Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva gjør man hvis man treffer en elg i skogen?


Symra&Pippin

Recommended Posts

Skrevet
Litt OT, men finnes det ikke elg på vestlandet? :thumbs:

Jeg har bare møtt elg en gang... Generelt er jeg ikke redd for elg, men akkurat i det tilfellet havnet vi mellom en ung kalv og moren. La meg si det sånn at vi listet oss raskt inn i nærmeste tette kratt og gjemte oss der en laaang stund!

Dette må du ikke spørre om. Jeg lever i min lyse rosa elge verden, hvor det ikke er elg.

Jeg tror (nei, jeg vet) ikke det er elg i rogaland ihvertfall :lol:

Guest Per Olav
Skrevet
Jeg tror (nei, jeg vet) ikke det er elg i rogaland ihvertfall :thumbs:

Javel? "I Rogaland felles rundt 150 elg i året, ifølge viltforvalter Anders Braa. Elgstammen økte utover på 90- tallet. Det gjelder for alle kommuner langs østgrensen, og Suldal og Lund er størst. De siste årene har imidlertid fellingene flatet ut pga. færre dyr i Agder-fylka. Største elgkommune i Rogaland er Lund, med 32 felte dyr sist høst. Skogbrukssjef i Lund og Sokndal kommuner, Sverre Ørsland, forteller at hjortejakta først ble åpnet for tre år siden. - I fjor ble det felt to hjorter. Pga. topografiske forhold tror jeg hjorten vil ha en bedre fremtid i kommunen enn elgen, sier han og tilføyer at hvert år omkommer drektige elgkuer grunnet røft terreng. Ørsland mener at konfliktene mellom elg og hjort foreløpig er minimale: Hjorten finner sine arealer nær kulturlandskapet, mens elgen foretrekker skoglandskapet."

Skrevet
Javel? "I Rogaland felles rundt 150 elg i året, ifølge viltforvalter Anders Braa. Elgstammen økte utover på 90- tallet. Det gjelder for alle kommuner langs østgrensen, og Suldal og Lund er størst. De siste årene har imidlertid fellingene flatet ut pga. færre dyr i Agder-fylka. Største elgkommune i Rogaland er Lund, med 32 felte dyr sist høst. Skogbrukssjef i Lund og Sokndal kommuner, Sverre Ørsland, forteller at hjortejakta først ble åpnet for tre år siden. - I fjor ble det felt to hjorter. Pga. topografiske forhold tror jeg hjorten vil ha en bedre fremtid i kommunen enn elgen, sier han og tilføyer at hvert år omkommer drektige elgkuer grunnet røft terreng. Ørsland mener at konfliktene mellom elg og hjort foreløpig er minimale: Hjorten finner sine arealer nær kulturlandskapet, mens elgen foretrekker skoglandskapet."

Bra at Rogaland er stort. Det er ihvertfall ikke elg hvor jeg bor :thumbs:

Guest Per Olav
Skrevet
Har du ikke hørt om kamp-elg du da. De blir jo avlet spesielt store og ekstremt aggresive :thumbs:

Æh... han hadde nok ikke hørt om det, den 17-spirs oksen som sto i åkeren for et par år tilbake. Jeg hørte at han dro kornaksa mellom tennene der han subba seg sakte langs vegen ned til huset hvor jeg bor.

Skrevet
Javel? "I Rogaland felles rundt 150 elg i året, ifølge viltforvalter Anders Braa. Elgstammen økte utover på 90- tallet. Det gjelder for alle kommuner langs østgrensen, og Suldal og Lund er størst. De siste årene har imidlertid fellingene flatet ut pga. færre dyr i Agder-fylka. Største elgkommune i Rogaland er Lund, med 32 felte dyr sist høst. Skogbrukssjef i Lund og Sokndal kommuner, Sverre Ørsland, forteller at hjortejakta først ble åpnet for tre år siden. - I fjor ble det felt to hjorter. Pga. topografiske forhold tror jeg hjorten vil ha en bedre fremtid i kommunen enn elgen, sier han og tilføyer at hvert år omkommer drektige elgkuer grunnet røft terreng. Ørsland mener at konfliktene mellom elg og hjort foreløpig er minimale: Hjorten finner sine arealer nær kulturlandskapet, mens elgen foretrekker skoglandskapet."

*stappe fingrene godt inn i ørene og nynne en overdøvende sang*

For det finnes ikke elg i Rogaland fortenk..... ikke huggorm eller edderkopper heller..... eller skumle lokkemenn...

*trekke seg tilbake i sin egen fornektelseverden*

Skrevet
Bra at Rogaland er stort. Det er ihvertfall ikke elg hvor jeg bor ;)

Det ble skutt en elg på Flotmyr (bussterminalen midt i Haugesund sentrum :D ) for en del år siden. Og vi har hatt streifdyr i Sveio også.

