Jump to content
Hundesonen.no

Diarè


Huldra

Recommended Posts

Når bør man ta kontakt med dyrlege når hunden har fått diarè? Jeg føler man bare får de samme tipsene hver gang; ikke gi hunden mat på et døgn, begynn så gradvis med noen av disse tingene: fiskeboller, ris, cottage cheese, biola.. Og så får man med seg en zoolac på kjøpet, og kanskje må man kjøpe spesialfôr hunden skal gå på i en overgangsfase. Og vips har man brukt 500 kr på råd man kanskje har fått ti ganger før.

Holder det ikke å bare kjøpe zoolac selv, og lage en blanding av disse tingene? Eller må man til dyrlegen for sikkerhets skyld? Min dyrlege har i alle fall aldri tatt noen avføringsprøver av Tulla når hun har hatt diarè, men en gang målte hun tempen. Ellers er det standardråd. Samme råd får man hvis hunden har litt blod i diarèen. Så når er egentlig diarè alvorlig nok til at grovere skyts må settes inn?

Link to comment
Share on other sites

Når bør man ta kontakt med dyrlege når hunden har fått diarè? Jeg føler man bare får de samme tipsene hver gang; ikke gi hunden mat på et døgn, begynn så gradvis med noen av disse tingene: fiskeboller, ris, cottage cheese, biola.. Og så får man med seg en zoolac på kjøpet, og kanskje må man kjøpe spesialfôr hunden skal gå på i en overgangsfase. Og vips har man brukt 500 kr på råd man kanskje har fått ti ganger før.

Holder det ikke å bare kjøpe zoolac selv, og lage en blanding av disse tingene? Eller må man til dyrlegen for sikkerhets skyld? Min dyrlege har i alle fall aldri tatt noen avføringsprøver av Tulla når hun har hatt diarè, men en gang målte hun tempen. Ellers er det standardråd. Samme råd får man hvis hunden har litt blod i diarèen. Så når er egentlig diarè alvorlig nok til at grovere skyts må settes inn?

Med mindre hunden er meget dårlig/slapp tar jeg de ikke med til dyrlegen for diare. Jeg vet selv hva jeg skal gjøre, og har en tube med Zoolac stående hjemme.

Det eneste dyrlegen gjør er å gi deg rådene du har skrevet over.

Link to comment
Share on other sites

Med mindre hunden er meget dårlig/slapp tar jeg de ikke med til dyrlegen for diare. Jeg vet selv hva jeg skal gjøre, og har en tube med Zoolac stående hjemme.

Det eneste dyrlegen gjør er å gi deg rådene du har skrevet over.

Så selv om hunden har blodig diarè, kontakter du ikke dyrlegen? Eller venter du til den blir veldig blodig?

Grunnen til at jeg spør, er jo selvsagt fordi Tulla har fått diarè. Det forundrer meg ikke akkurat, siden hun bor på kennel (hundepensjonat) nå, og det er ikke til å unngå at der (og på utstillinger osv) er det mer bakterier og smittefare, og det å innbille seg at hun skal gå gjennom en hel sommer på kennel uten noe slikt, er litt drøyt. Men jeg blir liksom litt hønemor likevel.. :D Allmentilstanden hennes er forsåvidt bedre enn før hun fikk diarè (!), men det tror jeg har mer sammenheng med løpetidssyklusen å gjøre, enn noe annet.

Link to comment
Share on other sites

Jeg har aldri kontaktet veterinær i forbindelse med diare. Det har riktignok aldri vært blodig diare, men allikevel... Jeg gir henne bare gode porsjoner med Biola i tillegg til normal dose med tørrfôr, og da går det kjapt over igjen.

Zoolac har jeg aldri prøvd selv, men slik jeg har forstått det på andre sine erfaringer er det ikke mer effektivt enn Biola/kefir (bare mye dyrere!).

Link to comment
Share on other sites

Jeg har aldri kontaktet veterinær i forbindelse med diare. Det har riktignok aldri vært blodig diare, men allikevel... Jeg gir henne bare gode porsjoner med Biola i tillegg til normal dose med tørrfôr, og da går det kjapt over igjen.

