Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva syns dere er best med valper?


Carro92

Recommended Posts

Skrevet

Ja, som overskriften sier, hva syns dere er best med valper?

Det jeg syns er best ved valper er den søte "valpelukten" og at de er sånne søte små

Skrevet

Tja.. de er jo søte da, og lukter godt, men husker hvor mye jeg gledet meg til at hunden minn skulle bli voksen... var en laaang periode med å å go på do inne, korte turer, bite i stykker alt han så, opp om natta får å gå på do, ha med valpen på jobb...

Er ikke sånn kjempebegeistret for valpetiden egentlig...

Skrevet

Beste med valper er å se hvordan de utforsker verden og gjerne kløner til det de senere i livet gjør så elegant. Den enorme utviklingen er artig å følge med på.

Så kort som valpetiden varer gjør det ikke meg noe at det er litt liv og røre.

Skrevet

De lukter godt, er usigelig tillitsfulle, myke og gode, morsomme... og fordi alt er nytt for dem, blir alt kjent nytt for meg også, noe som er forfriskende for en som har sett og hørt det meste...!

Skrevet
Det beste med valper er..

...at de en gang forhåpentligvis blir voksne. :)

Heey akkurat det jeg tenkte å skrive når jeg så tittelen :) Ja og så passer de perfekt i fanget :D

Skrevet

Det beste med valper er at man kan forme dem som man helst vil, og man veit akkurat hvilke erfaringer hunden har med seg fra tidligere. Også er det jo positivt at valpetiden går fort :)

Skrevet

At jeg kan forme de selv. At de er så søte og usklydige.

Ser ikke på dem som noe herk jeg, alltid hatt veldig snille valper som skjeldent gjør noe :) Veldig glad i valpetiden..

Skrevet

Bare meg som synes valpepoter lukter godt?? lukter ris.. hihi..

Valper er søte, mjuke og pittesmå. Jeg blir nesten på gråten når jeg ser tilbake på valpebilder av min som nå er snart 8 mnd. Han har vært så ufattelig liten.

Hva er det man ikke liker om slike søte på 7 uker??

dsc00838ju3.jpg

Skrevet

Å oppdage verden sammen med valpen, se fremskritt og kosen, savner det lille nurket som klatra opp på skuldra mi og la seg til å sove der. :)

Skrevet

Det beste med å ha valp er at en lang ventetid er over. Samtidig begynner en ny ventetid, på at den skal bli voksen. Ellers er de utrolig myke og gode å ta på, lukter godt og er søte å se på.

Skrevet

Det beste med valp er den deilige valpelukten, og all kosingen, de bare gneker seg inntil deg hele tiden, er sååå herlig :)

halen som gå i ett sett hele tiden og de er lykelige over den minste ting, og alt er nytt og må utforskes.. elsker valpetiden jeg..

Skrevet

det beste er når de sover søtt i fanget.. søte utrykkene de har... ellers er det som folk sier, bare styr og griseri. Aldri vært så sliten på lenge jeg.

Skrevet

Skjønner ikke helt hva dere mener med at valper lukter godt, min valp luktet ingenting de første månedene. Nå lukter han hund. :wub: Det beste med valper må være at de er så utrolig søte, og at man kan følge med på utviklingen deres. :wub:

Skrevet

De er veldig søte å se på! De går så klossete og søtt, snubler og lager skjønne gryntelyder!

Bilde308.jpg

Det er skjelden man får koset skikkelig med de som små, selv om de er så søte... i hvertfall var både yippie og amira små pirayaer de første dagene :wub:

Skrevet

Valpemagen, valpeånden, den myke pelsen og at de er så glade når man hilser på de :wub:

Og at de blir voksne etterhvert.. hehe

Skrevet
Heey akkurat det jeg tenkte å skrive når jeg så tittelen :) Ja og så passer de perfekt i fanget :P

Det gjør mine som voksne også :icon_redface: Ellers signerer jeg den. De er søte i ca. 2-4 uker fra man får dem, så blir de langbeinte og spinkle, og jeg gleder meg bare til de er renslige, lydige, voksne og vakre :D

  • 4 weeks later...
Skrevet

Det beste med en valp er "rå pølse"-lukten fra munnen. Den hårløse magen som man blåser på så man lager prumpelyder og valpen bli helt i hundre. Og så koselig det er når de ser på deg med det uskyldige ansiktet og piper for å få oppmerksomhet. *sukk* :P

Og kan noen tenke seg noe mer koseligere enn å tråkke i en liten pissdam eller en liten tapp med møkk? :P Hehe. Den var ment som en spøk;) Men synes egentlig det å ha en valp er koselig nok i seg selv. Dessuten lærer man så mye nytt fra valp til valp. De håndteres på forskjellige måter, de trenes på forskjellige måter osv.

post-2766-1193621988_thumb.jpg

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...