Gå til innhold
Hundesonen.no

Når folk tar feil av raser.


André

Recommended Posts

Har møtt folk som trodde min 4 mnd gammel valp var en voksen pinscher (nå er hun ganske rolig til å være valp), hun har også blitt tatt for å være saluki... Men hun er altså en 4mnd gammel dober/boxervalp :) Ellers kommer de fleste bort for å spørre hvilken rase hun er!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 346
  • Created
  • Siste svar
Jeg måtte diskutere med ei som visst nok hadde holdt på med hund i hele sitt liv om Basenji kom fra Russland eller Afrika........ :D

Jeg sto der med Willy i bånd, og prøvde så godt jeg kunne å overbevise henne...

Tilslutt ble vi enige om at vi måtte gå hjem å lese i hunde bøkene våre.......... :D

Føler det sier seg litt selv jeg :P . Det er jo iskaldt i Russland om vinteren. De som hadde hatt basenj der, måtte nok hatt den inne hele døgnet nesten. Eller hatt klær på den... :)

den passer nok bedre inn i varmere strøk :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg har en chihuahua-mix på rundt 5 kg, og en liten chihuahua gutt.

en gang skulle vi ta toget, og hadde selvførgelig med meg gutta. Så kom en mor med sine to barn bort til oss, for å klappe og hilse på. Den elste av barna ( ca 4-5 år) står å tenker, fær hun sier : " den store ser jo ut som en hund, men den minste ser ut som en liten mus! " :) hehe, det ler jeg godt av ennå! men så sant å sant !

har også en episode fra t-banen; en unge hylgriner når vi kommer opp, når hun får se Emil ( mixen) stopper hun , og sier " se pappa, en kanin!" "nei" sier pappan, " det er en hund... Tror jeg " hehe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

milli blir ofte tatt for å være chihuahua.. Var også en liten jente en gang som sa til mamman sin, mens hun pekte på milli "Se, en elg!" Var utrolig morsomt, milli veier sånn 4,5 kg og er 30 cm høy :whistle: Ellers har hun blitt kalt rotte og slikt, men det jeg hører mest når jeg er på tur er "åååååh, så søt" eller "se den lille hunden da!"

Eneste ubehagelige situasjonen jeg har hatt var for litt siden på dyrebutikken der en dame ikke trodde på meg da jeg sa det var dvergpinscher.. Hun var i kontakt med en som hadde dvergpinscher og hadde tenkt til å kjøpe av hun, sa hun, og de var dobbelt så små.. Dessuten var de svarte. Forsøkte å fortelle henne at standarden på DP var på 25-30 cm, men hun trodde meg ikke.. Endte med at jeg bare måtte forteller henne at milli nettopp var blitt kvalifisert til verdens største hundeshow og var en meget fin representant av rasen, og at hun desverre nok var blitt lurt av hun damen......

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har Schæfere jeg, evt stygge schæferblandinger eller blanding av schæfer og collie. Den beste kommentaren er egentlig at det finnes egne båndtvangsregler for schæfere i Bergen (selvom mine for anledningen har gått i bånd), noe jeg har fått understrekt flere ganger.

Hehe egen båndtvang for Schæfer ja. Nesten litt 'hunderasistisk'?

Diesel er en Schäfer og Border C. -Collie. Og mange tror ikke han er renraset pga de fire hvite fotene. Sikkert tusen folk som har spurt meg 'men er det lov å ha hvit på fotene da???'.

Jeg har lest mange og pugget mange hundebøker siden jeg var lita, og vet godt hvilke hunder som er hva.

De blandingene jeg ikke vet hva er spør jeg heller om, står ikke å driter meg ut og spør om det er 'ditt og datt'.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min hund har fasinert mange helt fra hun var liten...

...som regel er hun er BC med en veldig uvanlig farge...

...eller polarhundblanding..

...eller blind på et øye (?)..

...da Sheeba var 2 år, stod jeg å pratet ei stund med ei dame, som plutselig utbrøt: "jøss, er du klar over at hunden din har to blå øyne?".... (Neida, man skal jo aldri se en hund i øya :P )...

