Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva slags for?


Monka_Morris

Recommended Posts

Min blandingshund har jeg prøvd de meste på.

Han har gått på Spesific, Eukanuba, Labb, Friskies, Pedigree.

Nå har jeg fòra med Baileys en to mnd og har aldri vært mere fornøyd. Nå hlder han seg i rktig hold jevnt, og jojo i vekta som tidligere. Han er blank og fin i pelsen og tennene er finere.

Han elsker fòret og spiser det op med engang han får maten.

Hender jeg gir litt Labb vom ved siden av de dagene vi har gått veldig lang tur, eller trent hardt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så du påstår at man ikke kan være glad i sin hund dersom man gir den stakkars hunden tørrfôr hele livet ? OMG !

Ja, jeg vil gå så langt som å påstå at folk som virkelig bryr seg om hundene sine, gir dem mer enn bare tørre pellets. Jeg synes synd på hunder som må ete de tørre, illeluktende knottene hver bidige dag til de dør.

Akkurat nå ligger mine to hunder og gnager på hver sin griselabb, mens de to som jeg passer i noen dager, eter hver sin kalkunhals. Dvs, den ene er ferdig med sin, og nå står han her ved siden av meg og dytter på meg med labben. "Gi meg mer!" Han får vel få en griselabb, han også. Eller nei, kanskje heller et elgbein med masse kjøtt på. Det burde gi ham tidsfordriv en stund framover. Dessuten skal alle fire få etpar egg hver, for det liker de veldig godt.

Nuh skal jeg rusle ut i stallen og hente morgendagens hundemat opp fra fryseren som står der ute. Hva skal det bli, tro? Hmmm. Vom & Hundemat nr 33 blandet med litt rå lever til frokost, og kyllinghalser til middag? Eller sauekjøtt til middag, heller? Eller kanskje jeg skal slakte en hane og gi dem? Jeg får vel se hva som ligger øverst i fryseren...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For hunden er det jo like "kjedelig" å få nr 25 av VH hver dag, som tørrfor.

Selv om man forer med tørrfor kan man faktisk gi griselabb, griseører, bein etc ved siden av.

*Pssst*.. nå må du ikke ta fra de Frelste illusjonene her da *flir*.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Neimen . DET går ikke, vet du.. Fôrer man med tørrfôr så sier det jo seg selv at de får aldri noensinne, ever - never noe som helst annet.

Selv som godteri under trening brukes de samme kulene, og hvis man vil være ekstravagant kan man mose tørrfôret til mel og lage kjeks av det samme.. (Whoops - kjeks av törrför finnes faktisk - og godt er det, da slipper man all denne mosingen av tørrfôrkuler!)

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg vist vært for lenge borte fra sonen, for denne var ny :rolleyes:

Kanskje noen kan komme å fortelle dyrene mine at dem blir plaget for dem skriker etter kulene når jeg kommer hjem og spiser faktisk kulene før kjøttet jeg evt tilsetter til dem.

Lille valpen er så glad i kulene at hun faktisk helst vil ha dem som godbiter enn evt frystørket kjøtt..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min stakkars ikke-elskede hund har i kveld blitt mishandlet med å få tørrfôrkuler som belønning for å utføre diverse øvelser... Egentlig burde det selvsagt medført at de øvelsene vi trente på avtok i intensitet (tørrfôr er jo mishandling...), men jammen meg økte de ikke i både perfeksjon og intensitet gitt... Men jeg antar Babs ikke har skjønt at hun er både u-elsket og mishandlet...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har faktisk lyst til å fortelle hva jeg foret schäferne mine med på 1960-og 70-tallet. Jeg fikk slakteavfall fra en slakter og blandet det med smågris pellets (fikk rekvisjon fra en bonde og kjøpte på Felleskjøpet) pluss at de fikk middagsrester. De var alltid i god form, aldri for tynne eller for tykke eller syke. Om vinteren ble de brukt som trekkhunder (konkurranse og ambulansekjøring i marka), om sommeren ble de brukt som ettersøkshunder og de ble faktisk ganske gamle. Da jeg etter hvert fikk et par vorsteher gikk de på det samme. Utover 70-tallet fikk hundene Snøgg grøpp blandet med slakteavfall.