Zoolac har jeg aldri prøvd selv, men slik jeg har forstått det på andre sine erfaringer er det ikke mer effektivt enn Biola/kefir (bare mye dyrere!).

Jeg har heller aldri hvert hos dyrlege, eller kontaktet ved diarè. Gjør som deg, og bare tilsetter biola i tørrforet, og det har alltid gått fint., Og diarèen har gått over.

Link to comment
Share on other sites

Vel, om hunden har blod i avføringen hadde jeg nok ringt min vetrinær for å høre hennes mening. Har Tulla blod i avføringen? Dette kan være noe enkelt, som rift i eller sår i tarmen, som somoftest kurerer seg selv etter noen dager, men det kan også være et mer alvorlig sår, eller en infeksjon/ virus. Jeg vet at f.eks. mennesker som har fått salmonella kan få blodig avføring. Så her ville jeg nok vært kjappere med å oppsøke vet.

Link to comment
Share on other sites

Vel, om hunden har blod i avføringen hadde jeg nok ringt min vetrinær for å høre hennes mening. Har Tulla blod i avføringen? Dette kan være noe enkelt, som rift i eller sår i tarmen, som somoftest kurerer seg selv etter noen dager, men det kan også være et mer alvorlig sår, eller en infeksjon/ virus. Jeg vet at f.eks. mennesker som har fått salmonella kan få blodig avføring. Så her ville jeg nok vært kjappere med å oppsøke vet.

Hun har, så vidt jeg kan se, litt blod i det. Dvs, jeg fant det på stua i morges, og da hadde det tørket litt inn, men det så ut som litt blod i det. Hun har hatt det før også, og da kontaktet jeg vet når jeg så blodet (ikke første dag med diarè), men fikk samme råd som vanlig.

Jeg har allerede begynt på denne biola-kuren med fiskeboller, men tror jeg lar henne gå uten mat i dag, og så begynner jeg forsiktig i morgen, og ser om det kommer mer blod. Som du sier; det kan være bare et lite sår.. Er det noe mer alvorlig, går det nok ikke over så fort som et sår gjør. Og som sagt så er jo allmentilstanden veldig bra, så virus virker det ikke som om det er..

Edit: det er jo nesten ingen som går til dyrlege ved diarè, jo! Jeg har kanskje vært litt for hønemor her, for dyrlegen kommenterte at Tulla hadde vært så plaget av det (hun har vært til dyrlegen i forbindelse med diarè to ganger på et år). Men hvis dere andre aldri går til dyrlegen for sånt, så selvsagt virker det som om Tulla har ofte diarè.. Jeg synes ikke hun er plaget av det, to ganger på et år syns jeg er til å leve med, spesielt når jeg vet at den ene gangen fikk hun det fordi hun hadde spist gammel silo-ball.. <_< Men i forhold til hunder som tilsynelatende aldri har diarè, er det selvsagt ofte..

Link to comment
Share on other sites

Kontakter ikke veterinæren om hundene har diare (hvilket de har svært sjeldent, kan ikke huske når disse to hadde det sist.. Litt løse i magen kan de ha vært, men ikke diare) så sant almenntilstanden er bra, jeg hadde heller ikke bekymret meg stort om det var litt fersk blod i avføringa, da er det antageligvis et sår i endetarmen bare. Jeg gidder ikke å ringe eller dra til veterinæren bare for å få beskjed om at jeg må gi zoolac og skånefor i noen dager :D

Men det er klart, er det mye blod eller "gammelt" blod (da er det mørk rødt eller nesten sort, ikke blodrødt, liksom) så ville jeg nok ringt veterinær. Veldig mørkt blod tyder på sår lengre opp i tarmen, og det ville jeg nok bekymra meg mer over enn en sår endetarm. Hvis hun virker sår i rompa, kan du jo prøve med litt sinksalve da?

Link to comment
Share on other sites

Dersom hunden stadig har diarè, så er det jo interessant å finne ut hvorfor den får det. Er det noe den har spist? I stressede perioder? Kommer det bare plutselig? Blir hunden veldig utmattet av det? Varer det lenge? Er det vanskelig å kurere? Årsaken er jo grunnen til behandling og om man ikke finner det, så blir det jo litt skudd i blinde, også for en veterinær.

