Gå til innhold
Hundesonen.no

Diarè


Huldra

Recommended Posts

Skrevet

Når bør man ta kontakt med dyrlege når hunden har fått diarè? Jeg føler man bare får de samme tipsene hver gang; ikke gi hunden mat på et døgn, begynn så gradvis med noen av disse tingene: fiskeboller, ris, cottage cheese, biola.. Og så får man med seg en zoolac på kjøpet, og kanskje må man kjøpe spesialfôr hunden skal gå på i en overgangsfase. Og vips har man brukt 500 kr på råd man kanskje har fått ti ganger før.

Holder det ikke å bare kjøpe zoolac selv, og lage en blanding av disse tingene? Eller må man til dyrlegen for sikkerhets skyld? Min dyrlege har i alle fall aldri tatt noen avføringsprøver av Tulla når hun har hatt diarè, men en gang målte hun tempen. Ellers er det standardråd. Samme råd får man hvis hunden har litt blod i diarèen. Så når er egentlig diarè alvorlig nok til at grovere skyts må settes inn?

Skrevet
Når bør man ta kontakt med dyrlege når hunden har fått diarè? Jeg føler man bare får de samme tipsene hver gang; ikke gi hunden mat på et døgn, begynn så gradvis med noen av disse tingene: fiskeboller, ris, cottage cheese, biola.. Og så får man med seg en zoolac på kjøpet, og kanskje må man kjøpe spesialfôr hunden skal gå på i en overgangsfase. Og vips har man brukt 500 kr på råd man kanskje har fått ti ganger før.

Holder det ikke å bare kjøpe zoolac selv, og lage en blanding av disse tingene? Eller må man til dyrlegen for sikkerhets skyld? Min dyrlege har i alle fall aldri tatt noen avføringsprøver av Tulla når hun har hatt diarè, men en gang målte hun tempen. Ellers er det standardråd. Samme råd får man hvis hunden har litt blod i diarèen. Så når er egentlig diarè alvorlig nok til at grovere skyts må settes inn?

Med mindre hunden er meget dårlig/slapp tar jeg de ikke med til dyrlegen for diare. Jeg vet selv hva jeg skal gjøre, og har en tube med Zoolac stående hjemme.

Det eneste dyrlegen gjør er å gi deg rådene du har skrevet over.

Skrevet
Med mindre hunden er meget dårlig/slapp tar jeg de ikke med til dyrlegen for diare. Jeg vet selv hva jeg skal gjøre, og har en tube med Zoolac stående hjemme.

Det eneste dyrlegen gjør er å gi deg rådene du har skrevet over.

Så selv om hunden har blodig diarè, kontakter du ikke dyrlegen? Eller venter du til den blir veldig blodig?

Grunnen til at jeg spør, er jo selvsagt fordi Tulla har fått diarè. Det forundrer meg ikke akkurat, siden hun bor på kennel (hundepensjonat) nå, og det er ikke til å unngå at der (og på utstillinger osv) er det mer bakterier og smittefare, og det å innbille seg at hun skal gå gjennom en hel sommer på kennel uten noe slikt, er litt drøyt. Men jeg blir liksom litt hønemor likevel.. :D Allmentilstanden hennes er forsåvidt bedre enn før hun fikk diarè (!), men det tror jeg har mer sammenheng med løpetidssyklusen å gjøre, enn noe annet.

Skrevet

Jeg har aldri kontaktet veterinær i forbindelse med diare. Det har riktignok aldri vært blodig diare, men allikevel... Jeg gir henne bare gode porsjoner med Biola i tillegg til normal dose med tørrfôr, og da går det kjapt over igjen.

Zoolac har jeg aldri prøvd selv, men slik jeg har forstått det på andre sine erfaringer er det ikke mer effektivt enn Biola/kefir (bare mye dyrere!).