På 80og 90-tallet hadde jeg en blandingshund og kjøpte fôr på butikken og blandet med middagsrester. Dette var en stor hund på ca. 50 kg og hun ble faktisk 16,5 år. Rappet litt kattefôr innimellom, da.

De siste årene har jeg brukt diverse fôrtyper, mest Hill's, mens jeg nå bruker RC på alle sammen. De lever veldig godt på tørrfôr og får innimellom litt vom og vom og hundemat.

Jeg tror ingen lider noen nød av å få bare tørrfôr.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fòrer alle mine hunder (dvs. to salukis og en Jack russell) på pro plan. De får også litt vom og hundemat og kyllingskrotter!

Er super fornøyd med Pro plan på alle mine hunder.

Den ene salukisen tåler ikke noe annet tørrfòr enn Pro plan!

Fòret på Eukanuba en stund, men var ikke 100% fornøyd med dette. Pelsen var matt og det kom mye avføring!

Men når det gjelder tørrfòr er det så forskjellig hva de ulike hundene fungerer på. Tror man bare må prøve seg frem hva som funker best på sin hund og holde seg mest mulig til det! Er jo ofte ved masse forskjellige fòr bytter at hunden kan reagere på fòret. (sier av erfaring, har jobbet i dyrebutikk i over 8 år).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror iallefall at jeg har funnet det perfekte foret til mine to Foxterriere! De får RC og Vom og Hundemat. Og maken til blank og flott pels! De liker foret kjempegodt (spesielt V&H) og formen er på topp hos begge! Både hundene og jeg er meget fornøyd! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Per Olav

Jeg bruker vom og hundemat som basis og supplerer med et dansk tørrfôr med 20/30 mais og ris uten hvete som fôrleverandøren min bruker på sine trekkhunder og som pelsen min synes er helt OK. Ellers kjøpes mye frossen høne når de er billige på super'n, rå kyllingvinger på harrytur. litt tørrfisk en sjelden gang og overskudd fra middagen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hundetørrfôr i Norge er generelt meget god kvalitet.

Det er litt rart det der. For jeg frekventerer endel utenlandske forum hvor mat og fôring er et hett tema, og diskuteres utrolig nok langt mer der enn her.

En balansert rå diett er det de anser som det beste, og deretter et kvalitetstørrfor. Sånn er det vel her også.

Men det er full enighet når det skal defineres drittfor gitt, da ramses Skrekkanuba, Pro Flan, Rævva Canin og alle de fôrene som "vi" anser som kvalitetsfôr her til lands.

I USA f.eks, bruker de helt andre fôr. Fri for korn, langt høyere kjøttprosent, laget kun av ferske råvarer, minimalt med karbiser. Altså er det på papiret av laangt bedre kvalitet, og erfaringene for de som skifter bekrefter påstanden. Sjekk ut Canidae, Timberwolf, EVO, Solid Gold eller Nature's Variety og sammenlign dem med våre kvalitetsfôr så ser man en drastisk forskjell.

Jeg vet ikke jeg. Jeg bruker ikke tørrfor, men det er interessant endog. Prima vare her, de verste produktene der. Go figure.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Neimen . DET går ikke, vet du.. Fôrer man med tørrfôr så sier det jo seg selv at de får aldri noensinne, ever - never noe som helst annet.

Selv som godteri under trening brukes de samme kulene, og hvis man vil være ekstravagant kan man mose tørrfôret til mel og lage kjeks av det samme.. (Whoops - kjeks av törrför finnes faktisk - og godt er det, da slipper man all denne mosingen av tørrfôrkuler!)

Susanne

Og for ikke å glemme ved de STORE anledningene, som julogbursdagogsøttendemaiogsånn, da smeller vi til med tørrfor oppbløtet i vann :P Det er stas det!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...