Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund dreper hund


Matmor

Recommended Posts

Hva syns dere er passende reaksjon når en stor hund dreper en miniatyrhund? Den store hunden godtok ikke andre hanhunder, men da bør vel eieren være seg sitt ansvar bevisst og holde den unna andre hanner og ikke la den løpe fritt.

Så sant hunden er frisk, den andre ikke har provosert, så er det vel ikke mye som kan "unnskylde" en sånn handling?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva syns dere er passende reaksjon når en stor hund dreper en miniatyrhund? Den store hunden godtok ikke andre hanhunder, men da bør vel eieren være seg sitt ansvar bevisst og holde den unna andre hanner og ikke la den løpe fritt.

Så sant hunden er frisk, den andre ikke har provosert, så er det vel ikke mye som kan "unnskylde" en sånn handling?

Store hunder som dreper miniatyrer dreier seg vel sjeldent om hundeaggressivitet, men derimot om jakt. Eiere bør alltid ha kontroll på hundene sine (store og små), det er det vel ingen tvil om.

Når det er sagt, så er hunder hunder, dvs. man må ta høyde for at de ikke bare er snille og greie og derfor ta forholdsregler for at slike ting ikke skal skje.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Store hunder som dreper miniatyrer dreier seg vel sjeldent om hundeaggressivitet, men derimot om jakt.

Derom strides vel de lærde. Personlig tror jeg de fleste store hunder vet utmerket forskjell på en hare og en liten hund. At jaktleker kan bli for voldsomme, og deretter slå over i aggressjon fra den ene eller annen part, tror jeg derimot er mer sannsynlig.

Men ja, selvsagt har eiere av store hunder et ekstra ansvar. Det spiller vel mindre rolle for den lille hunden eller eieren hva den store hunden tenkte idet den drepte sin artsfrende.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som så mye annet så kommer det vel litt an på situasjonen ? Jeg tror også at hunder vet utmerket godt forskjell på små hunder og byttedyr,men som Bardman sier så kan jaktlek slå over. Har man en hund(stor eller mindre) som man ser har tendenser til dette bør man ikke slippe hvor som helst og med hvem som helst,og ha en god porsjon kontroll.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et annet aspekt er jo også at hunder faktisk ikke alltid skjønner sin egen størrelse.. Og derfor vil noen reagere omtrent på samme måte om de møter en liten hund på 5 kilo - som en mellomstor på 25 kilo - og da kan ting fort gå galt.

Så kontroll på store og små bør være selvsagt for alle hundeeiere.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min lille JRT tror han er kjempestor og andre større hunder reagerer ovenfor han som om han var akkurat det... Derfor blir jeg faktisk litt irritert når småhundeiere lar hundene sine uttagere på min store hund,Loke blir like redd uansett størrelse han. Han tror nemlig han er pitteliten virker det som, men heldigis er han ikke av typen som klikker tilbake uansett størrelse. I mine øyne har også småhundeiere et ansvar, om en liten hund skulle fly på Loke og Loke hadde fått skadet den styg i forsøkene på å komme unna så hadde det vært eieren av den lille hunden sin feil i min bok.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Derom strides vel de lærde. Personlig tror jeg de fleste store hunder vet utmerket forskjell på en hare og en liten hund. At jaktleker kan bli for voldsomme, og deretter slå over i aggressjon fra den ene eller annen part, tror jeg derimot er mer sannsynlig.

Men ja, selvsagt har eiere av store hunder et ekstra ansvar. Det spiller vel mindre rolle for den lille hunden eller eieren hva den store hunden tenkte idet den drepte sin artsfrende.

Joda, de vet sikkert forskjell, men tror du de bryr seg? Hunder jakter og "dreper" filler og baller også de, de tror neppe det er harer heller.

Det har sikkert lite å si for eieren av den lille hunden, men jeg mener det spiller en rolle fordi det er så lett å si at "det kunne aldri min hund gjort, for den er ikke sint på andre hunder", mens realiteten er at alle hunder er i stand til å drepe-selvom de er "snille".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

er ikke mange som ofte tenker at hunden er et rovdyr og kommer alltid til og være det uansett hvor mye vi ønsker at den ikke er det , en hund som man ikke har kontroll på burde være i bånd og er den agressiv mot andre hunder så har den ingenting og gjøre sammen med andre hunder hvis den ikke blir kontrolert

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvfølgelig bør eieren ta ansvar og ikke la hunden springe løs der det er mulighet for å møte på mindre hunder. Det bor en hund av stor rase veldig kort fra oss, og den har drept en liten hund. Jeg føler det ukomfortabelt å gå forbi der, selv om min hund er større enn den som har drept.

