du internett mer?

Fasttelefon er den telefonen du har i huset som er koblet til veggen

For å svare på spørsmålet ditt så vet jeg fra hvilken oppdretter jeg skal ha fra hvis jeg skal ha Welsh Corgi, har jo hatt den rasen hele livet så har mine favoritter innen den rasen.

Ellers så surfer jeg rundt på internett og kikker, men når jeg skal ha neste hund så kommer jeg IKKE til å sende mail, syntes det er bedre å ringe til dem og prate med dem på den måten, iallefall ved første kontakten, det blir mer personlig liksom.

Eh..du tuller nå ja?? (hvis ikke, så er jeg jammen mye eldre enn jeg trodde...)

Jeg følte meg også plutselig veldig gammel med mine 32år på baken nå...

[Line_]

Fasttelefon?

Men hvordan finner du oppdretter nå? Denne fasttelefonen du snakker om, funker den enda, eller bruker du internett mer?

Fasttelefon? Hjemmetelefon? Hustelefon? Du vet vel hva det er vel? Hehe

Jeg lette ikke etter oppdrettere på nettet fordi det ikke er så mange som har hjemmeside (som er lagt ut på NPK sine sider i hvertfall). De vi fikk kontakt med som ventet kull i passende tid sendte oss bilder osv. Gikk egentlig helt greit det

[Aina&Kaizer]

Fasttelefon er den telefonen du har i huset som er koblet til veggen

Jeg trodde det het hustelefon, jeg. Hm.

Jeg leter også på internett. Har ikke oppdretteren hjemmeside så kan det bare være...

[Huldra]

Okei, jeg vet godt hva en fasttelefon er..! Faktisk har jeg selv ved flere anledninger brukt en sånn.

Men dere som brukte fasttelefon/hustelefon før, bruker dere det enda, eller leter dere på internett først?

[MarieR]

Jeg bruker internet, sjekker andres annbefalinger, drar på utstillinger og stiller spørsmål, hører med andre som har den aktuelle rasen om hvilke oppdrettere som er bra osv osv. Bruker mye internet og jeg synns egentlig det er mange, hvertfall av de mer seriøse oppdretterene, som har hjemmeside..

Fasttelefon, hustelefon osv er det samme. Den telefonen er lite flyttbar, den kan være trådløs, men mister signal en viss rekkevidde fra huset.

[Renate A]

Okei, jeg vet godt hva en fasttelefon er..! Faktisk har jeg selv ved flere anledninger brukt en sånn.

Men dere som brukte fasttelefon/hustelefon før, bruker dere det enda, eller leter dere på internett først?

Hi hi missforstod deg jeg nå

Ja jeg bruker mer internett først, men vil alltid ringe dem ved første kontakt.

[Ingvild]

Jeg leter også på internett. Har ikke oppdretteren hjemmeside så kan det bare være...

Det var jo også en måte å se det på... Jeg tror nemlig man kan miste mange erfarne og dyktige oppdrettere om man går etter hvem som har hjemmeside.

Med Tinka så vi på valpelister på retrieverklubben (Norge) og labradorklubben (Sverige) sine hjemmesider - fant et kull med passende leveringstid, tok kontakt og det var vel egentlig det. Nå i ettertid ser jeg jo at jeg har vært nokså heldig med valg av oppdretter til at det var så tilfeldig hvem som ble vår...

Med framtidige hunder kommer jeg nok til å sjekke oppdretterlister som raseklubb har på nettsidene sine, og ja - jeg kommer nok til å bruke nettet mye for å finne ulike oppdrettere, lese resultater osv på foreldre og forfedre. Men jeg kommer til å ta kontakt via telefon, og jeg ser heller ikke bort i fra at jeg prater med folk jeg kjenner/veit av med samme rase for å høre om det er noen de vil anbefale eller styre unna.

Har raseklubben raseråd og jeg føler jeg kan "stole" på det, hadde jeg nok også forhørt meg med dem om det er noe spesielt jeg bør passe på/høre om i valg av oppdretter (men jeg hadde f.eks. ikke tatt kontakt med raseråd for labrador om jeg var ute etter jakt-labbis).

Men det kommer jo også an på hvilken rase det er snakk om. Er det en rase man må importere så hadde jeg nok kommet til å bruke nettet i større grad og "bestemme" meg for oppdretter før jeg tar kontakt over telefon, og jeg hadde sikkert sendt noen mailer fram og tilbake før jeg hadde ringt.

[Nirm]

Hjemmesider er som oftest reklamesider/skrytesider, og et sted for å se på bilder og hente telefonnummer og mailadresser. Noe mer enn det er det sjeldent for meg. Noen få oppdrettere er ganske ærlige, og publiserer de negative resultatene også der, og da blir jo sidene litt mer informative med en gang. Jeg er ikke ute etter en persons kunnskaper innen html og data, men innen den rasen jeg er ute etter...

