Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva gjør man hvis man treffer en elg i skogen?


Symra&Pippin

Recommended Posts

Silje85 sier i en annen tråd at hun så en elg sist hun gikk i skogen. Da kom jeg på at jeg hadde tenkt å spørre hva folk gjør hvis det dukker opp en elg... Tanken på å møte elg legger en liten demper på min glede over markaturer med pjusketrollene. Men bare hvis jeg går alene med dem, sammen andre eksisterer ikke problemet av en eller annen grunn. Jeg har opplevd uredde elger et par ganger. Sånne som kommer gående mot deg eller fnyser og sparker i bakken... Jeg tror jeg ville gått en stor omvei hvis jeg hadde møtt en, men i det terrenget jeg går skogturer ville en sånn omvei gjerne blitt på adskillige kilometer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde funnet et stort tre og løpt bak det..eller hylt som en gal i håp om at elgen stakk av..haha!

Hadde elg i hagen i telemark,der det var ei gal mammaelg med en åring.Hun jagde gårdshundene i dalen og sparka dem,og ble skutt både hun og åringen:(rett utenfor "huset mitt".Fordi hun ga ingen fred på egen tomt.

Jeg gikk mange timer i skogen der og møtte aldri elg der...men på morgenen og kvelden var de på marka rett utfor oss.

Husker jeg var litt redd både hjort og elg,da jeg kunne høre brølene om natta.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De fleste elgene blir redde og løper avsted når de ser deg. Har møtt flere elger selv, og går daglig i elgterritoritum. Elger er redde mennesker, og det er sjeldent at de løper imot deg, kun hvis de vil beskytte kalvene, om våren. Ser man en elg, så gå rolig en annen vei. Eller stå å nyt synet. Angriper en elg, så løp avsted for harde livet. :thumbs: Men de fleste løper nok livredde ifra deg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er så redd for elg at jeg ikke klarer å kontrollere meg å holde meg rolig, akkurat som hvis det skulle sitte en veps på meg... jeg får helt hetta, og jeg løper som en tulling gjennom skogen og langt bort fra elgen... Vet at man skal holde seg rolig og alt det der.. Men jeg karer rett og slett ikke, de er for store og har hørt mange skrekkhistorier til at jeg klarer det

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi traff en elg midt i turområdet som ligger rett ved bebyggelsen her. Typen sa plutselig: "Anniken, snu rolig. En elg." og peiket mot et tre, og der sto det pinadø en schvær raggete elg! Jeg tok tak i langlina til bikkja og SPURTET andre veien. Vi overlevde altså... *phew* Jeg blir nesten tungpustet bare av å tenke tilbake på dette elg-møtet. :thumbs:

Vi går daglig i samme område, og har ikke truffet elg andre ganger men møter stadig på elgbæsj når vi går langs stiene i skogen så de er nok der, men løper unna før vi kommer så nært at vi kan se dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I sommer så jeg elg nesten daglig på mine turer. Jeg er livredd, virkelig livredd elg, så jeg snudde og løp i motsatt retning, helst hjemover.

Jeg tok kontakt med en jeger, for jeg ville gjerne vise han hvor han kunne jakte når jakten begynte.. :thumbs: Han forklarte meg mye om elg, og sa at de elgene jeg hadde møtt, hadde vært veldig unormale. De elgene jeg møtte, var slett ikke redd folk, eller hunder, eller bjeffing eller biler eller store gravemaskiner. Men vanligvis var elg redd folk. Går man på populære turstier, og det fins elg der, er sannsynligheten for at de er vant til å se folk, reltativt stor. Dvs også si at de ikke er så redde, som de elgene som sjelden ser folk, som bor i skoger der det sjelden er folk. De blir på en måte vant til folk, nokså enkelt.

