Gå til innhold
Hundesonen.no

Valp


Sverami

Recommended Posts

Hei Hei

Innen 2 år så har jeg tenkt å kjøpe meg en valp :lol: Har fra før en blandingshund så har hundeerfaring...Fikk henne fra omplassering så har aldri skaffet meg en valp selv. Her er det dere kan gi meg tips og råd :D

Har bestemt meg for en hund av den mindre sorten. Har en mellomstor Breton mix og har lyst på noe litt mindre denne gangen.

Jeg liker veldig godt trening av hund, agility (vist jeg kan finne en agilitybane ett sted)...og pelsstell syns jeg bare er kos! Så ikke noe problem med en langhåret krabat eller en rase som krever sin porsjon daglige oppgaver :D

Det jeg egentlig har mest problemer med er: Hvor begynner man? Jeg har ikke noen kontakter innen hundemiljøet så har ikke så mye å gå etter, men en flink oppdretter som har sosialisert valpen er et krav!

Kanskje noen kan dele litt erfaringer om hvordan nettopp du skaffet din valp? Hvordan du begynte og hvordan du gikk frem?

Veldig takknemmelig for svar :P

Mvh Beate

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg satte meg først ned med et raseleksikon, og skrev opp ALLE rasene jeg likte. Så satt jeg å så på de utifra kravene mine igjen. Da sto det plutselig ikke så mange igjen. Da var det bare å begynne å finne ut mer om disse rasene, spørre litt på forumet og andre som kjenner rasen(e).

Og når jeg hadde kun 1-2 raser det sto mellom sendte jeg mail til forskjellige oppdrettere, og spurte litt der også, fortalte om meg selv, mine planer, og spurta da om de planla noen kull i fremtiden.Og dro på besøk til en oppdretter så jeg fikk snakket mer, og møtt rasen personlig (også flere individer av rasen) Og da gikk det bare sin gang. Sendte mye mail med oppdrettere jeg likte, (liker kontakt via mail fordi jeg har tlf skrekk, og syns det er vanskelig å få frem det jeg ønsker i en tlf samtale).

Og etter å forhørt meg litt rundt om oppdrettere og kombinasjoner, så viste jeg hvilke(n) kull jeg ville stå på liste hos.

Jeg var vel maks uhelldig i begynnelsen, for to tisper som jeg ville ha fra gikk tomme, en annen fikk to tisper (jeg sto som nr 3). Men tilslutt så var det ei som fikk 5 tisper og jeg fikk velge som nr 3. Dette var også en oppdretter jeg hadde fått et godt inntrykk av, og hørt mye bra om oppdrettet hennes, så da bestemte jeg meg for at det ble fra dette kullet. Pga avstand fikk jeg aldri dratt på besøk, men fikk ukentlig bilder av valpene, og oppdrettere fortalte hvordan valpene var, så utifra dette valgte jeg valp. Og jeg er superfornøyd den dag i dag :lol:

Dette ble nok ganske så rotete, men håper du fikk noe ut av det. Og du får ha lykke til med å finne den "perfekte" valp :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for at du delte dine erfaringer :lol:

Jeg tok rase testen på canis.no og fikk opp en del valg, får vel bare sette meg ned å lese en del.

Det er egentlig uaktuelt for meg å reise i 6-8 timer "bare" for å møte oppdrettere. Jeg skjønner jo at de vil vite hvem valpen kommer til, men jeg bor litt langt unna alt mulig <_<

Hva skjer egentlig under disse møtene? Er det som ett intervju? Eller er det bare kose stund for hundene? :D

Mvh Beate

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Under de møtene skal oppdretteren prøve å finne ut om han/hun tror du passer til å vil være en god eier for rasen deres og deres valper. De vil spørre om erfaringen din, hva du skal bruke hunden til, hvorfor du har valgt den og den rasen osv. Det er veldig individuelt hva de spør etter.. Skal du ha en brukshund (schæfer, dobermann, BC, aussie osv- generellt de litt mer krevende rasene) så vil nok oppdretterne være en skvett ekstra nøye på valpekjøperne sine. De vil at valpene deres skal bli brukt, og ikke bare være sofapute. De vil være sikre på at du har tenkt nøye igjennom valepkjøpet, og at du ikke blir å legge valpen ut til omplassering når den blir 6-7 mnd gammel og litt mer krevende. Ja.. Jeg tror det er få oppdrettere som vil selge valp til noen de ikke har møtt før. Jeg tar tog ned til Trondheim helga som kommer for å hilse på oppdretter og 9 valper på 4 uker. Det blir 10 timer i tog for min del, HVER VEI, men hva gjør man ikke for drømmevalpen? :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når du først venter på en valp og har sjansen til å dra og besøke den, så kommer du til å ha lyst til å gjøre det. Det blir en reise full av glad forventning, det første møtet med valpen kommer du aldri til å glemme, og så kommer du hjem med fem hundre bilder av drømmenurket og mye mer kunnskap om rasen og oppdrettet. Det finnes verre måter å bruke tid og penger på!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg leste alt om valper, raser, hva jeg ville bruke hunden til, personlighet jeg liker.

