Gå til innhold
Hundesonen.no

Når folk tar feil av raser.


André

Recommended Posts

Skrevet

Her er det veldig få som har sett en Dansk/svensk gårdshund, er vel litt det samme i hele Norge.

Får veldig ofte spørsmål om det er en Jack Russel, noe han da virkelig ikke ligner mye pga størrelsen.

Første gang dette skjedde var hos veterinæren, da han var 12 uker, skulle ha vaksine.

Der satt det en oppdretter av JRT, og hun ble veldig nysgjerrig på hvor vi hadde kjøpt vår JR-valp. :D

For det MÅTTE jo være en JRT...

På utstilling blir det mange komentarer som feks" herregud for en stygg JRT..."

Ja det er jeg da helt enig i med tanke på at det er en DSG.

  • Svar 346
  • Created
  • Siste svar
Skrevet

Har hatt en ekstra schäfer som julegjest hos meg disse dagene, og han er grå, altså (ifølge mange vi møter på) en ulv! Prøver å forklare folk at det er en helt vanlig schäferhund, men med en annen fargekode enn det man som oftest ser, men det er mange som ikke ser helt overbevist ut.

Skrevet

Stirre ut i lufta og ignorerere alle "Hmm, det mååå jo være en chi?!" kommentarene fra folk som sitter over midtgangen og glaner på bikkja mi. Lurer dem, så kan de vel spørre. Gidder ikke kommentere gjettninger som ikke er retta til meg. :D

Skrevet
Edit: Jo haha når jeg passa en chihuahua valp i sommer og gikk tur sammen med Turbo var det en som spurte om det var mamma og bebi.. Jadda :D

Haha, det har jeg også blitt spurt om.

De spurte om Simba var mamman til Nana og om Nana var mamman til Loppa :D

også er det ofte folk går forbi, vennegjenger. En eller flere jenter sier åååå, så søt. Så sier en av folka, det er en chihuahua, da sier jeg Nei, det er en phalene.

Skrevet

Mange som tror Orry er moren til Norma. Når jeg sier det er hannhund og at de IKKE er i slekt, svarer en del: "er han ikke faren heller? De er jo like jo!"

Jada, alle springere er jo i slekt...

Skrevet

Jeg har møtt mange som tror at min er en pointer ellers pleier de spørre om hva han er blandet med. når eg sier: Nei, han er en rein raset dalmantiner sier de bare: Er de sååå store da? hehe.. han er veldig stor for rasen ja. :)

har også fått det elegante spm. hvor mange prikker har han? då har eg det beste svaret:P ALLE dalmantinere har 101 prikker! det er jo derfor filmen heter 101 dalmantinere! det er utrolig mange som da svarer: ÅHH? :icon_redface:

Skrevet

Jeg har to hann-sloughis som er nesten like store, men den ene er sand-grå med svart maske, mens den andre er rød uten maske. Det er helt utrolig mange som lurer på om den første er hann og den andre er hunn.

I det siste har jeg også fått spørsmål om yngstemann (den røde) er en ridgeback.

Og det er selvfølgeligvis haugevis med folk som tror at de er greyhounds.

Men det merkeligste er alle de folkene som ser ut som levende spørsmålstegn når jeg sier at de er mynder. "Åh? Jammen, mynder har jo lang pels, har de ikke?" Og så må jeg forklare dem at ja, AFGHANSK mynde har lang pels, men det finnes mange andre mynderaser også. Og de fleste har faktisk kort pels...

Skrevet
Jeg har to hann-sloughis som er nesten like store, men den ene er sand-grå med svart maske, mens den andre er rød uten maske. Det er helt utrolig mange som lurer på om den første er hann og den andre er hunn.

He-he, det viser jo bare hvor dypt sosialiseringen sitter i folk. Nå er det jo sånn i naturen at det som regel er hannene som er mest fargerike, men ...

I det siste har jeg også fått spørsmål om yngstemann (den røde) er en ridgeback.

Rett kontinent, i hvert fall!