Det jeg skulle gjøre, når jeg møtte disse psyko-elgene, var å stoppe. Og se på de. Så etter noen sekund, skulle jeg begynne å gå, fortsette fremover dit jeg var på vei. Da ville elgen mest sannsynlig løpe sin vei. Elg ser sinnsykt dårlig, men de lukter veldig godt (eh, har god luktesans!) og de hører veldig bra. Når du stopper, for så å gå igjen, får de bekreftet at det er noe der gjennom synet. Det skader heller ikke at du snakker, sånn at de skjønner det er et menneske, og ikke en annen elg. Og hvis du i tillegg ha vinden i ryggen, slik at elgen får den i nesen, så får den bekreftet fra flere sanser at det er et menneske som kommer. Grunnen til at det er litt greit, er fordi elger er sinnsykt nysgjerrige dyr. Hvis de er usikre på hva det var de så, vil de gjerne gå en omvei, og prøve å komme rundt deg, for å få lukten i nesen, eller se deg eller høre deg bedre. Men uten at du oppdager de! Når de så finner ut at du er menneske, vil de mest sannsynlig gå sin vei.

"Mine" elger var ikke redd bjelle (jeg gikk med jaktbjelle for å skremme de bort), gravemaksiner, hest + rytter, barnefamilier på tur, meg + hunder osv, og at jeg sang/snakket/plystret. De stod der de stod, og beitet. Vanligvis ville normale elger ha flyktet når de var så sikre på at det kom folk, men disse var rett og slett for vant til folk, så de brydde seg ikke! Det eneste som virket, var at jeg stoppet og så på de, og begynte å gå igjen. Etter at jeg fikk mer peiling på elg takket være den snille jegeren som kom og opplyste meg, så har jeg faktisk ikke vært så redd. Jeg har gått forbi elg (på 40 m avstand), uten at hjertet holdt på å stoppe. Det er også greit å vite at elgen vanligvis ikke er farlig (noe jeg egentlig ikke tror så mye på, jeg bare hører folk sier det..), men at de KAN være farlige i mai-juni ca. Da har de nettopp fått kalver.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar, nå er jeg litt klokere, men ikke så mye modigere. Jeg ser for meg at Pippin og Symra ville begynt å bjeffe og at elgen blir irritert og kommer mot oss... Hvordan klatrer man opp i et tre med to hunder på rundt 16 kilo hver?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Normalt sett er ikke en elg farlig, men et virkelig flott dyr! Der jeg bodde før møtte jeg dyr flere ganger i uka når jeg gikk med bikkja i skogen (stort sett på samme sted hver gang på et jorde i tussmørket). Virkelig flotte opplevelser. Og de fleste elger er enten redd for deg og løper med en gang de ser deg, eller er litt avventende og ser på deg om du er noe skummelt som bør rømmes fra. Så normalt sett stopper jeg, har kontroll på bikkja, og ser på den. Noen få elger, oftest kuer med årsunge, er aggressive, og da bør du snu rolig og komme deg fort vekk fra området (uten å skremme eller hisse den mer opp). Jeg har gått masse i skogen og har ikke tall på hvor mange elg jeg har møtt, og bare EN har vært hissig. Da fikk jeg ropt til meg bikkja og snudde og gikk i motsatt retning uten noe mer styr og en annen vei hjem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Per Olav
Jeg hadde ikke turt å spøke med en elg om den hadde rosa pels og glorie over hodet! Store, store dyra! :thumbs:
Flir. Som den ene av mine to svigerdøtre spurte da hun storøyd så ei elgku med to kalver like nedenfor her: "Do they eat animals?"
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har sett så mye Elg både fra hesteryggen og til fots opp igjennom årene at om jeg møter en elg i skogen så blir jeg ikke redd, bare går en litt annen vei, trenger ikke akkurat å stå på sin rett "denne stien SKAL jeg gå på FLØTT YOU!!" :thumbs:

Vi tar bare en litt stor runde rundt elgebassen og fortsetter turen vår, blir man hysteriske, hyler og løper så blir også elgen veldig usikker :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bor i elgland jeg også,ser elg så og si daglig. Det har aldri vært noe problem,de tar som regel å tusler av gårde vekk fra deg framfor mot deg. Der jeg bodde før blei elgen så vant med bikkjene mine at den fortsatte bare å beite mens bikkjene svinsa rundt. Uhyre sjelden en elg går til angrep,da skal den være skadet eller en okse i brunst. (ikke prøv brunstlokk. he he). Og det skal mye til for at en elg angriper hunder,da skal hunden ha terga ganske så lenge på elgen og den får rett og slett nok. Jeg har som sagt bodd og sett elg så og si hver dag i nesten 10 år og har aldri hatt noen dårlige eller farlige episoder,så skogen er ganske så trygg:-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar, nå er jeg litt klokere, men ikke så mye modigere. Jeg ser for meg at Pippin og Symra ville begynt å bjeffe og at elgen blir irritert og kommer mot oss... Hvordan klatrer man opp i et tre med to hunder på rundt 16 kilo hver?

Man tar tak i hundene en og en og kaster dem opp i treet. Etterpå, når de har landet på grenen (ca. 5. forsøk eller så..) så klatrer man opp etter :thumbs:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man tar tak i hundene en og en og kaster dem opp i treet. Etterpå, når de har landet på grenen (ca. 5. forsøk eller så..) så klatrer man opp etter :lol:

Det samme hadde jeg tenkt om jeg hadde møtt en elg... Ser bare for meg at det blir mer en 5. forsøk med 5 hunder som skal opp i treet :rolleyes:

Jeg hadde nok fått helt panikk. Om det er elg eller ulv, det er akkurat det samme. Jeg er glad jeg sitter på vestlandet, og slipper å bekymre meg for slike dyr :thumbs:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det samme hadde jeg tenkt om jeg hadde møtt en elg... Ser bare for meg at det blir mer en 5. forsøk med 5 hunder som skal opp i treet :rolleyes:

Jeg hadde nok fått helt panikk. Om det er elg eller ulv, det er akkurat det samme. Jeg er glad jeg sitter på vestlandet, og slipper å bekymre meg for slike dyr :lol:

Litt OT, men finnes det ikke elg på vestlandet? :thumbs:

Jeg har bare møtt elg en gang... Generelt er jeg ikke redd for elg, men akkurat i det tilfellet havnet vi mellom en ung kalv og moren. La meg si det sånn at vi listet oss raskt inn i nærmeste tette kratt og gjemte oss der en laaang stund!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hehe jeg pleier og stå og se på elgen jeg hvis jeg ikke har med meg hest, for hun er LIVREDD elg:P

Et sted jeg var i vinter sto jeg opp tidelig på morgenen for og dra og se på elg, og det var egentlig ganske morro. Vi så opptil 20 elger og sånn på en og samme plass, og det er faktisk ganske kult. Men jeg synes elg er et fantastisk dyr da...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg møtte elg da jeg skulle inn med hesten etter en fin tur i skogen. Hadde akkurat hoppet av, skulle bare leie den inn i stallen, og der står det en elg og blokkerer døren. Jeg var pissredd (hesten tok det hele med stoisk ro, heldigvis), prøvde å synge, rope, etc. Til slutt satte jeg på mp3-spilleren på mobilen og da luntet den vekk noen meter. Vi kastet oss inn, jeg slang igjen døren, stelte hesten og gruet meg noe sinnsykt til jeg måtte ut. Åpnet døren noen cm etter at jeg var ferdig med stellet, tittet ut, heldigvis ingen elg rett utenfor. Den sto og spiste på et epletre noen meter unna og så dumt på meg. Jeg løp alt jeg orket ned til bussholdeplassen, og kjenner jeg blir skikkelig stresset bare jeg tenker på det.. Så når jeg er i skogen alene synger jeg... :thumbs:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...