Gå til innhold
Hundesonen.no

Det beste med å ha hund


JailyTina

Recommended Posts

Skrevet

Av alt du gjør sammen med hunden din, hva er dine favoritt øyeblikk? Hva syns du er aller best med å ha hund?

For meg er det å være langt unna alt og alle gjerne på en fjelltopp med bare meg og Mikey. Bare sitte og være oss to og ingen andre. Høre på stillheten og Mikey som er på snusetokt i lyngen. Det finnes ingen bedre øyeblikk enn det for meg. :lol: Selskapet en hund gir er det ingenting som overgår..

Skrevet

Jeg elsker å våkne om morgenen med to kosegriser i senga mi. Pippin som legger seg på ryggen og strekker seg og sukker av lykke når jeg klør han på magen, og Symra som stikker bustehodet sitt opp av dynene og sier "voff!" Og så elsker jeg å se verden gjennom hundeøyne når vi går tur, alle ting og situasjoner som jeg ikke ville lagt merke til hvis jeg gikk alene. Følelsen av kontakt med hundene, som er til å bli helt rørt av noen ganger. Og den smittende gleden deres når de møter meg i døra.

Skrevet

Det er mye det... Er godt å ha han trykket ved siden av meg i senga når jeg våkner om morgningen, elsker å være timer ute i skogen langt langt borte fra alle folk, bare sitte å se han fyker rundt og snuser og koser seg.

Utrolig gøy når han gjør fremskritt med ting vi sliter med. Jeg blir helt i hundre når vi har gått en tur hvis han ikke har bjeffet på passerende ting...

Generelt så er hele hundeholdet godt, av og til byr det på problemer, men ingen er for store til at det går ann å gjøre noe med :closedeyes:

Skrevet

Det beste med å ha hund er alle turområdene jeg ikke ville oppdaget uten hund!

At en møter dyrevenner og andre hunder og det er blitt en livsstil med mye glede!

Ville aldri byttet!

Skrevet

Det bedste ved at have hund!

Det er vel nok at have nogle at gå ture med, være ude og nyde naturen med dem, og det altid at have nogen der kan få en i godt humør, på en dårlig dag.

Men jeg har altid elsket at have hund, så det er nok det bedste + de er begge nogle personligheder.

Skrevet

Å føle at du er på bølgelengde medet individ av en helt annen art, og kjenne hvordan kontakt og bånd kan knyttes på tross av stoore språkproblemer og til tider forvirrende oppførsel fra begge kanter. Å våkne opp med en liten knott ved siden av meg, og å se henne løpe og leke og ha det kjekt i naturen. Å gå tur med venner, f.eks Pointerguri og Cane, og se hvor mye både hund og menneske trives med å være sammen. Å kjenne at hun er knyttet til meg og bare meg - uavhengig av grunn- at jeg er den aller viktigste i hennes liv, og at hun er en av de viktigste i mitt liv.

Skrevet

Hm. I et drøyt halvår for tre år siden, var vi uten hund i huset for første gang på over tjue år. Det var jo helt sprøtt å ikke måtte ut hver eneste dag tre ganger om dagen og jeg gidder iallfall ikke å gå tur uten hund. Det er jo helt meningsløst. :lol: Da Solo kom til oss for å bli noen dager i vinterferien 2004 (den vinterferien ble verdens lengste og hun reiste aldri fra oss igjen :P), falt plutselig alt på plass, da jeg hørte tassingen av poter over gulvet. Det var det som hadde manglet. :P

Skrevet

Det var da vi hadde gått en laaang tur i skauen og kom slitne hjem, og jeg satte meg for eksempel foran dataen, og Maja (som luktet våt hund etter gjørmebading og dusjing) la seg i fanget og sov. Det høres ganske merkelig ut, men dette er faktisk noe av det jeg savner mest ved å ha hund... Den roen eller hva jeg skal kalle det jeg (vi?) følte da

Skrevet

Å kunne gjøre (nesten) alt sammen. jeg reiser aldri på en konkurranse alene ^_^

Det sosiale, du er heller aldri alene ellers. Og du får lett kontakt med andre (hundemiljøet).

En tur uten hund, er ingen tur. jeg hadde nok aldri kommet med ut døren uten hunden.

Også er det alt det andre også da, kosen, dullingen, dillingen, rare dyret, søte dyret osv osv :)

Skrevet

Jeg er egentlig en ordentlig sofagris og uten hund hadde jeg for det meste holdt meg innendørs fra oktober til mars. Nå elsker jeg turer i skikkelig drittvær. Ingenting er bedre enn å komme inn fra tur, våt og kald, for så å skifte til tørt tøy.

