Gå til innhold
Hundesonen.no

Å bli brutalt desorientert


TonjeM

Recommended Posts

Idag har jeg ligget hjemme med snørr og feber. Var litt pysete og tok litt paracet, så det ble varmt da feberen gikk ned og jeg åpnet det ene stuevinduet før jeg inntok sofaen. Lå der og hadde det egentlig riktig så bra med lille basenji som ryggvarmer og flat-tomsing som rytmisk ansiktsvasker (han lå på gulvet ved siden av meg, men med jevne mellomrom fikk jeg et "trøstende" slikk (positiv tolkning av illeluktende slim belegg i fjeset)). Fredelig var det - men så en lyd av flaksing, litt kvirrevitt og så VILLT OPPSTYR! Plutselig var verden blitt et kaos av veggklatrende basenji og entusiastisk flatcoat som raste veggimellom - en liten nusselig kjøttmeis hadde fløyet inn av det åpne vinduet! Kjenner dere den der følelsen av total desorientering? Der lå man altså fredlig og nøt sine småplager (akkurat plagsomt nok til at man ikke kan gå på jobb, men ikke så plagsomt at ikke sofaligging er deilig..), og så skjer det noe som snur verden opp ned, man tror jo man skal stryke med av hjerteinnfarkt, grå hår og rynker og alt for mye adrenalin pga bråheten i overgangen mellom idyll og huskestue - men man klarer altså i første omgang ikke helt å skjønne HVA som skjer. Lille basenji skulle altså ha tak i den der kjøttmeisen som fløy fra gardinstang til gardinstang - hun tok rennafart og løp opp etter vegger og vinduer - kom riktig høyt opp også. I første omgang skjønte jeg ikke hvorfor hun løp på veggene, trodde bikkja hadde tørna. Flatten skjønte jo ikke han heller, men han skulle jo ikke være noe dårligere så han løp bare frem og tilbake - kompenserte for sin manglende innsikt med å øke antall km/time. Og så var det den lille pippelippen da. Kvirrevitt kvirrevitt og flakse flakse. Jeg forsøkte å åpne verandadøren (flatten løp straks ut for å se om det var noe ute på veien som var årsak til all livligheten!) men fuglekreket fløy aldri dit. Så her var det om å vippe vinduer helt opp på vid gap, ble litt engstelig av det jeg - tenk om basenjien føk ut av vinduet også? Så for meg rene tegnefilmen - først flaksende fugl ut av vinduet forfulgt av "flyvende basenji" - men i motsetning til tegnefilmer så har vi jo tyngdekraft - og 2 etasjer ned.. På den annen side så var det liksom ikke noen annen løsning. Kjøttmeisen var tydeligvis svært stressa (diare er liksom ikke beskrivende nok..) og basenjien likeså, så jeg tok sjansen. Vippet opp det ene vinduet - fuglen fløy ut - og basenjien etter - men hun tok en slags "bråstopp" i spranget (det var ihvertfall helt tegnefilm!) og landet elegant på innsiden av vinduet. Tittet etter fuglen, og gikk så og la seg i sofaen som intet hadde hendt. Flatten og jeg roet oss litt etter litt vi da.. jaja, fikk opp pulsen dette! Ikke så mye som den gangen nabokatten hoppet inn gjennom vårt åpne soveromsvindu en mørk natt (det skal jeg fortelle om en annen gang) men sånn at man følte at egentlig er ens hjerte ganske sterkt ja!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Utrolig morsom historie TonjeM! Har du noengang vurdert å skrive bok om lille basenji og flattomsingen - det tror jeg hadde slått skikkelig an :P Du er virkelig en flink forteller og jeg ler like godt hver gang jeg leser en av historiene dine :lol::D Fortsett å fore oss med fortellinger slik at vi får trimmet lattermuskelene våre!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Morsomt, fikk meg en god latter! Det minte meg om en lignende historie for mange år siden. Gubben og jeg skulle ut en lørdagskveld, og hundene (en rottishann og hans unge datter) skulle være hjemme alene. Vi slapp dem ut i hagen før vi skulle gå, jeg var på badet og gemalen løp rundt og lette etter skoene sine. Hundene kom inn, fikk hvert sitt tyggebein, vi sa "ha det" og gikk.