Så er jo databasene en start. NKK sin er jo en liten vits, SKK sin kommer man litt mer på vei med. Få kartlagt leddstatus, evt øyestatus, mentaltester og resultater fra diverse prøver. På den måten får man luka ut mange oppdrettere og linjer man ikke har så stor interesse av. Så er det kjekt å "kjenne noen som kjenner noen". Ut å spørre. Om linjer, avlsdyr. Ut å se hunder i aksjon. Se hva man vil ha av hunder. Hva man liker.

Da sitter man forhåpentligvis igjen med et utvalg linjer man ønsker hund etter, og et utvalg oppdrettere man kan ta kontakt med. Og da er det bare å ta kontakt, og sette seg forhåpentlivis på liste...

[Symra&Pippin]

Da vi skulle ha Pippin surfet vi på nettet, fant en oppdretter som vi syntes hadde fine hunder. Et annet sted fant vi en som anbefalte denne oppdretteren varmt fordi hun var hjelpsom og seriøs. Da det viste seg at hun hadde en valp til salgs akkurat da, bestemte vi oss. Før dette hadde vi brukt lang tid på rasevalg. Vi hadde nybegynnerflaks og fikk en flott hund fra en oppdretter som har satt helse og gemytt øverst på lista si i over tjue år.

Neste gang ønsket vi oss en beardis, da kontaktet vi raseklubben, altså SusanneL, og fikk masse nyttig info om oppdrettere m.m. Dette synes jeg nå i etterkant var den riktige måten å gjøre det på.

[Aina&Kaizer]

Det var jo også en måte å se det på... Jeg tror nemlig man kan miste mange erfarne og dyktige oppdrettere om man går etter hvem som har hjemmeside.

Hvorfor quoter du meg? Huldra sa jo det samme i startinnlegget. Selvfølgelig er det mange flinke oppdrettere som ikke har hjemmeside, men det er greiest hvis de HAR det.

[Nirm]

Dere som må ha oppdrettere med hjemmesider. Hvorfor det?

[Symra&Pippin]

Dere som må ha oppdrettere med hjemmesider. Hvorfor det?

Jeg synes ikke det er nødvendig, men et lite pluss er det. Det er f. eks. gøy å følge med på oppdretterens hunder via hjemmesiden.

[Betty]

Når vi lette etter Toller surfet vi på hjemmesider og så på avlsmål, resultater osv og så plukket vi ut noen alternativer som vi tok videre kontakt med og eliminerte en etter en. Vi prøvde også å forhøre oss litt rundt om forskjellige oppdrettere, men det var litt overflatisk informasjon vi fikk siden vi ikke kjente noen som var i tollermiljøet. Men, vi ble til slutt sittende med noen oppdrettere vi kunne tenke oss toller fra, og endte så opp med valp fra en av favorittene og er veldig fornøyd med både hund og oppdretter

Når neste toller skal i hus så skal vi forhøre oss med raserådet (der nåværende oppdretter også sitter ) og lete etter passende kombinasjoner. Syns det er lettere å finne frem nå som vi har kommet inn i rasemiljøet enn det var når vi først bestemte oss for toller. Vi holdt på å ende opp med en fra en ikke fullt så god oppdretter for noen år siden, da var vi på listen over tollerkull på retrieverklubbens hjemmeside og ringte til oppdrettere der uten å tenke såå nøtye over ting og tang, gikk mer etter hvem som hadde ledig valp en seriøsiteten. Heldigvis slapp vi å lære the hard way hvor viktig det er å undersøke og ikke bare ta den første og beste med ledig valp.

[MarieR]

Dere som må ha oppdrettere med hjemmesider. Hvorfor det?

Jeg MÅ ikke, men jeg liker å se for å danne meg et inntrykk og jeg synns det er "lettere" på et vis å se bilder og få opplysninger på en internetside enn over telefonen. Det beste er jo selvfølgelig å dra og besøke forskjellige oppdrettere, men det er greit med en første vurdering over nettet.

(dessuten hater jeg å ringe folk jeg ikke kjenner... :glare:)

[Wanderlust]

Når vi skulle ha vår Amerikanske Cocker, husker jeg at vi så på text-tv

Men det var da.

Når jeg ser etter oppdretter, titter jeg på raseklubben sine sider, sjekker først alle med hjemmesiden, og senere sender kanskje en mail til avlsrådet. Så hører jeg kanskje med andre oppdrettere hvilke de anbefaler osv osv. for så å finne ut mer om disse. Har ikke de som jeg får anbefalt hjemmeside, finner jeg alltids en mailadresse. Jeg klarer ikke uttrykke meg riktig, får helt angst av å snakke med fremmede, så blir ikke mye fornuftig ut av det. Så skriver heller en veldig utdypet mail om meg og mitt (som er 100% ærlig), også spør jeg om det jeg lurer på. De fleste har sett veldig positivt på dette, og det har ikke hvert noe problem.

