Gå til innhold
Hundesonen.no

Når folk tar feil av raser.


André

Recommended Posts

Har møtt folk som trodde min 4 mnd gammel valp var en voksen pinscher (nå er hun ganske rolig til å være valp), hun har også blitt tatt for å være saluki... Men hun er altså en 4mnd gammel dober/boxervalp :) Ellers kommer de fleste bort for å spørre hvilken rase hun er!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 346
  • Created
  • Siste svar
Jeg måtte diskutere med ei som visst nok hadde holdt på med hund i hele sitt liv om Basenji kom fra Russland eller Afrika........ :D

Jeg sto der med Willy i bånd, og prøvde så godt jeg kunne å overbevise henne...

Tilslutt ble vi enige om at vi måtte gå hjem å lese i hunde bøkene våre.......... :D

Føler det sier seg litt selv jeg :P . Det er jo iskaldt i Russland om vinteren. De som hadde hatt basenj der, måtte nok hatt den inne hele døgnet nesten. Eller hatt klær på den... :)

den passer nok bedre inn i varmere strøk :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg har en chihuahua-mix på rundt 5 kg, og en liten chihuahua gutt.

en gang skulle vi ta toget, og hadde selvførgelig med meg gutta. Så kom en mor med sine to barn bort til oss, for å klappe og hilse på. Den elste av barna ( ca 4-5 år) står å tenker, fær hun sier : " den store ser jo ut som en hund, men den minste ser ut som en liten mus! " :) hehe, det ler jeg godt av ennå! men så sant å sant !

har også en episode fra t-banen; en unge hylgriner når vi kommer opp, når hun får se Emil ( mixen) stopper hun , og sier " se pappa, en kanin!" "nei" sier pappan, " det er en hund... Tror jeg " hehe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

milli blir ofte tatt for å være chihuahua.. Var også en liten jente en gang som sa til mamman sin, mens hun pekte på milli "Se, en elg!" Var utrolig morsomt, milli veier sånn 4,5 kg og er 30 cm høy :whistle: Ellers har hun blitt kalt rotte og slikt, men det jeg hører mest når jeg er på tur er "åååååh, så søt" eller "se den lille hunden da!"

Eneste ubehagelige situasjonen jeg har hatt var for litt siden på dyrebutikken der en dame ikke trodde på meg da jeg sa det var dvergpinscher.. Hun var i kontakt med en som hadde dvergpinscher og hadde tenkt til å kjøpe av hun, sa hun, og de var dobbelt så små.. Dessuten var de svarte. Forsøkte å fortelle henne at standarden på DP var på 25-30 cm, men hun trodde meg ikke.. Endte med at jeg bare måtte forteller henne at milli nettopp var blitt kvalifisert til verdens største hundeshow og var en meget fin representant av rasen, og at hun desverre nok var blitt lurt av hun damen......

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har Schæfere jeg, evt stygge schæferblandinger eller blanding av schæfer og collie. Den beste kommentaren er egentlig at det finnes egne båndtvangsregler for schæfere i Bergen (selvom mine for anledningen har gått i bånd), noe jeg har fått understrekt flere ganger.

Hehe egen båndtvang for Schæfer ja. Nesten litt 'hunderasistisk'?

Diesel er en Schäfer og Border C. -Collie. Og mange tror ikke han er renraset pga de fire hvite fotene. Sikkert tusen folk som har spurt meg 'men er det lov å ha hvit på fotene da???'.

Jeg har lest mange og pugget mange hundebøker siden jeg var lita, og vet godt hvilke hunder som er hva.

De blandingene jeg ikke vet hva er spør jeg heller om, står ikke å driter meg ut og spør om det er 'ditt og datt'.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min hund har fasinert mange helt fra hun var liten...

...som regel er hun er BC med en veldig uvanlig farge...

...eller polarhundblanding..

...eller blind på et øye (?)..

...da Sheeba var 2 år, stod jeg å pratet ei stund med ei dame, som plutselig utbrøt: "jøss, er du klar over at hunden din har to blå øyne?".... (Neida, man skal jo aldri se en hund i øya :P )...