Syns dere hunder som har drept en annen hund bør få leve videre?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er Runar Næss som skriver at det som begynner som "normal" hannhundaggresjon, kan - dersom den mindre hunden blir redd og begynner å hyle - gå over i "jakt og drep"-atferd. Derfor bør man være EKSTRA forsiktig som eier av stor hannhund, og sørge for at slike situasjoner ikke oppstår - eller at man griper inn.

Å ha veldig små hunder sammen med veldig store er også et ansvar, fordi det som kan være et normalt "glefs" som kanskje ville vært et rift eller lite hull gjort i irritasjon på en større hund, kan drepe en bitteliten hund.

Det er dessverre ATSKILLIGE eiere av store hunder som sverger til å "la dem ordne opp selv", og det anser jeg som uansvarlig - dersom man ikke er en dyktig eier som er flink til å lese egen og andres hund, og også vet hvordan hunden tenkes å reagere. Og en slik eier vil høyst sannsynlig kunne få situasjonen til å opphøre FØR det går så langt, for å si det slik. Dermed er det ofte de ikke så flinke, ikke så kapable, som "anbefaler" dette - og det vil jeg som småhundeier også ha meg frabedt.

Ja, uhell KAN skje - men at "enhver" hund kan drepe mindre hunder... nei, det sier jeg meg uenig i, dersom det ikke er snakk om uhell som sagt. Noen hunder er godt og solid skrudd sammen i hodet, andre er det ikke - der kan det være grader. Jeg har hatt en stor hannhund som kunne være aggressiv mot andre hannhunder, men det ble ikke skader utover et huggtannhull worst case - selv når det var snakk om en liten hannhund som gikk på ham og han valgte det mønsteret han hadde erfart "virket", nemlig å legge den i bakken. Da var det snakk om 30 kilos forskjell.

De HAR kontroll, og det jeg så av denne rasen for eksempel var at det var de "dårlige" - de feige, usikre hundene - som gjerne skadde småhunder etter såkalt "jakt" og "fordi de tok feil", som eierne hevdet.

Men altså: Gode eiere KJENNER sin hund, og vet når man bør være varsom med hvem den omgås. Gode eiere vet også å forebygge kjedelige situasjoner, som hunder som er på besøk og barker sammen over mat eller leker. Og gode eiere ER heller ikke blåøyd om at "min hund er så snill atte", men uten å bli helt der at "alle hunder kan drepe"... etter min mening.

Om en hund som har drept en annen bør få leve? Vel, det kommer an på omstendigheter - og på hva EIEREN gjorde. Vi har en slik en i gata også, hun er på sin andre møkkabikkje nå, like asosiale og vemmelige er den nye hunden også, og like lite behersker dama bikkja si - hun klarer ikke å få den med seg når den "låser" seg på andre hunder. Forrige hunden skambet en annen så den måtte avlives, da sluttet hun å slippe beistet - som alle andre eiere var skeptisk til også før dette. Jepp, en slik hund bør enten avlives - eller omplasseres til eventuelt spesielt interesserte, fordi eier ikke BØR ha den.

I andre situasjoner så kan det stille seg annerledes - men å eie en hund som kan gå så i svart at den bevisst dreper en annen hund? Tja, ikke akkurat mors kosehund nei... vet ikke helt om jeg hadde likt å ha en hund som går så til de grader over grensene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner aldri den der at det handler om jakt.. Hunder lukter andre hunder på lang avstand, og en hund som løper etter en annen (liten?) hund vil jo garantert være klar over at det er samme art som den selv. Jeg tror nok heller at det skjer noen overtenninger oppi hodet på den større hunden som gjør at leken slår over til noe annet, også går det galt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner aldri den der at det handler om jakt.. Hunder lukter andre hunder på lang avstand, og en hund som løper etter en annen (liten?) hund vil jo garantert være klar over at det er samme art som den selv. Jeg tror nok heller at det skjer noen overtenninger oppi hodet på den større hunden som gjør at leken slår over til noe annet, også går det galt.

Er det ikke akkurat det Akela sier da? At noe som begynner som lek, slår over i jakt pga "overtenninger"?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rettere sagt Runar Næss, som vel vet mer om det enn de fleste - iallfall her inne :closedeyes:

I eksemplet var det vel snakk om "normale" aggresjoner mellom hannhunder av ulik størrelse, og hvordan det kan utvikle seg.

