Gå til innhold
Hundesonen.no

Når folk tar feil av raser.


André

Recommended Posts

Zizco er vist Berner Sennen... Så da har jeg blitt enig med folk at han er sportsvarianten av rasen, orker ikke å diskutere :Laugh: . Når han var valp måtte jeg nesten gå med stamtavlen hans fordi folk mente jeg hadde blitt lurt. Han har en del likheter i fargen som en Berner har, men det får da være grenser. Jeg har forøvrig også blitt beskylt for å drive med dyremisshandling for de skal da virkelig ikke være så små eller tynne... eh nei, men dette er en border collie, da er han jammen meg for stor til det å gitt.

Schæfer vesenet har en gang blitt tatt for å være ulvemiks... han var jo så langbeint. En annen som kom til da, sa nei det kunne det ikke være for han var for god i fjeset må vite. Ingen ble helt enige i hva som bodde i den gutten. At han rett og slett er en ren, men diger schæfer slo dem ikke overhodet. Å høre på eier er vist noe tull

Folk er rare, i hvert fall når de nekter plent å gi seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 346
  • Created
  • Siste svar

Belgere er stort sett schäfere, terven er bare langhåra, grønisen er sort, men schäfer er det helt sikkert! Har ikke møtt noen skrekkelig påståelige der da, må innrømme det, folk tror meg som regel når jeg sier det er belgisk fårehund :)

Med Gubbelille var det verre. Han var alt fra rev til ulv, noen ganger hund, men stort sett rev eller ulv. Med 62 cm i mankehøyde var han vel altfor stor til å være rev, og når han ikke veide mer enn 25 kg var han vel altfor lett til å være ulv, men sånt er bagateller!

Verste påståelige sjelen jeg har møtt, hadde Alaska Husky sjøl. Han var så sikker på at det var ulv i hunden min at han ikke skjønte hvorfor jeg gadd å protestere engang, det var da noe ALLE så? Det hjalp ikke at jeg sa at jeg hadde stamtavle på han, og at det eneste som ikke var alaskan der, var siberian husky :rolleyes: Så fikk jeg et lengre foredrag om at veien å gå med AH-avl (og jeg skjønner virkelig ikke hvorfor JEG fikk det, som hadde en AH, og han var hannhund i tillegg, liksom) var å blande inn mynder, for da ble de såååååå kjappe! Noe som ble veldig artig etterpå, for min fine ulve-Gubbelille løp mye kjappere enn hans mynde-AH :( (Ikke for det, min venninnes labrador/berner sennen/rottis-mix løp fortere enn mynde-huskyen den og *gosser seg enda*)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Margrete: Zizco ligner faktisk ganske mye på en berner på den bilderullen du har øverst på siden din (2 bilde fra venstre). :)

Skal du å begynne nå! Du som har hund som ikke kan se noen ting... sikkert en kremfarget schnauzer du har der for tenk! :lærer:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Margrete: Zizco ligner faktisk ganske mye på en berner på den bilderullen du har øverst på siden din (2 bilde fra venstre). :(

Greier ikke å se en berner i det bilde uansett hvor mye jeg prøver :)

Han har jo faktisk ikke så veldig like tegninger en gang :(

Margrete: Rart at så mange tror din er berner når ingen tipper at mine er det!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Margrete: Rart at så mange tror din er berner når ingen tipper at mine er det!

Det er vel nettopp derfor de tipper at Z er berner og dine ikke er det da? De har ikke peiling på hvordan en berner ser ut? hehe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Just me!!
Skal du å begynne nå! Du som har hund som ikke kan se noen ting... sikkert en kremfarget schnauzer du har der for tenk! :lærer:

Ssj, ser du ikke at han blir litt sammenklemt på det bildet og da.. Nei, skal gi meg jeg. :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen fler som får høre at deres chihuahua er en rotte/gnager..? Dette er selvfølgelig mest for å irritere eieren, men dog; chihuahuaer er også hunder!

Chihuahuaer er hunder? nå tuller du, de er jo smågnagere fra sør/mellom-amerika i marsvinfamilien med latinsk navn Cavia Porcellus Chihuahua? :whistle:

:icon_fun:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Labrador faktisk :Laugh: Ja, det stemmer jo egentlig med blant annet pelslengde, farge og ører :rolleyes:

Det er liksom greit at han ikke visste hvilken rase springer er, men jeg trodde alle visste hvordan en labrador ser ut?? :whistle: Selv hadde han en engelsk setter, og jeg vil vel påstå at Tulla ligner mer på en slik, enn en labrador. Har forresten også fått spørsmålet om hun er nettopp engelsk setter, eller en fuglehundblanding, men det er jo ikke så ute på viddene som labrador.. :rolleyes:

