Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva gjør man hvis man treffer en elg i skogen?


Symra&Pippin

Recommended Posts

Skrevet

Silje85 sier i en annen tråd at hun så en elg sist hun gikk i skogen. Da kom jeg på at jeg hadde tenkt å spørre hva folk gjør hvis det dukker opp en elg... Tanken på å møte elg legger en liten demper på min glede over markaturer med pjusketrollene. Men bare hvis jeg går alene med dem, sammen andre eksisterer ikke problemet av en eller annen grunn. Jeg har opplevd uredde elger et par ganger. Sånne som kommer gående mot deg eller fnyser og sparker i bakken... Jeg tror jeg ville gått en stor omvei hvis jeg hadde møtt en, men i det terrenget jeg går skogturer ville en sånn omvei gjerne blitt på adskillige kilometer.

Skrevet

Jeg hadde funnet et stort tre og løpt bak det..eller hylt som en gal i håp om at elgen stakk av..haha!

Hadde elg i hagen i telemark,der det var ei gal mammaelg med en åring.Hun jagde gårdshundene i dalen og sparka dem,og ble skutt både hun og åringen:(rett utenfor "huset mitt".Fordi hun ga ingen fred på egen tomt.

Jeg gikk mange timer i skogen der og møtte aldri elg der...men på morgenen og kvelden var de på marka rett utfor oss.

Husker jeg var litt redd både hjort og elg,da jeg kunne høre brølene om natta.

Skrevet

De fleste elgene blir redde og løper avsted når de ser deg. Har møtt flere elger selv, og går daglig i elgterritoritum. Elger er redde mennesker, og det er sjeldent at de løper imot deg, kun hvis de vil beskytte kalvene, om våren. Ser man en elg, så gå rolig en annen vei. Eller stå å nyt synet. Angriper en elg, så løp avsted for harde livet. :thumbs: Men de fleste løper nok livredde ifra deg.

Skrevet

Jeg er så redd for elg at jeg ikke klarer å kontrollere meg å holde meg rolig, akkurat som hvis det skulle sitte en veps på meg... jeg får helt hetta, og jeg løper som en tulling gjennom skogen og langt bort fra elgen... Vet at man skal holde seg rolig og alt det der.. Men jeg karer rett og slett ikke, de er for store og har hørt mange skrekkhistorier til at jeg klarer det

Skrevet

Vi traff en elg midt i turområdet som ligger rett ved bebyggelsen her. Typen sa plutselig: "Anniken, snu rolig. En elg." og peiket mot et tre, og der sto det pinadø en schvær raggete elg! Jeg tok tak i langlina til bikkja og SPURTET andre veien. Vi overlevde altså... *phew* Jeg blir nesten tungpustet bare av å tenke tilbake på dette elg-møtet. :thumbs:

Vi går daglig i samme område, og har ikke truffet elg andre ganger men møter stadig på elgbæsj når vi går langs stiene i skogen så de er nok der, men løper unna før vi kommer så nært at vi kan se dem.

Skrevet

I sommer så jeg elg nesten daglig på mine turer. Jeg er livredd, virkelig livredd elg, så jeg snudde og løp i motsatt retning, helst hjemover.

Jeg tok kontakt med en jeger, for jeg ville gjerne vise han hvor han kunne jakte når jakten begynte.. :thumbs: Han forklarte meg mye om elg, og sa at de elgene jeg hadde møtt, hadde vært veldig unormale. De elgene jeg møtte, var slett ikke redd folk, eller hunder, eller bjeffing eller biler eller store gravemaskiner. Men vanligvis var elg redd folk. Går man på populære turstier, og det fins elg der, er sannsynligheten for at de er vant til å se folk, reltativt stor. Dvs også si at de ikke er så redde, som de elgene som sjelden ser folk, som bor i skoger der det sjelden er folk. De blir på en måte vant til folk, nokså enkelt.

