Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva syns dere er best med valper?


Carro92

Recommended Posts

Skrevet

Det beste med valper er de to første ukene med spennende sosialisering og miljøtrening. Og det at man hele tiden vet at valpetiden bare er en periode, valpebiting, renslighetsproblemer og alt går over- når de er voksne kan vi ikke lene oss på den støtten lenger iallefall.

Skrevet
Valpemagen, valpelukten og det søte uskyldige uttrykket :P

.....og at de blir voksne :P

Må jo ikke glemme de søte små myke labbene (som er litt for store til kroppen-tenker da på golden valper) :P

Jeg eeeelsker valper :P ... De er så søte små, myke og dufter så godt.. Så skal de alltd utforske alt :rolleyes: . De er bare noen herlige vesner... Så venter du i spening for å se hvordan dem utvikler seg :P

Ikke de at jeg har hatt så mange valper da :unsure::P :P

Skrevet

Alt! At de er så enormt søte! Hehe, at de skal oppleve så mye, nyskjerrigheten, valpelukta, at de er så utrolig herlige :blink:

Hehe... er litt valpesuk for tiden kjenner jeg...

Skrevet
Ja, som overskriften sier, hva syns dere er best med valper?

Det jeg syns er best ved valper er den søte "valpelukten"

Hvalpelukten ER god, bortsett fra det , så er det beste med hvalper at de blir fort voksne! ( imotsentning til menneskebarn.) :blink:

Skrevet

At de er så søte at man bare må le av 96% av alle tingene de gjør... De resterende prosentene kan man bruke til å bli irritert. :rolleyes: At de lærer seg hva latter betyr så raskt, og hvordan de reagerer når du ler av dem.. Hvordan de ser undrende på deg når du prater til dem, når de skakker på hodet og det ser ut som de pønsker hardt på hva det er vi sier til dem. Når de vil leke og iallefall ikke sove, og får deg opp tidligere enn du vanligvis ville stått opp og drar ut på oppdagelsesferd en ny plass, når været er fint og man kommer hjem med en sliten og fornøyd valp som sovner en rar plass i stua, helst i ei rar stilling. :kiss: Jeg kunne forstsatt i det uendelige! Men hadde vi hatt en tråd på hva som er verst med valper så hadde jeg nok kommet på noen setninger der og. :D

  • 4 weeks later...
Skrevet
Ellers er valper noe herk egentlig. Gleder meg alltid bare til de blir voksne jeg.

Litt enig der. men Så lukter de ikke godt. rar lukt på bebyer og valper. Men så er det herlige myke potene, nakne magen og alt det rare de gjør. men jeg GLEEEDER meg til Mico Vokser opp. :icon_fun:

Skrevet

Åh det er så mye!

- Måten de vakler fremover på ustø bein

- Marsjerer skikkelig med frembeina

- De små bjeffe/knurre lydene når de leker

- Den deilige dunete pelsen som tover seg fortere enn en får sukk for seg

- Bittesmå rue valpetunger

- Tjukke,myke valpemager

- Måten de bare ELSKER å få suss på

VALPESYYYYK......!!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Parasitter er det ikke da hun også lever med andre hunder og de er normalvektige. Ellers hadde de også blitt smitta. Hun får lik mat som de andre. Noen ganger er det mat fremme hele dagen mens andre dager blir det spist opp. Har ikke merka noen forskjell men gjør dette for at det skal være en forandring. Har prøvd flere for. Burde jeg da dra til dyrlegen for å sjekke stoffskifte?
    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...