Skrevet
Jeg har aldri kontaktet veterinær i forbindelse med diare. Det har riktignok aldri vært blodig diare, men allikevel... Jeg gir henne bare gode porsjoner med Biola i tillegg til normal dose med tørrfôr, og da går det kjapt over igjen.

Zoolac har jeg aldri prøvd selv, men slik jeg har forstått det på andre sine erfaringer er det ikke mer effektivt enn Biola/kefir (bare mye dyrere!).

Jeg har heller aldri hvert hos dyrlege, eller kontaktet ved diarè. Gjør som deg, og bare tilsetter biola i tørrforet, og det har alltid gått fint., Og diarèen har gått over.

Skrevet

Vel, om hunden har blod i avføringen hadde jeg nok ringt min vetrinær for å høre hennes mening. Har Tulla blod i avføringen? Dette kan være noe enkelt, som rift i eller sår i tarmen, som somoftest kurerer seg selv etter noen dager, men det kan også være et mer alvorlig sår, eller en infeksjon/ virus. Jeg vet at f.eks. mennesker som har fått salmonella kan få blodig avføring. Så her ville jeg nok vært kjappere med å oppsøke vet.

Skrevet
Vel, om hunden har blod i avføringen hadde jeg nok ringt min vetrinær for å høre hennes mening. Har Tulla blod i avføringen? Dette kan være noe enkelt, som rift i eller sår i tarmen, som somoftest kurerer seg selv etter noen dager, men det kan også være et mer alvorlig sår, eller en infeksjon/ virus. Jeg vet at f.eks. mennesker som har fått salmonella kan få blodig avføring. Så her ville jeg nok vært kjappere med å oppsøke vet.

Hun har, så vidt jeg kan se, litt blod i det. Dvs, jeg fant det på stua i morges, og da hadde det tørket litt inn, men det så ut som litt blod i det. Hun har hatt det før også, og da kontaktet jeg vet når jeg så blodet (ikke første dag med diarè), men fikk samme råd som vanlig.

Jeg har allerede begynt på denne biola-kuren med fiskeboller, men tror jeg lar henne gå uten mat i dag, og så begynner jeg forsiktig i morgen, og ser om det kommer mer blod. Som du sier; det kan være bare et lite sår.. Er det noe mer alvorlig, går det nok ikke over så fort som et sår gjør. Og som sagt så er jo allmentilstanden veldig bra, så virus virker det ikke som om det er..

Edit: det er jo nesten ingen som går til dyrlege ved diarè, jo! Jeg har kanskje vært litt for hønemor her, for dyrlegen kommenterte at Tulla hadde vært så plaget av det (hun har vært til dyrlegen i forbindelse med diarè to ganger på et år). Men hvis dere andre aldri går til dyrlegen for sånt, så selvsagt virker det som om Tulla har ofte diarè.. Jeg synes ikke hun er plaget av det, to ganger på et år syns jeg er til å leve med, spesielt når jeg vet at den ene gangen fikk hun det fordi hun hadde spist gammel silo-ball.. <_< Men i forhold til hunder som tilsynelatende aldri har diarè, er det selvsagt ofte..

Skrevet

Kontakter ikke veterinæren om hundene har diare (hvilket de har svært sjeldent, kan ikke huske når disse to hadde det sist.. Litt løse i magen kan de ha vært, men ikke diare) så sant almenntilstanden er bra, jeg hadde heller ikke bekymret meg stort om det var litt fersk blod i avføringa, da er det antageligvis et sår i endetarmen bare. Jeg gidder ikke å ringe eller dra til veterinæren bare for å få beskjed om at jeg må gi zoolac og skånefor i noen dager :D

Men det er klart, er det mye blod eller "gammelt" blod (da er det mørk rødt eller nesten sort, ikke blodrødt, liksom) så ville jeg nok ringt veterinær. Veldig mørkt blod tyder på sår lengre opp i tarmen, og det ville jeg nok bekymra meg mer over enn en sår endetarm. Hvis hun virker sår i rompa, kan du jo prøve med litt sinksalve da?