...seinest i dag var det en kommentar om at "ja, ja, de der er vel vanlig med blå øyne?" Om det var Collie eller polarhund hun mente, spurte jeg ikke om. Jeg sa bare at det er en australsk gjeterhund (og hoppet glatt over det med at rasen faktisk er amerikansk..bar for å ikke forvirre ytterligere..)

Men ingen har heldigvis kranglet i mot meg når de får vite hva det er slags rase jeg har...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min første tur med min første hund- en basenji valp på 8 uker- ble jeg møtt av en liten flokk selverklerte rase-kjennere som var over seg av begeistring når de fikk se meg og min vesle valp. "ÅaåååH! Se den søte gamle chihuahuaen!" (Basenji valper har maaange rynker i pannen, må skjønne)

Ellers går det mest i "Den som ikke kan bjeffe" fra hundekjennere. Det er liksom det som setter seg fast.

Fra barnemunn kommer (Særlig rettet mot Bambi) "En rev, en Bambi" Det var faktisk slik hun fikk navnet sitt- Hadde ennå ikke bestemt meg for navn på henne- Det stod mellom Bambi og Kia. Møtte en barnehage på tur, hvorav alle ropte: "Se" Der er Bambi!" :rolleyes: Så da var vel valget klart?

Siden har vi faktisk hørt det flere ganger...

Grisehale er som Barooo sier også standard.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

... jeg tok feil av en Springer Spanielvalp her om dagen... var overbevist om at det var en Cocker... :P

Det er vel ikke den verste "blunderen" man kan gjøre, de har jo vært samme rase før!

Selv synes jeg Münsterländere (både Grosser og Kleiner) samt Hovawarter er vanskelige å plassere. Skjønner ikke hvorfor jeg ikke klarer å lære meg dem!

Rundt her er det ganske mange lurvete engelske springere, og folk har visst vent seg til det, for jeg får ofte spørsmål om hva Emil er. Jeg holder ham utstillingstrimmet, og får gjerne høre at han ikke skal se sånn ut :P . Så sier de "For han er jo pen!" Da blir jeg jo litt blidere, he, he!

Ellers har jeg fått høre at han var en tjukk engelsksetter. "Ja", svarte jeg, "og så har han en veldig dårlig stand!"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

min far og en svensk mann misforstod hverandre litt en gang vi var i sverige med vår Briard

svensken spurte min far om hunden var en "varghund"

men han hørte "er det en arg hund?"

og sa "nei hun er grei hun her"

svensken så forskrekket på hunden og på pappa og svarte at "nei... en greyhound får hun inte vara..." mens han ristet på hodet...

jaja... :cool:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Hehe... jeg har den beste. Jeg sto på gardermoen i bilettkø med min xoloitzcuintle gutt (mexikansk nakenhund) på armen. Han var bare 10 uker gammel, og ganske rynkete. Ved siden av meg sto det et amerikansk ektepar og små pratet om oss. Til slutt kom damen bort til meg og sa: " I just have to ask, is that a pig or is it a goat".... hehe.... måtte svelge latteren og si "its a dog".... hun blei fornærmet, og gikk..... har flirt mye av det i ettertid...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en setter jeg..... det var en dame som kom bort og spurte hvilken av setterene det var, så når jeg sa det var Border Colli sa hun at det ikke var det, det var en setter, hun hadde hatt Engelsk Setter før og viste hvordan de så ut..eh...javel :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg overhørte en kommentar mellom to unggutter idet jeg passerte dem på gata i Oslo: (hviskende) "Se, et rådyr!". En annen gang ble jeg spurt om min grå-sandfargede sloughi var en weimaraner. Og jeg har ikke tall på alle som mener at hundene mine må være afghanske mynder, til tross for at sloughiene er helt korthårede...

Men den morsomste kommentaren kom da jeg og noen venninner gikk tur med diverse mynder, og en liten gutt sa følgende til pappa'n sin: "Pappa! Se alle de flate hundene!" Da svarte jeg at ja, de er flate fordi de brukes til jakt på flyndre. Hihi!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har faktisk aldri opplevd at noen har tatt helt feil av hvilken rase Phoebe er, men det er utrolig mange som ikke har hørt om shetland sheepdog.