...seinest i dag var det en kommentar om at "ja, ja, de der er vel vanlig med blå øyne?" Om det var Collie eller polarhund hun mente, spurte jeg ikke om. Jeg sa bare at det er en australsk gjeterhund (og hoppet glatt over det med at rasen faktisk er amerikansk..bar for å ikke forvirre ytterligere..)

Men ingen har heldigvis kranglet i mot meg når de får vite hva det er slags rase jeg har...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min første tur med min første hund- en basenji valp på 8 uker- ble jeg møtt av en liten flokk selverklerte rase-kjennere som var over seg av begeistring når de fikk se meg og min vesle valp. "ÅaåååH! Se den søte gamle chihuahuaen!" (Basenji valper har maaange rynker i pannen, må skjønne)

Ellers går det mest i "Den som ikke kan bjeffe" fra hundekjennere. Det er liksom det som setter seg fast.

Fra barnemunn kommer (Særlig rettet mot Bambi) "En rev, en Bambi" Det var faktisk slik hun fikk navnet sitt- Hadde ennå ikke bestemt meg for navn på henne- Det stod mellom Bambi og Kia. Møtte en barnehage på tur, hvorav alle ropte: "Se" Der er Bambi!" :rolleyes: Så da var vel valget klart?

Siden har vi faktisk hørt det flere ganger...

Grisehale er som Barooo sier også standard.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

... jeg tok feil av en Springer Spanielvalp her om dagen... var overbevist om at det var en Cocker... :P

Det er vel ikke den verste "blunderen" man kan gjøre, de har jo vært samme rase før!

Selv synes jeg Münsterländere (både Grosser og Kleiner) samt Hovawarter er vanskelige å plassere. Skjønner ikke hvorfor jeg ikke klarer å lære meg dem!

Rundt her er det ganske mange lurvete engelske springere, og folk har visst vent seg til det, for jeg får ofte spørsmål om hva Emil er. Jeg holder ham utstillingstrimmet, og får gjerne høre at han ikke skal se sånn ut :P . Så sier de "For han er jo pen!" Da blir jeg jo litt blidere, he, he!

Ellers har jeg fått høre at han var en tjukk engelsksetter. "Ja", svarte jeg, "og så har han en veldig dårlig stand!"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

min far og en svensk mann misforstod hverandre litt en gang vi var i sverige med vår Briard

svensken spurte min far om hunden var en "varghund"

men han hørte "er det en arg hund?"

og sa "nei hun er grei hun her"

svensken så forskrekket på hunden og på pappa og svarte at "nei... en greyhound får hun inte vara..." mens han ristet på hodet...

jaja... :cool:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Hehe... jeg har den beste. Jeg sto på gardermoen i bilettkø med min xoloitzcuintle gutt (mexikansk nakenhund) på armen. Han var bare 10 uker gammel, og ganske rynkete. Ved siden av meg sto det et amerikansk ektepar og små pratet om oss. Til slutt kom damen bort til meg og sa: " I just have to ask, is that a pig or is it a goat".... hehe.... måtte svelge latteren og si "its a dog".... hun blei fornærmet, og gikk..... har flirt mye av det i ettertid...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en setter jeg..... det var en dame som kom bort og spurte hvilken av setterene det var, så når jeg sa det var Border Colli sa hun at det ikke var det, det var en setter, hun hadde hatt Engelsk Setter før og viste hvordan de så ut..eh...javel :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg overhørte en kommentar mellom to unggutter idet jeg passerte dem på gata i Oslo: (hviskende) "Se, et rådyr!". En annen gang ble jeg spurt om min grå-sandfargede sloughi var en weimaraner. Og jeg har ikke tall på alle som mener at hundene mine må være afghanske mynder, til tross for at sloughiene er helt korthårede...

Men den morsomste kommentaren kom da jeg og noen venninner gikk tur med diverse mynder, og en liten gutt sa følgende til pappa'n sin: "Pappa! Se alle de flate hundene!" Da svarte jeg at ja, de er flate fordi de brukes til jakt på flyndre. Hihi!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har faktisk aldri opplevd at noen har tatt helt feil av hvilken rase Phoebe er, men det er utrolig mange som ikke har hørt om shetland sheepdog.