Jeg ville pga allergi ha en ikke røytehund, så krysset alle hunder som ikke røytet.

Så luket jeg bort de med store jaktinstinkter.

Så luket jeg bort de største og minste, vips satt jeg igjen med to, tre raser.

Da mailet jeg oppdrettere.

Jeg reiste LANGT for å treffe oppdrettere.

En 4 timers biltur unna og en 50 mil unna. Tok toget 5 om morgenen var fremme 2 (bytte og forsinkelser) og var hjemme 23 timer etter vi reiste...

Slitsomt.

Tok samme turen da vi hentet valpen.

Vi snakket med eiere av raser pr mail, jeg bestemte meg for Irsk terrier, besøkte oppdrett med voksne hunder og likte hva jeg så. Hun anbefalte valper som ble født av mor til tispa jeg likte best, og fikk en skjønn hanne som er veldig lik sin mamma og søster!

Å reise så langt, for å se på nurkene, det var verdt det. Å treffe mor og halvbror, lære om pelsstell etc av oppdretter, samt maile og se bilder og telefon.

Lykke til med valpeleting!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg leste veldig mye om alle raser omtrent, og valgte deretter ut et par ut i fra noen kriterier. 1) Jeg ville ikke ha en hund med for mye instinkt som jakt og spor 2) Den skulle egne seg til agility og lydighet 3) Den skulle tåle mye mosjon, men også kunne avfinne seg med å være i ro en dag, 4) også skulle den være langhåret da:P

Jeg tok også testen på Canis, men den er vel ganske generell, selv om den jo kan gi litt pekepinn. Jeg satt igjen med to raser (Sheltie og Kooiker), og fant raseklubbenes side hos begge raser. Leste mye om rasene der, så hjemmesider til folk som hadde rasen fra før, så på alle oppdrettere og sendte til slutt mail til noen bare for å spørre litt mer om rasen, og om de trodde disse rasene kunne være riktig for meg. Valget falt til slutt på Sheltie, og da valgte jeg ut de oppdretterne jeg "likte best" (nå trenger ikke de som framstår som bra på en hjemmeside å være best, men), og ringte til disse. Hørte etter når de forskjellige skulle ha kull, etter hvilke hunder (hadde studert stamtavler opp og ned osv) osv. De igjen spurte hva jeg skulle bruke hunden til, hvordan jeg bor, jobbsituasjon (mye av dette fortalte jeg også selv uten at de måtte spørre da :lol: ). Jeg prøvde samtidig å velge ut oppdrettere som var i overkommelig avstand fra meg, med tanke på evt. besøk av valpene. Alle vi var i kontakt med var veldig hyggelig og jeg kunne tenkt meg valp fra flere, men det var ikke alle som hadde kull der og da. Til slutt kom vi i kontakt med en oppdretter som hadde valper til salgs, men bare to hanner igjen. Men denne oppdretteren anbefalte oss å ringe til noen som var helt nyoppstartet som hun visste skulla ha kull. Det gjorde vi, og de ventet valper født to uker etter vi ringte. De spurte om de samme tingene som resten av de vi hadde snakket med, og de skreiv oss opp, og skulle ta kontakt når valpene ble født. Mens vi ventet på at de skulle bli født meldte jeg meg inn i raseklubben, kjøpte bøker om rasen, andre valpebøker, klikkerbok og you name it...Hehe skulle ikke være uforberedt;) Da valpene var født ringte oppdretter tilbake og fortalte at det var født 3 tisper og 3 hanner, og at vi skulle få en av tispene ;) Her valgte oppdretter valp for oss, men mange plasser får du velge selv. Vi var en av de få som var interessert i ustilling her, så vi fikk den som så ut til å ha mest potensiale for utstilling. Oppdretter ringte til oss flere ganger mens vi ventet, og vi ringte dem. Var gøy å høre utviklinga :P Da valpene var 5 uker dro vi på besøk.

