Jeg har en hund som biter

[Meg]

Hvis hunden viser tendenser til å bite, så bruk munnkurv i situasjoner hvor han kan bli stresset/redd. Kontakt hundetrenere/atferdsspesialister for å få råd om hvordan du bør gå frem for å trene hunden.

[Guest Gråtass]

Hvis hunden viser tendenser til å bite, om hunden har bitt tidligere (litt vanskelig å få klarhet i av innleggene). Så er du uansvarlig som har denne hunden. Etter mitt skjønn skal ikke slike hunder omplasseres, de skal avlives. Enkelt og greit. At du fraskriver deg ansvaret ditt som hundeeier og pålegger sonen og avgjøre din hund sin mentale helsetilstand, er vel noe av det mest provoserende jeg har sett her inne noen gang!

Ut i fra det du har skrevet i dine innlegg i denne tråden, har du ikke kompetanse, kunnskap eller innsikt nok til å ha en slik hund. Jeg beklager hvis jeg sårer dine følelser nå, men heller det enn at din hund skambiter noen!

Edit: Det er ikke bare å trene en slik hund, ta på den munnkurv eller oppsøke en adferdspesialist så ordner alt seg. Jeg mener at en hund som viser uakseptabel adferd, har det ikke bra inne i sikringsboksen, den bør avlives. En død hund har det ikke vondt. Krasst ja, men jeg har sett konsekvensene av å ikke være sitt ansvar bevisst og det er langt verre!

[Meg]

gråtasss... hva mener du egentlig med ditt utsagn? Hvordan kan du vite at for akkurat denne hunden (det er snakk om her) er det ingen ting å gjøre? hmf

[Arietta]

Det er noen ting jeg ikke helt skjønner...

Har lest tråden til Cams om Aristo som biter etter folk, og som var nær å bite henne alvorlig i halsen. Her mener folk at hunden bør trenes/få terapi. Hvorfor skulle det gå med Aristo og ikke med min hund?

Jeg skjønner heller ikke meningen med et forum lenger. Man skriver inn og får svar fra andre hundefolk. Jeg går her og vet ikke selv hva som er best å gjøre med hunden min. Så jeg spør andre på et hundeforum om hva de mener. Så får jeg mange saklige svar, og deretter får jeg kritikk for at jeg tar andres meninger til etterretning? Det virker som dere mener jeg bare skal drite i alt dere sier, da...?! Så hva er egentlig vitsen med et diskusjonsforum??

[Aussieglis]

Hvor har du lest denne tråden? Hvis ikke jeg husker feil, så ligger den da vitterlig på et annet forum?

Ihvertfall. Hunden det var snakk om der beit etter enkelte familiemedlemmer, og alle disse var godt over 10-12 år. Det gikk vel verst utover moren i huset, og datra som da eide hunden og gjorde det meste med den. Problemet (slik jeg så det iallefall) der var stress, en haug forskjellige treningsmetoder på èn og samme hund og en hund som har fått lov til å "herske" litt og har lært seg at hvis den glefser så forsvinner de masete menneskene. Det var en bestemt JRT, som er nokså skarpe i utgangspunktet. Den hadde heller aldri bitt barn, og det var ikke snakk om biting på andre enn de som bodde i huset!

Du har en golden retriever, "A4 familiehunden" - og den kan bite barn. Du blåser bare problemet vekk, mens i JRT-saken så gjorde eieren av hunden alt for at den skulle bedre seg. Hun sa også at hun vurderte avlivning. Hun tok problemet alvorlig. Din hund har ALLEREDE bitt et barn, fordi du lot BARN gå tur alene med hunden!

Klarer du virkelig ikke å se problemet selv engang?

[Guest lijenta]

Syntes det er vanskelig å råde deg når jeg ikke vet mere om deg og hunden. Så siden du sliter med å ta avgjørelsen så bør du kanskje få tak i noen som kan si noe om adferd til å hjelpe deg å ta en riktig vurdering.

Jeg kan bare fortelle om en hund som jeg valgte å få tusle. Han kom som omplasseringshund var nydelig å se på og velloppdraget, han hadde også vært hos en adferdspesialist utenom at dem fant ut av noe galt. Han hadde noe spesielt for seg som egentlig var utrolig søtt. Men etter to måneder her så fant jeg ut av at han var livredd andre hunder. Da måtte jeg vurdere hva som var best for hunden. Og her fant vi det best å la han få lov til å vandre. Hvorfor jo så han en hund så ble han redd så han en annen hund som var litt dominant og han gikk mellom meg og den andre hunden jeg har som utstråler ro og at alt fikser seg så blokkerte han totalt. Altså han hadde ikke fått slappet av på disse fem årene han hadde levd. Da syntes jeg at han fortjente å få det bra selv om det var veldig vondt for meg. Jeg bor et sted hvor det ikke er så mye hunder, men siden han reagerte så sterkt så kunne jeg ikke skjerme han apsolutt hele tiden. Han gav meg mange fine stunder på den korte tiden og ønske om en hund av samme rase ligger der for det gode han kunne gi meg. Så kanskje en gang i framtiden så får jeg meg en hund av samme rase. Nå kan jeg kose meg med dem gode minnene.

