Gå til innhold
Hundesonen.no

Rasevalg; står mellom tre raser


Huldra

Recommended Posts

Neida, du virker jo som tålmodigheten selv når det kommer til hundetrening - og ikke som noen "streber" som utelukkende jakter på et redskap.

Og når det gjelder fuglehunder som ikke jakter, så har jeg jo sett såvidt mange som har glimrende liv fordi eier er svært friluftsinteresserte, aktive mennesker som gir hunden mange "friluftsopplevelser" i hverdagen - akkurat som min gamle konkurransehund, som ble litt tidlig "pensjonert" fordi jeg droppet ut selv, syntes det var like givende med å søke etter den rette konglen som jeg hadde tatt i av hundrevis på skogbunnen, gå rare spor som jeg gikk ut i parken eller i parkeringshuset, som det var å delta på konkurranser, hun ble jo minst like mye aktivisert og "hjernetrent" som før.

Men jeg ville uansett ikke kjøpt rendyrkede showlinjer av NOEN rase, jeg da - så fremt det ikke var snakk om fra oppdrettere som viste seg å være like interessert i "interiør" som i eksteriør, og som kjenner sine hunder på den måten jeg tror du vil forvente, men der skorter det i min erfaring hos atskillige. Det kjennes alltid godt, som å "komme hjem", når man treffer på oppdrettere uansett rase som interesserer seg for mentalitet, og som snakker samme språk. Gjør ting enklere! De finnes, brått på de mest uventede raser, så du får ha lykke til med "jakten" :)

Dessuten er det visst FLERE linjer enn to, ifølge NISKs hjemmeside: "Det finnes flere retninger innefor avl av irsksettere som f.eks. amerikanske, norske og irskelinjer,Rød/hvit, importerte hunder eller såkalte "showdogs". Den vanlige varianten i Norge er en norskvariant med importert blod i seg gjerne da fra amerikanske eller irskelinjer. Dette gir hunder med vitalitet og styrke, med gode jaktegenskaper og et godt standinnstinkt. Det som her er verdt å legge merke til er at showdog typen egner seg lite for jakt og har ikke den "norske" varianten sin vilje og styrke. NISK ser på Showdog varianten som "ikke ønskelig type" fordi den ikke egner seg til jakt og er ikke forenlig med våre mål for avl der hundens egenskaper som jakthund er et prioritert mål."

Og så er det jo field spaniel igjen da - og working springer - og....!!

Dette med utstilling: Der kan nok alle setterne stilles ut, men for å få cert så må de ha en minimumsgrad på jaktprøve.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om de fins i Norge aner jeg faktisk ikke heller, men et kjapt søk viste oppdrettere i Sverige.

Det finnes/har fantes en rett utenfor Bergen, vet ikke om de holder på enda. Disse irene var større, mørkere og kraftigere pelset. Sånn av egen erfaring, om du vil ha en odde rase bare for å være litt kjerringen mot strømmen og *vise at det fint går an* å feks starte lydighet i høyere klasser, jeg ville valgt en annen... Vært der, prøvd det med en irsk en.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aha, takk for oppklaring om setter på utstilling :)

En annen ting, angående de "tradisjonelle" springerne. Det er jo veldig individuelt hvor aktive de er. Orry er rimelig aktiv, dog tror jeg hun minste her kommer til å bli hakket "verre". Nettopp dette med å finne den mest aktive i kullet kan ha mye å si, for det er er STORE forskjeller på aktivitetsnivå. Jeg ser veldig ofte rolige og sedate springere, og det hender jeg stusser over hvordan disse hundene og Orry kan være samme rase.

Så ja, poenget mitt var vel egentlig at du antakelig kan få en mer aktiv og mer krevende springer enn Tulla, så lenge man er bevisst på hva man leter etter i både linjer og kull. For det finnes enkelte springere med raketter i rompa altså :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine
Det finnes/har fantes en rett utenfor Bergen, vet ikke om de holder på enda. Disse irene var større, mørkere og kraftigere pelset. Sånn av egen erfaring, om du vil ha en odde rase bare for å være litt kjerringen mot strømmen og *vise at det fint går an* å feks starte lydighet i høyere klasser, jeg ville valgt en annen... Vært der, prøvd det med en irsk en.

Enig i den! :)

Jeg har jo to settere nå, og trives kjempegodt med de. Vi har oppturer og nedturer i treningen, og dessuten så er det morsomt å bruke hundene til "uvanlinge" ting som lydighet og agility.