Når det gjelder dette med hunder som løper etter andre, så vil vel jeg personlig tenke meg at samme greie kan skje - de fleste hunder liker jaktlek. Gå i hvilken som helst park og se hvordan hunder liker å løpe etter hverandre - og at noen hunder liker det også når "den jagede" blir engstelig.... Da limer iblant flere hunder seg på, og det blir en litt sånn "mobb pysa"-stemning som jeg personlig ikke er noe glad i å utsette mine hunder for, eller la mine hunder bedrive. At det i visse settinger også kan gjøre at noen hunder slår over, særlig hvis den jagede blir veldig redd og får "bytteatferd".... godt mulig. Men jeg har ikke sett det selv, heldigvis.

Og som sagt... noen hunder ER ikke ålreit. På en rase jeg hadde endel med å gjøre, så vi at enkelte "dårlige" hunder (usikre, ikke så ålreit i gemytt) jaktet småhunder på samme måte som de ville jaktet byttedyret de var laget for å ta. Men de "gode" hundene gjorde det aldri, selv om de hadde muligheten; selv ikke de hannhundaggressive hundene "tok feil" - slik noen eiere av de "dårlige" hundene gjerne hevdet at de gjorde.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har sett hunder slå over i jakt(lek?) på min hund. Hun er kjapp og det resulterer i at endel større hunder skal "ta" henne. Jeg vet ikke hva som foregår i hodet på hundene, men at det blir en form for jakt jeg ikke akter å se resultatet på, er jeg ikke i tvil om.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, møt opp med en mynde eller en setter eller en annen rask hund - som også tyr til løping når de blir litt usikre, og ikke TØR å stoppe - så får du se at selv de "snilleste" hunder kan få glødende blikk og kjenne jakthunden i seg våkne... og brått fremstår de ikke som like søte og snille lenger, særlig ikke når de får selskap av mange andre "jagere".

Det er gjerne på halen til "byttet" man ser hvordan stemningen forandrer seg - fra å ha en normal hale, så går den gjerne ganske så mye ned ja, når intensiteten øker. Tør de ikke da å stoppe, så ser det ganske heftig ut - men likevel:

Det GÅR bra, jeg har aldri selv sett en slik lek utarte, men nå er det vel fordi det er "parkvante" hunder som er der, alle sammen, og eventuelle vemlinger antagelig ikke er til stede. Eventuelt kan det bli noen bråstopp/kast i kast, som kanskje kan være en smule usunt.

Men jeg liker heller ikke at min hund blir "byttet", så jeg lar - når jeg har slike hunder som kan trigge det hos andre - de ikke leke jakt med en annen, dersom det er andre hunder i nærheten som jeg vurderer til å kunne henge seg på. Jeg synes også at eiere av "jagere" kunne rope inn sine hunder - men det gjør de sjelden, fordi de neppe klarer det, tipper jeg... Men jeg husker da eldstehunden var ung, og ikke turte å si fra til hannhundene, og prøvde å løpe fra de masete og innpåslitne - og til slutt løp som gal med halen mellom beina og en "hale" av andre etter seg. Idag gremmes jeg ved tanken på at jeg BLE der, og ikke hjalp henne.

Husker en som konsekvent ropte inn sin hund hvis det var settere eller mynder som løp, hun visste at han ble frustrert av ikke å ta dem igjen og at de ikke stoppet - og at han regelrett tok innersvingen og løp dem rett ned for å få stoppet dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For å vri litt på spørsmålet, hva med hunder som angriper andre hunder?(uten å drepe) Ble litt inspirert av tråden om rottweileren som angrep en puddel på hundesaker i media,hvor en mener at denne hunden helt klart bør bli avlivet. Isåfall er det ganske mange hunder der ute som ikke har livets rett...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For å vri litt på spørsmålet, hva med hunder som angriper andre hunder?(uten å drepe) Ble litt inspirert av tråden om rottweileren som angrep en puddel på hundesaker i media,hvor en mener at denne hunden helt klart bør bli avlivet. Isåfall er det ganske mange hunder der ute som ikke har livets rett...