Ønsker deg kjempemasse lykke til :P Håper du finner drømmerasen, og ikke gru deg til å møte oppdretterne! Jeg grudde meg kjempemye, så for meg at jeg skulle bli kryssforhørt, men vi endte opp med å sitte i flere timer og snakke om løst og fast (i tillegg til hund så klart:) ). Nå har jeg vært kjempeheldig med oppdretter da, men det tror jeg de fleste er :)

Har du forresten vurdert Sheltie som rase? :rolleyes: hihi.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det finnes jo utrolig mange raser å velge mellom, så på en eller annen måte så må du begrense utvalget. Det enkleste er kanskje å finne en bok om hunderaser og se hvilke som du tiltrekkes av. Om du klarer å sitte igjen med en håndfull raser så kan det hjelpe å oppsøke steder hvor det finnes mange raser, som på en utstilling f.eks. Der kan man se flere individer av samme rase og snakke med mange folk som har god greie på sin rase. Og i løpet av den dagen så har man kanskje forelset seg i en rase.

Det var sånn vi endelig bestemte oss for rase. Vi sto igjen med noen raser og tok turen til Bjerke for 2 år siden. Ble hodestups forelsket i de store hårballene (som dessverre ikke ser ut på utstilling). Det var annerledes å oppleve hundene enn å lese om de.

Vi tok en 8 timers busstur (hver vei)for å besøke valpene da de var fem uker gamle og samme turen for å hente valpen. Det var verdt det!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Valget faller nok på Chinese Crested Powder Puff :lol:

Så har begynt å lete etter oppdrettere som venter valper neste år!

