Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva gjør man hvis man treffer en elg i skogen?


Symra&Pippin

Recommended Posts

Silje85 sier i en annen tråd at hun så en elg sist hun gikk i skogen. Da kom jeg på at jeg hadde tenkt å spørre hva folk gjør hvis det dukker opp en elg... Tanken på å møte elg legger en liten demper på min glede over markaturer med pjusketrollene. Men bare hvis jeg går alene med dem, sammen andre eksisterer ikke problemet av en eller annen grunn. Jeg har opplevd uredde elger et par ganger. Sånne som kommer gående mot deg eller fnyser og sparker i bakken... Jeg tror jeg ville gått en stor omvei hvis jeg hadde møtt en, men i det terrenget jeg går skogturer ville en sånn omvei gjerne blitt på adskillige kilometer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde funnet et stort tre og løpt bak det..eller hylt som en gal i håp om at elgen stakk av..haha!

Hadde elg i hagen i telemark,der det var ei gal mammaelg med en åring.Hun jagde gårdshundene i dalen og sparka dem,og ble skutt både hun og åringen:(rett utenfor "huset mitt".Fordi hun ga ingen fred på egen tomt.

Jeg gikk mange timer i skogen der og møtte aldri elg der...men på morgenen og kvelden var de på marka rett utfor oss.

Husker jeg var litt redd både hjort og elg,da jeg kunne høre brølene om natta.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De fleste elgene blir redde og løper avsted når de ser deg. Har møtt flere elger selv, og går daglig i elgterritoritum. Elger er redde mennesker, og det er sjeldent at de løper imot deg, kun hvis de vil beskytte kalvene, om våren. Ser man en elg, så gå rolig en annen vei. Eller stå å nyt synet. Angriper en elg, så løp avsted for harde livet. :thumbs: Men de fleste løper nok livredde ifra deg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er så redd for elg at jeg ikke klarer å kontrollere meg å holde meg rolig, akkurat som hvis det skulle sitte en veps på meg... jeg får helt hetta, og jeg løper som en tulling gjennom skogen og langt bort fra elgen... Vet at man skal holde seg rolig og alt det der.. Men jeg karer rett og slett ikke, de er for store og har hørt mange skrekkhistorier til at jeg klarer det

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi traff en elg midt i turområdet som ligger rett ved bebyggelsen her. Typen sa plutselig: "Anniken, snu rolig. En elg." og peiket mot et tre, og der sto det pinadø en schvær raggete elg! Jeg tok tak i langlina til bikkja og SPURTET andre veien. Vi overlevde altså... *phew* Jeg blir nesten tungpustet bare av å tenke tilbake på dette elg-møtet. :thumbs:

Vi går daglig i samme område, og har ikke truffet elg andre ganger men møter stadig på elgbæsj når vi går langs stiene i skogen så de er nok der, men løper unna før vi kommer så nært at vi kan se dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I sommer så jeg elg nesten daglig på mine turer. Jeg er livredd, virkelig livredd elg, så jeg snudde og løp i motsatt retning, helst hjemover.

Jeg tok kontakt med en jeger, for jeg ville gjerne vise han hvor han kunne jakte når jakten begynte.. :thumbs: Han forklarte meg mye om elg, og sa at de elgene jeg hadde møtt, hadde vært veldig unormale. De elgene jeg møtte, var slett ikke redd folk, eller hunder, eller bjeffing eller biler eller store gravemaskiner. Men vanligvis var elg redd folk. Går man på populære turstier, og det fins elg der, er sannsynligheten for at de er vant til å se folk, reltativt stor. Dvs også si at de ikke er så redde, som de elgene som sjelden ser folk, som bor i skoger der det sjelden er folk. De blir på en måte vant til folk, nokså enkelt.