Har opplevd en del ganger at unger står å roper "se, der er Lassie" :) Både voksne og barn kaller henne somregel "liten lassie".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har faktisk aldri opplevd at noen har tatt helt feil av hvilken rase Phoebe er, men det er utrolig mange som ikke har hørt om shetland sheepdog.

Har opplevd en del ganger at unger står å roper "se, der er Lassie" :) Både voksne og barn kaller henne somregel "liten lassie".

Hehe, når jeg sier min neste hun skal være Sheltie, spør de hva det er, kjeg sier Shetland Sheepdog, men de har ikke hørt om det. Sånn liten Collie vet dere. Collie? Border Collie? Nai..liten Lassie hund da :D Da forstår de fleste hvilken rase dete er snakk om :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

folk spør hvilken hunder jeg har og jeg svarer tervueren.. da blir det helt stille og fleste parten skjønner heller lite å ber meg gjenta.. så må man forklare da at det er Belgisk fårehund, og det er ikke alle som har hørt om det heller, så da må jeg følge opp med forklaring på at det finnes 4 varianter av Belgisk fårhund, og at mine da er den ene varianten.. og da hender det også at noen spør om det er en registrert rase siden det er 4 av dem ... logik.png Og da man kommer så langt inn i samtalen har jeg bare lyst å si at jeg har fått en feilvare av golden retriver fordi da veit alle hvilken rase jeg snakker om... :)

eller så er det ofte som 2ne sier.. belgere er schàfere de.. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min elghund får jeg rett som det høre at er en ulv fra små barn;-) Ellers har folk sagt så fin buhund og spurt om det er en schæfer. Vil nå si at jeg ikke ser likheten verken i størrelse eller farge(på sist nevnte), men,men...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine to Foxterriere blir svært ofte forvekslet med Jack Russell. Kanskje ikke så veldig rart, det er jo enkelte likheter. Her som jeg bor har Jack Russel blitt veldig populære og det finnes flere eksemplarer av rasen, men av glatthåret Foxterrier finnes det to stk. : nemlig mine! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal ikke si så mye. Har jo spurt en portiseier om det var løwchen :P *Kremt* Ja, nå vet jeg hva en portis er og hva en løwchen er:P

Ellers får jeg stadig høre at min whippet er en blandingshund. Nå er jo selvfølgelig ikke alle som har sett en whippet, men når jeg sier at nei det er whippet sier de, Det er blanding. Det koker i meg.

Så er det ene dalmisen min da som er brunflekkete. Ute og gikk en dag og noen spurte om det var engelsk setter jeg gikk med. Fortalte at det var dalmis, da sa de at da måtte det være blanding med en, for brunflekkete dalmiser finnes ikke. Jeg bare lo å gikk videre:P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg får jo ganske mange rare, dumme og morsomme kommentarer om mopsene mine, men folk vet stort sett hvilken rase det er. Min sorte labbegutt har gul mor, og mer enn en gang har jeg nærmest blitt utledd: De kan umulig være mor og sønn, med forskjellig farge, jeg er nok blitt lurt. Når jeg sier at gutten er fra eget oppdrett, blir jeg omtrent beskyldt for å lyge. Tilogmed av folk som har labrador selv!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ellers får jeg stadig høre at min whippet er en blandingshund. Nå er jo selvfølgelig ikke alle som har sett en whippet, men når jeg sier at nei det er whippet sier de, Det er blanding. Det koker i meg.

