Gå til innhold
Hundesonen.no

Antall hunder


Lilleulv

Recommended Posts

Selv har jeg to her hjemme, og en som bor hos svigermor, hun er "alenehund-typen".

er bitt av "chihuahua-basillen" og utstillingsviruset så det kommer flere etter hvert. er dessverre ikke den billigste rasen på markedet, så sparegrisen er en fin ting å ha :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 68
  • Created
  • Siste svar

Har 2 her i gården. Lille basenji blir 9 år og flat-tomsingen er nettopp fyllt 4 år. Rasesammensetningen er på en måte helt ideell - gemyttmessige motsetninger som går veldig godt sammen - men på en annen måte helt på trynet, avhengig av hvordan man ser det. Vi har alltid minst en hund som skal ha tur. Er det veldig varmt så må vi begrense flatten litt for han blir for varm - men basenjien elsker jo en masse varme og sykkeltur i 30 varmegrader er helt fint. Derimot vil hun helst være inne når det er kalde, våte dager og blir det for kaldt så nytter det ikke å ha henne ute i det hele tatt - men flatten han må jo ha full fres selv om det er kaldt! Videre har de helt ulike behov ute på tur - flatten liker hilse på og møte andre og sosialt samvær - basenjien, som er en neurotisk og engstelig sjel - hater slikt. Flatten har det knalltravelt ute - han haster avgårde og har ikke tid til noe annet enn overflatisk snusing i fart, basenjien er "luktedronning" som er veldig nøye her og der med å utrede luktbilder, hun er vanvittig viltinteressert osv. Så det blir til at jeg går tur med dem stortsett hver for seg (og får dobbelt så mye mosjon! Yippi!)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har 1 cocker på 18 måneder, og det holder i massevis, han krever mye og jeg vet faktisk ikke om jeg har plass i hjertet mitt til 2 stk :rolleyes: Forguder den lille cockeren da han er en liten ulykkesfugl og har mye uflaks, så er kanskje litt ekstra knyttet til han da vi har kommet oss gjennom mye vanskelig. Men om noen år når han er roligere og jeg har mer tid og overskudd, så kommer det en springer i hus. Men Mike vil ikke være noe godt forbilde til en hund nå, så venter til han er godt voksen og vil være et godt forbilde til valpen. Ikke vet jeg om han vil det, men da får hund nr 2 vente :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har én hund nå, på 5 år. Om et par måneder kommer hund nr 2. Jeg forstår godt at det kan være vanskelig å trene aktivt med mer enn en hund, men heldigvis får jeg ikke det problemet her... Den nye blir "konkurransehåpet", mens Orry skal få gjøre det han liker best; være turkamerat i skogen, kosedyr, og kanskje noen konkurrering i lave klasser. Men selvfølgelig blir det like mye kjærlighet og tid på dem begge :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ei tulle på 11 uker,og det blir ikke en hund til på m i n s t 2 år:) Sannsynligheten er stor for at det blir en sheltie til, men har et par andre raser jeg skal gjøre grundig research på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har Twinki, blandingshund, på 2.5 år, og lilletull dvergpinschervalp på 4 måneder.

Flere blir det ikke før Twinki er blitt pensjonist :rolleyes:

Helt greitt med en stor og en liten, da kan jeg bare ta den lille under armen om det blir for mye mas. Jeg er imponert over de som klarer 2 store hunder :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En hund hjemme - to hunder i drømmene. :)

Ask på 3 år er mer enn nok for øyeblikket egentlig, men samtidig hadde jeg sikkert klart en til..men jeg vet at det uten tvil ville gått utover tiden og ressursene jeg bruker på Ask og det vil jeg ikke. Midt oppi vgs og med store planer om utenlnadsopphold etter den tid kan jeg se lenge etter hund nr to trur jeg. Finner jeg ut at jeg ikke skal flytteutenlands kommer hund nr to i hus om et par-tre år.

Stella, cairn terrier på snart 4 mnd er ikke min, men hun har gitt meg en forsmak på det å ha to hunder. Med Stella merker jeg ingenting til at jeg får mindre tid til Ask, selv om hun er valp, men jeg merker at det på enkelte måter er mer jobb med Stella. Nå begynner det å komme seg, siden hun har lært litt. Drømmen er jo to hunder jeg kan bruke aktivt, Ask og en til, men som sagt, det skjer ikke enda. Men en vakker dag...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har to, Pippin blir snart tre år og Symra er snart seks måneder. To hunder er akkurat nok for meg. Jeg kan gå tur med begge uten at det er alt for prakkete, begge får plass i bilen og det er overkommelig å trene/gi individuell oppmerksomhet til hver av dem. Tre hadde rett og slett vært for mye, da måtte iallefall mannen min vært mye mer aktiv med hund (han går turer, passer dem og elsker dem, men det er liksom jeg som "holder på med hund").