[Guest Gråtass]

gråtasss... hva mener du egentlig med ditt utsagn? Hvordan kan du vite at for akkurat denne hunden (det er snakk om her) er det ingen ting å gjøre? hmf

Fordi hunder som biter mennesker har ikke livets rett ,i min bok, derfor sier jeg det!

[Meg]

men. Gråtass... mulig jeg ikke har fulgt god nok med, hva fikk hunden til å bite? HVOR alvorlig beit den? Som du forhåpentligvis vet er dette faktorer som spiller inn. Det er forskjell på en hund som biter uten å etterlate merker i huden, og en som biter for å skade.

[Guest 2ne]

men. Gråtass... mulig jeg ikke har fulgt god nok med, hva fikk hunden til å bite? HVOR alvorlig beit den? Som du forhåpentligvis vet er dette faktorer som spiller inn. Det er forskjell på en hund som biter uten å etterlate merker i huden, og en som biter for å skade.

Vel.. Det er beskrevet opptil flere ganger her, hva hunden har gjort.. Dette er åpningsinnlegget:

Jeg har en hund som ikke liker å bli klappet på hodet av fremmede unger. Denne hunden er en helt vanlig Golden Retriever med dårlig erfaring. Han har alle de gode egenskapene du kan finne i hvilken som helst hund – men han kan bite!

Når hunden blir stresset, kan den bite fra seg. Det han egentlig mener å gjøre, er å bjeffe til folk som går ham for nær når han er redd, for å si: Hold deg unna meg! Men det som kan skje, er at personen er så nær at en av tennene treffer skinnet, f.eks. på armen til vedkommende. Da blir det straks ansett som bitt med de alvorlige følgene det medfører. Jeg har fått en advarsel tidligere, og skjer det en gang til, må hunden avlives og jeg får en solid bot.

Når hunden er løs, vet han at han er løs, og er snill som lammet. Han vet at han kan stikke av fra enhver skummel situasjon og er helt avslappet. Når hunden er bundet, vet han at han er bundet, og at mennesker kan gjøre hva de vil med ham. Da blir han stresset. Kommer det unger springende mot han når han står i bånd, bjeffer han før de er kommet to meter innpå ham. Som regel er dette nok til å få respekt og holde folk unna.

Er han ute og reiser, og blir tvunget til å ligge bundet på et trangt tog der alle tråkker over ham, blir han svært stresset. Da kan han til og med glefse til voksne som kommer og vil hilse på. Til daglig er det bare barn han er skeptisk til. Jo mer ville barna er i sin naturlige oppførsel, jo mer fare aner hunden. Barn som er rolige har han ingen problemer med, og de blir bestevenner. Han har erfart at unger kan finne på å ramle på ham eller velte en dukkevogn over ham. Hvis en unge klatrer rett ved der han ligger, aner han stor fare.

Er denne hunden å anse som farlig, og burde den derfor fjernes fra menneskers omgangskrets?

Er jeg uansvarlig som holder denne hunden som familiemedlem?

Eller har unger – og foreldre - noe å lære av en slik hund?

Jeg veit ikke helt jeg, men jeg innbiller meg at om man allerede har fått en anmeldelse, og man alt veit at man blir pålagt å avlive hunden om det skjer igjen - så var første episode alvorlig nok. Tror ikke du?

[Guest Gråtass]

men. Gråtass... mulig jeg ikke har fulgt god nok med, hva fikk hunden til å bite? HVOR alvorlig beit den? Som du forhåpentligvis vet er dette faktorer som spiller inn. Det er forskjell på en hund som biter uten å etterlate merker i huden, og en som biter for å skade.

2ne har utdypet det greit syns jeg.

Men for meg er det ikke en faktor som spiller inn hvor hardt hunden biter eller hvorfor den biter. En hund som biter mennesker har en tanke i hodet, det er "fjern deg". Da er det meg revnende likegyldig om hvor godt den treffer eller ikke. Jeg syns ikke det er greit å omplassere problemet til noen andre. Mulig noen vil redde verden, men slike hunder har ikke behov for å bli reddet, de har det best med å få slippe å forholde seg til verden.

[Mud]

Tilgi meg for min mening, men de fleste vil vel kjempe for dyret sitt??

Hva mener du??

Påstår du at min hund vil skambite noen som river ham i øret? For det er ren bullshit. Det kan jeg si med like stor garanti som at DU kan si at DIN hund ALDRI vil bite noen.

*dobbelpost. Bruk redigeringsfunksjonen. mod Charleen*

Ja, jeg tror din hund vil skambite en unge som henger seg fast i øret dens. Det er jeg hellig overbevist om. Hvorfor? Jo for din hund har allerede "brukt opp" alle forvarssignalene sine lenge før ungen kommer så nær at den kan klype i øret, hunden din er REDD i utgangspuktet og en hund som er så redd og blir utsatt for smerte er livsfarlig. Dette VET jeg av erfaring, jeg har som sagt selv mått avlive en hund pga fryktaggresjon mot b.l.a barn. Jeg levde lenge, altfor lenge, i den naive oppfatningen at jeg kunne trene han trygg og at jeg kunne kontrollere omgivelsene slik at situasjoner aldri oppsto. Den gangen en alvorlig situasjon oppsto var jeg totalt uforberedt (hunden virket ikke provosert akkurat da og det var ingen grunn til at den skulle reagere) og bikkjedyret var millimeter fra å havne på forsiden av alle landets aviser. Det eneste som hindret den i å kveste en 2 års gammel gutt som passerte helt uskyldig var at jeg hadde en reaksjonsevne ut av en annen verden og fikk tak i pelsen hans og lagt han i bakken. Jeg ringte vetrinæren i det jeg kom hjem og dagen etter avlivde jeg min aller beste venn.

