Gå til innhold
Hundesonen.no

Valp


Sverami

Recommended Posts

Hei Hei

Innen 2 år så har jeg tenkt å kjøpe meg en valp :lol: Har fra før en blandingshund så har hundeerfaring...Fikk henne fra omplassering så har aldri skaffet meg en valp selv. Her er det dere kan gi meg tips og råd :D

Har bestemt meg for en hund av den mindre sorten. Har en mellomstor Breton mix og har lyst på noe litt mindre denne gangen.

Jeg liker veldig godt trening av hund, agility (vist jeg kan finne en agilitybane ett sted)...og pelsstell syns jeg bare er kos! Så ikke noe problem med en langhåret krabat eller en rase som krever sin porsjon daglige oppgaver :D

Det jeg egentlig har mest problemer med er: Hvor begynner man? Jeg har ikke noen kontakter innen hundemiljøet så har ikke så mye å gå etter, men en flink oppdretter som har sosialisert valpen er et krav!

Kanskje noen kan dele litt erfaringer om hvordan nettopp du skaffet din valp? Hvordan du begynte og hvordan du gikk frem?

Veldig takknemmelig for svar :P

Mvh Beate

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg satte meg først ned med et raseleksikon, og skrev opp ALLE rasene jeg likte. Så satt jeg å så på de utifra kravene mine igjen. Da sto det plutselig ikke så mange igjen. Da var det bare å begynne å finne ut mer om disse rasene, spørre litt på forumet og andre som kjenner rasen(e).

Og når jeg hadde kun 1-2 raser det sto mellom sendte jeg mail til forskjellige oppdrettere, og spurte litt der også, fortalte om meg selv, mine planer, og spurta da om de planla noen kull i fremtiden.Og dro på besøk til en oppdretter så jeg fikk snakket mer, og møtt rasen personlig (også flere individer av rasen) Og da gikk det bare sin gang. Sendte mye mail med oppdrettere jeg likte, (liker kontakt via mail fordi jeg har tlf skrekk, og syns det er vanskelig å få frem det jeg ønsker i en tlf samtale).

Og etter å forhørt meg litt rundt om oppdrettere og kombinasjoner, så viste jeg hvilke(n) kull jeg ville stå på liste hos.

Jeg var vel maks uhelldig i begynnelsen, for to tisper som jeg ville ha fra gikk tomme, en annen fikk to tisper (jeg sto som nr 3). Men tilslutt så var det ei som fikk 5 tisper og jeg fikk velge som nr 3. Dette var også en oppdretter jeg hadde fått et godt inntrykk av, og hørt mye bra om oppdrettet hennes, så da bestemte jeg meg for at det ble fra dette kullet. Pga avstand fikk jeg aldri dratt på besøk, men fikk ukentlig bilder av valpene, og oppdrettere fortalte hvordan valpene var, så utifra dette valgte jeg valp. Og jeg er superfornøyd den dag i dag :lol:

Dette ble nok ganske så rotete, men håper du fikk noe ut av det. Og du får ha lykke til med å finne den "perfekte" valp :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for at du delte dine erfaringer :lol:

Jeg tok rase testen på canis.no og fikk opp en del valg, får vel bare sette meg ned å lese en del.

Det er egentlig uaktuelt for meg å reise i 6-8 timer "bare" for å møte oppdrettere. Jeg skjønner jo at de vil vite hvem valpen kommer til, men jeg bor litt langt unna alt mulig <_<

Hva skjer egentlig under disse møtene? Er det som ett intervju? Eller er det bare kose stund for hundene? :D

Mvh Beate

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Under de møtene skal oppdretteren prøve å finne ut om han/hun tror du passer til å vil være en god eier for rasen deres og deres valper. De vil spørre om erfaringen din, hva du skal bruke hunden til, hvorfor du har valgt den og den rasen osv. Det er veldig individuelt hva de spør etter.. Skal du ha en brukshund (schæfer, dobermann, BC, aussie osv- generellt de litt mer krevende rasene) så vil nok oppdretterne være en skvett ekstra nøye på valpekjøperne sine. De vil at valpene deres skal bli brukt, og ikke bare være sofapute. De vil være sikre på at du har tenkt nøye igjennom valepkjøpet, og at du ikke blir å legge valpen ut til omplassering når den blir 6-7 mnd gammel og litt mer krevende. Ja.. Jeg tror det er få oppdrettere som vil selge valp til noen de ikke har møtt før. Jeg tar tog ned til Trondheim helga som kommer for å hilse på oppdretter og 9 valper på 4 uker. Det blir 10 timer i tog for min del, HVER VEI, men hva gjør man ikke for drømmevalpen? :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når du først venter på en valp og har sjansen til å dra og besøke den, så kommer du til å ha lyst til å gjøre det. Det blir en reise full av glad forventning, det første møtet med valpen kommer du aldri til å glemme, og så kommer du hjem med fem hundre bilder av drømmenurket og mye mer kunnskap om rasen og oppdrettet. Det finnes verre måter å bruke tid og penger på!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg leste alt om valper, raser, hva jeg ville bruke hunden til, personlighet jeg liker.

Jeg ville pga allergi ha en ikke røytehund, så krysset alle hunder som ikke røytet.

Så luket jeg bort de med store jaktinstinkter.

Så luket jeg bort de største og minste, vips satt jeg igjen med to, tre raser.

