Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva gjør man hvis man treffer en elg i skogen?


Symra&Pippin

Recommended Posts

Silje85 sier i en annen tråd at hun så en elg sist hun gikk i skogen. Da kom jeg på at jeg hadde tenkt å spørre hva folk gjør hvis det dukker opp en elg... Tanken på å møte elg legger en liten demper på min glede over markaturer med pjusketrollene. Men bare hvis jeg går alene med dem, sammen andre eksisterer ikke problemet av en eller annen grunn. Jeg har opplevd uredde elger et par ganger. Sånne som kommer gående mot deg eller fnyser og sparker i bakken... Jeg tror jeg ville gått en stor omvei hvis jeg hadde møtt en, men i det terrenget jeg går skogturer ville en sånn omvei gjerne blitt på adskillige kilometer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde funnet et stort tre og løpt bak det..eller hylt som en gal i håp om at elgen stakk av..haha!

Hadde elg i hagen i telemark,der det var ei gal mammaelg med en åring.Hun jagde gårdshundene i dalen og sparka dem,og ble skutt både hun og åringen:(rett utenfor "huset mitt".Fordi hun ga ingen fred på egen tomt.

Jeg gikk mange timer i skogen der og møtte aldri elg der...men på morgenen og kvelden var de på marka rett utfor oss.

Husker jeg var litt redd både hjort og elg,da jeg kunne høre brølene om natta.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De fleste elgene blir redde og løper avsted når de ser deg. Har møtt flere elger selv, og går daglig i elgterritoritum. Elger er redde mennesker, og det er sjeldent at de løper imot deg, kun hvis de vil beskytte kalvene, om våren. Ser man en elg, så gå rolig en annen vei. Eller stå å nyt synet. Angriper en elg, så løp avsted for harde livet. :thumbs: Men de fleste løper nok livredde ifra deg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er så redd for elg at jeg ikke klarer å kontrollere meg å holde meg rolig, akkurat som hvis det skulle sitte en veps på meg... jeg får helt hetta, og jeg løper som en tulling gjennom skogen og langt bort fra elgen... Vet at man skal holde seg rolig og alt det der.. Men jeg karer rett og slett ikke, de er for store og har hørt mange skrekkhistorier til at jeg klarer det

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi traff en elg midt i turområdet som ligger rett ved bebyggelsen her. Typen sa plutselig: "Anniken, snu rolig. En elg." og peiket mot et tre, og der sto det pinadø en schvær raggete elg! Jeg tok tak i langlina til bikkja og SPURTET andre veien. Vi overlevde altså... *phew* Jeg blir nesten tungpustet bare av å tenke tilbake på dette elg-møtet. :thumbs:

Vi går daglig i samme område, og har ikke truffet elg andre ganger men møter stadig på elgbæsj når vi går langs stiene i skogen så de er nok der, men løper unna før vi kommer så nært at vi kan se dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I sommer så jeg elg nesten daglig på mine turer. Jeg er livredd, virkelig livredd elg, så jeg snudde og løp i motsatt retning, helst hjemover.

Jeg tok kontakt med en jeger, for jeg ville gjerne vise han hvor han kunne jakte når jakten begynte.. :thumbs: Han forklarte meg mye om elg, og sa at de elgene jeg hadde møtt, hadde vært veldig unormale. De elgene jeg møtte, var slett ikke redd folk, eller hunder, eller bjeffing eller biler eller store gravemaskiner. Men vanligvis var elg redd folk. Går man på populære turstier, og det fins elg der, er sannsynligheten for at de er vant til å se folk, reltativt stor. Dvs også si at de ikke er så redde, som de elgene som sjelden ser folk, som bor i skoger der det sjelden er folk. De blir på en måte vant til folk, nokså enkelt.