Loke bet når han kom (han er omplassert til meg) , jeg har et nydelig arr på armen som minne om de første dagene våre sammen. Men Loke bet ikke av frykt, han bet fordi han rett og slett ikke hadde lært bedre. Han har fortsatt lavere biteterskel enn jeg liker men han er ytterst forsiktig og tålmodig rundt barn. Alltid.

Det farligste med deres situasjon er ikke hunden din men din naivitet.

[xxx12345]

Påstår du at min hund vil skambite noen som river ham i øret? For det er ren bullshit.

Hvordan kan du påstå det all den tid hunden din allerede har bitt et barn?

[Inustaff]

Hunden har ikke livets rett mener jeg.

Jeg begynner egentlig å tro at ganske mangen alvorlige bitt episoder egentlig dreier seg om ustabile hunder som eier har vært klar over er akkurat sånn type hund som ofte er beskrevet,og som jeg selv også har hatt.

Men at eier i øyeblikket hunden faktisk gjør noe,sikkert nekter for at hunden noensinne har vært aggressiv.

For det vil jo selvsagt bli for dumt og si :

"Ja altså jeg har tidvis levd ganske isolert med hunden,og måttet være konstant på vakt for omgivelsene pga hundens adferd,og min viten om hva den kan være i stand til..

Idag dreit jeg meg ut og klarte ikke "overstyre omverden"som jeg har ønsket og hunden fikk skambitt gutten i gata"

For ingen vil vel innrømme /kan vel innrømme at de er/har vært i besittelse av et farlig dyr,som de har beholdt til tross for at de visste det var farlig for omgivelsene?

Da ville jeg hvertfall sagt at de var grovt medskyldig,og burdte straffes for hendelsen.

Nei hallo..?

Jeg sier bare..ER DET RART at folk som ikke har peiling på hund,og i utgangspunktet er skeptiske til hunder,ikke har tiltro til hundefolk?Spesielt om de leste her..

Jeg tror enkelte ville vridd håret av seg om de hadde sett at det blir snakket om trening og styring/kontroll på omgivelser.

Det er ikke sånn verden fungerer..Og en dag tror jeg seriøst at noe skjer.

Eier sliter seg selv ut med et sånt hundehold,og er etter min mening urettferdig og dum som går rundt andre mennesker med dette,uten at folk vet om det.

Eier av en sånn hund har så stort ansvar ,og jeg vil påstå at med mindre man bor i fjerneste skogen,eller på viddene et sted,så er ikke en sånn hund forsvarlig å ha.

Jeg sier det igjen..Hva er vitsen med å ha sånne hunder?Hvorfor gamble?

Menneskelig svikt og dumhet vil igjen og igjen gi sånne hunder sjangs til å angripe.

[Toya]

Hvis hunden viser tendenser til å bite, om hunden har bitt tidligere (litt vanskelig å få klarhet i av innleggene). Så er du uansvarlig som har denne hunden. Etter mitt skjønn skal ikke slike hunder omplasseres, de skal avlives. Enkelt og greit. At du fraskriver deg ansvaret ditt som hundeeier og pålegger sonen og avgjøre din hund sin mentale helsetilstand, er vel noe av det mest provoserende jeg har sett her inne noen gang!

Ut i fra det du har skrevet i dine innlegg i denne tråden, har du ikke kompetanse, kunnskap eller innsikt nok til å ha en slik hund. Jeg beklager hvis jeg sårer dine følelser nå, men heller det enn at din hund skambiter noen!

Edit: Det er ikke bare å trene en slik hund, ta på den munnkurv eller oppsøke en adferdspesialist så ordner alt seg. Jeg mener at en hund som viser uakseptabel adferd, har det ikke bra inne i sikringsboksen, den bør avlives. En død hund har det ikke vondt. Krasst ja, men jeg har sett konsekvensene av å ikke være sitt ansvar bevisst og det er langt verre!

kunne ikke vært mer enig!

sånn er det i min bok også, hvis f eks en av mine hunder biter meg eller noen andre, så er det hårda bud altså, av den enkle grunn at jeg ikke gidder å sitte på tikkende bomber som man må gå rundt å passe på for at de KANSKJE kan bite.. den usikkerheten.. den er ikke til å leve med, og JA jeg har tatt hund som har bitt før, den beit dog ikke med, men min søster i ansiktet, og jeg ringte og bestilte time, på timen. sånn er jeg.

Finnes flust av nye hunder man kan kjøpe seg, så tikkende bomber, byter man ut i min verden.

