Gå til innhold
Hundesonen.no

Schnauzerrasene


xxx12345

Recommended Posts

Kjenner bare en riesen og en mellom, jeg. Vi er veldig glade i begge to. :rolleyes: Det er to stødige trygge hanner. Nei, også er det en kollega her som har en usedvanlig bråkete og stikkeavete hann. :shocked: Dessuten er jeg rimelig undrende til et kurs her borte, der jeg observerer en masse bråk både fra eiere, kursleder og hunder. Alle hundene ser ut til å være i riesenfamilien. Men jeg er redd dette har lite med rasen å gjøre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe jeg synes gverg er en liten hissigpropp med en del lyd...

Mellom har eg ikkje noko formeining om, men riesen har en stor stjerne hos meg. Har sagt det at om eg nokon gang skal bytte rase så blir det Riesenschnauzer. Liker gemyttet og arbeidsviljen, og så har den et bra sjukdomsbilde.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vel mest erfaring med risenschnauzeren (uten at jeg skal påberope meg å ha mye erfaring med de), og mitt inntrykk av de er at de er noen store klovnete sjarmtroll som kan være litt sta og stri. Dvergschnauzer har jeg inntrykk av at er som risen, bare at mindre - uten at de veit det sjøl.. hehe - Mellomvarianten har jeg bare såvidt det er hilst på, så der har jeg ikke rare inntrykket i det hele tatt :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De fleste dverg schnauzere jeg har mødt har bestemt været små hidsigpropper, og bestemt ikke børnevenlige/familiehunde, som var mye stædige. Har ikke så mye erfaring med riesenschnauzere, men dem jeg har mødt har været temperamentsfulde, men virkede ikke så stædige og hidsige som de små, men det kan godt være det bare er mig, da jeg selv hælder mest til store hunde :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ALDRI kjent en schnauzer, men mitt inntrykk er at riesen er stri og ikke noe førstegangshund.

Dverg synes jeg er enormt søt, men jeg synes de virker litt sånn støl og ikke sprek i det hele tatt. Kan de å løpe? (hihi selvfølgelig kan de det, men jeg har bare aldri sett det..) Kan egentlig ikke se de for meg på agilitybanen. Mellom har jeg nesten ikke sett engang så jeg har ikke noe tanker om den.

Kanskje stikkordet er at schnauzere er utholdene?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner/har kjent bare 4 voksne Riesen og opplever de som stabile,litt skarpe mot hunder av og til,kosete,mye energi og allsidige hunder.Jeg liker dem veldig godt!Flotte å se på,og anvendelige.

Den mellomste synes jeg virker litt lunefull,og har flere ganger blitt "trakasert på tur" av denne typen.

Den minste virker forferdelig tøff og morsom,men ikke alltid like gøy å komme på "hundeslipp" og få 3-4 småknøtt som buser mot mine og skal TA dem!Ellers tror jeg det er en av de tøffeste hundene i den størrelsen...Det jeg har sett hvertfall...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har en nabo som har dvergschnauzer, det er liten gneldrebikkje som tror han er stor og tøff som et lokomotiv. Men snill og greit, og den leker godt med Cane.

Har kun truffet en riesen èn gang, og den pissa (markerte) på meg! Han tok meg helt på sengekanten, men han forsøkte å gjøre det en gang til og da fikk han passet påskrevet.. :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har erfaring med dverg og riesen.

Dvergene er ofte noen stae og sære hissigpropper, dog veldig sjarmerende likevel :icon_redface: Men fy fader så mye lyd det kan være i en så liten kropp!

De riesenschnauzerne jeg har truffet har vært i forbindelse med lydighetstrening og -konkurrering, alle hannhunder. Fryktelig skarpe og/eller aggressive mot andre hunder... Synes likevel det er en flott rase, jeg har nok bare truffet noen mer dårlige individer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Hadde en nabo med Riesen en gang, og gud, hvor herlig den var! Hilste alltid på den når jeg gikk forbi og møtte den på tur, og han virka glad og fornøyd hele tiden han! :icon_redface:

Intrykket mitt av schnauzere nå til dags er at de er gneldrete og strie...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg tenker etter har de fleste dvergschnauzerne jeg har kjent vært tisper. Morsomme, energiske, stae, litt kontrollfriktendenser. De kan ha utrolig gjennomtrengende stemmer, men bortsett fra det blir man jo sjarmert :icon_redface: Det er jo ikke alle som er like bråkete heller. Egentlig har det vært ganske store forskjeller på de jeg har kjent.

Mellomen har jeg ikke noe særlig forhold til.

Riesenschnauzere er vakre og fascinerende hunder! Ser tilsynelatende verdige ut, men det ligger mye ramp og tull og tøys under overflaten (I hvertfall hos unghundene). En rase jeg har sansen for, men til eget bruk foretrekker jeg noe som er litt mildere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner ingen dverg eller mellomschnauzere, så dette blit bare hvordan jeg ser for meg at de er :icon_redface:

Dvergschnauzer:

Herlige og livlige hunder med mye personlighet. Som andre nevner her, riesenschnauzere i liten versjon! Virker også som noen gneldrebikkjer:-P

Mellom:

Hunder med mye personlighet. Vet ikke hvorfor men føler de har litt terrierpreg over seg, altså at de kan være ganske sta og finne på mye sprell?! Har hørt at gemyttmessig er dvergene og riesen "bedre"?

Riesenschnauzer (den eneste jeg har litt erfaring med):

Begge riesen tispene jeg kjenner er utrolig herlige, rolige og vennlige hunder! Hun jeg kjenner best har verdens beste gemytt, er glad og snill dagen lang, lydig som bare det, snill med barn og familiens andre dyr- hun er i mine øyne perfekt. Synes riesen virker som en drømmehund, som jeg absolutt kunne tenke meg en dag :( De er nydelige, glad i å arbeide og utrolig lojale mot familien sin! Samtidig virker det som de kan være litt strie (spes hannhundene) og de kan være litt gnerldrete ovenfor fremmede.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En jeg kjenner driver Kennel Sporty som har oppdrett av Scnauzer salt&pepper. Jeg synes de er herlige og morsomme hunder. Jeg har møtt på folk som synes de ser dumme ut med de hårene over øynene. Og kjegget da x) Men jeg synes de er flotte. Men jeg ville ikke hatt det selv (enda).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Som dere ser er jeg en schnauzer eier.

Kan fortelle dere at en schnauzer er alltid klar for action, nysgjerrig, lærevillig, elsker å jobbe + masse annet positivt.

Schnauzeren har lett for å varsle med bjeffing, og har den bestemt seg for noe, er den vanskelig å få til å ombestemme seg.

Digger schnauzeren fullt ut.

Den sorte og salt/pepper er to forskjellige hunder med tanke på det genetiske.(gemytt/redsel/benbygging/etc.)

mvh

Schnauzeren

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...