Skrevet

Dersom hunden stadig har diarè, så er det jo interessant å finne ut hvorfor den får det. Er det noe den har spist? I stressede perioder? Kommer det bare plutselig? Blir hunden veldig utmattet av det? Varer det lenge? Er det vanskelig å kurere? Årsaken er jo grunnen til behandling og om man ikke finner det, så blir det jo litt skudd i blinde, også for en veterinær.

Skrevet

Enig med Teddy her, men hvis det skjer et par ganger i året så vil jeg definitivt ikke si at det er ofte nok til å starte noen stor (og sikkert dyr) utredning hos veterinær for å finne årsaken.

Når det er så sjelden vil jeg nok finne mange andre årsaker før man mistenker noe medisinsk feil.

Zoolac er flott å ha hjemme, og jeg synes det funker langt, langt bedre enn surmelk (Biola, Cultura, etc).

Immodium (eller Idoform) til mennesker er et "must" å ha med til hundene på utst.turer for min del (også bakterieregulerende - men da i pilleform). Canikur er et annet preparat som skal funke, sies det (har aldri prøvd det på mine).

Alle hunder er nok litt dårlige i magen nå og da - men det merkes klart tydeligere på hunder med pels der bak...

Susanne

Skrevet

Som sagt, et par ganger i året kan jeg leve med, synes ikke det er ofte nok til at jeg skal få noen stor utredning fra dyrlege. Og når det i tillegg har sine logiske grunner, så syns jeg heller ikke det er noe å ta sånn på vei for. :D Som sagt; ene gangen var det gammel silo-ball (traktor-egg/rundball, kall det hva du vil), og denne gangen har hun nå altså tilbrakt seks uker på hundepensjonat, og jeg mener det er litt mer bakterier her enn til vanlig hjemme. SusanneL skriver jo at hun tar med Immodium på utstillinger, og det burde kanskje jeg også gjort her. På toppen av det hele har hun jo allergi, og de hundene er jo kjent for å ha følsom mage. Sånn sett synes jeg hun tåler ting veldig bra, det skal litt mer til enn to fôrkuler fra en annen type, for å gjøre henne løs i magen.

Skrevet
Som sagt, et par ganger i året kan jeg leve med, synes ikke det er ofte nok til at jeg skal få noen stor utredning fra dyrlege. Og når det i tillegg har sine logiske grunner, så syns jeg heller ikke det er noe å ta sånn på vei for. :D Som sagt; ene gangen var det gammel silo-ball (traktor-egg/rundball, kall det hva du vil), og denne gangen har hun nå altså tilbrakt seks uker på hundepensjonat, og jeg mener det er litt mer bakterier her enn til vanlig hjemme. SusanneL skriver jo at hun tar med Immodium på utstillinger, og det burde kanskje jeg også gjort her. På toppen av det hele har hun jo allergi, og de hundene er jo kjent for å ha følsom mage. Sånn sett synes jeg hun tåler ting veldig bra, det skal litt mer til enn to fôrkuler fra en annen type, for å gjøre henne løs i magen.

Hehe, jeg tror nok at du ikke trenger å løpe til veterinæren enda med Tulla. Det høres veldig "fornuftig" ut å anta at det hele henger sammen med nye og "uoppdagete" bakterier som magen hennes har blitt utsatt for på kennelen.

Vedr. blod, ene katten min var "plaget" med blod på avføringen sin. I den forbindelse sa vetten, at såfremt allmenntilstand ikke endrer seg (dette er jo en selvfølge selv for oss hønemødre :)) OG blodet ligger UTENPÅ bæsjen, så er det bare å la det stå til en god stund. Vanligvis vil dette være forårsaket av en rift som vil lege seg uten noe mer dikkedare. MEN, skulle blodet befinne seg mer "inni" bæsjen, så skal man ikke kimse noe særlig og heller dra til veterinæren.