Feel free til å komme med tips og hint om oppdrettere og fine avlshunder som kanskje blir foreldre i fremtiden ;):P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dibaq, ja. Jeg er godt fornøyd med kombinasjonen av pris og kvalitet, med unntak av manglende kondroitinsulfat. Det er noe de fleste for (inkludert mer kjente og anerkjente for som Vom og Alpha Spirit) har altfor lite av. Stoffet finnes rikelig i brusk, så gir tilskudd av rå frosset eller tørket hals/føtter fra kylling/kalkun og ører/haler fra diverse dyr for å kompensere. Ellers er jeg veldig begeistret for Farmina, men en må være litt forsiktig for å unngå voldsom vekst av det. Min fikk en skremmende, massiv growth spur da jeg foret bare på det en ukes tid. Skjøt i været og la på seg. Veldig høy næringstetthet og kaloririkt, så lite slingringsmonn før det blir for mye av det. Pga DCM-skandalen i forbindelse med kornfrie for, hvor det å fore på f.eks. Acana -ansett som et premium høykvalitetsfor, rost opp i skyene for kvaliteten - medførte strukturell hjertefeil på en mengde hunder, så har jeg valgt å kombinere flere ulike typer for å gardere meg bedre dersom det i ettertid skulle vise seg å ha vært noe gærnt med noen av dem.  Farmina har kornfrie varianter, til forveksling lik skandaleforene, men har også tilstrekkelig med carnitin/taurin/metionin, og de inneholder ikke hele belgfrukter eller belgfruktproteiner - mistenkt for å være anti næringsstoffer som hemmer opptak eller syntese av andre aminosyrer og proteiner. Farmina inneholder kun stivelsen fra erter, og ekstrahert og isolert stivelse skal være bare stivelse, uavhengig av om det kommer fra hvete, ris eller erter. Nødvendig for å kunne holde de andre ingrediensene bundet sammen til kibble.  Om den voksne hunden ender på perfekt størrelse med perfekt leddet perfekt skjelett, perfekte organer og perfekt pels vet jeg jo ikke ennå, men avføringen er ihvertfall perfekt :)
    • Takk for godt tips om godbitpung! Skal se om jeg finner noe liknende. Hadde samme erfaring som deg med vom, veldig hard avføring som virket ubehagelig å trykke ut. Tørrfor fra Dilaq, er det Dibaq du mener? Vurderte nemlig dette foret selv. Kan ikke så mye om hundeernæring, men syntes ingrendiensene så ganske bra ut og foret er rimelig. Men kunne ikke lese noen erfaringer med det på nett, og det føltes skummelt å prøve et så ukjent formerke. Du er fornøyd altså?
    • Vi har hatt fremgang på flere områder denne uka, bl.a. pelsstell. Tålmodigheten med kamming og raking har økt dramatisk. Han liker det ikke, men det virker som han har forstått at det er et nødvendig onde og en slags act of kindness fra min side, og er mer tålmodig med det. Nå holder det med en utbetaling per kammede og rakede bein, en for ryggen, en for magen og en for brystet, totalt 7 skjeer med Vom for å få kammet og raket hele hunden, unntatt skjegget, som det koster minst fire skjeer Vom å få kammet grundig gjennom.  Ny milepæl er napping. Skal ikke påberope meg å være noen kløpper ennå, men får det da til på et vis, og til min gledelige overraskelse liker han å bli nappet.  Ellers har vi fått mye sosialisering/miljøtrening med hester og fremmedfolk på territoriet denne uka, med camp/landsstevne på gården. Han har roet seg betraktelig ned og er progressivt desensitivert til situasjonen gjennom å få trøkket ansiktet fullt av godis og spise 1-2 måltider om dagen fra gresset rett foran paddockene, mens folk traver rundt med utstyr og for, og leier hester frem og tilbake. Fra å være heftig begeistret og vilter nysgjerrig med mye vokal de første dagene, til å være nær nonchalant nå på slutten - en pen utvikling. En god hjelp var hestenes nedlatende forrakt mot ham da han begynte bjeffe på dem. De gjorde hesteekvivalenten til det menneskelige uttrykket 'himlet med øynene og fnøs foraktelig' mot den lille drittungen som lagde sånn irriterende lyd. Den reaksjonen der fra dem sved på en annen måte enn tilsvarende reaksjon fra meg, som han har reagert på med MER vokal, for å gjøre det tydelig hva slags emosjonell abuse og omsorgssvikt sånt er fra primær omsorgsperson. Å "få" den der fra hestene var noe annet. Den fungerte på en annen måte fordi det ikke kom fra meg. En stor takk til hestene for hjelpen med å utvikle litt manerer. Han fikk til og med hilse snute mot mule med et brødrepar han har vært på nikk med i noen dager. Var veldig forløsende for ham, og roet ham betydelig ned i nærheten av dem.  Han er fortsatt ganske sosialt inkompetent, though. Klønete. Forsøkte kjefte og true seg til å bli hilst på og kost med her om dagen. Kroppsspråket hans var forvirrende. Ledig halvhøy hale i halvhurtig bevegelse. En slags mellomting mellom avventende vurdering, irritasjon og gledesbevegelser. Så satte han i en vokal som fremstod som truende dersom en skulle sammenlignet med mange andre raser. Ikke en dyp og alvorlig morsk voktervokal - det er ingen tvil om hva han mener når han bruker den - men et mer prososialt toneleie ispedd knurrebrumming, mot to unge kvinner som kom for å møkke en paddock. Mens han stod der og tilsynelatende kjeftet litt truende på dem, lett å tolke som territorial for den som ikke har hørt hvordan ekte territorial fra ham høres ut, så vrikket han på rumpa som i genuin gledeslogring, samtidig som han lagde de lydene der. Han forsøkte dundre meg å kjefte og true dem til å komme kose med ham, og hadde en forventning om å lykkes med det. Skjønner hvorfor mange beskriver gruppe 2 raser som: "Kan være dominant." Det er ikke så mange andre ord en kan beskrive det der med enn nettopp 'dominant'. Attitude.  Han fikk ingen uttelling for det der da, og begynte sutre og sytebjeffe da de gikk.  Kortbuksene har blitt kortere, fordi han satte seg i en fersk tyggisklyse på bussholdeplassen. Konsulterte Grok om frisyren og lurte på om den kunne generere et bilde av den optimalt estetiske måten å klippe en riesenschnauzer på, med en 2020 jeansmote silhuett på beina. Dialogen ble lang, men samme hvor omstendelig jeg forklarte, så klarte den ikke forstå at i den virkelige verden..  Så jeg forklarte og forklarte og la ved det eneste bildet tatt denne uka, kun for å vise den AI'em hva jeg mente: Jeg ville se om den kunne komme opp med en kul overall look som passer bedre med de kortbuksene der enn den typiske rasefrisyren. Jeg vet den er godt trent på visuell estetikk. Den KAN former og linjer. I forsøket på å veilede den til å forstå spurte jeg om den kunne vise meg forskjellen på å klippe en hunds naturlige pels til en silhuett av 2020 women's jeans fashion og på å kle en hund i hundeklær av jeansstoff.. ..så inntil videre beholder vi bare Lady og Landstrykeren looken med skjegg og bart og spaniel ører, til de ukonvensjonelle kortbuksene.
    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...