Det jeg skulle gjøre, når jeg møtte disse psyko-elgene, var å stoppe. Og se på de. Så etter noen sekund, skulle jeg begynne å gå, fortsette fremover dit jeg var på vei. Da ville elgen mest sannsynlig løpe sin vei. Elg ser sinnsykt dårlig, men de lukter veldig godt (eh, har god luktesans!) og de hører veldig bra. Når du stopper, for så å gå igjen, får de bekreftet at det er noe der gjennom synet. Det skader heller ikke at du snakker, sånn at de skjønner det er et menneske, og ikke en annen elg. Og hvis du i tillegg ha vinden i ryggen, slik at elgen får den i nesen, så får den bekreftet fra flere sanser at det er et menneske som kommer. Grunnen til at det er litt greit, er fordi elger er sinnsykt nysgjerrige dyr. Hvis de er usikre på hva det var de så, vil de gjerne gå en omvei, og prøve å komme rundt deg, for å få lukten i nesen, eller se deg eller høre deg bedre. Men uten at du oppdager de! Når de så finner ut at du er menneske, vil de mest sannsynlig gå sin vei.

"Mine" elger var ikke redd bjelle (jeg gikk med jaktbjelle for å skremme de bort), gravemaksiner, hest + rytter, barnefamilier på tur, meg + hunder osv, og at jeg sang/snakket/plystret. De stod der de stod, og beitet. Vanligvis ville normale elger ha flyktet når de var så sikre på at det kom folk, men disse var rett og slett for vant til folk, så de brydde seg ikke! Det eneste som virket, var at jeg stoppet og så på de, og begynte å gå igjen. Etter at jeg fikk mer peiling på elg takket være den snille jegeren som kom og opplyste meg, så har jeg faktisk ikke vært så redd. Jeg har gått forbi elg (på 40 m avstand), uten at hjertet holdt på å stoppe. Det er også greit å vite at elgen vanligvis ikke er farlig (noe jeg egentlig ikke tror så mye på, jeg bare hører folk sier det..), men at de KAN være farlige i mai-juni ca. Da har de nettopp fått kalver.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar, nå er jeg litt klokere, men ikke så mye modigere. Jeg ser for meg at Pippin og Symra ville begynt å bjeffe og at elgen blir irritert og kommer mot oss... Hvordan klatrer man opp i et tre med to hunder på rundt 16 kilo hver?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Normalt sett er ikke en elg farlig, men et virkelig flott dyr! Der jeg bodde før møtte jeg dyr flere ganger i uka når jeg gikk med bikkja i skogen (stort sett på samme sted hver gang på et jorde i tussmørket). Virkelig flotte opplevelser. Og de fleste elger er enten redd for deg og løper med en gang de ser deg, eller er litt avventende og ser på deg om du er noe skummelt som bør rømmes fra. Så normalt sett stopper jeg, har kontroll på bikkja, og ser på den. Noen få elger, oftest kuer med årsunge, er aggressive, og da bør du snu rolig og komme deg fort vekk fra området (uten å skremme eller hisse den mer opp). Jeg har gått masse i skogen og har ikke tall på hvor mange elg jeg har møtt, og bare EN har vært hissig. Da fikk jeg ropt til meg bikkja og snudde og gikk i motsatt retning uten noe mer styr og en annen vei hjem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Per Olav
Jeg hadde ikke turt å spøke med en elg om den hadde rosa pels og glorie over hodet! Store, store dyra! :thumbs:
Flir. Som den ene av mine to svigerdøtre spurte da hun storøyd så ei elgku med to kalver like nedenfor her: "Do they eat animals?"
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har sett så mye Elg både fra hesteryggen og til fots opp igjennom årene at om jeg møter en elg i skogen så blir jeg ikke redd, bare går en litt annen vei, trenger ikke akkurat å stå på sin rett "denne stien SKAL jeg gå på FLØTT YOU!!" :thumbs:

Vi tar bare en litt stor runde rundt elgebassen og fortsetter turen vår, blir man hysteriske, hyler og løper så blir også elgen veldig usikker :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bor i elgland jeg også,ser elg så og si daglig. Det har aldri vært noe problem,de tar som regel å tusler av gårde vekk fra deg framfor mot deg. Der jeg bodde før blei elgen så vant med bikkjene mine at den fortsatte bare å beite mens bikkjene svinsa rundt. Uhyre sjelden en elg går til angrep,da skal den være skadet eller en okse i brunst. (ikke prøv brunstlokk. he he). Og det skal mye til for at en elg angriper hunder,da skal hunden ha terga ganske så lenge på elgen og den får rett og slett nok. Jeg har som sagt bodd og sett elg så og si hver dag i nesten 10 år og har aldri hatt noen dårlige eller farlige episoder,så skogen er ganske så trygg:-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar, nå er jeg litt klokere, men ikke så mye modigere. Jeg ser for meg at Pippin og Symra ville begynt å bjeffe og at elgen blir irritert og kommer mot oss... Hvordan klatrer man opp i et tre med to hunder på rundt 16 kilo hver?

Man tar tak i hundene en og en og kaster dem opp i treet. Etterpå, når de har landet på grenen (ca. 5. forsøk eller så..) så klatrer man opp etter :thumbs:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man tar tak i hundene en og en og kaster dem opp i treet. Etterpå, når de har landet på grenen (ca. 5. forsøk eller så..) så klatrer man opp etter :lol:

Det samme hadde jeg tenkt om jeg hadde møtt en elg... Ser bare for meg at det blir mer en 5. forsøk med 5 hunder som skal opp i treet :rolleyes:

Jeg hadde nok fått helt panikk. Om det er elg eller ulv, det er akkurat det samme. Jeg er glad jeg sitter på vestlandet, og slipper å bekymre meg for slike dyr :thumbs:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det samme hadde jeg tenkt om jeg hadde møtt en elg... Ser bare for meg at det blir mer en 5. forsøk med 5 hunder som skal opp i treet :rolleyes:

Jeg hadde nok fått helt panikk. Om det er elg eller ulv, det er akkurat det samme. Jeg er glad jeg sitter på vestlandet, og slipper å bekymre meg for slike dyr :lol:

Litt OT, men finnes det ikke elg på vestlandet? :thumbs:

Jeg har bare møtt elg en gang... Generelt er jeg ikke redd for elg, men akkurat i det tilfellet havnet vi mellom en ung kalv og moren. La meg si det sånn at vi listet oss raskt inn i nærmeste tette kratt og gjemte oss der en laaang stund!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hehe jeg pleier og stå og se på elgen jeg hvis jeg ikke har med meg hest, for hun er LIVREDD elg:P

Et sted jeg var i vinter sto jeg opp tidelig på morgenen for og dra og se på elg, og det var egentlig ganske morro. Vi så opptil 20 elger og sånn på en og samme plass, og det er faktisk ganske kult. Men jeg synes elg er et fantastisk dyr da...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg møtte elg da jeg skulle inn med hesten etter en fin tur i skogen. Hadde akkurat hoppet av, skulle bare leie den inn i stallen, og der står det en elg og blokkerer døren. Jeg var pissredd (hesten tok det hele med stoisk ro, heldigvis), prøvde å synge, rope, etc. Til slutt satte jeg på mp3-spilleren på mobilen og da luntet den vekk noen meter. Vi kastet oss inn, jeg slang igjen døren, stelte hesten og gruet meg noe sinnsykt til jeg måtte ut. Åpnet døren noen cm etter at jeg var ferdig med stellet, tittet ut, heldigvis ingen elg rett utenfor. Den sto og spiste på et epletre noen meter unna og så dumt på meg. Jeg løp alt jeg orket ned til bussholdeplassen, og kjenner jeg blir skikkelig stresset bare jeg tenker på det.. Så når jeg er i skogen alene synger jeg... :thumbs:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...