[Lotta]

Men det er ingen her som mener at hunden burde avlives. Likevel har jeg dette spørsmålet i hodet som jeg ønsket å lage debatt om. Jeg bare spør hva folk flest mener.

Jeg mener hunden skal avlives. Og så mener jeg du bør ta en tur i tankeboksen og lære deg mer om hund før du skaffer deg en ny.

[Arietta]

Kanskje er jeg fryktelig dårlig å ordlegge meg...

Utviklingen i denne tråden kjenner jeg meg ikke igjen i. Mange ganger angrer jeg på at jeg la ut denne tråden i det hele og det store. Synes hele greia har utviklet seg til et personangrep. Vi hundefolk skal jo liksom være hyggelige og støtte hverandre, ikke kaste dritt etter hverandre???

Først vil jeg si, at jeg er en godt voksen kvinne som nå har min tredje hund. De to forrige jeg hadde, en blandingsrase og en Engelsk Bulldog, var ”verdens snilleste” (som veldig mange sier om sin hund...). Også sammen med små barn. Aldri noen problemer. Jeg har jobbet mye med hund i hele mitt liv, jeg har deltatt på ymse aktiviteter som lydighet, miljøtrening og agility. Jeg har tatt kurs innen adferd, avl og oppdrett, og jeg har lest utrolig mye om alle temaer som omfatter hund. Jeg vil påstå at jeg har ganske god innsikt i både hunders og katters psyke og adferd, og de som kjenner meg har den samme

oppfatningen.

Slik det ser ut her, virker det som folk har bestemt seg for at jeg ikke har peiling på hund og ikke burde ha rett til å eie en engang. Kanskje er det ordleggingen min som har ført til alt dette negative, men jeg er faktisk ikke en dårligere, mindre verdig hundeeier enn dere andre som skriver her.

En rekke uheldige omstendigheter har ført til at jeg nå har en problemhund. Det kunne nok ha skjedd mange andre også. Jeg bagatelliserer IKKE hans oppførsel, og hvordan kan noen påstå at jeg ikke ser alvoret når mitt første spørsmål er: Bør hunden avlives?

Dette er en ting jeg går og tenker mye på, men jeg ser alle de andre gode kvalitetene til min hund, og synes det er for trist om man skal gi opp og avlive friske dyr med en gang man møter et problem. Det er IKKE seriøst i mine øyne. Der har jeg mange hundefolk bak meg.

For å sette dere mer inn i hundens hverdag: Dette er IKKE en hund som sliter med usikkerhet i hverdagen. Tarzan er en ordentlig gladgutt som har det trygt og godt til daglig.

MEN han har lagt seg til en uvane med å stoppe fremmede barn som vil hilse på, fordi de fleste av disse ikke har lært at man IKKE skal klappe hunder på hodet. Han har opplevd situasjoner der han føler seg utrygg, og har altså funnet ut at det går an å bjeffe FØR det fremmede kommer for nært. Jeg har sett dette, og unngår SELVFØLGELIG derfor slike situasjoner. Både av hensyn til hundens trygghet/utrygghet, og for at noen skal slippe å bli ”bitt”.

Det jeg mener med at han ikke ”biter”, er at han egentlig BJEFFER, og EN gang traff han en gutts arm. Dette var ikke så alvorlig at han ble dømt til å avlives. Dommen fra politiet var IKKE avlivning, men at hundeeier – jeg – måtte passe godt på hunden min. Dette GJØR jeg da også!

Min datter er 9 år og ganske stor pike. Hun er godt dyrevant og har vokst opp med både hunder og katter. Hun og Tarzan har et godt forhold og vet akkurat hvor de har hverandre. Hunden er alltid glad når hun kommer hjem og trist når hun forlater. Han liker å få kos av henne, men han merker det når hun er for vill og oppgiret, og velger da å gå vekk. Samtidig vet jentungen akkurat når hunden har fått nok og begynner å bli urolig. Jeg ser ingen grunn til at han skal ”klikke” sånn uten videre, da han får utløp for sine følelser og tross alt klarer å ”ordne opp” der og da. Så er alt bra igjen og de er gode venner. Hunden er IKKE utrygg i sine vante omgivelser.

Jeg innrømmer gjerne at det var en stor tabbe av meg å la jentene ta ham med seg, men da anså jeg det slik, at hunden tross alt går veldig pent i bånd selv med en åtteåring, og det som skjedde er alle lei seg for. Dette er ett og et halvt år siden, og jeg tar da sannelig lærdom av det. Dere får bare påstå at dere andre aldri har gjort en feil, men som regel er det slik man lærer, også i hundeoppdragelsen.

Datteren min har ikke mange barn på besøk. Hun har to venninner, den ene er av den rolige typen, og Tarzan har ALDRI vist redsel overfor henne. De er svært gode venner. Den andre jenta har en naturlig vill oppførsel, og Tarzan bjeffer når hun kommer. De to er selvfølgelig redd hverandre. Derfor er jeg alltid til stede når hun kommer på besøk, og lar hunden enten være ute i bånd, eller ligge nede i gangen. Det med at ”hva med den dagen en smårolling river den i øret” kjenner jeg ikke igjen, og det høres jo ut som det er totalt ville tilstander her hjemme. Ikke har jeg noen gang småbarn på besøk, og er det noen innom som ikke kjenner hunden, lar jeg dem ALDRI være alene med ham. Jeg utsetter ham ikke for skumle situasjoner, og ser derfor ingen grunn til at han skal bli nødt til å glefse til noen.