Det jeg skulle gjøre, når jeg møtte disse psyko-elgene, var å stoppe. Og se på de. Så etter noen sekund, skulle jeg begynne å gå, fortsette fremover dit jeg var på vei. Da ville elgen mest sannsynlig løpe sin vei. Elg ser sinnsykt dårlig, men de lukter veldig godt (eh, har god luktesans!) og de hører veldig bra. Når du stopper, for så å gå igjen, får de bekreftet at det er noe der gjennom synet. Det skader heller ikke at du snakker, sånn at de skjønner det er et menneske, og ikke en annen elg. Og hvis du i tillegg ha vinden i ryggen, slik at elgen får den i nesen, så får den bekreftet fra flere sanser at det er et menneske som kommer. Grunnen til at det er litt greit, er fordi elger er sinnsykt nysgjerrige dyr. Hvis de er usikre på hva det var de så, vil de gjerne gå en omvei, og prøve å komme rundt deg, for å få lukten i nesen, eller se deg eller høre deg bedre. Men uten at du oppdager de! Når de så finner ut at du er menneske, vil de mest sannsynlig gå sin vei.

"Mine" elger var ikke redd bjelle (jeg gikk med jaktbjelle for å skremme de bort), gravemaksiner, hest + rytter, barnefamilier på tur, meg + hunder osv, og at jeg sang/snakket/plystret. De stod der de stod, og beitet. Vanligvis ville normale elger ha flyktet når de var så sikre på at det kom folk, men disse var rett og slett for vant til folk, så de brydde seg ikke! Det eneste som virket, var at jeg stoppet og så på de, og begynte å gå igjen. Etter at jeg fikk mer peiling på elg takket være den snille jegeren som kom og opplyste meg, så har jeg faktisk ikke vært så redd. Jeg har gått forbi elg (på 40 m avstand), uten at hjertet holdt på å stoppe. Det er også greit å vite at elgen vanligvis ikke er farlig (noe jeg egentlig ikke tror så mye på, jeg bare hører folk sier det..), men at de KAN være farlige i mai-juni ca. Da har de nettopp fått kalver.

Skrevet

Takk for svar, nå er jeg litt klokere, men ikke så mye modigere. Jeg ser for meg at Pippin og Symra ville begynt å bjeffe og at elgen blir irritert og kommer mot oss... Hvordan klatrer man opp i et tre med to hunder på rundt 16 kilo hver?

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Normalt sett er ikke en elg farlig, men et virkelig flott dyr! Der jeg bodde før møtte jeg dyr flere ganger i uka når jeg gikk med bikkja i skogen (stort sett på samme sted hver gang på et jorde i tussmørket). Virkelig flotte opplevelser. Og de fleste elger er enten redd for deg og løper med en gang de ser deg, eller er litt avventende og ser på deg om du er noe skummelt som bør rømmes fra. Så normalt sett stopper jeg, har kontroll på bikkja, og ser på den. Noen få elger, oftest kuer med årsunge, er aggressive, og da bør du snu rolig og komme deg fort vekk fra området (uten å skremme eller hisse den mer opp). Jeg har gått masse i skogen og har ikke tall på hvor mange elg jeg har møtt, og bare EN har vært hissig. Da fikk jeg ropt til meg bikkja og snudde og gikk i motsatt retning uten noe mer styr og en annen vei hjem.

