Gå til innhold
Hundesonen.no

Langhåret Dalmatiner


Inustaff

Recommended Posts

Skrevet

Den var stilig, men synes nå "originalen" er bedre. Det finnes ingen standard fra FCI som tillater langhårete Dalmatinere. Dette er nok en framkrysset hund uten rasestandard. - Mulig med det formål å skape en langhårs-Dalmatiner?

Ser ut som om det er en mix av Dalmatiner, Saluki og muligens engelsk setter ?

Skrevet
Stilig!

Vet noen om noen avler på de?

Veldig spesielle da.

Fikk veldig lyst til å klappe den...

Så vidt jeg har forstått så burde det ikke være et problem å avle på de da det er et gen som gjør de slik. Hvis begge foreldredyrene har genet vil ca 25% av valpene bli langhåret. Men nå er det ikke ønskelig da så jeg tviler på at det blir gjort...

Skrevet

Ja, de vil nok holde seg til den korthårede.

Så på den nett-siden. Visste ikke at det var så mange fargevarianter.

Skrevet
Så vidt jeg har forstått så burde det ikke være et problem å avle på de da det er et gen som gjør de slik. Hvis begge foreldredyrene har genet vil ca 25% av valpene bli langhåret. Men nå er det ikke ønskelig da så jeg tviler på at det blir gjort...

Jøss- var den renraset? Så virkerlig ut som en saluki blanding :) Hadde jeg aldri trodd. Pelslengden er iallefall ikke innen Dalmatiner standaren.

Dersom dette genet er recessivt, vil SAMTLIGE valper bli langhårete om begge foreldredyr er langhårete. Så ja; Det vil være fullt mulig å avle videre på det, men hvorfor skal man avle seg vekk fra standaren? Det blir vel det samme som langhårs- schafer. Heller ikke godkjent, men populær.

Sakset fra Dalmatinerens standard:

Pels: Kort, hard, tett, glatt og glansfull.

Farge: Grunnfargen er ren hvit. Dypt sorte flekker hos sortflekkete hunder, leverbrune hos brunflekkete. Flekkene skal ikke flyte sammen, men være runde, klart avgrensede og godt fordelt. De skal være 2 - 3 cm i diameter, men mindre på hodet, halen og lemmene. Tegningene på ørene godt oppbrutt, foretrekkes godt flekket

Skrevet

Den var veldig skjønn. Visste ikke at de fantes.

Traff forøvrig på en langhåra rottis for en del år tilbake siden...

Skrevet

Jøss, denne varianten har jeg aldri hørt om før. Utrolig fine hunder, men er enig med dem som har nevnt at det kan se ut som en salukiblanding.

Nirm: langhåret rottis? :) Spennende, den kunne jeg tenkt meg å se. Lignet den på en "godkjent" rase, eller så den ut som en blandingshund? Ren nysgjerrighet :D

Skrevet
Nirm: langhåret rottis? :D Spennende, den kunne jeg tenkt meg å se. Lignet den på en "godkjent" rase, eller så den ut som en blandingshund? Ren nysgjerrighet :D

Den så ut som en rottis, men hadde pels som var 3-5 cm lang om jeg ikke husker feil. Var renraset. Dumme meg tok jo ikke bilder av den da, men Pingo her er mitt vitne :)

Skrevet
Nydelig hund :D . men må innrømme at jeg liker orginalen bedre :D

Enig...

Merkelig så mange som ble dalmis-fans så snart den hadde noen rysjer på øra og halen... <_< :)

Skrevet

wow! stillige dalmatiner da! ørene så jo bare herlige ut :)

den siden om alle fargespekterne var jo kjempe interessant! viste ikke at det fantes lemon eller orange spottede dalamatinere! kult! :D

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...