Jeg trener lydighet med begge hundene, og agility er noe vi har brukt mye tid på.(ikke på han minste enda, men...) Startet jo lydighet i April, og den debuten gikk ikke så veldig bra. Uansett så var jeg enormt fornøyd, og hele den helga der fikk jeg høre hvor imponert noen folk var, og hvor morsomt det var med en "unvaling" rase" i ringen. Mange som kom bort, og folk ønsket meg lykke til videre fordi neste prøve sikkert kom til å gå bedre..

Tror en setter hadde kommet til å trivdes i hus hos dere, fordi dere lever jo et veldig aktivt liv, og hunden kommer jo derfor til å bli aktiv brukt. Men så er det jo et ganske så stort poeng når det gjelder om dere ikke skal jakte da. Mitt intrykk der er at få oppdrettere vil selge hund til folk som ikke jakter.

Sender deg en pm med no greier forresten..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har vi etter 4 jaktavlede fuglehunder(vorsteh, GS, 2xIS) ikke hatt noen som tenker "fugl, fugl, fugl" hele tiden(ikke mer enn forventet i hvert fall), men det har kanskje noe med at vi ikke akkurat har fyret opp under jaktinstinktet? Synes at mange av de showavlede ISene ser ut som fluffballer da, men har aldri møtt noen selv da.

Blir spennende å se hva du havner på til slutt! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Neida, du virker jo som tålmodigheten selv når det kommer til hundetrening - og ikke som noen "streber" som utelukkende jakter på et redskap.

Dette med utstilling: Der kan nok alle setterne stilles ut, men for å få cert så må de ha en minimumsgrad på jaktprøve.

Den var ny! Jeg har ikke sett på/prøvd å gi inntrykk av meg selv som tålmodig, men morsomt at du har den oppfatningen! Dette med utstilling var nytt for meg, men jeg er jo ikke akkurat utlært.. :rolleyes:

Det finnes/har fantes en rett utenfor Bergen, vet ikke om de holder på enda. Disse irene var større, mørkere og kraftigere pelset. Sånn av egen erfaring, om du vil ha en odde rase bare for å være litt kjerringen mot strømmen og *vise at det fint går an* å feks starte lydighet i høyere klasser, jeg ville valgt en annen... Vært der, prøvd det med en irsk en.

Høyere klasser er ikke noe mål, målet er personlig fremgang i treningsteknikk, og forsåvidt også for hunden. Men da i forhold til seg selv, ikke andre. Forventer selvsagt ikke å nå de samme høyder som en BC, verken i LP eller AG. :)

Aha, takk for oppklaring om setter på utstilling :)

En annen ting, angående de "tradisjonelle" springerne. Det er jo veldig individuelt hvor aktive de er. Orry er rimelig aktiv, dog tror jeg hun minste her kommer til å bli hakket "verre". Nettopp dette med å finne den mest aktive i kullet kan ha mye å si, for det er er STORE forskjeller på aktivitetsnivå. Jeg ser veldig ofte rolige og sedate springere, og det hender jeg stusser over hvordan disse hundene og Orry kan være samme rase.

Så ja, poenget mitt var vel egentlig at du antakelig kan få en mer aktiv og mer krevende springer enn Tulla, så lenge man er bevisst på hva man leter etter i både linjer og kull. For det finnes enkelte springere med raketter i rompa altså :)

Kan være stor forskjell også innad i kull, ja. Hva med å si "kan jeg få den verste, mest aktive, intense springeren De har, takk"? :rolleyes:

Ja nemlig! Det er jo det at det fins litt mer "gira" springere enn det Tulla er, og det er jo nettopp derfor jeg fremdeles vurderer de.. Jeg har jo ikke bestemt meg for noe enda, og springer med rakett i rumpa er et godt alternativ! :)

Enig i den! :D

Jeg har jo to settere nå, og trives kjempegodt med de. Vi har oppturer og nedturer i treningen, og dessuten så er det morsomt å bruke hundene til "uvanlinge" ting som lydighet og agility.

Jeg trener lydighet med begge hundene, og agility er noe vi har brukt mye tid på.(ikke på han minste enda, men...) Startet jo lydighet i April, og den debuten gikk ikke så veldig bra. Uansett så var jeg enormt fornøyd, og hele den helga der fikk jeg høre hvor imponert noen folk var, og hvor morsomt det var med en "unvaling" rase" i ringen. Mange som kom bort, og folk ønsket meg lykke til videre fordi neste prøve sikkert kom til å gå bedre..