Da mailet jeg oppdrettere.

Jeg reiste LANGT for å treffe oppdrettere.

En 4 timers biltur unna og en 50 mil unna. Tok toget 5 om morgenen var fremme 2 (bytte og forsinkelser) og var hjemme 23 timer etter vi reiste...

Slitsomt.

Tok samme turen da vi hentet valpen.

Vi snakket med eiere av raser pr mail, jeg bestemte meg for Irsk terrier, besøkte oppdrett med voksne hunder og likte hva jeg så. Hun anbefalte valper som ble født av mor til tispa jeg likte best, og fikk en skjønn hanne som er veldig lik sin mamma og søster!

Å reise så langt, for å se på nurkene, det var verdt det. Å treffe mor og halvbror, lære om pelsstell etc av oppdretter, samt maile og se bilder og telefon.

Lykke til med valpeleting!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg leste veldig mye om alle raser omtrent, og valgte deretter ut et par ut i fra noen kriterier. 1) Jeg ville ikke ha en hund med for mye instinkt som jakt og spor 2) Den skulle egne seg til agility og lydighet 3) Den skulle tåle mye mosjon, men også kunne avfinne seg med å være i ro en dag, 4) også skulle den være langhåret da:P

Jeg tok også testen på Canis, men den er vel ganske generell, selv om den jo kan gi litt pekepinn. Jeg satt igjen med to raser (Sheltie og Kooiker), og fant raseklubbenes side hos begge raser. Leste mye om rasene der, så hjemmesider til folk som hadde rasen fra før, så på alle oppdrettere og sendte til slutt mail til noen bare for å spørre litt mer om rasen, og om de trodde disse rasene kunne være riktig for meg. Valget falt til slutt på Sheltie, og da valgte jeg ut de oppdretterne jeg "likte best" (nå trenger ikke de som framstår som bra på en hjemmeside å være best, men), og ringte til disse. Hørte etter når de forskjellige skulle ha kull, etter hvilke hunder (hadde studert stamtavler opp og ned osv) osv. De igjen spurte hva jeg skulle bruke hunden til, hvordan jeg bor, jobbsituasjon (mye av dette fortalte jeg også selv uten at de måtte spørre da :lol: ). Jeg prøvde samtidig å velge ut oppdrettere som var i overkommelig avstand fra meg, med tanke på evt. besøk av valpene. Alle vi var i kontakt med var veldig hyggelig og jeg kunne tenkt meg valp fra flere, men det var ikke alle som hadde kull der og da. Til slutt kom vi i kontakt med en oppdretter som hadde valper til salgs, men bare to hanner igjen. Men denne oppdretteren anbefalte oss å ringe til noen som var helt nyoppstartet som hun visste skulla ha kull. Det gjorde vi, og de ventet valper født to uker etter vi ringte. De spurte om de samme tingene som resten av de vi hadde snakket med, og de skreiv oss opp, og skulle ta kontakt når valpene ble født. Mens vi ventet på at de skulle bli født meldte jeg meg inn i raseklubben, kjøpte bøker om rasen, andre valpebøker, klikkerbok og you name it...Hehe skulle ikke være uforberedt;) Da valpene var født ringte oppdretter tilbake og fortalte at det var født 3 tisper og 3 hanner, og at vi skulle få en av tispene ;) Her valgte oppdretter valp for oss, men mange plasser får du velge selv. Vi var en av de få som var interessert i ustilling her, så vi fikk den som så ut til å ha mest potensiale for utstilling. Oppdretter ringte til oss flere ganger mens vi ventet, og vi ringte dem. Var gøy å høre utviklinga :P Da valpene var 5 uker dro vi på besøk.

Ønsker deg kjempemasse lykke til :P Håper du finner drømmerasen, og ikke gru deg til å møte oppdretterne! Jeg grudde meg kjempemye, så for meg at jeg skulle bli kryssforhørt, men vi endte opp med å sitte i flere timer og snakke om løst og fast (i tillegg til hund så klart:) ). Nå har jeg vært kjempeheldig med oppdretter da, men det tror jeg de fleste er :)

Har du forresten vurdert Sheltie som rase? :rolleyes: hihi.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det finnes jo utrolig mange raser å velge mellom, så på en eller annen måte så må du begrense utvalget. Det enkleste er kanskje å finne en bok om hunderaser og se hvilke som du tiltrekkes av. Om du klarer å sitte igjen med en håndfull raser så kan det hjelpe å oppsøke steder hvor det finnes mange raser, som på en utstilling f.eks. Der kan man se flere individer av samme rase og snakke med mange folk som har god greie på sin rase. Og i løpet av den dagen så har man kanskje forelset seg i en rase.

Det var sånn vi endelig bestemte oss for rase. Vi sto igjen med noen raser og tok turen til Bjerke for 2 år siden. Ble hodestups forelsket i de store hårballene (som dessverre ikke ser ut på utstilling). Det var annerledes å oppleve hundene enn å lese om de.

Vi tok en 8 timers busstur (hver vei)for å besøke valpene da de var fem uker gamle og samme turen for å hente valpen. Det var verdt det!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Valget faller nok på Chinese Crested Powder Puff :lol:

Så har begynt å lete etter oppdrettere som venter valper neste år!

Feel free til å komme med tips og hint om oppdrettere og fine avlshunder som kanskje blir foreldre i fremtiden ;):P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...