Gå til innhold
Hundesonen.no

Når folk tar feil av raser.


André

Recommended Posts

Zizco er vist Berner Sennen... Så da har jeg blitt enig med folk at han er sportsvarianten av rasen, orker ikke å diskutere :Laugh: . Når han var valp måtte jeg nesten gå med stamtavlen hans fordi folk mente jeg hadde blitt lurt. Han har en del likheter i fargen som en Berner har, men det får da være grenser. Jeg har forøvrig også blitt beskylt for å drive med dyremisshandling for de skal da virkelig ikke være så små eller tynne... eh nei, men dette er en border collie, da er han jammen meg for stor til det å gitt.

Schæfer vesenet har en gang blitt tatt for å være ulvemiks... han var jo så langbeint. En annen som kom til da, sa nei det kunne det ikke være for han var for god i fjeset må vite. Ingen ble helt enige i hva som bodde i den gutten. At han rett og slett er en ren, men diger schæfer slo dem ikke overhodet. Å høre på eier er vist noe tull

Folk er rare, i hvert fall når de nekter plent å gi seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 346
  • Created
  • Siste svar

Belgere er stort sett schäfere, terven er bare langhåra, grønisen er sort, men schäfer er det helt sikkert! Har ikke møtt noen skrekkelig påståelige der da, må innrømme det, folk tror meg som regel når jeg sier det er belgisk fårehund :)

Med Gubbelille var det verre. Han var alt fra rev til ulv, noen ganger hund, men stort sett rev eller ulv. Med 62 cm i mankehøyde var han vel altfor stor til å være rev, og når han ikke veide mer enn 25 kg var han vel altfor lett til å være ulv, men sånt er bagateller!

Verste påståelige sjelen jeg har møtt, hadde Alaska Husky sjøl. Han var så sikker på at det var ulv i hunden min at han ikke skjønte hvorfor jeg gadd å protestere engang, det var da noe ALLE så? Det hjalp ikke at jeg sa at jeg hadde stamtavle på han, og at det eneste som ikke var alaskan der, var siberian husky :rolleyes: Så fikk jeg et lengre foredrag om at veien å gå med AH-avl (og jeg skjønner virkelig ikke hvorfor JEG fikk det, som hadde en AH, og han var hannhund i tillegg, liksom) var å blande inn mynder, for da ble de såååååå kjappe! Noe som ble veldig artig etterpå, for min fine ulve-Gubbelille løp mye kjappere enn hans mynde-AH :( (Ikke for det, min venninnes labrador/berner sennen/rottis-mix løp fortere enn mynde-huskyen den og *gosser seg enda*)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Margrete: Zizco ligner faktisk ganske mye på en berner på den bilderullen du har øverst på siden din (2 bilde fra venstre). :)

Skal du å begynne nå! Du som har hund som ikke kan se noen ting... sikkert en kremfarget schnauzer du har der for tenk! :lærer:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Margrete: Zizco ligner faktisk ganske mye på en berner på den bilderullen du har øverst på siden din (2 bilde fra venstre). :(

Greier ikke å se en berner i det bilde uansett hvor mye jeg prøver :)

Han har jo faktisk ikke så veldig like tegninger en gang :(

Margrete: Rart at så mange tror din er berner når ingen tipper at mine er det!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Margrete: Rart at så mange tror din er berner når ingen tipper at mine er det!

Det er vel nettopp derfor de tipper at Z er berner og dine ikke er det da? De har ikke peiling på hvordan en berner ser ut? hehe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Just me!!
Skal du å begynne nå! Du som har hund som ikke kan se noen ting... sikkert en kremfarget schnauzer du har der for tenk! :lærer:

Ssj, ser du ikke at han blir litt sammenklemt på det bildet og da.. Nei, skal gi meg jeg. :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen fler som får høre at deres chihuahua er en rotte/gnager..? Dette er selvfølgelig mest for å irritere eieren, men dog; chihuahuaer er også hunder!

Chihuahuaer er hunder? nå tuller du, de er jo smågnagere fra sør/mellom-amerika i marsvinfamilien med latinsk navn Cavia Porcellus Chihuahua? :whistle:

:icon_fun:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Labrador faktisk :Laugh: Ja, det stemmer jo egentlig med blant annet pelslengde, farge og ører :rolleyes:

Det er liksom greit at han ikke visste hvilken rase springer er, men jeg trodde alle visste hvordan en labrador ser ut?? :whistle: Selv hadde han en engelsk setter, og jeg vil vel påstå at Tulla ligner mer på en slik, enn en labrador. Har forresten også fått spørsmålet om hun er nettopp engelsk setter, eller en fuglehundblanding, men det er jo ikke så ute på viddene som labrador.. :rolleyes:

Ellers må jeg innrømme at jeg har bommet på doberman en gang. Møtte en brun en i kveldsskumring, og trodde det var en vorsteh.. Men de er litt snarlike, altså! :devil:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en Breton ( med hale ) og hun har vært ganske mye rart. Breton er ingen stor rase, så at folk ikke aner hva hun er er helt ok. Men når folk spør om hun er en golden retriever da lurer jeg litt :whistle:

Ellers har hun vært irsk setter, vorsther valp (?) og en engelsk setter mann spurte meg hvor min setter kom fra og hun er blitt tatt for å være kleine mustelender. ( og selvsagt blanding )

Den jeg synes er best er da jeg traff noen småjenter som spurte om å klappe. Da de klappet henne sa hun ene" hun likner på en kanin" :devil:

Forklaringen kom etterpå, de hadde nettopp vært hos noen med en kanin og kost med den og min hund hadde like myk pels. Men det var hardt å ikke le ....jeg har en kanin :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva skal man si..jeg har selvfølgelig en sort langhåret schãfer. Loke er i tilegg ganske grov og stor for rasen så jeg hører det mye mer med han enn med min forrige Groenendael som var av en lettere og mindre type. De fleste skjønner godt hva jeg mener når jeg sier han er en sort tervueren (terv har visst "alle" hørt om), bortsett fra en fyr jeg møtte rett etter at jeg fikk Loke som insisterte på at han måtte være en blanding av schäfer og labrador for det hadde sønnen hans og den var helt maken for tenk. Jeg for min del kunne kalle han hva jeg ville, men han visste bedre... :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Dratini

Hovawart er jo ikke en så veldig stor rase i Norge, og mange rare kommentarer kommer både titt og ofte..

Odin, blond hoffe på 67 cm i skulderhøyde = "åh for en stor og fin golden, vi hadde mange sånne da æ vokste opp" - kommentar av dame på rundt 50 år. Første hoffen kom til norge i 74.

Amy, dengang 4 mnd: "e dn gammel?" - "4 mnd" - "Da va den stor!" .. "Neeei, hu e nå itj d" - "Hu!?? Det va nå en stor gordonsetter-tispe". Vel, han hadde 3 gordon settere selv og har hatt rasen i mange år.

Eller "hvilken blanding er det der" og svaret er jo veldig usannsynlig (kanskje?), vi svarer blanding av Chiahuahua, siberian husky, kinesisk nakenhund og berner sennen. :rolleyes: Når vi til slutt sier at det er en renraset Hovawart kommer det kjapt "en hvafforno!" Rasen er faktisk beskrevet langt tilbake, Søk på Eike von Repkow (fra historien: The Hovawart was first mentioned back in 1210 where in a German castle "Ordensritterburg" the son of the lord was saved by one of the "Hofwart" dogs of the castle. In spite of his injuries the dog managed to drag the child to one of the castles in the neighbourhood. This child, Eike von Repkow, who later on wrote the oldest German law book "Der Sachsenspiegel 1274").

Ellers så er det golden retriever, Flatcoated Retriever (sort hovawart), eller en berner sennen uten hvitt, noe vi veldig ofte hører...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg treffer mange som vet hvilke blandingshunder jeg har. For de har nemlig hatt samme blandinga selv, eller kjener noen som har hatt, eller så har tanta til søsteren til naboen hatt akkurat lik... Og som regel synes jeg det er helt greit. Folk som "vet" slike ting er som regel ikke så interessert i mitt hundehold likevel.

Den morsomste kommentaren jeg har fått var fra en eldre dame som spurte hva slags hunder jeg hadde. Etter jeg hadde sagt rasenavnet (det opprinnelige) svarte hun entusiastisk: "Næh, er det SÅNN de ser ut!!" Jeg ble meget positivt overrasket og spurte om hun kjente noe til rasen. Hun lo litt og svarte: "Nei, har aldri hørt om den en gang." :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg treffer mange som vet hvilke blandingshunder jeg har. For de har nemlig hatt samme blandinga selv, eller kjener noen som har hatt, eller så har tanta til søsteren til naboen hatt akkurat lik... Og som regel synes jeg det er helt greit. Folk som "vet" slike ting er som regel ikke så interessert i mitt hundehold likevel.

Den morsomste kommentaren jeg har fått var fra en eldre dame som spurte hva slags hunder jeg hadde. Etter jeg hadde sagt rasenavnet (det opprinnelige) svarte hun entusiastisk: "Næh, er det SÅNN de ser ut!" Jeg ble meget positivt overrasket og spurte om hun kjente noe til rasen. Hun lo litt og svarte: "Nei, har aldri hørt om den en gang." :)

Hvilken rase har du? :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...