Når noe mer er aktuelt så er det greit å få snakket per tlf.

[Caroline]

Når det gjelder sheltie i Norge så kjenner jeg de aller fleste, så der trengs igrunn kun research på foreldredyr og linjer. Nå skal jeg ikke kjøpe fler på noen år, men prøve å lage selv heller, men jeg har et par tisper jeg gjerne vil ha valp etter utenfra, om noen år.

Skulle jeg hatt ny rase, så begynner researchen på nettet ja. Søker opp på dogweb osv.og finner ut om foreldredyr og slikt, og tar kontakt med oppdretter først når jeg har funnet noe jeg kunne tenkt meg. Mail eller telefon. Deretter ville jeg spurt om å treffes på utstilling e.l. og gjerne treffe ihvertfall moren til planlagt kull før videre bestemmelser

[Shilamon]

Før jeg bestemte meg for å kjøpe unghund var jeg på leting etter valp. Da så jeg først på valpelistene til gordonsetterklubben, sjekket ut hjemmesider og så forhørte jeg meg litt med mer erfarne hundefolk.

Synes hjemmesider er viktig, men hvis de er type "blinke-bling" så er det bedre uten. De bør være informative og ryddige.

Kontakt med oppdretter og raseklubb vil jeg uansett se på som det viktigste. Raseklubben kan ofte si noe om rasens fordeler og ulemper (om det er en ukjent rase for kjøper) og viktigst av alt: en raseklubb kan fortelle om et kull er "godkjent" i forhold til raseklubbens standard. Det synes jeg er viktig, for ved å kjøpe valp fra et slik kull hjelper man til med å bringe rasen videre (derfor er det jo teit at det koster penger for å få kullet sitt på valpelisten til f.eks gordonsetterklubben).

Mailer gjerne først litt rundt for å høre mer om ulike kull for så å finne en eller et par få oppdrettere jeg tar ytterligere kontakt med via telefon. En oppdretter med interresse for kjøperne vil svare på mail, og jeg synes det er en god måte å finne litt ut av slikt på også.

[Huldra]

Når jeg ser etter oppdretter, titter jeg på raseklubben sine sider, sjekker først alle med hjemmesiden, og senere sender kanskje en mail til avlsrådet. Så hører jeg kanskje med andre oppdrettere hvilke de anbefaler osv osv. for så å finne ut mer om disse. Har ikke de som jeg får anbefalt hjemmeside, finner jeg alltids en mailadresse. Jeg klarer ikke uttrykke meg riktig, får helt angst av å snakke med fremmede, så blir ikke mye fornuftig ut av det. Så skriver heller en veldig utdypet mail om meg og mitt (som er 100% ærlig), også spør jeg om det jeg lurer på. De fleste har sett veldig positivt på dette, og det har ikke hvert noe problem.

Når noe mer er aktuelt så er det greit å få snakket per tlf.

Nirm: Signerer denne, noe som i hovedsak gjelder på nye raser, dvs noe annet enn springer. I tillegg sjekker jeg ut dogweb/SKK hunddata og tilsvarende. Jeg regelrett hater å snakke i telefon, og spesielt med svensker.. Jeg skjønner ikke bæret, blir stresset og sier fjollete ting.

Jeg følger selvsagt litt med på springere, tenker selvsagt mitt om oppdrettere. Jeg snakker med andre som har hund fra andre steder, hører hva de synes. Jeg snakker også med oppdrettere om andre oppdrettere, overhører samtaler, ser på resultater osv. Med hjemmesider er det greit å få en oversikt over hva oppdrettere vektlegger. Noen bruker springeren sin i hovedsak til utstilling og har ditto bilder, andre bruker de på jakt eller til andre "praktiske" ting, og har bilder som forteller om det. Hva de skriver har selvsagt også noe å si, da jeg føler jeg får et inntrykk av de gjennom hjemmesiden. Selvsagt skjønner jeg at de færreste legger ut kjipe historier/ting med hundene sine, men det håper jeg selvsagt på å få vite om senere hvis det skulle bli aktuelt.

Skulle jeg valgt en springeroppdretter ville jeg ikke bare gått etter hjemmesider, men i ukjente raser syns jeg det er greit å orientere seg litt i miljøet på den måten. Ellers ser jeg på valpelister, og prøver generelt å finne ut mest mulig om hundene på egen hånd. Er jeg så heldig å ha mulighet til å hilse på hunden/møte de, vil jeg selvsagt gjøre det.