Link to comment
Share on other sites

Enig med Teddy her, men hvis det skjer et par ganger i året så vil jeg definitivt ikke si at det er ofte nok til å starte noen stor (og sikkert dyr) utredning hos veterinær for å finne årsaken.

Når det er så sjelden vil jeg nok finne mange andre årsaker før man mistenker noe medisinsk feil.

Zoolac er flott å ha hjemme, og jeg synes det funker langt, langt bedre enn surmelk (Biola, Cultura, etc).

Immodium (eller Idoform) til mennesker er et "must" å ha med til hundene på utst.turer for min del (også bakterieregulerende - men da i pilleform). Canikur er et annet preparat som skal funke, sies det (har aldri prøvd det på mine).

Alle hunder er nok litt dårlige i magen nå og da - men det merkes klart tydeligere på hunder med pels der bak...

Susanne

Link to comment
Share on other sites

Som sagt, et par ganger i året kan jeg leve med, synes ikke det er ofte nok til at jeg skal få noen stor utredning fra dyrlege. Og når det i tillegg har sine logiske grunner, så syns jeg heller ikke det er noe å ta sånn på vei for. :D Som sagt; ene gangen var det gammel silo-ball (traktor-egg/rundball, kall det hva du vil), og denne gangen har hun nå altså tilbrakt seks uker på hundepensjonat, og jeg mener det er litt mer bakterier her enn til vanlig hjemme. SusanneL skriver jo at hun tar med Immodium på utstillinger, og det burde kanskje jeg også gjort her. På toppen av det hele har hun jo allergi, og de hundene er jo kjent for å ha følsom mage. Sånn sett synes jeg hun tåler ting veldig bra, det skal litt mer til enn to fôrkuler fra en annen type, for å gjøre henne løs i magen.

Link to comment
Share on other sites

Som sagt, et par ganger i året kan jeg leve med, synes ikke det er ofte nok til at jeg skal få noen stor utredning fra dyrlege. Og når det i tillegg har sine logiske grunner, så syns jeg heller ikke det er noe å ta sånn på vei for. :D Som sagt; ene gangen var det gammel silo-ball (traktor-egg/rundball, kall det hva du vil), og denne gangen har hun nå altså tilbrakt seks uker på hundepensjonat, og jeg mener det er litt mer bakterier her enn til vanlig hjemme. SusanneL skriver jo at hun tar med Immodium på utstillinger, og det burde kanskje jeg også gjort her. På toppen av det hele har hun jo allergi, og de hundene er jo kjent for å ha følsom mage. Sånn sett synes jeg hun tåler ting veldig bra, det skal litt mer til enn to fôrkuler fra en annen type, for å gjøre henne løs i magen.

Hehe, jeg tror nok at du ikke trenger å løpe til veterinæren enda med Tulla. Det høres veldig "fornuftig" ut å anta at det hele henger sammen med nye og "uoppdagete" bakterier som magen hennes har blitt utsatt for på kennelen.

Vedr. blod, ene katten min var "plaget" med blod på avføringen sin. I den forbindelse sa vetten, at såfremt allmenntilstand ikke endrer seg (dette er jo en selvfølge selv for oss hønemødre :)) OG blodet ligger UTENPÅ bæsjen, så er det bare å la det stå til en god stund. Vanligvis vil dette være forårsaket av en rift som vil lege seg uten noe mer dikkedare. MEN, skulle blodet befinne seg mer "inni" bæsjen, så skal man ikke kimse noe særlig og heller dra til veterinæren.

Nå har jo du et ørlite problem da, siden det er snakk om diare og hva som er "utenpå" eller "inni" er jo vanskelig å bedømme. Men du kan iaf ha dette i bakhodet til fiskebollene og det andre har fått "strammet" opp bæsjen litt, så kaste et blikk på det som kommer. Jeg ville nok (jada, hønete) ha delt bæsjen (seff i bæsjeposen) for å sjekke at det ikke var blod inni når du kommer til dess..

Tvi tvi, og goooood bedring til Tullemor!