Hvilken størrelse er det på whippeten din? Om noen som bare har sett whippet for mange år siden, ser en av de større whippetene i dag, skjønner jeg for så vidt om de tror det er en blanding... En gang i tida skulle jo ei whippettispe være 44 cm høy - mi er NOE over det, ja...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling uten godbit i venstre hånd vedvarer. Verbalt signal har han sluttet lytte til fordi jeg har tydeligvis begått for mange tillitsbrudd på det. På håndsignal kommer han oftere inn for å utføre, men setter seg demonstrativt ned i en hvilken som helst annen posisjon enn utgangsstilling når han oppdager at hånden er tom. Når det er godbit i hånden fullfører han fint og sitter superivrig helt klint inntil beinet mitt, som belønning for å shape meg til å ha godisen i hånden: — BRA! Fliiiink mams! Situasjonen virker håpløs, men de to siste dagene har han plutselig gjenfunnet gleden i å komme direkte inn og levere fra seg apportbukken igjen. Den hadde jeg gitt opp og degradert til leketøy - så gir ikke opp håpet om verbal cue utgangsstilling uten godbit i hånden helt ennå. ... Sånn i tilfelle jeg plutselig dør, btw, her er en liste over verbale kommandoer han "kan" og utfører om han vil. Han vet hva ordene betyr når han vet det er godbiter within reach: Ost = stå Pølse = sitt Bacon = dekk Ostepølse m/bacon, altså. Work in progress. Pleier komme flere skritt mot meg når han reiser seg til ost fra avstand. Gjør ofte bacon istedenfor ost. Kan pølse og bacon i de fleste situasjoner, også med ryggen til. Ikke god på pølse og ost under marsj. Må gå sakte og bruke hele kroppen som hjelper for å få borrelåsen til å løsne. Ost, både det å innta posisjonen og å holde den er lengst fra mål og krever mest hjelpere av de tre. Hele lista er work in progress. Han har en viss forståelse av hva ordene betyr, jobben videre er med tid og avstand: Bli (på taust håndsignal full forståelse. Ikke testet ordet uten samtidig håndsignal ennå. Bryter dersom avstanden blir for stor, jeg forsvinner helt ut av syne, eller mobiltelefon løftes for å ta bilde.) Ta med = hent  Takk = levere i hånden  På = frem til target på bakken, frempoter på, tar kontakt uten å snu seg fullstendig inntil videre  Slalom = weave Spin/twirl = medsols/motsols  Bamse (sitte bamse) High five  Gi labb Touch = snute i håndflaten, fingrene nedover skiller fra high five. Ikke jobbet med å holde posisjonen 2 og 3 (heelwork posisjoner) Hinter = gå bak Mellom = sving bakparten og rygg inn mellom beina dersom står, gå mellom beina dersom i bevegelse  Bakk = rygge Leave it = leave it (mat) Haka = hake på henvist target  Kom så = casual "innkalling" Kysselyd med leppene = kontakt  Navn = kontakt Æppæppæpp = stopp det der Rectus (utgangsstilling/marsj på høyre side) Link = Jeg er frekk som fy og prøver ydmyke deg til å gjøre nedverdigende sirkustriks uten å betale. Påbegynt, men tviler på at han forstår ordene: (Jeg har) BIFF! = superinnkalling. Ikke gjort mange nok ganger av manko på jackpot treats og toys når jeg har vært sikker på suksess. Rygg = ligge på siden med magen blottlagt, fordi han ikke klarer ligge stabilt på ryggen, men tipper over. Rull rundt = rulle over og ligge på siden. Vært for lat å fullføre fra dekk til dekk ennå. Vil bare når han er i humør til det. Blir veldig frustrert om jeg prøver lure ham over på ryggen når han er energisk og ikke føler for å kewle og slæcke'n. Teppe = gå til anvist "teppe" og bli der. En mer mobil "Gå til plassen sin". Ikke veldig stabil på den ennå. Godis må presenteres først, legger seg ofte halvveis utenfor, ofte bare nær teppet, utålmodig på frekvensen godbitene hagler i, og reiser seg fort om det går for mange sekunder, men han har en viss forståelse av hva ordet betyr: Godbiter kommer flyvende gjennom luften og lander ca her. Krype fremover er en adferd jeg venter på å få mer av, spontant og frivillig, før jeg setter cue på den. Lokking har jeg som nevnt brent meg på. Manerer i avskjeds-situasjoner er fullstendig fraværende. Plutselig bare snur han rumpa til og går, uten å si adjø - virkelig uhøflig - så "vinke farvel" står også på planen i dag.  