Ellers må jeg innrømme at jeg har bommet på doberman en gang. Møtte en brun en i kveldsskumring, og trodde det var en vorsteh.. Men de er litt snarlike, altså! :devil:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en Breton ( med hale ) og hun har vært ganske mye rart. Breton er ingen stor rase, så at folk ikke aner hva hun er er helt ok. Men når folk spør om hun er en golden retriever da lurer jeg litt :whistle:

Ellers har hun vært irsk setter, vorsther valp (?) og en engelsk setter mann spurte meg hvor min setter kom fra og hun er blitt tatt for å være kleine mustelender. ( og selvsagt blanding )

Den jeg synes er best er da jeg traff noen småjenter som spurte om å klappe. Da de klappet henne sa hun ene" hun likner på en kanin" :devil:

Forklaringen kom etterpå, de hadde nettopp vært hos noen med en kanin og kost med den og min hund hadde like myk pels. Men det var hardt å ikke le ....jeg har en kanin :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva skal man si..jeg har selvfølgelig en sort langhåret schãfer. Loke er i tilegg ganske grov og stor for rasen så jeg hører det mye mer med han enn med min forrige Groenendael som var av en lettere og mindre type. De fleste skjønner godt hva jeg mener når jeg sier han er en sort tervueren (terv har visst "alle" hørt om), bortsett fra en fyr jeg møtte rett etter at jeg fikk Loke som insisterte på at han måtte være en blanding av schäfer og labrador for det hadde sønnen hans og den var helt maken for tenk. Jeg for min del kunne kalle han hva jeg ville, men han visste bedre... :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Dratini

Hovawart er jo ikke en så veldig stor rase i Norge, og mange rare kommentarer kommer både titt og ofte..

Odin, blond hoffe på 67 cm i skulderhøyde = "åh for en stor og fin golden, vi hadde mange sånne da æ vokste opp" - kommentar av dame på rundt 50 år. Første hoffen kom til norge i 74.

Amy, dengang 4 mnd: "e dn gammel?" - "4 mnd" - "Da va den stor!" .. "Neeei, hu e nå itj d" - "Hu!?? Det va nå en stor gordonsetter-tispe". Vel, han hadde 3 gordon settere selv og har hatt rasen i mange år.

Eller "hvilken blanding er det der" og svaret er jo veldig usannsynlig (kanskje?), vi svarer blanding av Chiahuahua, siberian husky, kinesisk nakenhund og berner sennen. :rolleyes: Når vi til slutt sier at det er en renraset Hovawart kommer det kjapt "en hvafforno!" Rasen er faktisk beskrevet langt tilbake, Søk på Eike von Repkow (fra historien: The Hovawart was first mentioned back in 1210 where in a German castle "Ordensritterburg" the son of the lord was saved by one of the "Hofwart" dogs of the castle. In spite of his injuries the dog managed to drag the child to one of the castles in the neighbourhood. This child, Eike von Repkow, who later on wrote the oldest German law book "Der Sachsenspiegel 1274").

Ellers så er det golden retriever, Flatcoated Retriever (sort hovawart), eller en berner sennen uten hvitt, noe vi veldig ofte hører...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg treffer mange som vet hvilke blandingshunder jeg har. For de har nemlig hatt samme blandinga selv, eller kjener noen som har hatt, eller så har tanta til søsteren til naboen hatt akkurat lik... Og som regel synes jeg det er helt greit. Folk som "vet" slike ting er som regel ikke så interessert i mitt hundehold likevel.

Den morsomste kommentaren jeg har fått var fra en eldre dame som spurte hva slags hunder jeg hadde. Etter jeg hadde sagt rasenavnet (det opprinnelige) svarte hun entusiastisk: "Næh, er det SÅNN de ser ut!!" Jeg ble meget positivt overrasket og spurte om hun kjente noe til rasen. Hun lo litt og svarte: "Nei, har aldri hørt om den en gang." :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg treffer mange som vet hvilke blandingshunder jeg har. For de har nemlig hatt samme blandinga selv, eller kjener noen som har hatt, eller så har tanta til søsteren til naboen hatt akkurat lik... Og som regel synes jeg det er helt greit. Folk som "vet" slike ting er som regel ikke så interessert i mitt hundehold likevel.

Den morsomste kommentaren jeg har fått var fra en eldre dame som spurte hva slags hunder jeg hadde. Etter jeg hadde sagt rasenavnet (det opprinnelige) svarte hun entusiastisk: "Næh, er det SÅNN de ser ut!" Jeg ble meget positivt overrasket og spurte om hun kjente noe til rasen. Hun lo litt og svarte: "Nei, har aldri hørt om den en gang." :)

Hvilken rase har du? :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...