Det kommer jo an på hvordan hunden er ellers, at det kan smelle en og annen gang er forholdsvis normalt særlig med hanner som ukritisk får "leke" med andre hanner. Men en hund som stadig flyr på andre hunder, har det neppe godt med seg selv, det er heller ikke noe koselig å ha en sånn hund. Jeg syns de burde få slippe..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dyr er dyr - ting vil skje, og krangling og aggresjoner hører også med. Samtidig er det også viktig for hunder å få sosial omgang med andre hunder. Tåler man ikke at det blir litt småplukk her og der, selv med ansvarlige eiere, så hva ellers - lobotomere, kastrere, trekke ut tennene på alt og alle?

Ergo er ALT nærmest opp til eier. En hund som er aggressiv mot det annet kjønn, kan ha et utmerket liv hos eiere som tar ansvar, og som sørger for at den ikke FÅR anledning til å slåss og fly på. Noen raser ER ikke like omgjengelige med alt og alle som mange andre raser, men kan likevel få gode liv - kanskje med noen få "hundevenner".

En hund som til stadighet flyr på andre hunder, er ute av kontroll - og ja, kanskje den bør få slippe, og kanskje bør en eier som LAR den få slippe til og skade/skremme andre hunder, eller som ikke bryr seg, også få "slippe" å eie flere hunder på en stund? Er det derimot et enkeltstående uhell, så får det forventes at eier tar konsekvensen av det - og gjennom trening og kontroll og kanskje også testing av hunden gjør det som trengs for et godt hundeliv videre. Unnskylder man derimot hunden, finner på alskens unnskyldninger for hvorfor ting skjer ("den andre hadde så tynn pels", "den liker ikke å treffe hunder i bånd når den selv er løs" etc, som begge er eksempler jeg selv har overhørt), så hadde jeg ratt anmeldt dem jeg - da kan de ha det så godt, slike eiere. De kan være like ille - for andre hunder og eiere - å møte, som de som var rusa (var ikke rottweilereieren i eksemplet tatt med stoff?) eller som synes det er kult at bikkja er tøff.

Det bør vel være anledning til å kunne frata visse eiere, som ikke tar hånd om hunden på rett vis, "eiendomsretten" - og så vurdere hunden. Vet ikke om dette i det hele tatt blir praktisert. Men det var vel i Trondheim at noen var "nabolagets skrekk" med hundene sine, og stadig skaffet nye - etterhvert som de gamle ble "påklaget" til politiet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har en nabo Border collie.. vet ikke hva som "feiler" den Jæ***. Men lister seg bort i jakt/gjetergåing og biter labbetuss i foten... Han har klart og gjort det 2-3 ganger.. Nå stopper jeg selve hunden før han får sjangsen til å komme bort.. Jeg ser at hunden min har blitt mer usikker på om hunder kan angripe. Han går av og til løs på gården, så han kommer jo ut på veien... Virker som om de har sluttet å ha han løs.. Husker det var noen ganger labbetuss ikke turte å gå forbi eiendommen..

Jeg går i mellom hundene nå viss den skulle komme.. og tar den i halsbåndet for jeg er lei av det der.. Viss den skulle gjøre Labbetuss mer vondt nå. Så snakker jeg med dem altså.. Så det har gått greit etterpå.. Han har knurra til meg også.. Hva gjør man i slike situvasjoner egentlig?