    • Støtter Schæfer 😁😁😎😎 Drømmehunden. Hadde aldri orka Malle, sjukt kule hunder men fy for en int3ns rase... 
    • Jeg har bhg barn og har en ungtispe på 9 måneder.  Jeg begynte alene trening hjemme dag 3. Alene mens e går på do, vaskerommet, ut med boss, ect. Noen min i slengen. At en vanlig valp venter i bil i 10 min mens du leverer i bhg kan ikke være noe big deal eller på noe som helst skadelig for valpen.  Ikke alle er uføre og enslige når de skaffer seg valp og kan følge med på alt valpen gjør til enhver stund. De aller fleste er i jobb/skole.  Ta det helt med ro, ikke gjøre noe stor greie utav alene trening. Inn og utav av rom uten valpen, evt valpen i binge/bur og du går å legger ungen/dusjer ect.  Jeg har i hvertfall den holdningen og synes d fungerer fint  
    • Hadde en utrivelig opplevelse i går. Vi fikk hjemmelekser fra forrige privattime, der målet generelt er godt samspill og lydighet uten godbiter fremme, og vi fikk en spesifikk øvelse å fokusere på: hverdagslig lineføring, uten lokking og luring og bestikkelser. Ede skal ganske enkelt bare holde seg i posisjon fordi han aksepterer mitt lederskap, ikke fordi jeg bestikker ham med godis. Jeg har vært litt sløv og reluctant med de leksene, fordi det blir så dårlig stemning. Ede går skyhøyt i stress når jeg er bestemt og stiller krav. Det er ikke bare testing av lederskap og maktkamp, han blir redd. Som om han får angstanfall og hans verden raser sammen av at hans autonomitet trues. Jeg forstår ham. Samtidig er vi nødt til å få på plass lydighet uten godbiter tilgjengelig. Han MÅ noen ganger bare høre etter, med en eneste gang. Derfor må han ALLTID høre etter med en eneste gang, for han evner ikke skille en alvorlig situasjon fra en øvelse. Han er såpass kunnskapsløs om den naturvitenskapelige verden at han prøver hilse fysisk på mennesker inni forbipasserende biler. Fysikk forstår han seg ikke på. ..så instruktøren har rett og min indre pølsetante har feil. En kan ikke bare dille og dalle og shape og lokke og bestikke absolutt ALT med en så stor hund. Noen ganger må en stille KRAV til hunden som hunden må følge opp uten å stille spørsmål.  Lineføring er mange ganger en sånn situasjon, hvor en må kunne KREVE av hunden at den gjør nøyaktig som den får beskjed om.  ..men jeg er for soft til å være streng nok. Ble instruert til å bruke kroppen som blokkering. Rolig, behersket, men dominant, blokkere og presse ham til å rygge bakover om han passerer skotuppene mine, selvstendig fremoversøkende. Jeg vil gjerne ha resultatet. En hund jeg slipper å hele tiden fokusere på i bekymring for at han kan bryte posisjonen når vi manøvrerer på steder det skjer mye.  ..men metoden er ikke my cup of tea med akkurat denne hunden. Har forsøkt lure meg til å bruke shaping for å oppnå det samme, og det går stadig fremover. Ede kan gå et godt stykke uten noe i hånden, med kontakt, uten utbetalinger nå, men vi er langt fra i mål.  For å få fortgang har jeg blandet litt. Litt mindre godis, aldri i hånden, og høyere krav for å få opp fra lomma, samtidig som jeg har satt grenser ved metoden fra instruktør. Stresser han seg opp og ikke adlyder, men fortsetter bryte fremover, så "legger jeg ham i bakken" (høres så ille ut - det er bare en dekk ved litt press i halsbåndet, ikke så mye at han stritter i mot, bare en veiledning) og så må han ligge til han har stresset ned før vi fortsetter. Dette gikk SÅ fint 4/5 av turen i går. Han har forstått at jeg vil han skal holde hodet ved låret mitt, og han var såååå flink gutt til bare sporadiske godiser. Jeg var SÅ fornøyd med fremgangen. Så gikk vi tom for godis. Ede gikk umiddelbart opp i stress. Vi nærmet oss hjemme. Der er det mer godis.   