Hunden min får meg også til å le mye i hverdagen. Her en kveld var han ekstra masete. Jeg gikk lei og ga hunden beskjed om å legge seg hvorpå jeg hører han tasser ut i gangen. Jeg setter meg i til i sofaen med avis og kaffe og ser frem til litt 'alenetid'. Etter noen minutter føler jeg at noen ser på meg og titter opp. Ingenting å se og jeg fordyper meg i avisen igjen. Denne følelsen av å være beglodd gir seg ikke og jeg titter rundt meg igjen. Under sidebordet som står ved sofaen er det et par glitrende, mørkebrune øyne som stirrer på meg. Hunden har da listet seg inn i fra gangen og står helt musstille med hodet under bordet og resten av kroppen gjemt bak en vegg. Man kan ikke annet enn å le av sånt :-) Da jeg begynner å le så hopper en logrende og fornøyd hund frem. Matmor er blid igjen!

Skrevet

Alt er best ved å ha Chicka!!

Setter pris på alle turene vi har sammen, selvom det regner, er kaldt osv, hun finner på så mye rart som får meg til å trekke på smile båndet.

Jeg elsker å sette meg ned på tur sammen hun og kose (vi har spesielle stoppe steder på turene våre hvor vi koser), kjenne roen og den frisk luften og kjenne den myke pelsen som sitter tett inntil meg.

Å våkne opp om morgenen av to forventingsfulle blåe øyne som kikker på meg, enten fra senge sin på gulvet eller oppi sengen min.

Å alltid (nesten) ha hun rundt meg, at hun er såpass rolig og lite stresset at hun kan være med meg rundt om kring.

Som sagt alt i hverdagen er best når Chicka er rundt meg :)

Skrevet

Turene, det å komme ut i all slags vær, som faktisk er godt, bare dørstokkmila er overstått...

Samspillet, den uforbeholdne gleden og kjærligheten, hundens gode og smittende humør. Varmen fra han i sofakroken. Alle de nye bekjentskapene og vennene jeg har fått.

Ikke bare å gå på tur er meningsløst uten hund, hele livet er meningsløst uten hund... :rolleyes:

Skrevet

Beste ved å ha hund er vel all kosingen, selskapet, turene, treningen og at jeg blir møtt av en utrolig glad hund etter skolen!

Skrevet

Det at man aldri føler seg alene. Det at hunden aldri dømmer en. Det at man alltid har noe å gjøre med hund i huset.

Alle turene, i uansett vær. Selv pissregn er givende å gå tur i, jeg syns det er morsomt å se Emma glemme regnet og kose seg på tur alikevel. Bli litt skitten og være hund rett og slett.

Å føle seg på en måte "ett" med dyr av en helt annen art... Å forstå og ikke helt forså hverandre...

Jeg vil aldri være uten hund igjen! :)

Skrevet

Det beste med å ha hund:

Ha noen som er avhengig av deg, som tar deg akkurat som du er, som ser opp til deg, som blir glad av små ting, som muntrer deg opp uansett - og som får deg til å føle deg som verdens beste person.

Det beste for meg er når jeg går ut av døra med en overlykkelig hund, som ikke kan vente med å ha det moro, som gjør at jeg - uansett hvilket humør jeg er i eller hvilke beskymringer jeg har - må glemme alt og bare ha det moro med hunden.

Det er så deilig...

Skrevet

Det beste med å ha hund er..

.. å få selskap når jeg er alene hjemme og mørkeredd

.. å se poletten ramle ned i automaten hos hunden, se den forstå nye ting

.. å se lekenheten i øynene hennes når hun står i lekeposisjon, rett før hun "tar av" og hopper mot meg og "tar" meg

.. å la henne suse rundt i vannkanten og bade, plaske og sprute vann overalt

.. å oppleve kjemi og samarbeid med hunden

.. å se gleden hunden opplever med å gjøre ting den liker (les: apportere)

nlmkosestund2.JPG

"Nå går du inn på jaktprøva og gjør alt du har lært, ok?"

Skrevet

ååh, hvor skal jeg begynne? Alt er fantastisk med å ha hund, jeg elsker hvert sekund med Phoebe!

Når av det beste med å ha hund må være:

- Å våkne hver morgen til verdens skjønneste, lykkeligste ansikt!

- At hun hopper opp i sengen min hver morgen, og logrer like mye som hun ville gjort om det var flere uker siden hun hadde sett meg.

- De lange turene vi har nede ved sjøen, kun Phoebe meg og naturen!

- Å se det lekne, våkne, ivrige og ikke minst rampete blikket hennes, når hun løper frem og tilbake og bruker opp all energien på fotballbanen!

- Å se tv, mens hun sover i fanget mitt.

- å bli overfalt så fort jeg kommer inn døra, etter en lang kjedelig skoledag.

- Når vi trener, og Phoebe lærer noe nytt.

- Ansvaret for et dyr og den enorme kjærligheten- det er bare fantastisk :P

Skrevet

Alt!

-Når jeg er på jobb(eller noe annet kjedelig) og bare det å tenke på hunden som venter hjemme gjør meg glad.

-Turene i skog og mark.

-At han alltid er klar for trening og nesten for ivrig etter å lære til tider.

-Gjensynsgleden.

-Det rampete blikket når vi leker.

-At han alltid gjør meg glad, uansett hvor sint, sur, trist o.s.v. jeg er kommer jeg alltid hjem med et smil om munnen etter en tur med Balder.

-Alt det rare han finner på.

:P

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...