Nå har jo du et ørlite problem da, siden det er snakk om diare og hva som er "utenpå" eller "inni" er jo vanskelig å bedømme. Men du kan iaf ha dette i bakhodet til fiskebollene og det andre har fått "strammet" opp bæsjen litt, så kaste et blikk på det som kommer. Jeg ville nok (jada, hønete) ha delt bæsjen (seff i bæsjeposen) for å sjekke at det ikke var blod inni når du kommer til dess..

Tvi tvi, og goooood bedring til Tullemor!

Skrevet

Mike har alltid sliti litt med magen og diare og ofte oppkas i perioder, tok veterinæren 1/2 år for å finne ut at han har tykktarmbetennelse (kronisk visstnok) og må muligens gå på medisiner hele livet...

Så jeg tok ofte kontakt med veterinær da han hadde diare, men kom litt ann på om det var over lang tid eller bare 1,2,3 avføringer som var diare...

Og sånn for sikkerthetens skyld så har han "forskyvet en ryggplate" fått et eller annet hard slag bak og strukket 2 sener i bakbeina. Artig med en mandagshund <_< Jaja.. Litt OT, måtte bare få ut litt frustrasjon :rolleyes:

Skrevet
Hehe, jeg tror nok at du ikke trenger å løpe til veterinæren enda med Tulla. Det høres veldig "fornuftig" ut å anta at det hele henger sammen med nye og "uoppdagete" bakterier som magen hennes har blitt utsatt for på kennelen.

Vedr. blod, ene katten min var "plaget" med blod på avføringen sin. I den forbindelse sa vetten, at såfremt allmenntilstand ikke endrer seg (dette er jo en selvfølge selv for oss hønemødre :) ) OG blodet ligger UTENPÅ bæsjen, så er det bare å la det stå til en god stund. Vanligvis vil dette være forårsaket av en rift som vil lege seg uten noe mer dikkedare. MEN, skulle blodet befinne seg mer "inni" bæsjen, så skal man ikke kimse noe særlig og heller dra til veterinæren.

Nå har jo du et ørlite problem da, siden det er snakk om diare og hva som er "utenpå" eller "inni" er jo vanskelig å bedømme. Men du kan iaf ha dette i bakhodet til fiskebollene og det andre har fått "strammet" opp bæsjen litt, så kaste et blikk på det som kommer. Jeg ville nok (jada, hønete) ha delt bæsjen (seff i bæsjeposen) for å sjekke at det ikke var blod inni når du kommer til dess..

Tvi tvi, og goooood bedring til Tullemor!

Puh! Betryggende å lese! :) Jeg har nå fastet henne siden mandagskveld (stakkars jenta mi som er så glad i mat), og i går begynte på hun på Canikur-kur. Mat får hun først i morgen tidlig. Det er litt rart dette med når vi drar til dyrlegen og ikke, og til legen med oss selv. Hadde jeg hatt diarè, hadde jeg ikke dratt til legen, men det har jeg jo gjort med Tulla før. Og nå har jeg et kutt i fingeren som holder på å bli betent, men tenker ikke tanken på å dra til lege. Hadde det vært Tulla som hadde hatt det kuttet, da altså.. :rolleyes:

Mike har alltid sliti litt med magen og diare og ofte oppkas i perioder, tok veterinæren 1/2 år for å finne ut at han har tykktarmbetennelse (kronisk visstnok) og må muligens gå på medisiner hele livet...

Så jeg tok ofte kontakt med veterinær da han hadde diare, men kom litt ann på om det var over lang tid eller bare 1,2,3 avføringer som var diare...

Og sånn for sikkerthetens skyld så har han "forskyvet en ryggplate" fått et eller annet hard slag bak og strukket 2 sener i bakbeina. Artig med en mandagshund <_< Jaja.. Litt OT, måtte bare få ut litt frustrasjon :rolleyes:

For en ulykkeshund du har da! :shocked: Stakkars dere!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...