Men nå som jeg er på utkikk etter valp, og ikke vet hvilken rase jeg ender opp med engang, så finner jeg ikke frem hustelefonen min ( ) og setter meg ned til ringerunde til mange fremmede folk og spør de ut om hundene eller legger ut om meg selv. "Hei du! Tror du field spaniel kunne passet meg?" Det er rett og slett ikke meg, og jeg klarer ikke å se for meg at jeg gjennomfører noe sånt uten å dumme meg totalt ut, haha!

Det er nok mulig jeg går glipp av "store" oppdrettere på den måten, men det får bare våge seg faktisk. Håper jo selvsagt at jeg ikke gjør det, men det er en sjanse jeg tydeligvis bare må ta.

[Lotta]

Kan ikke annet enn å le, jeg! "Hvis oppdretter ikke har hjemmeside så kan det bare være"?!?! Da er man jaggu ikke mye interessert - og en valpespekulant som ikke gidder å orientere seg lenger enn til pcen hjemme er ikke seriøs i mine øyne, not in the wholetaken, rett og slett! I min rase ville han også gått glipp av kontakt med mange av de aller, aller største og mest markante oppdretterne i verden - hvilket ikke er noe større tap for oppdretteren, for å si det sånn.

Jeg HAR hjemmeside jeg, fordi jeg synes det er den kjappeste og enkleste måten å presentere valpene våre på for så mange som mulig, fordi jeg har hatt tid og anledning, og fordi det er mange i vårt lille rasemiljø som liker å følge med når det er kull. I tillegg mener jeg det er hyggelig å treffe nye raseentusiaster som *smurfer* forbi... - Og så tror jeg en hjemmeside med mange bilder av bikkjer og folk i ulike settinger kan gi en grei presentasjon av hvordan hundene våre ser ut (rasetype), hvordan de lever, hva jeg forventer at en valp skal ha krav på og hvordan jeg ser på rasen generelt og egne hunder spesielt. Hvis det overhode er interessant for noen så regner jeg faktisk med at de plukker opp telefonen og ringer!

- Hva jeg gjorde da jeg skulle ha min første hund? Risset noen runer i en stentavle og sendte den avgårde med mammuten min til nærmeste postterminal...

[Huldra]

Kan ikke annet enn å le, jeg! "Hvis oppdretter ikke har hjemmeside så kan det bare være"?!?! Da er man jaggu ikke mye interessert - og en valpespekulant som ikke gidder å orientere seg lenger enn til pcen hjemme er ikke seriøs i mine øyne, not in the wholetaken, rett og slett! I min rase ville han også gått glipp av kontakt med mange av de aller, aller største og mest markante oppdretterne i verden - hvilket ikke er noe større tap for oppdretteren, for å si det sånn.

Jeg HAR hjemmeside jeg, fordi jeg synes det er den kjappeste og enkleste måten å presentere valpene våre på for så mange som mulig, fordi jeg har hatt tid og anledning, og fordi det er mange i vårt lille rasemiljø som liker å følge med når det er kull. I tillegg mener jeg det er hyggelig å treffe nye raseentusiaster som *smurfer* forbi... - Og så tror jeg en hjemmeside med mange bilder av bikkjer og folk i ulike settinger kan gi en grei presentasjon av hvordan hundene våre ser ut (rasetype), hvordan de lever, hva jeg forventer at en valp skal ha krav på og hvordan jeg ser på rasen generelt og egne hunder spesielt. Hvis det overhode er interessant for noen så regner jeg faktisk med at de plukker opp telefonen og ringer!

- Hva jeg gjorde da jeg skulle ha min første hund? Risset noen runer i en stentavle og sendte den avgårde med mammuten min til nærmeste postterminal...

Og der har du grunnen til at hjemmesider er så greit å ha!

[¤renate¤]

Jeg ville nok brukt mye tid på nettet, raseklubbens sider er første stopp, hvor jeg da finner oppdretterlinker, sjekker ut hjemmesider, dogweb osv. Og finner jeg en kennel jeg liker så sender jeg en mail, å snakke i tlf liker jeg ikke, så jeg syns det er greit å starte med mail, om jeg får svar jeg liker og fortsatt er intressert ringer jeg og snakker med oppdretter, kjøper aldri valp uten å snakke med oppdretter på tlf først. Siden jeg bor så langt nord, og de fleste oppdrettere av rasene jeg er intressert i bor på andre siden av landet blir det ikke noe av noe møte før valpen hentes.

Om jeg finner en kennel som ikke har hjemmeside sjekker jeg likevell litt rundt på nett etter avkom fra denne kennelen og slikt, kenneler uten hjemmeside er vel ikke helt uaktuelle, men jeg syns det gjør ting litt vanskeligere, jeg liker å gjøre meg opp et lite bilde av oppdretter før jeg tar kontakt, det er enklere å luke vekk de mest uaktuelle på den måten..