LIKEVEL spør jeg meg selv: Er det galt av meg å beholde denne hunden? Godtroende som jeg er, spør jeg også andre om deres mening, og jeg setter stor pris på engasjementet deres, alle sammen, men jeg synes altså det har blitt totalt feil framstilt, hele mitt hundehold.

Fordi man som regel sier ”en gang er en for mye” om hundebitt, tenker jeg mye på dette. Har jeg en farlig hund? Jeg aksepterer at noen mener at jeg har det, men der er også mange som mener at hunden har et adferdsproblem som kan forebygges. Jeg kommer til å prøve dette i første omgang. Problemet er imidlertid det å få til å arrangere naturlige møter mellom barn og hund, når barna vet at denne hunden kan være sint. Da oser de av utrygghet, og dette smitter i stor grad over på hunden. Jeg ser stor forskjell på hundens reaksjon overfor barn som er trygge og hundevante, og barn som i utgangspunktet er redd for hunder. Er det noen som vil motsi meg på dette også??

Jeg er derfor litt i tvil om hvordan man best skal trene ham, men jeg mistenker det for å la seg løse ganske fort, bare man legger til rette for det på en profesjonell måte.

Jeg KAN velge å gi opp før jeg har prøvd, jeg KAN velge å avlive en 5 år gammel frisk og flott hund, og som sagt har jeg også forståelse for folk som mener det siste. Man ”leker” tross alt ikke med barn og hund. Det gjør neimen ikke jeg heller.

[Toya]

Kanskje er jeg fryktelig dårlig å ordlegge meg...

Utviklingen i denne tråden kjenner jeg meg ikke igjen i. Mange ganger angrer jeg på at jeg la ut denne tråden i det hele og det store. Synes hele greia har utviklet seg til et personangrep. Vi hundefolk skal jo liksom være hyggelige og støtte hverandre, ikke kaste dritt etter hverandre???

Først vil jeg si, at jeg er en godt voksen kvinne som nå har min tredje hund. De to forrige jeg hadde, en blandingsrase og en Engelsk Bulldog, var ”verdens snilleste” (som veldig mange sier om sin hund...). Også sammen med små barn. Aldri noen problemer. Jeg har jobbet mye med hund i hele mitt liv, jeg har deltatt på ymse aktiviteter som lydighet, miljøtrening og agility. Jeg har tatt kurs innen adferd, avl og oppdrett, og jeg har lest utrolig mye om alle temaer som omfatter hund. Jeg vil påstå at jeg har ganske god innsikt i både hunders og katters psyke og adferd, og de som kjenner meg har den samme

oppfatningen.

Slik det ser ut her, virker det som folk har bestemt seg for at jeg ikke har peiling på hund og ikke burde ha rett til å eie en engang. Kanskje er det ordleggingen min som har ført til alt dette negative, men jeg er faktisk ikke en dårligere, mindre verdig hundeeier enn dere andre som skriver her.

En rekke uheldige omstendigheter har ført til at jeg nå har en problemhund. Det kunne nok ha skjedd mange andre også. Jeg bagatelliserer IKKE hans oppførsel, og hvordan kan noen påstå at jeg ikke ser alvoret når mitt første spørsmål er: Bør hunden avlives?

Dette er en ting jeg går og tenker mye på, men jeg ser alle de andre gode kvalitetene til min hund, og synes det er for trist om man skal gi opp og avlive friske dyr med en gang man møter et problem. Det er IKKE seriøst i mine øyne. Der har jeg mange hundefolk bak meg.

For å sette dere mer inn i hundens hverdag: Dette er IKKE en hund som sliter med usikkerhet i hverdagen. Tarzan er en ordentlig gladgutt som har det trygt og godt til daglig.

MEN han har lagt seg til en uvane med å stoppe fremmede barn som vil hilse på, fordi de fleste av disse ikke har lært at man IKKE skal klappe hunder på hodet. Han har opplevd situasjoner der han føler seg utrygg, og har altså funnet ut at det går an å bjeffe FØR det fremmede kommer for nært. Jeg har sett dette, og unngår SELVFØLGELIG derfor slike situasjoner. Både av hensyn til hundens trygghet/utrygghet, og for at noen skal slippe å bli ”bitt”.

Det jeg mener med at han ikke ”biter”, er at han egentlig BJEFFER, og EN gang traff han en gutts arm. Dette var ikke så alvorlig at han ble dømt til å avlives. Dommen fra politiet var IKKE avlivning, men at hundeeier – jeg – måtte passe godt på hunden min. Dette GJØR jeg da også!

