Schnauzerrasene

[molly]

Om du hadde spurt hunden min, så hadde han bedt deg sende dem alle sammen til Bjørnøya eller noe... De små kunne fått vært, men mellom og SÆRLIG Riesen burde overhodet ikke eksistert i det hele tatt...

Jeg derimot, synes i grunn Riesen er flotte hunder, men må jo innrømme at jeg kvepper litt til hver gang jeg møter en i og med at jeg bor med en fanatisk rasist... Min erfaring er at de er stødige, men at de tar en invitasjon fra en illsint BC på strak arm (strak labb).

(Edit: Det er selvfølgelig gutta som helst burde befinne seg på Bjørnøya iflg min hund, damene kan gjerne bli, mer enn gjerne)

[raia123]

Har delt hus med en mellom schnauzer tidl,og kjenner til et par andre av samme type. Ikke min type hund overhodet,mer et irritasjonsmoment dessverre. He he. Felles for de jeg kjenner til er et til tider uholbart lydnivå som ikke kan beskrives. Noe uforutsigbare i forhold til andre hunder,en smule sære og spesielle. Etter å ha delt hus med en,kunne jeg aldri tenkt meg rasen sjøl. Men flotte å se på når de er på avstand:-)

[Guest Per Olav]

Mitt inntrykk av Riesenschnauzer med eier er overhode ikke positivt. Der er jeg helt på linje med Mollys hund - jo lengre vekk desto bedre - og Bjørnøya er altfor nærme

[Turnip]

Nå har jeg bare erfaring med dvergschnauzer da samboeren min hadde ei tispe (salt/pepper) Jeg kjenner faktisk ikke igjen det så og si alle nevner med gnelrdebikkje... Hun bjeffet jo litt, men cockeren min er det 10 ganger mer lyd i for å si det mildt. De bodde i en enebolig før.. Når Maya var 3 år så flyttet de til rekkehus, det Maya aldri skjønte var at hun ikke eide hele rekka med hus. Hun boffet og passet godt på hele rekka. Var endel vokterinnstingt i hun, men er mer bedagelig,rolig, harmonisk vesen skal man lete lenge etter, hun var med på dagevis turer i fjellet, var med å jogget, syklet. Og ja, de kan løpe! Er veldig svak for den rasen der.. Nydelige er de :closedeyes:

[Callista44]

Min hund er en dvergschnauzer, og får skryt av folk som har lang erfaring med hund/jobbet med hund, fordi den er så tålmodig, rolig og barne/menneskekjær. Nå må det sies at den er vokst opp med barn og hunder, så den er sosialisert slik fra den var valp.

Den er nok litt sta når den har lyst til å snuse opp en tispe eller finne en katt, men er ellers lydig og hører på meg uten noe særlig tull, jeg kjenner ikke igjen at det er en gneldrebikje osv. Da har jeg møtt andre hunderaser som jeg ikke kunne hatt pga akkurat det. Den bjeffer ikke mer enn de andre hunder jeg kjenner til.

Jeg får de samme positive kommentarene fra andre som har møtt min hund, også fra en del som var negativ til denne hundetypen, de er positivt overrasket, og enkelte vurderer å få likedan hund etter å ha truffet min hund, og endel har gjort det.

Utholdende er den også, kan godt gå en lang tur, men selvfølgelig så vet man jo at kjøper man en liten hund så kjøper man jo en liten hund.

Den liker å leke og springe og finne på ting, spille fotball. At den har litt attityde synes jeg er bra, for det ville være kjedelig ellers, og det passer meg og min person. Dessuten har den humoristisk sans og det er morsomt alt den finner på. Den "prater" mye, og for de som har schnauzere så vet de hva jeg mener. Den er kosete og hengiven uten å være klengete og anstrengende. Den er veldig rolig sammen med mennesker, fremmede som kjente.

Jeg tror mye kommer an på eierne og jobben man gjør med en hund som valp og det gjelder alle hunder.

At de ser streng ut er pga klippen, og det er menneskeskapt.