Border collier kan jo begjunne å gjete på folk, hunder, biler osv.. Så hvorfoe skulle ikke jakthunder kunne begjunne å jakte??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ny dag, ny hund. Det er vel greia med valp. I går var han plutselig kjempesint på meg for å ha nerver til å spise mat. All mat er nå hans mat, ifølge et nytt vedtak jeg ikke ble invitert med i noen forhandlinger eller beslutningsprosess om. Det viser seg at jeg ikke skulle ha noen behov for å spise lenger. Ufattelig frekt av meg å begå et sånt brudd på nye regler, så fikk meg en velfortjent skjennepreken. På gårsdagens tur ble jeg hoppet opp på så mange ganger, jeg brukte sikkert en time på å febrilsk søke internett etter klarsignal for å vaske membranjakke med vanlig vaskemiddel. No luck. Nikwax utilgjengelig på lørdag kveld, så ble pent nødt til å gå ut, midt under ridestevne med masse fremmede på tunet og rundtomkring på en søndag, iført The Jacket of Shame som flagget min latskap/udugelighet som hundefører. Den har så mange poteavtrykk, foran, bak, på armene og begge sidene, den kunne passert som kamofarget hadde den vært grønn. Kan angre på å ha kjøpt svart, eller ta meg sammen og begynne gi Ede mer tydelig kjipe konsekvenser for å hoppe opp, tenkte jeg. Det var kanskje nok å tenke på det, for i dag hoppet han opp færre enn fem ganger i løpet av over en time tur, og de få gangene han gjorde det bare forstod han at dette ble veldig feil fra måten jeg IKKE reagerte på, fordi jeg taust og med steinansikt samlet meg til en indre diskusjon med me, myself and I om hvordan jeg skulle reagere. Ga meg antakelig et ansiktsuttrykk og en utstråling Ede forstod at ikke var til å kødde med. Satte ikke potene på meg mer enn to ganger de første 10 min av turen, og bare avbrøt på tur opp de neste få gangene. Mutteren er sååå glad for å mestre den kommunikasjonen der i dag. Vi gikk oss også plutselig på et par turgåere han ikke viste noen interesse for å hilse på. Kjempelettelse, der jeg instantly fikk skuldrene under ørene, klar til å kaste meg på langlina for drakamp på livet, fordi jeg bare hadde tørrfor i lommene og han var ikke sulten. Impulsiv hilseiver har vært den største adferdsutfordringen hittil. Han elsker mennesker! Nå viste han ingen interesse verken for å oppsøke dem, eller gira på å innkassere godis for passering. Bare så på dem og spaserte nonchalant og ledig og avslappet forbi sammen med meg, med hengende langline, uten bestikkelser. Føltes som å score et fotballmål. Han er stadig ivrig på å komme fortere hjem når vi nærmer oss hva han oppfatter som eget territorium, hvor det virker som han er keen på å inspisere og kontrollere ASAP når han husker at vi har forlatt det ubevoktet, men på langt lavere stressnivå enn før. Kun noen få byks fremover, som han selv synes straffet seg med de ubehagelige rykkene i selen - det liker han ikke - så han korrigerer seg selv mot trekking og byks. Alt i alt, den nest beste turen vi har gått sammen til nå. Minus for å vimse for mye foran meg, type snublefelle. Usikker på om det går an å kommunisere til ham at det bare er ok å passere rett foran meg på god avstand. I min verden er det enkle det beste når det kommer til å lage regler for hunden. Å tillate ham å vimse rundt foran meg, bare ikke krysse min bane nærmere enn to meter foran, det er komplisert å kommunisere tydelig. Å bare tillate ham å bevege seg på siden og krysse bak meg på langline i øde områder er kjipt. Usikker på hvordan løse problemet med snublefella. Han har så liten radius, han gjør det ganske ofte, og det irriterer vettet av meg. Ikke usannsynlig at det fører til en skade. Trenger råd og tips og triks og hjelp med den der.  Å fotografere ham er stadig like vanskelig. Det er koselig at nærheten til meg overgår verdien av lønn for vel utført sitt, men det hadde vært fint om han kunne bli sittende sånn plutselig, ikke bare i hva han oppfatter som treningssessions Her klasket han ned i dekk for å vise at han kan bedre enn jeg ba ham om.. ..og her viser han hvilken lynkjapp innkalling han har. Kanskje ikke kjappere enn lynet, men han er kjappere enn lyden, ikke verst: Håndsignal for "Bli" og "Bli nå for **** sittende denne gangen!" ser ganske like ut, så lett å forstå at Ede tolket denne som: "Kom!" Det er en oppgitt og resignert hånd en ser synke til bakken i nok et skuffende nederlag: Å bli ***** sittende er noe vi trenger trene mer på i mer ulike situasjoner for å generalisere mer. Han er god på det innendørs, ikke bare hjemme. Sentralstasjonen, med masse lyder og folk og greier er ok med både sittende, liggende og stående mens jeg går ganske langt unna. Har dog store problemer utendørs, og ikke pga distraksjoner, men fordi han kommer til meg. Mulig vindpust er en trigger for minner om å bli forlatt for alltid alene sammen med nabo og storebror utenfor butikker. Antakelig.  Minne selv på å senke forventningene og jobbe med det som om det er nyinnlæring utendørs. 