Men det merkeligste er alle de folkene som ser ut som levende spørsmålstegn når jeg sier at de er mynder. "Åh? Jammen, mynder har jo lang pels, har de ikke?" Og så må jeg forklare dem at ja, AFGHANSK mynde har lang pels, men det finnes mange andre mynderaser også. Og de fleste har faktisk kort pels...

Den har jeg også fått høre en del ganger. Ellers synes jeg jo sloughiene mest av alt ligner på kameler, jeg da... Er litt fascinert av hvordan alle husdyr i ørkenstrøk i bunn og grunn ligner litt på hverandre - langlemmede, smale og litt kantete - og veldig flotte.

Skrevet

Jeg fikk ofte høre at jeg hadde en sånn en utrolig fin Howavart mens Troya enda var "liten". Nå får jeg heller høre; er ikke den Howavarten litt liten og tjukk? Så oppskriften på en Howavart er altså: golden/shæfer/dobber. Hvertfall hvis du skal ha en liten, tjukk og lat en, hehe :icon_redface:

Skrevet

Litt OT, og jeg vet det finnes en egen tråd for youtube-lenker, men likevel:

Tror fort jeg kunne tatt feil av en podenco og en kenguru om jeg hadde møtt noen av førstnevnte rase på jakt i Spania!

Skrevet

Det eneste jeg har hørt om Dina er: "Hun ligna på en gris!".

Fikk høre det litt mer da hun var liten og var litt mer lubben... ;)

Jeg skjønner ikke hvordan man kan ta feil av en engelsk springer og en labrador..

De er jo helt ulike.. ;)

Skrevet

Jeg har en Puli og den blir ofte forvekslet med en "puddel som trenger litt mer pelsstell" ;) tar det som regel med latter, men har til og med møtt puddeleiere som har sagt "det var en flott puddel, jeg har drevet med oppdrett av rasen i 20 år" Hehe!

Skrevet
Var og titta på Norsk Vinnerutstilling for Schäfere sist det var i Fredrikstad. Er noen år siden nå da... Satt på en benk ved siden av noen som hadde en grå tervueren. En schäferhundoppdretter (han har vel drevet med schäfer i over 20 år) kom bort til henne og spurte om den kom fra kennel Silverpilen (svensk bruksoppdrett). Greit at de kanskje ikke hadde de vakreste hundene mhp det eksteriøret, men terver så de ikke ut som. ;)

Her er det veldig få som har sett en Dansk/svensk gårdshund, er vel litt det samme i hele Norge.

Får veldig ofte spørsmål om det er en Jack Russel, noe han da virkelig ikke ligner mye pga størrelsen.

Første gang dette skjedde var hos veterinæren, da han var 12 uker, skulle ha vaksine.

Der satt det en oppdretter av JRT, og hun ble veldig nysgjerrig på hvor vi hadde kjøpt vår JR-valp. ;)

For det MÅTTE jo være en JRT...

På utstilling blir det mange komentarer som feks" herregud for en stygg JRT..."

Ja det er jeg da helt enig i med tanke på at det er en DSG.

Utrolig pinlig for oppdretterne å ta feil av egen rase da! Og utrolig at det i det hele tatt går an.. Jeg har bare blitt spurt om det er en labrador eller blanding jeg.
Skrevet

Eg har hatt min bullterrier i underkant av ein måned, og fleire har spurt om det er ein pitbull. Når nokon spør meg kva rase det er og eg seier bullterrier, seier dei berre å... og går raskt vidare Jaja, navnet er jo ganske likt, og slektstavla muligens, men hallo folkens (alle uvitende som ikkje er medlem i dyresonen..ehm..) les ei bok om hunderaser! :lærer:

Skrevet

De fleste spør om min noget slanke og gule labrador er en golden, golden/whippetmix, pointer, og så var det en påståelig dame som mente bestemt at jeg var blitt lurt når jeg sa at hunden min var renraset labrador. Hun hadde holdt på med golden i alle år og hun kunne retrievere ut og inn. Så hun så at hunden min ikke var en ordentlig labrador. Så skal det nevnes at i følge henne så er retrievere egentlig ment for rådyrjakt og alle retrievere som er jaktavlet stikker av hele tiden. Så nå vet dere det! :lol:

Skrevet

Jada, det hender støtt at jeg får høre at det må være mor og datter når jeg går med Lita og Tequila :rolleyes:

Og jeg flirer like godt hver gang det kommer fra barnevognen: miau når de ser Tequila :lol: Foreldrene blir så flaue!