Det jeg skulle gjøre, når jeg møtte disse psyko-elgene, var å stoppe. Og se på de. Så etter noen sekund, skulle jeg begynne å gå, fortsette fremover dit jeg var på vei. Da ville elgen mest sannsynlig løpe sin vei. Elg ser sinnsykt dårlig, men de lukter veldig godt (eh, har god luktesans!) og de hører veldig bra. Når du stopper, for så å gå igjen, får de bekreftet at det er noe der gjennom synet. Det skader heller ikke at du snakker, sånn at de skjønner det er et menneske, og ikke en annen elg. Og hvis du i tillegg ha vinden i ryggen, slik at elgen får den i nesen, så får den bekreftet fra flere sanser at det er et menneske som kommer. Grunnen til at det er litt greit, er fordi elger er sinnsykt nysgjerrige dyr. Hvis de er usikre på hva det var de så, vil de gjerne gå en omvei, og prøve å komme rundt deg, for å få lukten i nesen, eller se deg eller høre deg bedre. Men uten at du oppdager de! Når de så finner ut at du er menneske, vil de mest sannsynlig gå sin vei.

"Mine" elger var ikke redd bjelle (jeg gikk med jaktbjelle for å skremme de bort), gravemaksiner, hest + rytter, barnefamilier på tur, meg + hunder osv, og at jeg sang/snakket/plystret. De stod der de stod, og beitet. Vanligvis ville normale elger ha flyktet når de var så sikre på at det kom folk, men disse var rett og slett for vant til folk, så de brydde seg ikke! Det eneste som virket, var at jeg stoppet og så på de, og begynte å gå igjen. Etter at jeg fikk mer peiling på elg takket være den snille jegeren som kom og opplyste meg, så har jeg faktisk ikke vært så redd. Jeg har gått forbi elg (på 40 m avstand), uten at hjertet holdt på å stoppe. Det er også greit å vite at elgen vanligvis ikke er farlig (noe jeg egentlig ikke tror så mye på, jeg bare hører folk sier det..), men at de KAN være farlige i mai-juni ca. Da har de nettopp fått kalver.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar, nå er jeg litt klokere, men ikke så mye modigere. Jeg ser for meg at Pippin og Symra ville begynt å bjeffe og at elgen blir irritert og kommer mot oss... Hvordan klatrer man opp i et tre med to hunder på rundt 16 kilo hver?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Normalt sett er ikke en elg farlig, men et virkelig flott dyr! Der jeg bodde før møtte jeg dyr flere ganger i uka når jeg gikk med bikkja i skogen (stort sett på samme sted hver gang på et jorde i tussmørket). Virkelig flotte opplevelser. Og de fleste elger er enten redd for deg og løper med en gang de ser deg, eller er litt avventende og ser på deg om du er noe skummelt som bør rømmes fra. Så normalt sett stopper jeg, har kontroll på bikkja, og ser på den. Noen få elger, oftest kuer med årsunge, er aggressive, og da bør du snu rolig og komme deg fort vekk fra området (uten å skremme eller hisse den mer opp). Jeg har gått masse i skogen og har ikke tall på hvor mange elg jeg har møtt, og bare EN har vært hissig. Da fikk jeg ropt til meg bikkja og snudde og gikk i motsatt retning uten noe mer styr og en annen vei hjem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Per Olav
Jeg hadde ikke turt å spøke med en elg om den hadde rosa pels og glorie over hodet! Store, store dyra! :thumbs:
Flir. Som den ene av mine to svigerdøtre spurte da hun storøyd så ei elgku med to kalver like nedenfor her: "Do they eat animals?"
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har sett så mye Elg både fra hesteryggen og til fots opp igjennom årene at om jeg møter en elg i skogen så blir jeg ikke redd, bare går en litt annen vei, trenger ikke akkurat å stå på sin rett "denne stien SKAL jeg gå på FLØTT YOU!!" :thumbs:

Vi tar bare en litt stor runde rundt elgebassen og fortsetter turen vår, blir man hysteriske, hyler og løper så blir også elgen veldig usikker :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bor i elgland jeg også,ser elg så og si daglig. Det har aldri vært noe problem,de tar som regel å tusler av gårde vekk fra deg framfor mot deg. Der jeg bodde før blei elgen så vant med bikkjene mine at den fortsatte bare å beite mens bikkjene svinsa rundt. Uhyre sjelden en elg går til angrep,da skal den være skadet eller en okse i brunst. (ikke prøv brunstlokk. he he). Og det skal mye til for at en elg angriper hunder,da skal hunden ha terga ganske så lenge på elgen og den får rett og slett nok. Jeg har som sagt bodd og sett elg så og si hver dag i nesten 10 år og har aldri hatt noen dårlige eller farlige episoder,så skogen er ganske så trygg:-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar, nå er jeg litt klokere, men ikke så mye modigere. Jeg ser for meg at Pippin og Symra ville begynt å bjeffe og at elgen blir irritert og kommer mot oss... Hvordan klatrer man opp i et tre med to hunder på rundt 16 kilo hver?

Man tar tak i hundene en og en og kaster dem opp i treet. Etterpå, når de har landet på grenen (ca. 5. forsøk eller så..) så klatrer man opp etter :thumbs:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man tar tak i hundene en og en og kaster dem opp i treet. Etterpå, når de har landet på grenen (ca. 5. forsøk eller så..) så klatrer man opp etter :lol:

Det samme hadde jeg tenkt om jeg hadde møtt en elg... Ser bare for meg at det blir mer en 5. forsøk med 5 hunder som skal opp i treet :rolleyes:

Jeg hadde nok fått helt panikk. Om det er elg eller ulv, det er akkurat det samme. Jeg er glad jeg sitter på vestlandet, og slipper å bekymre meg for slike dyr :thumbs:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det samme hadde jeg tenkt om jeg hadde møtt en elg... Ser bare for meg at det blir mer en 5. forsøk med 5 hunder som skal opp i treet :rolleyes:

Jeg hadde nok fått helt panikk. Om det er elg eller ulv, det er akkurat det samme. Jeg er glad jeg sitter på vestlandet, og slipper å bekymre meg for slike dyr :lol:

Litt OT, men finnes det ikke elg på vestlandet? :thumbs:

Jeg har bare møtt elg en gang... Generelt er jeg ikke redd for elg, men akkurat i det tilfellet havnet vi mellom en ung kalv og moren. La meg si det sånn at vi listet oss raskt inn i nærmeste tette kratt og gjemte oss der en laaang stund!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hehe jeg pleier og stå og se på elgen jeg hvis jeg ikke har med meg hest, for hun er LIVREDD elg:P

Et sted jeg var i vinter sto jeg opp tidelig på morgenen for og dra og se på elg, og det var egentlig ganske morro. Vi så opptil 20 elger og sånn på en og samme plass, og det er faktisk ganske kult. Men jeg synes elg er et fantastisk dyr da...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg møtte elg da jeg skulle inn med hesten etter en fin tur i skogen. Hadde akkurat hoppet av, skulle bare leie den inn i stallen, og der står det en elg og blokkerer døren. Jeg var pissredd (hesten tok det hele med stoisk ro, heldigvis), prøvde å synge, rope, etc. Til slutt satte jeg på mp3-spilleren på mobilen og da luntet den vekk noen meter. Vi kastet oss inn, jeg slang igjen døren, stelte hesten og gruet meg noe sinnsykt til jeg måtte ut. Åpnet døren noen cm etter at jeg var ferdig med stellet, tittet ut, heldigvis ingen elg rett utenfor. Den sto og spiste på et epletre noen meter unna og så dumt på meg. Jeg løp alt jeg orket ned til bussholdeplassen, og kjenner jeg blir skikkelig stresset bare jeg tenker på det.. Så når jeg er i skogen alene synger jeg... :thumbs:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...