Guest Per Olav
Skrevet

Her hvor vi bor har vi elg rundt oss stort sett hele året. Jeg deler Tijons oppfatning pluss legge til at brunstige okser skal man la være å spøke med :thumbs:

Guest Per Olav
Skrevet
Jeg hadde ikke turt å spøke med en elg om den hadde rosa pels og glorie over hodet! Store, store dyra! :thumbs:
Flir. Som den ene av mine to svigerdøtre spurte da hun storøyd så ei elgku med to kalver like nedenfor her: "Do they eat animals?"
Guest Christine
Skrevet

... Da plaffer man den ned med våpenet :lol:

Neida, er enig med Tijon :thumbs:

Skrevet

Har sett så mye Elg både fra hesteryggen og til fots opp igjennom årene at om jeg møter en elg i skogen så blir jeg ikke redd, bare går en litt annen vei, trenger ikke akkurat å stå på sin rett "denne stien SKAL jeg gå på FLØTT YOU!!" :thumbs:

Vi tar bare en litt stor runde rundt elgebassen og fortsetter turen vår, blir man hysteriske, hyler og løper så blir også elgen veldig usikker :lol:

Skrevet

Bor i elgland jeg også,ser elg så og si daglig. Det har aldri vært noe problem,de tar som regel å tusler av gårde vekk fra deg framfor mot deg. Der jeg bodde før blei elgen så vant med bikkjene mine at den fortsatte bare å beite mens bikkjene svinsa rundt. Uhyre sjelden en elg går til angrep,da skal den være skadet eller en okse i brunst. (ikke prøv brunstlokk. he he). Og det skal mye til for at en elg angriper hunder,da skal hunden ha terga ganske så lenge på elgen og den får rett og slett nok. Jeg har som sagt bodd og sett elg så og si hver dag i nesten 10 år og har aldri hatt noen dårlige eller farlige episoder,så skogen er ganske så trygg:-)

Skrevet
Takk for svar, nå er jeg litt klokere, men ikke så mye modigere. Jeg ser for meg at Pippin og Symra ville begynt å bjeffe og at elgen blir irritert og kommer mot oss... Hvordan klatrer man opp i et tre med to hunder på rundt 16 kilo hver?

Man tar tak i hundene en og en og kaster dem opp i treet. Etterpå, når de har landet på grenen (ca. 5. forsøk eller så..) så klatrer man opp etter :thumbs:

Skrevet
Man tar tak i hundene en og en og kaster dem opp i treet. Etterpå, når de har landet på grenen (ca. 5. forsøk eller så..) så klatrer man opp etter :lol:

Det samme hadde jeg tenkt om jeg hadde møtt en elg... Ser bare for meg at det blir mer en 5. forsøk med 5 hunder som skal opp i treet :rolleyes:

Jeg hadde nok fått helt panikk. Om det er elg eller ulv, det er akkurat det samme. Jeg er glad jeg sitter på vestlandet, og slipper å bekymre meg for slike dyr :thumbs:

Skrevet

Jeg har møtt elg i skogen bak huset noen ganger.. Jeg tar bikkja i bånd og stikker ut i fra skogen så fort jeg kan jeg :thumbs: Jaggu har jeg respekt for skogens konge!

Skrevet
Det samme hadde jeg tenkt om jeg hadde møtt en elg... Ser bare for meg at det blir mer en 5. forsøk med 5 hunder som skal opp i treet :rolleyes:

Jeg hadde nok fått helt panikk. Om det er elg eller ulv, det er akkurat det samme. Jeg er glad jeg sitter på vestlandet, og slipper å bekymre meg for slike dyr :lol:

Litt OT, men finnes det ikke elg på vestlandet? :thumbs:

Jeg har bare møtt elg en gang... Generelt er jeg ikke redd for elg, men akkurat i det tilfellet havnet vi mellom en ung kalv og moren. La meg si det sånn at vi listet oss raskt inn i nærmeste tette kratt og gjemte oss der en laaang stund!

Skrevet
Man tar tak i hundene en og en og kaster dem opp i treet. Etterpå, når de har landet på grenen (ca. 5. forsøk eller så..) så klatrer man opp etter :thumbs:

Men elgen rekker å spise meg opp før jeg kommer så langt!

Guest Per Olav
Skrevet
Men elgen rekker å spise meg opp før jeg kommer så langt!

Spiser deg opp???