Tror en setter hadde kommet til å trivdes i hus hos dere, fordi dere lever jo et veldig aktivt liv, og hunden kommer jo derfor til å bli aktiv brukt. Men så er det jo et ganske så stort poeng når det gjelder om dere ikke skal jakte da. Mitt intrykk der er at få oppdrettere vil selge hund til folk som ikke jakter.

Sender deg en pm med no greier forresten..

Takk for PM! Høres hyggelig ut å få ros for å prøve nye ting, spørs jo som du sier, om oppdrettere av rasen også er av den oppfatning..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var igrunnen tre raser jeg så for meg du kom til å tenke på! Jeg må bare si at jeg gleder meg til du får valp altså.. Håper ikke det blir bloggtørke av den grunn! :) Når er det du kanskje ser for deg å utvide flokken? Skal du ha tispe igjen forresten? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var igrunnen tre raser jeg så for meg du kom til å tenke på! Jeg må bare si at jeg gleder meg til du får valp altså.. Håper ikke det blir bloggtørke av den grunn! :) Når er det du kanskje ser for deg å utvide flokken? Skal du ha tispe igjen forresten? :)

Tja, Bjarte må ferdigbehandles før jeg kan si noe sikkert om når, men jeg ser for meg til våren/tidlig sommer en gang. Eller sen sommer/høst, altså om nesten/ca et år. (Tulla vil da være ca 3 år.) Blir tungvindt å ha valp som skal sosialiseres og miljøtrenes (ikke minst det siste) når jeg jobber på hundepensjonat (noe jeg nok kommer til å gjøre neste sommer også). Det blir definitivt tispe, har mistet helt lysten på hannhund (for nå), det er mer praktisk når vi har tispe fra før, og Bjarte vil også helst ha tispe, så da blir det det. Bloggtørke blir det nok sikkert ikke. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns uti fra det du har skrevet at det er springer som passer best. Det var liksom noe veldig viktig som var negativt med de 2 andre rasene også...

Er det noen her inne som har fått vite hvilken raser det er eller? Noen skriver jo: jeg har sett litt på rase nr. 3 og er helt forelsket eks.

Min rekke følge tror jeg, er litt usikker :) :

1)Springer

2) Rase nr.2

3) Rase nr.3

Hehe, samme rekke følge som du har skrevet dem i, er det en grunn for det at du skrev de i den rekke følgen eller bare tilfeldig?

Lykke til med valget, gleder meg til å høre mer om hvilken hunder det er.

Edit: woops, så ikke at rasene stod der oppe jeg gitt :) da har du vel sikkert valgt rase da...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine
Takk for PM! Høres hyggelig ut å få ros for å prøve nye ting, spørs jo som du sier, om oppdrettere av rasen også er av den oppfatning..

Det er veldig hyggelig, og ikke minst fint å tenke tilbake på når man har nedturer i treninga.

Lykke til med rasevalget forresten. Blir spennende å se hva du til slutt faller på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjenner ikke noe særlig til field spaniel, men irsk og springer kjenner jeg litt. Kjenner flere med aktive og turglade springere etter "vanlige" linjer. De er litt tyngre i kroppen, men holder fint føølge med familien min sine jakttrente GS. Så det kan nok hende individ er emr avgjørende ja.. Men tror du har rett: blir det springer nå blir det kanskje springer for alltid? Men er det så galt da? Synes springerne erflott jeg, og hadde det ikke vært for en gjenstridig far så kan det hende jeg hadde sittet med en slik selv (men jeg er mest ute etter turkamerat da, ikke så mye spor ol.)

Generelt er jeg av den oppfatning av jakrhunder skal brukes til det om de skal være i hus. Men det høres ut til at du har en god plan for hva du skal bruke hunden til og den vil, selv om den kanskje ikke blir jakthund, få nok av utfordringer og det kan jo i stor grad veie opp for "mangel" på fugl.

Tror på mange måter spanieler vil passe bedre da de er i større grad avlet for områder som ligger nærmere mot det du ønsker å bruke hunden til. En stående fuglehund skal helst bruke vind, gå stort ut og jobbe selvstendig (det skal vel kanskje igrunn alle hunder?).