Min datter er 9 år og ganske stor pike. Hun er godt dyrevant og har vokst opp med både hunder og katter. Hun og Tarzan har et godt forhold og vet akkurat hvor de har hverandre. Hunden er alltid glad når hun kommer hjem og trist når hun forlater. Han liker å få kos av henne, men han merker det når hun er for vill og oppgiret, og velger da å gå vekk. Samtidig vet jentungen akkurat når hunden har fått nok og begynner å bli urolig. Jeg ser ingen grunn til at han skal ”klikke” sånn uten videre, da han får utløp for sine følelser og tross alt klarer å ”ordne opp” der og da. Så er alt bra igjen og de er gode venner. Hunden er IKKE utrygg i sine vante omgivelser.

Jeg innrømmer gjerne at det var en stor tabbe av meg å la jentene ta ham med seg, men da anså jeg det slik, at hunden tross alt går veldig pent i bånd selv med en åtteåring, og det som skjedde er alle lei seg for. Dette er ett og et halvt år siden, og jeg tar da sannelig lærdom av det. Dere får bare påstå at dere andre aldri har gjort en feil, men som regel er det slik man lærer, også i hundeoppdragelsen.

Datteren min har ikke mange barn på besøk. Hun har to venninner, den ene er av den rolige typen, og Tarzan har ALDRI vist redsel overfor henne. De er svært gode venner. Den andre jenta har en naturlig vill oppførsel, og Tarzan bjeffer når hun kommer. De to er selvfølgelig redd hverandre. Derfor er jeg alltid til stede når hun kommer på besøk, og lar hunden enten være ute i bånd, eller ligge nede i gangen. Det med at ”hva med den dagen en smårolling river den i øret” kjenner jeg ikke igjen, og det høres jo ut som det er totalt ville tilstander her hjemme. Ikke har jeg noen gang småbarn på besøk, og er det noen innom som ikke kjenner hunden, lar jeg dem ALDRI være alene med ham. Jeg utsetter ham ikke for skumle situasjoner, og ser derfor ingen grunn til at han skal bli nødt til å glefse til noen.

LIKEVEL spør jeg meg selv: Er det galt av meg å beholde denne hunden? Godtroende som jeg er, spør jeg også andre om deres mening, og jeg setter stor pris på engasjementet deres, alle sammen, men jeg synes altså det har blitt totalt feil framstilt, hele mitt hundehold.

Fordi man som regel sier ”en gang er en for mye” om hundebitt, tenker jeg mye på dette. Har jeg en farlig hund? Jeg aksepterer at noen mener at jeg har det, men der er også mange som mener at hunden har et adferdsproblem som kan forebygges. Jeg kommer til å prøve dette i første omgang. Problemet er imidlertid det å få til å arrangere naturlige møter mellom barn og hund, når barna vet at denne hunden kan være sint. Da oser de av utrygghet, og dette smitter i stor grad over på hunden. Jeg ser stor forskjell på hundens reaksjon overfor barn som er trygge og hundevante, og barn som i utgangspunktet er redd for hunder. Er det noen som vil motsi meg på dette også??

Jeg er derfor litt i tvil om hvordan man best skal trene ham, men jeg mistenker det for å la seg løse ganske fort, bare man legger til rette for det på en profesjonell måte.

Jeg KAN velge å gi opp før jeg har prøvd, jeg KAN velge å avlive en 5 år gammel frisk og flott hund, og som sagt har jeg også forståelse for folk som mener det siste. Man ”leker” tross alt ikke med barn og hund. Det gjør neimen ikke jeg heller.

var en liten ting jeg reagerte på her, du sier at man ikke skal klappe hunder på selve hodet?

Er det en faktor i dine øyne for at de kan bite?

For da skulle mine jommen ha bitt meg flere ganger for dagen

Jeg syntes ikke du har blitt særlig angrepet. Du må vente deg å få reaksjoner når du legger ut en tråd med denne typen formuleringer, og med et så alvorlig innhold i mine øyne.

Du må vente deg at når du spør : Avlive hunden eller ikke?

At folk gir deg svar på tiltale.. og som du ser er det ikke mange her inne som hadde gitt den en sjanse, jeg hadde ikke gjort det. Bitt er i min bok nulltolleranse.OM min hund er så teit at den biter meg, orntlig bite vel og merke ( jeg regner ikke lek her) sånn FJERN DEG bitt, da er det over og ut.. sorry mac

[Arietta]

Nei, men det er en kjensgjerning at man ikke skal gå bort til en fremmed hund og klappe den på hodet.

Dette er tema for ny læring i barnehager og på skoler, og jeg er veldig glad for at man har innsett at det

også er mulig å lære mennesker å omgås dyr, og ikke bare omvendt.

Min hund biter heller ikke MEG, den har aldri turt å mukke overfor meg fordi jeg har vært bestemt

fra første stund.

Som nevnt mange ganger nå, jeg har respekt for dere som mener at EN gang er nok, og jeg tenker

virkelig over om jeg skal la hunden gå. Jeg vurderer det VIRKELIG. Nei, det er ikke enkelt for meg å ha

denne vitenen og hele tiden passe på at det og det ikke skjer, at ikke situasjoner oppstår der hunden

får en grunn til å utagere, men jeg er samtidig redd for at folk vil se ned på meg om jeg kommer til dyrlegen

og vil avlive hunden i første vending. Som jeg ser det blir det galt uansett hva jeg gjør.