Skrevet

Det er ikke meningen å forandre temaet, men for å sette ting i et litt annet perspektiv:

Hva gjør dere når dere treffer bjørn i skogen og dere har med hund?

post-2185-1191868710_thumb.jpg

Det lille sporet til venstre tilhører hunden min og det store sporet er et bjørnespor, antakeligvis en voksen hannbjørn. Bildet ble tatt i vår cirka 5 minutter gange fra huset vi bor i, ikke langt fra E6. Det er ikke meningen å gjøre narr av dere som er redd for elg og av den grunn ikke ferdes så mye i skogen som dere kanskje kunne tenkt dere, men det er ment som en liten tankevekker.

Livet er for kort til at man skal gå rundt å være redd for alt. Bruk sunn fornuft og vær forsiktig.

Skrevet

Her jeg bor (i et lite hus midt i skogen) tusser og kryr det av elg, særlig nå som elgjakta har begynt (blir så mye liv i skogen, så da foretrekker de å tusle ned i "bebyggelsen" (om man kan kalle det for bebyggelse, er vel en 5-6 hus/ hytter her). Er gjerne elgku m/ kalv som kommer, men de er kun ute etter å knaske litt på alle de fine eple-trærne som står plassert rundt omkring i diverse hager (jeg skal aldri ha eple-tre i hagen av nettopp den grunn). Er ikke så redde for de, da de som regel holder god avstand, men treffer jeg på dem så velger jeg å gå utenom, eller snu og gå motsatt vei - men går da fortsatt på tur i skogen!

Er mer disse fjordårs- kalvene jeg ikke liker - de har ikke noe særlig erfaringer ennå, og er så utrolig nysgjerrige. De kan finne på å tusle etter deg bare for å finne ut hva det er for en liten raring på to bein som kommer der *grøss* Hadde en her i fjord som stod på verandaen min i nesten en time og titta på meg, spiste litt på hagemøbler og reiv ned klesvaska - var nyinnflytta her da, så elg var jo noe av det skumleste som fantes - gikk ikke ut den dagen jeg nei, bikkja måtte pent finne seg i å være inn han også. Men etter å ha bodd her i et år, så har jeg blitt så vant til elgen. Tror de er mer redde for oss enn omvendt, i de fleste tilfeller. Men det er store, uforutsigbare dyr, så vis respekt og hold avstand, så ordner det meste seg !

men skulle man være fryktelig elgredd- så har jeg funnet ut at falsk, skjærende synging av full hals har en tendens til å tømme skogen for alt som har ører ;) (det funker i hvertfall i mitt tilfelle :D )

Det er ikke meningen å forandre temaet, men for å sette ting i et litt annet perspektiv:

Hva gjør dere når dere treffer bjørn i skogen og dere har med hund?

post-2185-1191868710_thumb.jpg

Det lille sporet til venstre tilhører hunden min og det store sporet er et bjørnespor, antakeligvis en voksen hannbjørn. Bildet ble tatt i vår cirka 5 minutter gange fra huset vi bor i, ikke langt fra E6. Det er ikke meningen å gjøre narr av dere som er redd for elg og av den grunn ikke ferdes så mye i skogen som dere kanskje kunne tenkt dere, men det er ment som en liten tankevekker.

Livet er for kort til at man skal gå rundt å være redd for alt. Bruk sunn fornuft og vær forsiktig.

ugg ....... ;) så denne først nå jeg ;) litt småskummelt må jeg si.....

eneste jeg kommer på er at bjørner sliter litt med å løpe i nedover bakker - så hadde finni en nedoverbakke og løpt for harde livet..... ikke det at jeg hadde kommet så langt med den kondisen jeg har nå ;)

Skrevet

Bjørn i turområdene setter ting litt i perspektiv ja. Jeg er enig i at man får bite i seg sånne engstelser, face your fears, som det heter på godt norsk. Det skjer jo tross alt relativt sjeldent at folk som går tur med hundene sine blir forulempet av skogens ville dyr :rolleyes:

Skrevet
ugg ....... ;) så denne først nå jeg ;) litt småskummelt må jeg si.....

eneste jeg kommer på er at bjørner sliter litt med å løpe i nedover bakker - så hadde finni en nedoverbakke og løpt for harde livet..... ikke det at jeg hadde kommet så langt med den kondisen jeg har nå :D

Bjørner har ingen problemer med å løpe i nedoverbakke. Du skal ikke løpe,men fjerne deg rolig.

Skrevet

Det finnes masse uvitenskapelige tips og råd om hva du skal gjøre for å skremme bjørnen, jeg har f.eks. hørt at den blir livredd hvis du viser fram rompa di! :D

Skrevet

Jeg red på tur sammen med min første hund -en Basenji selvsagt- for mange år tilbake. Hun fikk ferten av noe inni skogen, og jeg så såvidt krøllhalen i utrettet stand forsvinne inn i buskaset. Jeg ventet en liten stund, i håp om at hun skulle komme kjapt tilbake. Det tok ikke lange tiden før jeg hørte både bulder og brak inne i skogen retning der basenjisvansen sist var observert. Hesten, stakkar, skalv i knærne og prøvde å hive seg rundt. Jeg lot han gjøre det når jeg så hva som buldret ut av skogen. En fullvoksen elgku kom mot oss i voldsom fart, og bak den føk en liten rød basenji, tydelig stolt over fangsten. "Her mamma! Se hva jeg fant! Nå har vi masse middag nå!"