Har opplevd en del ganger at unger står å roper "se, der er Lassie" :) Både voksne og barn kaller henne somregel "liten lassie".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har faktisk aldri opplevd at noen har tatt helt feil av hvilken rase Phoebe er, men det er utrolig mange som ikke har hørt om shetland sheepdog.

Har opplevd en del ganger at unger står å roper "se, der er Lassie" :) Både voksne og barn kaller henne somregel "liten lassie".

Hehe, når jeg sier min neste hun skal være Sheltie, spør de hva det er, kjeg sier Shetland Sheepdog, men de har ikke hørt om det. Sånn liten Collie vet dere. Collie? Border Collie? Nai..liten Lassie hund da :D Da forstår de fleste hvilken rase dete er snakk om :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

folk spør hvilken hunder jeg har og jeg svarer tervueren.. da blir det helt stille og fleste parten skjønner heller lite å ber meg gjenta.. så må man forklare da at det er Belgisk fårehund, og det er ikke alle som har hørt om det heller, så da må jeg følge opp med forklaring på at det finnes 4 varianter av Belgisk fårhund, og at mine da er den ene varianten.. og da hender det også at noen spør om det er en registrert rase siden det er 4 av dem ... logik.png Og da man kommer så langt inn i samtalen har jeg bare lyst å si at jeg har fått en feilvare av golden retriver fordi da veit alle hvilken rase jeg snakker om... :)

eller så er det ofte som 2ne sier.. belgere er schàfere de.. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min elghund får jeg rett som det høre at er en ulv fra små barn;-) Ellers har folk sagt så fin buhund og spurt om det er en schæfer. Vil nå si at jeg ikke ser likheten verken i størrelse eller farge(på sist nevnte), men,men...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine to Foxterriere blir svært ofte forvekslet med Jack Russell. Kanskje ikke så veldig rart, det er jo enkelte likheter. Her som jeg bor har Jack Russel blitt veldig populære og det finnes flere eksemplarer av rasen, men av glatthåret Foxterrier finnes det to stk. : nemlig mine! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal ikke si så mye. Har jo spurt en portiseier om det var løwchen :P *Kremt* Ja, nå vet jeg hva en portis er og hva en løwchen er:P

Ellers får jeg stadig høre at min whippet er en blandingshund. Nå er jo selvfølgelig ikke alle som har sett en whippet, men når jeg sier at nei det er whippet sier de, Det er blanding. Det koker i meg.

Så er det ene dalmisen min da som er brunflekkete. Ute og gikk en dag og noen spurte om det var engelsk setter jeg gikk med. Fortalte at det var dalmis, da sa de at da måtte det være blanding med en, for brunflekkete dalmiser finnes ikke. Jeg bare lo å gikk videre:P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg får jo ganske mange rare, dumme og morsomme kommentarer om mopsene mine, men folk vet stort sett hvilken rase det er. Min sorte labbegutt har gul mor, og mer enn en gang har jeg nærmest blitt utledd: De kan umulig være mor og sønn, med forskjellig farge, jeg er nok blitt lurt. Når jeg sier at gutten er fra eget oppdrett, blir jeg omtrent beskyldt for å lyge. Tilogmed av folk som har labrador selv!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ellers får jeg stadig høre at min whippet er en blandingshund. Nå er jo selvfølgelig ikke alle som har sett en whippet, men når jeg sier at nei det er whippet sier de, Det er blanding. Det koker i meg.

Hvilken størrelse er det på whippeten din? Om noen som bare har sett whippet for mange år siden, ser en av de større whippetene i dag, skjønner jeg for så vidt om de tror det er en blanding... En gang i tida skulle jo ei whippettispe være 44 cm høy - mi er NOE over det, ja...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
    • Dette albumet har flere låter han liker. Artisten har gitt ut flere: https://music.youtube.com/playlist?list=PLQKkIV10JKf_ZFZxjvkB-LUc00Kyiifhz&si=Hc2-qFcJVQEsqZ_G
    • Om økonomien er stram låner man bøker på biblioteket. 100% positiv hverdagslydiget (eller Hverdagslydighet fra valp til voksen som den nye versjonen heter), På talefot med hunden, eller andre gode hundebøker. Men ta en titt på fra Bølle til bestevenn-seriene, Maren bruker mye metoden der med å få hunden til å legge seg og være trygg i sengen sin.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...