[Toya]

Kan da umulig være noe koselig hundehold om du hele tiden må gå på tå hev , for at KANSKJE bikkja utagerer mot en unge eller en annen...

det er i mine øyne en tikkende bombe du sitter på...

Jeg VET hvordan DU har det, vært i samme situasjon selv, men jeg tok bikkja konsekvent , fikk time på dagen. Ringte å sa det som det var, bikkja beit søss i ansiktet , sånn tolererer ikke jeg, vil gjerne ha time til siste reis, fikk det på dagen...

ser ikke noe poeng i å beholde en hund, som man ikke kan kose seg 1000% med.

[akela]

Jeg tror den største "fienden" denne hunden har, er du som eier den. Dessverre. En dyktig og forutseende eier som ikke finner på unnskyldninger for hunden sin, kan ha en langt "dårligere" hund - enn en som kommer med stadig nye "jammen det er noe alle burde vite", "barna må lære", "hunder skal ikke klappes på hodet" og så videre.

Jeg tror også toget er gått for videre trening på barn på denne hunden, og det spørs om den ikke alltid har hatt en slik dårlig bitehemning. Jeg har også hatt en "bjeffer", og som havnet i et par ganske heftige situasjoner - men det var ikke SNAKK om at noen tenner kom borti noe, det er aldri uhell, hunder har perfekt kontroll over tennene sine. Så da blir det HELT opp til deg som eier å styre dette.

Jeg liker dårlig hunder som reagerer mer på barn enn på voksne, det er i min bok "dårlige" hunder. Og har man en ung hund som viser slike tendenser, så trener man den DA - så man får desensitivisert den på ting den ikke liker. Ene hunden her FORETREKKER også ikke å bli klappet på hodet, fordi den er nokså dominant, men det trener man da på fra første stund - at den må tåle det, at det er en del av pakka, og så får den ros.

Men man "stoler" ikke på NOEN hunder - uansett hvor gode de er, og jeg synes du viser noen merkelige holdninger til dette, når det ikke er lenger enn halvannet år siden du sendte hunden ut med småunger. Det var HELT sikkert ikke første gangen han viste slike tendenser mot noen, og selv ikke da lærte du - før bittet var en realitet.

Det er FORFERDELIG for barn å være redd hunder, derfor har man som hundeeier plikt til å gjøre sin egen hund så "barnesikker" som mulig - eller hindre den barnekontakt. Og har man en hund som biter, og man ikke klarer å ta toget med den uten at det blir situasjoner--- vel, da kjøper man seg enten bil og tar lappen, eller lar være å ta med hunden. Å skylde på omverdenen fordi de ikke vet bedre blir for dumt.

Sorry, men jeg vet man kommer i forsvarsposisjon for problembarna - men det er DU som må endre holdninger mest, hvis denne hunden skal få fortsette å leve et godt hundeliv, og barna i nærheten skal slippe å risikere å bli bitt.

[hardrocker]

Nå skal det sies at 1. Ingen av dere kjenner Tarzan og ser han i det daglige, 2. Den episoden det siktes til skjedde for 14-15 mnd siden, og ingenting lignende har skjedd siden. Tarzan er en snill og god hund, og omgås både barn og voksne daglig. Har han ofte med på tur, og det er aldri noen problemer å møte hverken folk eller andre dyr.

Når politiet og Norges rettsvesen har avgjort at den ene episoden ikke var grunnlag for avliving, har vel ikke dere så mye mer rett til å gi ham dødsdommen, har dere vel?

Tarzan skal få leve i mange år framover, og han kommer ikke til å bite noen. Tror mange her henger seg opp i overskrifta på tråden, og ikke leser så nøye HVA som står i første post. Samt at kanskje Arietta i sin fortvilelse har ordlagt seg litt feil og lagt mer vekt på denne godt over et år gamle episoden enn nødvendig.

Vår datter og Tarzan har et kjempeforhold, og er trygg på og vet hvor de har hverandre.

Mao - Tarzan skal IKKE avlives!

[Toya]

hvorfor lager hun da en tråd og forteller om noe som i min bok karaktriseres som en FARLIG hund?

Jeg forandrer ikke mening om så kongen av alpakka hadde sagt noe annet..

skal ikke si hva jeg mener om at familie kommer og liksom skal lekse opp og forsvare... det virker hinsides i min bok...

[Ricco]

Nå skal det sies at 1. Ingen av dere kjenner Tarzan og ser han i det daglige, 2. Den episoden det siktes til skjedde for 14-15 mnd siden, og ingenting lignende har skjedd siden. Tarzan er en snill og god hund, og omgås både barn og voksne daglig. Har han ofte med på tur, og det er aldri noen problemer å møte hverken folk eller andre dyr.

Når politiet og Norges rettsvesen har avgjort at den ene episoden ikke var grunnlag for avliving, har vel ikke dere så mye mer rett til å gi ham dødsdommen, har dere vel?

Tarzan skal få leve i mange år framover, og han kommer ikke til å bite noen. Tror mange her henger seg opp i overskrifta på tråden, og ikke leser så nøye HVA som står i første post. Samt at kanskje Arietta i sin fortvilelse har ordlagt seg litt feil og lagt mer vekt på denne godt over et år gamle episoden enn nødvendig.