Han.. Han våknet og må tisse. Kommer tilbake for å fullføre når det behager Herren.  ... Altså, det luktet tomt fra lommene og vi var nær hjemme igjen. Edeward identifies as a labrador når det kommer til mat. Han selger sjelen sin for en tørrforkule. Grønnsaker, blåbær, spaghetti, absolutt alt som ikke smaker direkte vondt er nom nom. Han til og med ser ut som The Cookie Monster.  JEG har kommunisert de spillereglene han nå forholder seg til som om de er naturlover. Vårt forhold er transaksjonelt. Jeg ber ham om noe og han gjør det mot betaling i godis. Det er sånn livet er.  Tomt for godis i lommene er en krisesituasjon, det er en force majeure, og det eneste som betyr noe da er å komme seg fortest mulig til nærmeste godis depot. Ede trodde vi hadde en felles forståelse av det der, men dumme, DUMME muttern sakket farten da han som ansvarsbevisst lagkamerat satte den opp for å hjelpe oss ut av knipa. Hun sakket farten og så forvandlet hun seg til et monster av en syk tyrann som holdt ham igjen og blokkerte og presset ham bakover og "la ham i bakken" og stilte seg til å pause på stedet hvil midt på veien uten mål og mening, med tomme lommer, bare et minutt fra matlageret. Ede gikk i harnisk. Han ble RASENDE. Noen øyeblikk der var jeg sikker på han ville BITE BRUTALT. Det der var på liv og død for ham. Han var så sint. Jeg var forberedt på en virkelig stygg slosskamp mellom oss to. Emergency situation modus kicked in og jeg holdt meg heldigvis iskald og rolig og var sta og bestemt i møte med en så rasende hund som jeg aldri har sett i levende live før. Han ville heldigvis bare gi uttrykk for hva han synes om å fjase bort tid på å ikke haste hurtigst mulig til matfatet og lot seg legge i bakken igjen, tydelig opprørt, tydelig skuffet, tydelig sjokkert over det elendige lederskapet til det dumme nautet som ikke forsto alvoret i situasjonen, men han tok det. Han aksepterte lederskapet og la seg ned. Ingen bitt. Vi kom oss hjem. Vel innenfor døren gjorde han alt han kunne for å beklage utbruddet sitt og skape god stemning igjen. Hoppet og jukket (jeg har avledet valpejukking uten å være sur og streng, så han tror nå tydeligvis det er en hyggelig gest) og var tydelig lei seg for episoden og ville forsikre seg om at relasjonen mellom oss to var fin igjen. ..for å få åpnet matskapet.  Det er ikke bare bare.  Den matmotivasjonen hans er en medalje med en bakside. Gull verdt, men det kjemiske symbolet for gull er også Au.  ... Prøver på en litt kortere lineføringstur i kveld, uten å tømme lommene. Viktig at det lukter innhold fra dem, tydeligvis.   
    • Uten å ha fått svar på spørsmålene fra Simira, som er høyst relevante, så lurer jeg på om hun kanskje synes det er kjedelig å bare gå? Hva slags aktiv rase er det? Vorsteher og border collie har svært ulike interesser og behov. Om det er vorsteher type aktiv rase har jeg ingen tips, men om det er den andre typen, så synes jeg selv det KAN hjelpe å gi hunden oppgaver mens vi går, som øvelser fra ulike former for (kreativ) lydighet.  Tilskudd av magnesium og omega 3 fettsyrer, samt større mengder fullspektret lys inn i øynene hjelper også mot stress på mer generelt grunnlag. Merker godt forskjell på valpen min, som sank veldig i stress kort tid etter påbegynt lysterapi og mer tid utendørs sammen med disse tilskuddene. Så økte han veldig i stress igjen da jeg begynte sløve og glemme gi ham omega 3 og magnesium. Da mener jeg ikke stressnivå døgnet gjennom, men peaks når han blir stresset. Tilskuddene tar brodden av det. ..på min. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...