(setterne våre har forresten hatt gode av/ på knapper, rolige som noen late sofaputer inne og ville som et duracellbatteri ute. Vi har GS, men setterne er jo relativt like. Mange settere kan også virke "stokk dumme", ting tar tid å lære dem (iallefall de gs vi har hatt) og det krever en del repetisjon. Men dog, kan de det så sitter det godt (om det passer dem da...)

Lykke til, tror både du, hund og gubbe blir fornøyd uansett!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja nemlig! Det er jo det at det fins litt mer "gira" springere enn det Tulla er, og det er jo nettopp derfor jeg fremdeles vurderer de.. Jeg har jo ikke bestemt meg for noe enda, og springer med rakett i rumpa er et godt alternativ! :)

Jeg tittet rundt på andre raser selv når jeg skulle ha hund nr 2 nå, og var innom MYE. Generelt var jeg ute etter en hund som kan brukes til mer eller mindre det meste, med tanke på at jeg har lyst til å prøve litt forskjellig. Jeg har ingen planer om å komme til de øverste klassene i noe som helst, men vil derimot klare egne, personlige mål med treningen min. Springer er jo faktisk en rase som stort sett bare gjør det godt på jakt- og sporprøver, det er ikke mange springere som er høyt oppe på listene i f eks LP eller agility. Det er noen få unntak, og disse blir jo ofte "lovprist" av erfarne springerfolk.

Jeg endte jo på springer igjen, men hovedkravet mitt når det gjaldt å få en ny springer var at jeg skulle ha en aktiv, gjenstandsinteressert, tøff og nysgjerrig valp, med mye pågangsmot og mye motivasjon. Nettopp fordi jeg ønsker å bruke henne til noe (selv om jeg ikke er helt 100 % bestemt sikker på hva ennå). Orry er aktiv og krever en del, men han er ikke drømmehunden rett og slett fordi han er veldig sær på mange områder.

Det er i grunn ikke vanskelig å finne en aktiv og krevende springer, men det avhenger veldig av oppdretteren man velger. Noen avler for det meste "late" eksteriørgode hunder, noen avler hunder som fungerer til begge deler, mens andre igjen avler hunder med målsetning om aktive brukshunder innenfor flere grener. Man er derfor ikke nødt til å velge working springer selv om man vil ha en aktiv springer, de tradisjonelle kan også være aktive til de grader.

Igjen er det jo dette med individuelle forskjeller, så hvis man er klar på hva man leter etter, er det ofte ikke så vanskelig å finne en som tilfredsstiller kravene.

Ja, da var det kanskje nok pjatt fra meg om springer her :)

Og jeg er fortsatt spent på hva du velger til slutt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hilste på en livlig og glad welsh springer spaniel på treningen i går og kom til å tenke på denne tråden. Den var langt mer livlig enn noen show engelsk springer spaniel jeg har møtt (jeg har desverre ikke møtt et eneste individ av den varianten som jeg vil kalle livlig..ikke litt en gang..de har virket halvdøde alle mann. Mulig jeg har hatt uflaks, mulig jeg har andre referanser til hva som er livlig) Men den hunden var altså bare glad og god den, den ville veldig gjerne jobbe for godiser også.Fryktelig gjerne faktisk. Av eier fikk jeg inntrykk av at de jevnt over var sånn. Men jeg har bare møtt et eksemplar så ikke vet jeg :)

Field spaniel aner jeg knapt hva er :) og IS er i mitt lille hode vakre og vimsete snille jakthunder så der har jeg lite å bidra med annet enn et lykke til.

Tipper du blir fornøyd og finner riktig hund av riktig rase uansett hva du ender på jeg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slik jeg leser første innlegget så vil du ha en mer aktiv hund enn springeren du har nå. Vil ikke summen av aktivitet på å ha to springere være nok? To hunder er tross alt mye mer aktivitet enn én.

Jeg har tenkt på det også! Så det er vel kanskje mest derfor jeg fremdeles vurderer springer.. det skal ikke være lett! :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du tenkt på Welsh Springer spaniel?

Ja, den har jeg også vurdert. Mange raser jeg har tenkt på, men har klart å komme frem til tre alternativ.

Herregud, jeg drømte i natt at du hadde tenkt å kjøpe deg husky :P

Haha! Husky!? :cry: Ja, det hadde nok vært en fin-fin utfordring! :P

Men nå tror jeg at jeg har bestemt meg for rase, mer står i bloggen, men valget falt på irsk setter. Så får vi se om jeg ombestemmer meg eller ikke.. :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...