Skrevet

hehe jeg pleier og stå og se på elgen jeg hvis jeg ikke har med meg hest, for hun er LIVREDD elg:P

Et sted jeg var i vinter sto jeg opp tidelig på morgenen for og dra og se på elg, og det var egentlig ganske morro. Vi så opptil 20 elger og sånn på en og samme plass, og det er faktisk ganske kult. Men jeg synes elg er et fantastisk dyr da...

Skrevet

Jeg møtte elg da jeg skulle inn med hesten etter en fin tur i skogen. Hadde akkurat hoppet av, skulle bare leie den inn i stallen, og der står det en elg og blokkerer døren. Jeg var pissredd (hesten tok det hele med stoisk ro, heldigvis), prøvde å synge, rope, etc. Til slutt satte jeg på mp3-spilleren på mobilen og da luntet den vekk noen meter. Vi kastet oss inn, jeg slang igjen døren, stelte hesten og gruet meg noe sinnsykt til jeg måtte ut. Åpnet døren noen cm etter at jeg var ferdig med stellet, tittet ut, heldigvis ingen elg rett utenfor. Den sto og spiste på et epletre noen meter unna og så dumt på meg. Jeg løp alt jeg orket ned til bussholdeplassen, og kjenner jeg blir skikkelig stresset bare jeg tenker på det.. Så når jeg er i skogen alene synger jeg... :thumbs:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi hadde en elghund som stod og ulte ved døra hvis det var løpetisper innen en mils radius (satt på spissen), og en annen elghund som ikke brydde seg i det hele tatt, så det er nok i alle fall til en viss grad individbetinget. Ellers har jeg bare hatt relativt små hunder (6-8 kg), men det har kun vært tisper, og de har vært veldig enkle mtp. løpetid (lite blod, ikke noe særlig hormonpåvirking mentalt utover at det skal markeres hver 5. meter på tur). simira nevner livmorbetennelse, jeg vet ikke om det er mer vanlig på småraser, men min forrige hund fikk i alle fall det. Men skal man ikke drive med avl eller andre raserelaterte aktiviteter er det jo ikke verre enn at man kastrerer.
    • Hvordan er rasene hunden er blanding av? Og ikke minst foreldrene? Det er jo ulempen med blanding, det er vanskelig å gjøre grundig research, men foreldrene og evt. tidligere kull kan jo gi indikasjoner. Hvis det er bevisst blandingsavl så ville jeg uansett håpet at de ikke ville avlet på en hannhund som er slik, men samtidig så ville de da kanskje ikke avlet på blanding heller, om de var opptatte av genetikk. Jeg kan ikke veldig mye om miniatyrhunder, jeg har kjent et par hannhunder som var slik du beskriver, og et par som er helt greie. Når det er sagt er jo tispene også "kjent" for mer gneldring og innbilte svangerskap og livmorbetennelse, så man velger jo litt sine onder. 
    • Hei! Jeg er helt ny i liten-hund-verden. Har tidligere hatt springer spaniel, boxer og schæfer, men skal nå få en liten blandingsrase.  Jeg er så usikker på valget av hannhund eller tispe! Personlig har jeg ikke en sterk preferanse, har hatt to tisper og en hannhund, og heller nok kanskje mer mot hannhunder. Men jeg hører fra mange med små hunder at hanner kan være veldig vanskelig å få stuerene, at de markerer inne og at de er så stressa rundt løpetid i nabolaget feks at de står og uler ved døra osv. Dette er ikke noe jeg har vært borti med store raser, verken min egen eller venner sine (vært aktiv i NRH og NBF-miljø i 15 år, så vært borti en del forskjellige raser) i det hele tatt, så er det en typisk type atferd for små hunder, eller er det mer individbetinget? Vi legger så klart til rette for rotrening og passe aktivitetsnivå osv osv.  Hadde vært fint å høre noe annet enn skrekkhistorier om små hunder, for akkurat nå lener jeg veldig mot tispe.
    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...