Når det gjelder plass i bilen: Det er en lang smal plass bak det ene buret som er ledig, finnes det egne bilbur til dachs? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ei lita blandingsfrøken på snart et år og er på utkikk etter nr. 2 som forhåpentligvis finner sin vei hit iløped av høsten/vinteren/våren. Jeg ser for meg to hunder som mye jobb men levelig, men 3 tror jeg nok aldri det blir med mindre samboeren plutselig våkner opp av dvalen sin og føler for å få seg hund. Da blir det nok en SBT eller Papillon, faktisk.. Av alle hunder i verden. :rolleyes: Men ikke farsken om jeg skal ha tre hunder boende i hus med mindre noen andre sier at DE tar seg av den tredje. Jeg tror ikke jeg har tid og ork til å trene og aktivisere 3 hunder alene. De skal jo ha alenetid også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har to hunder og synes det er veldig passe. Da får begge den treningen og turen de trenger, samtidig som jeg får tid til en del alenetid med hver av de. Tre hunder tror jeg ville blitt for mye, ihvertfall hvis jeg skal få tid til andre ting utenom hund og. Aldersforskjellen mellom hundene her er ca. 1 år, Chili er 18 mnd og Vesla er litt over 2. For oss fungerer det bra, de kommer veldig godt overens og det virker som de er fornøyde begge to.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har 2 hunder, hovawarten på 15-16 mnd som er min lillegutt, og border collien på snart 4 år som valgte samboeren min som sin favoritt person og "gud", så vi har egentlig en hund hver selv om begge hundene er reg.på oss begge og vi deler lufteturer og arbeid likt. Det er ikke vanskelig å se på hundene hvem av oss de "har valgt"...

Ser ikke bort fra at vi med tid og stunder får en hund til hver, sikkert enda en BC om et par å, og en hoffe når han vi har er minst 5-6 år.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har 2 hunder! Lille Rikke (phalène) på 3 1/2 år og Java (storpuddel) på snart 6 mnd. JEg er veldig fornøyd med tingene som det er nå!

Akkurat nå syns jeg det er nok, men om noen år kan det tenkes at det blir en til i hus. Rikke krever ikke så mye. Verken i kostader, tur eller aktivisering! Hun er helt fornøyd bare hun får ligge å kose på fanget til mamsen sin! Men sånn det er nå får hun ca like mye som Java! Bortsett fra maten selvfølgelig :)

Java krever jo en del da. Stortrives med en hund som krever litt.

Begge trenes aktivt i lydighet, men Rikke hadde klart seg fint bare å trene lydighet sånn av og til for moro skyld. Så hvem vet hva som skjer når Java blir voksen og jeg kanskje flytter til et litt mer hundevennlig sted (på landet, med hage :()

Kan jo også nevnes at jeg bor sammen med gojjo og hennes 2 hunder. Er jo hun som har ansvaret for de da, men kan bli litt voldsomt her hjemme noen ganger :( Særlig fordi det bare er 4 mnd mellom puddelfrøknene!

Off dette ble klønete skrevet. Er nok på tide å finne senga snart :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så mange hunder alle har!!

Jeg kunne fint tenke meg å ha 3 hunder, men føler ikke at tiden strekker til. Jeg vil ha tid til å gå turer, trene med de, og ha tid å bruke på en av de av gangen og ikke bare hele hurven. I tillegg må jeg ha et sosialt liv med venner og kjærsten og tid til å trene. Hmmm. pokkers døgn som bare har 24 timer :)

Jeg merker det etter 1 mnd med 2 hunder at det går akkurat. Da får jeg mulighet til å gå turer med de, og fortatt ta med tispa mi på både lydighet og rundering i tillegg til en tur med henne alene i ny og ne. ønsker også å ha tid til å trene 2. mann alene minst 1 gang pr uke, og det går akkurat på håret med 2 hunder.

Men jammen er det mange fine raser der ute :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har 2 stk. Whippet gutt på 4 år og Whippet/papillon på 5år. Har hatt en italiener boende hos oss til tider også, men for tiden bor hun bare hjemme hos mine foreldre.. hun trives best der hun kan krype inntil nakenhundene til min mor og holde seg varm :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det virker som flertallet her har flere enn en hund.. *føle seg rar som har nok med en :( *

Er det bare meg som ser for meg mer arbeid, og dermed nøler med å få en til, siden så mange får flere, også når første hunden er ganske ung? At det ikke er noen big deal med 2-3 kontra en, og det er bare jeg som ser feil på det?

Eller kanskje jeg ikke er interessert nok? :)

*klø seg i hodet*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har Tequila på 2 år som er en hund man ikke merker er her. Hun er bare lille stille Tequila som ligger i senga si eller bøller med lillebror Whiskey på 5 mnd.

Whiskey merker vi mer til, betraktelig mye mer bøll.. :(

Og er på uutkikk etter hund nr 3 nå.... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns det ble mindre arbeid med to enn en i grunn. Dvs, det tar jo selvsagt mer tid, men er enklere. Har to tisper av samme rase, (1+3,5år). Inntil i sommer bodde det fire hunder under samme tak her, nå er det tre igjen (den siste er snart 9), tre blir en til overs føler jeg, da er fire greiere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det virker som flertallet her har flere enn en hund.. *føle seg rar som har nok med en :( *

Er det bare meg som ser for meg mer arbeid, og dermed nøler med å få en til, siden så mange får flere, også når første hunden er ganske ung? At det ikke er noen big deal med 2-3 kontra en, og det er bare jeg som ser feil på det?

Eller kanskje jeg ikke er interessert nok? :)

*klø seg i hodet*

Som deg, så har jeg alltid sett for meg at det er mye mer arbeid med flere enn én, men ut i fra de folk flest sine erfaringer virker det ikke som dette er tilfellet... Nettopp fordi jeg har sett for meg at det er mye mer arbeid har jeg ventet lenge med å gå til anskaffelse av hund nr 2, og nå som det bare er noen uker igjen har "panikken" begynt å melde seg: har jeg tatt meg vann over hodet? :(

Uansett; litt mer arbeid blir det nok i valpetiden, men etter hvert tror jeg det "roer" seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...