Tequila er også en Wheaten valp, (det er hun støtt) eller Løwchen blanding..

De fleste gjetter riktig på Lita, men det hender at jeg får spørsmål om det er Støver i henne

Skrevet

Jeg har ikke bare en boxer, men jeg har en bælfeit boxer, og han må få mye mindre mat og mye mere tur!

Så står de og prater, leker lærer og babler litt til, og jeg står der og venter til de avslutter med at de har hatt boxer i 400 år, og sånn skal ikke boxeren se ut, før jeg sier at det er en bullmastiff. Da begynner de selvfølgelig å forklare seg med at "vel, den siste hunden min døde jo for en mnd siden, og fargen ER jo helt lik" så konklusjonen er: brindle = boxer.

Skrevet

Lol!

Ble en gang fortalt av en rottweiler oppdretter at gamlefar er en svær og tykk dobermann...

Han er en sort kupert kontinental Grand Danois, ganske liten men aldeles ikke tykk..... :brr:

Edit:Byttet et ord.

Skrevet

Hehe....... Merkelig få som har hørt om eller sett en Leonberger.

Får alltid spørsmål om det er en St. Bernardshund ( de er jo langt fra like men )

eller en eller annen scaeferblanding.

Skrevet

Var en mann som lurte på om Basenjien min var en Basset...

Og ei dame som spurte kva slags rase det var og vi svarte at det er ein Basenji, og då sa ho "hmm syns no å ha sett på internett at dei er ein del kraftigare"

Skrevet

"Det der er ikke terrier, den bjeffer jo ikke på hunden vår" (Møtte et gammelt par på tur med deres hund)

Så da vet dere det. Hunden min er ikke terrier fordi den ikke bjeffer på hunder ^_^

Åja. Jeg har fått hørt at jeg har blitt grundig lurt. Denne damen kunne mye om hund, og har drevet med hunder i flere år og aldri hørt om denne rasen. Så - jeg har blitt lurt av oppdretter :icon_fun:

Og jeg har en evigung Engelsk setter valp (den gjentar seg mange ganger) Riktignok ikke samme form, og min har barter og annerledes ører - men det er en engelsk setter valp altså :barfy:

Uff, folk er så påståelige noen ganger :closedeyes:

Skrevet
De fleste spør om min noget slanke og gule labrador er en golden, golden/whippetmix, pointer, og så var det en påståelig dame som mente bestemt at jeg var blitt lurt når jeg sa at hunden min var renraset labrador. Hun hadde holdt på med golden i alle år og hun kunne retrievere ut og inn. Så hun så at hunden min ikke var en ordentlig labrador. Så skal det nevnes at i følge henne så er retrievere egentlig ment for rådyrjakt og alle retrievere som er jaktavlet stikker av hele tiden. Så nå vet dere det! :(

HAHAHAHAHAHA! Åh, jeg dør! Naboene mine har en golden, og han er stadig her hos meg og mine mynder for å leke med dem. Resultatet har blitt at han er den slankeste og mest muskuløse golden jeg noengang har sett! Det hører med til historien at han har enormt jaktinstinkt, til tross for at han kommer fra rene blindehundlinjer - han skulle bli blindehund, men det gikk ikke fordi han viste seg å ha albueleddsdysplasi.

Han stikker forøvrig aldri av, annet enn at han alltid løper etter bilen min hvis jeg skal noen steder. Så da må jeg stoppe og åpne bakluka og ta ham med. Det sier noe om naboforholdet at jeg har tatt han med og dratt på en 15 mils biltur for å besøke venner, uten å ringe naboene. De vet at han er hos meg hvis han ikke er hjemme...

Jeg skulle forsåvidt likt å se en labrador/golden blandet med whippet. Det kunne blitt en utrolig interessant miks. :(

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...