    • Noen som har erfaring med et slikt silver shade dekken? Fungerer det?
    • Jeg er veldig glad i pinewood sine vester. Har også en fra Helsitar som jeg liker, men velger nok pinewood over helsitar oftere. Grunnen er at lommene på pinewood sine vester er mye større og rommer mer, så jeg får plass til masse godbiter, leker, bånd og halsbånd i lommene, spesielt baklomma. Vet ikke hvilken størrelse du bruker, men ser pinewood har alt fra XS-3XL. Hvis du er interessert, så vet jeg om en rabattkode hos pinewood på 30% rabatt, som jeg tror fortsatt er aktiv
    • Tiden begynner bli overmoden for å lære some type of nesearbeid. Forventningen var å bare mestre smellerbrettet smooth, som et grunnlag for forstå ID og utvide derfra til romsøk og områdesøk. Det gikk ikke heeeelt etter planen, da Ede heller vil spise det hjemmelagde brettet i papp, og blir sur og klager og protesterer om jeg insisterer på at han må lukte på boksene for å få godis fra hånden. Det har ligget på hylla en stund. Kanskje krype til korset og kjøpe et av metall allikevel, heller enn å smøre tålmodigheten og jobbe videre med det vi har. Gjensidig forsterkning av frustrasjon er ikke gøy å jobbe med.  Vi har gått på en smell med capturing og shaping også. Fått captured mye fint, som f.eks. kryping, men ikke mange nok ganger til å få noe på cue, og han har begynt drite i hva jeg ber om når det er godis fremme, for å heller tilby den adferden han selv tror er av høyest verdi, som dekk istedenfor sitt når jeg ber om sitt, og han er fortsatt fornærmet og protesterer mot å gjøre noe som helst om det ikke er godis fremme når jeg ber ham.  Jeg har også ødelagt treapporten. Baklengskjedet så fint fra utgangsstilling, levering, holde den, plukke den opp. Han var uinteressert i selve apporten, så jeg hypet den litt opp med å bare la han løpe på impuls når jeg kastet og kjørte full fest når han kom løpende tilbake med den. Resultat? Han tror den har så høy verdi nå, han vil IKKE lenger levere den fra seg. Den er mer langt mer verdifull enn kampeleker, pipeleker og kaninpels, som han villig leverer på første forespørsel uten å bølle. Den overgår de godbitene jeg prøver bytte den til meg med.  ..og han TYGGER på den. Legger seg til for å gnage på den etter å ha terget meg med en catch me if you can, som han synes er SÅ gøy med akkurat den apporten, ikke noe annet. Det er KUN den han gjør det med. Alt annet er han helt kewl med å levere fra seg. *facepalm* Flaks at vi har brukt en litt rar treapport, så har vi den generiske i reserve til å trene inn på nytt siden, etter en laaaang periode med bare metallapport, og kanskje også tungapport før vi prøver oss på en ny en av tre.  Her om dagen fikk vi besøk av en diger flokk gjess på gjennomfart. De satt utover to hele jorder. Ede hadde ikke oppdaget dem ennå da jeg satte ham ned for et bilde før det braket løs. Feil vinkel til å få med noe i nærheten av omfanget. De var spredt utover hele åkeren til venstre for bildet. Kjempestor flokk. Stille før stormen, tenkte jeg, og var bekymret for å skremme de opp og jage de slitne langveisfarende avgårde når vi nærmet oss. Kråkene klagde til oss om okkupasjonen av matfatet sitt og ville antagelig ha hjelp med akkurat det. De var opprørte. Endte som moralsk supporter på kråkenes side i den konflikten der da vi kom til Salmonella Street mellom jordene, hvor det var så bombardert med gåsebæsj.. Turen bortover den veien mellom de to okkuperte jordene minnet meg om denne.  https://youtu.be/5iTTNRE-njM?si=Wjg9Rwk2RomhfZlw   Ikke sett dem ennå, og stusser på hva den lukten er: Det lukter virkelig merkelig  Zoom inn mot den smale stripen av dem i bakgrunnen på øverste bildet: Det var en så massiv mengde av dem utenfor bildet, det var dumt å ikke ta et panorama oversiktsbilde til skrekk og advarsel mot å bringe hunder med interesse for andre dyrs ekskrementer til området når gjess trekker gjennom. Den smale stripen av de her er bare en liten gjeng outsidere fra main goose society. Godt vi ikke ser dem igjen før til høsten. Håper på bedre impulskontroll under lineføring til da, eller enda bedre: Matvett. 
    • Kan henge meg på anbefalingen om Collie, men vær nøye på valg av oppdretter og linjer. Det er ikke å stikke under en stol at det finnes mentale brister innad i rasen. En god collie derimot er en enormt kjekk hund å ha! Så gå seriøst inn og møt hunder i flere settinger og se hvordan de tar ting, eventuelt om de har en MH så er jo den fin å få sett om de har filmet den f.eks. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...