Dumme bikkja hadde rent glemt at jeg både er vegetarianer og misliker at et flere hundre kilo tungt panisk dyr kommer i vill galopp mot meg. <_<

Hesten tenkte som sagt før meg, og galopperte det beina bar motsatt vei. Elgen skar tvers over i skogen på andre sida, mens bikkja ble stående i "krysset" mellom meg og elgen og lure på hvorfor i huleste mamman hennes ikke hadde tatt imot den svære middagen.

Holdt henne mye i langline etter det ja.

Jeg er i og for seg veldig glad for at jeg satt på hest da, vet ikke helt hva jeg hadde gjort om jeg gikk på beina.

Joda, Bjørner er nok mer fryktingytende å møte, de, men det er nå heldigvis ikke så ofte da. Og har hørt et par skrekkhistorier der elgen har gått til angrep på både hund og menneske.

Edit: Forøvrig har jeg hatt et særdeles ublidt møte med en elg ved en annen anledning også. Da som passasjer i bil. Det var nærkontakt jeg helst skulle vært foruten. Ikke stort å gjøre med det når man sitter som passasjer i en bil... DET er skummelt det.

Skrevet

Det er akkurat sånne ting jeg ser for meg som kan skje, sinna elg og overivrige provoserende hunder. Man får bare fokusere på at sjansen for å komme ut for noe sånt ikke står i forhold til engstelsen (mye større fare for å bli påkjørt av en bil osv...).

Skrevet

Jeg er egentlig ikke så engstelig for akkurat det der med å møte ville dyr i skauen, jeg... Tror faktisk jeg hadde klart å beholde roen og fjernet meg rolig fra situasjonen med ansiktet mitt mot dyret. Og forhåpentligvis med såpass god kontroll på bikkja at hun forlot området med meg - i bånd!

Skrevet

Kanskje akkurat mens vi satt og diskuterte dette ble en mann og hundene hans drept av bjørn 23 mil herfra. Les om det her. I artikkelen står det at en mulig årsak til at bjørnen gikk til angrep var at den ble skremt av hundene.

Skrevet

Elger er jo som oftest redde da! Far driver med elgjakt og han sier han aldri har støtt på en uredd elg :lol: Hadde vel klatra opp i et tre. Men det blir fryktelig vanskelig med en hund. Jeg hadde kanskje kastet stein etter den ? Eller prøve å virke uredd å late som jeg ikke hadde sett den å gått rolig vekk. I skogen bark huset bord det elger og det har ofte hendt at de har vært på gården :glare: Hehe , //Mathea

Skrevet

Har faktisk ikke møtt så mye elg i skogen, men har sett dem i hagen og på jorde når vi bodde i nordpå.. om vinteren.

men en sen høstdag møtte vi en, og syntes det var litt for tett møte.

Gikk tur med rottis tispa til mine foreldre på et stort jorde, da jeg plutselig ser en elgku og en kalv et stykke unna. Jeg ble ikke noe redd da de gikk motsatt vei av meg, men ropte inn Maisa som da gikk løs for sikkerhets skyld.

Plutselig så blir elgkuen skremmt av en hund som bjeffet ved huset som lå på toppen av bakken/jorde der elgkua var på vei, og bråsnur med kalven tett i hælene.. og hvor hadde hun tenkt seg, joda.. Akkurat i min retting. Og jeg står midt ute på en stooooort åpnet jorde. :D Jeg ble grepet av en smule panikk, da elgkua så like stresset ut og kom veeeldig fort i min rettning. Jeg røsket med meg Bikkja.. og la på sprang mot nærmeste gjerde/port :):rolleyes: Men klarte og snuble på veien og mistet taket i maisa som jeg bare holdt fast i halsbandet. Og hun løp mot elgkua. og havnet mellom den og kalven da de passerte rett framfor nesen hennes.. jeg ble da og løpende etter igjen for ville jo nødig kua skulle skade maisa og motsatt... men vet jo aldri.. men maisa gav opp etter en liten stund heldigvis! og jeg var så andpusten av det hele at jeg måtte sette meg ned noen minutter for og hente meg inn. Kan tro det var et hjertet som hamret ganske heftig da.

Etter dette er jeg en smule skvetten ang elger, selv om vi bare var tilfeldigvis i veien. OG meget forsiktig med og passa på hundene ved steder der man kan møte andre dyr. Dette var på jorde like nedfor huset vi bodde i da, og faktisk aldri tidligere sett elg på denne kanten av året.. da dem som regel trekker oppover da i skogen, og sjelden nede ved sjøen.

Ellers er jeg nå i finnmark en tur, og er en smule pyse og gå tur for langt fra huset... Da det er ganske mange ganger det er skutt slagbjørn i nærområdet her. Kan love dere jeg hadde bare krepert på flekken av sjokk hadde jeg gått på tur om ramlet over en slik stor bamse! ;) og spesiellt når man vet den kan faktisk være aggressiv.. Tror sjansen er liten, men sist bjørn ble vel sett bare noen km herfra, såååå innbiller meg liksom jeg kan plutselig komme over enn på tur..

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...