Vår datter og Tarzan har et kjempeforhold, og er trygg på og vet hvor de har hverandre.

Mao - Tarzan skal IKKE avlives!

Nei vi gjer ikke det, og det er vel derfor din datter har fått så pass mange reaksjoner når hun vil ha en avstemming om hunden skal avlives eller ikke. Og om hun har ordlagt seg feil som du skriver, så har hun jammen hatt en del sider på å forandre dette, i stedet for å "rote seg lenger ut på viddene". Men det ene slår jo i hel det andre her, for du skriver bla: Tarzan omgås både barn og voksne daglig, mens din datter skriver:

Derfor er jeg alltid til stede når hun kommer på besøk, og lar hunden enten være ute i bånd, eller ligge nede i gangen.

Og sånn det er fremstilt her, så er det jo ikke spørsmål om din datter og hunden har et godt og trygt forhold, men om hvordan hunder reagerer på barn...

Har fulgt med hele denne tråden, og når det kommer ett innlegg som dette :

Tenker på å lage en avstemming, ja/nei:

Skal Tarzan avlives?

Blir det mer enn 50% ja, så gjør jeg det!

Da har jeg problemer med seriøsiteten til hundeeieren...

[Arietta]

Jeg kjenner hunden min like godt som andre kjenner sin, og jeg kjenner hans reaksjoner. Jeg provoserte visst mange med å si at det var ”ren bullshit”, men det jeg mener er for det første at jeg ikke ville la en slik situasjon oppstå, og for det andre, så kommer jeg til å fortsette å ha den troen at hunden min ikke kommer til å føle at han må gå til angrep, skambite, da jeg har sett hva han gjør når han får nok. For ham holder det faktisk å bjeffe for å få respekt. Da er hunden fornøyd. Jeg har sett tilfeller på hunder med mye lavere terskel og mye mer alvorlige bittskader, som fortsatt er i live. Min hund har faktisk ikke gått til angrep på ansiktet til noen, og hadde han gjort det, hadde heller ikke jeg nølt med å ringe veterinæren.

Sier politiet at hunden bør avlives, så har jeg ingen problemer med å la det skje (selvsagt blir det trist for alle som er glad i ham, men vi overlever det også.).

Det er bare det at alle som kjenner meg og hunden, mener at han IKKE skal avlives. Så er jeg selv litt usikker på hva jeg mener, så da spurte jeg dere som ikke kjenner oss, da vel...

Jeg syntes ikke du har blitt særlig angrepet. Du må vente deg å få reaksjoner når du legger ut en tråd med denne typen formuleringer, og med et så alvorlig innhold i mine øyne.

Du må vente deg at når du spør : Avlive hunden eller ikke?

At folk gir deg svar på tiltale..

Joda, jeg var forberedt på alle reaksjoner, og jeg ventet selvsagt ikke at alle skulle si ”åh, for en snill og flott hund, den må du beholde”, men når diskusjonen går over i hvorvidt jeg burde ha hund eller ikke, så snakker dere mer enn dere vet, og jeg blir noe provosert. Ok, nulltoleranse for biting/utagering – helt grei mening!

Jeg ”skylder ikke på alle andre”, men jeg har den evnen at jeg ser en sak fra to sider. Jeg spurte derfor: Burde en slik hund avlives, men jeg skjønner jo nå at det var rent tull av meg å spørre uvitende om slikt i det hele tatt. Jeg innrømmer det: Jeg har ikke deltatt mye på forskjellige forum, jeg har kun vært inne på et katteforum der alle er vennlige og supportive overfor hverandre. Forum er vel ikke tingen for meg, da, og jeg burde ha holdt kjeft.

Hvor har du lest denne tråden? Hvis ikke jeg husker feil, så ligger den da vitterlig på et annet forum?

Jepp, det var på dyrenett.no, og tråden kan leses her:

http://forum.dyrenett.no/forum/showthread...ighlight=Aristo

Der er mange av de samme ”erfarne hundefolka”, og en der sier:

Dessuten synes jeg det er utrolig at folk kan anbefale avlivning etter så lite informasjon og uten å ha sett hunden.

[tm100021]

Vel, etter å ha lest hele tråden så virker det egentlig ut som om du er mer ute etter sympati, og å "kopiere" enn annens tråd.... Men sånn er det ikke, folk her svarer på det DE mener utifra hva DU har skrevet... Nei, ingen har møtt "Tarzan" I virkeligheten, og vi svarer bare etter hva du har fortalt, du som har fortalt at han biter, at han har bitt og når du begynner med å si at du skal lage en poll og forteller at hvis over 50% sier at han skal avlives så gjør du det... Et hundeliv kan ikke bestemes om hvor vidt skal bli tatt eller ikke fra noen på et hundeforum....

Ta kontakt med en adferdspesialist hvis du vil at han skal fortsette å leve, det er DU som startet denne tråden med overskriften at "hunden min biter", og en ansvarlig hundeeier lar det aldri gå så langt som å måtte la politi til slutt fortelle at denne hunden skal avlives.. Det er vårt ansvar å ikke la det gå så langt, og der snakker jeg av egen erfaring.