Link to comment
Share on other sites

Mike har alltid sliti litt med magen og diare og ofte oppkas i perioder, tok veterinæren 1/2 år for å finne ut at han har tykktarmbetennelse (kronisk visstnok) og må muligens gå på medisiner hele livet...

Så jeg tok ofte kontakt med veterinær da han hadde diare, men kom litt ann på om det var over lang tid eller bare 1,2,3 avføringer som var diare...

Og sånn for sikkerthetens skyld så har han "forskyvet en ryggplate" fått et eller annet hard slag bak og strukket 2 sener i bakbeina. Artig med en mandagshund <_< Jaja.. Litt OT, måtte bare få ut litt frustrasjon :rolleyes:

Link to comment
Share on other sites

Hehe, jeg tror nok at du ikke trenger å løpe til veterinæren enda med Tulla. Det høres veldig "fornuftig" ut å anta at det hele henger sammen med nye og "uoppdagete" bakterier som magen hennes har blitt utsatt for på kennelen.

Vedr. blod, ene katten min var "plaget" med blod på avføringen sin. I den forbindelse sa vetten, at såfremt allmenntilstand ikke endrer seg (dette er jo en selvfølge selv for oss hønemødre :) ) OG blodet ligger UTENPÅ bæsjen, så er det bare å la det stå til en god stund. Vanligvis vil dette være forårsaket av en rift som vil lege seg uten noe mer dikkedare. MEN, skulle blodet befinne seg mer "inni" bæsjen, så skal man ikke kimse noe særlig og heller dra til veterinæren.

Nå har jo du et ørlite problem da, siden det er snakk om diare og hva som er "utenpå" eller "inni" er jo vanskelig å bedømme. Men du kan iaf ha dette i bakhodet til fiskebollene og det andre har fått "strammet" opp bæsjen litt, så kaste et blikk på det som kommer. Jeg ville nok (jada, hønete) ha delt bæsjen (seff i bæsjeposen) for å sjekke at det ikke var blod inni når du kommer til dess..

Tvi tvi, og goooood bedring til Tullemor!

Puh! Betryggende å lese! :) Jeg har nå fastet henne siden mandagskveld (stakkars jenta mi som er så glad i mat), og i går begynte på hun på Canikur-kur. Mat får hun først i morgen tidlig. Det er litt rart dette med når vi drar til dyrlegen og ikke, og til legen med oss selv. Hadde jeg hatt diarè, hadde jeg ikke dratt til legen, men det har jeg jo gjort med Tulla før. Og nå har jeg et kutt i fingeren som holder på å bli betent, men tenker ikke tanken på å dra til lege. Hadde det vært Tulla som hadde hatt det kuttet, da altså.. :rolleyes:

Mike har alltid sliti litt med magen og diare og ofte oppkas i perioder, tok veterinæren 1/2 år for å finne ut at han har tykktarmbetennelse (kronisk visstnok) og må muligens gå på medisiner hele livet...

Så jeg tok ofte kontakt med veterinær da han hadde diare, men kom litt ann på om det var over lang tid eller bare 1,2,3 avføringer som var diare...

Og sånn for sikkerthetens skyld så har han "forskyvet en ryggplate" fått et eller annet hard slag bak og strukket 2 sener i bakbeina. Artig med en mandagshund <_< Jaja.. Litt OT, måtte bare få ut litt frustrasjon :rolleyes:

For en ulykkeshund du har da! :shocked: Stakkars dere!

Link to comment
Share on other sites

Archived

This topic is now archived and is closed to further replies.

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.


  • Nye innlegg

    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
    • Dette albumet har flere låter han liker. Artisten har gitt ut flere: https://music.youtube.com/playlist?list=PLQKkIV10JKf_ZFZxjvkB-LUc00Kyiifhz&si=Hc2-qFcJVQEsqZ_G
    • Om økonomien er stram låner man bøker på biblioteket. 100% positiv hverdagslydiget (eller Hverdagslydighet fra valp til voksen som den nye versjonen heter), På talefot med hunden, eller andre gode hundebøker. Men ta en titt på fra Bølle til bestevenn-seriene, Maren bruker mye metoden der med å få hunden til å legge seg og være trygg i sengen sin.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...