Litt utpå natten kom vi hjem, og fant hjemmet i kaos. Stoler var veltet, gardiner revet ned, og det luktet noe grusomt. Snakk om å bli edru på sekundet, vi trodde der hadde vært innbrudd. Oppå vaskemaskinen på badet satt en fresende, vettskremt katt, to hunder stresset rundt og peste. Kattebeistet hadde kommet seg usett inn mens døra sto åpen, og mens vi var borte, hadde hundene oppdaget den ubedte gjesten. Det var litt av en jobb å fange inn katten,det ble mye fresing og kloring! Men etterhvert ble den sluppet ut i friheten, og vi måtte sette igang med vaskebøtten.

Ikke særlig morsomt akkurat da, men i ettertid har vi sett for oss scenariet, og har ledd godt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Herlig historie! Ser det levende for meg :D

Hadde en fugl på besøk for noen år siden, før jeg fikk meg hund. Da hadde jeg heldigvis katter i hus, og to sek etter at fuglen kom inn av vinduet satt den fast i kattekjeften. Da var jeg rimlig raskt ut å fikk reddet fuglen ut av munnen på henne og ut av vinduet igjen. Uten en skremme selvfølgelig, men sikkert litt skjelven. Uten katten hadde jeg nok aldri klart å fange den lille pipipen, og egentlig ikke orket å ta i den i det hele tatt, men der og da var det ikke så mye å tenke over :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*Ler så jeg gråter* -igjen :lol: (Gjør alltid det av historiene dine)

Bare at denne gangen var det skrekkelig vondt- med tanke på at jeg ligger hjemme med lungebetennelse, hodepine & feber, og har begerenset pustekapasitet.

Men (*fnis*) -det var vel verdt det!

Gosjameg. Lurer på hvordan huset her hadde sett ut etter et slikt besøk- med 4 voksne basenji'er, en gal sheltie (som kunne ha imitert flat'en veldig bra innbiller jeg meg- og attpåtil bidratt med høylytte bjeff for hele flokken- i og med at de ikke sier så mye i slike jakter) og 6 helsprø basenji valper :rolleyes:

Også henger jeg meg igjen på bok- masingen igjen, Tonje! NÅR (her er det ikke snakk om HVIS, altså!) den kommer ut skal jeg sende den på forskudd til hver valpekjøper og si at det er obligatorisk lesestoff. Så kan de være litt forberedt, iallefall. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:lol:

Kjenner igjen det der med å løpe fram og tilbake i stort tempo for å kompensere for at man ikke forstår hva som skjer. Her i huset er det Symra som gjør det. Hun har ikke engang lært at man skal hoppe tre meter opp i lufta og gaule hvis noen har kommet hjem og befinner seg ute i gangen, derfor løper hun fram og tilbake mellom stua og kjøkkenet istedet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg ville ikke vært redd for mellompuddel. Ta dere en tur på puddeltreff og møt noen i ulike størrelser! Puddel er høyst undervurdert og jeg tenker det kan passe bra til kriteriene. Hundene krysses jo dessuten mellom størrelsene, og det er en del variasjon. Jeg har møtt mange fine mellompuddel de siste årene, siden jeg har veldig lyst på en selv. Det er også stor forskjell inad i kategoriene, jeg ser på mellom, men en liten storpuddel er et alternativ. Personlig har jeg dårlig erfaring med wheaten terrier. De kan være supre hunder, men de er terriere og har sterke, egne meninger, og jeg er usikker på om jeg har vært på et problemhund/passeringskurs uten en wheaten... Toller mener jeg bør brukes aktivt og det er litt mentalt rusk på dem, da ville jeg heller gått for golden eller labrador. Korthåret collie - passer kriteriene men røyter en del. Langhåret collie - må børstes. For førerorientert og samarbeidsvillig tenker jeg retriever, gjeterhund og noen typer jakthunder. Hvis det er mye unger og styr så kan gjeterhunder blir stresset. Jeg tenker litt på lagotto eller spansk vannhund - men sjekk veldig nøye gemyttet! Da jeg var aktivt var det ganske mye dårlig på dem, så mye at en aktiv lagottoeier med tre hunder advarte meg mot å vurdere det. 
    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig hjelpsomt å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriver en puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.  
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...