Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva med den berømte Av-knappen?


ida

Recommended Posts

I forbindelse med en annen tråd her inne, starter jeg denne med noen spørsmål jeg gjør meg i forbindelse med trening av disse heftige brukshundene og hunder som gjerne er litt heftige uansett rase... Siterer deler av eget innlegg derfra for å beskrive deler av det vi har gjort for å etablere "av - knapp" hos prinsessa som ikke slappet av i en eneste muskel i kroppen, da vi fikk henne. Så sant hun var våken, var hun i helspenn.

Av- knappen er hundens evne til å skru av treningsiver og "stress" når treningen eller leken er over. Vi brukte iallfall ett år på å etablere en funksjonell av - knapp på den hunden vi har nå. Hun var rimelig stressa da vi fikk henne i hus, kan du si. Hun rev i filler alt og angrep (dvs hopping, nafsing i armen, bjeffing, truing) alt og alle uten noen annen foranledning enn at de (vi) var i nærheten.

Av - knappen ble etablert bl.a ved å fjerne alt som kunne "drepes" (bamser, barbidokker som ble "glemt" nede etc.), la vekk alt som kunne "jages" (baller etc.), gikk aldri inn på invitasjoner til drakamp (fordi hun enten brukte våre kær, eller kroppsdeler til dette formål). Etter mye trening, kursgåing og enda mer trening (med godbitfordterkere), ble leking gradvis reintrodusert. Nå kan hun igrunnen leke med hva som helst og når jeg sier "nok", eller putter ballen i lomma, så er hun umiddelbart ferdig med den saken og klar for ny oppgave, eller at det ikke skal skje noenting alt ettersom sammenhengen.

I tillegg vennet vi henne til kos, klapp, rolige stemmer og alt det som skal til for at det i det hele tatt skal ha noen effekt å trene ro, ved andre metoder enn binding, ekstingvering etc (som også ble brukt, i situasjoner der det var på sin plass.)

Nå er hun, som ønsket, verdens største kosejente, som kommer og ber om klapp ved å bøye hodet mot meg, framfor tidligere hvor hun brukte utfall og armbiting for å få oppmerksomhet. For oss som trenger en rolig hund, er det også naturlig å velge bort f.eks AG som sport, da dette var som å sette fyr i baken på bikkja og farten og tenninga fikk endel uheldige bieffekter vi ikke ønsket. Vi vil ha fart og tenning, men ikke en hund som mister selvkontrollen, så får vi se om vi prøver igjen litt mer aktivt om en stund...

Jeg er heller ikke noen tilhenger av disse brytekampene og drakampene med små valper, der det ikke er noen bevisst plan over "lekingen", utover å skru opp steamen så mye som mulig. Enten fordi man sa tror at det er så "gøy" for hunden. Eller fordi at den på sikt skal måtte trenge denne kamplekingen sin i fremtidig tenkt hundesport.

Men altså, hvis man ukritisk stimulerer kamplyst etc. hos hunden, er det ikke da en liten fare for at dette kan komme litt ut av kontroll når hunden blir større og at da konsekvensene blir en hund som "renner over", ikke helt ser forskjell på jobb og fritid, eller andre uheldige bivirkninger.

Jeg sier ikke at man ikke skal etablere leking som forsterker, men da vil jo lekingen bli brukt med en hensikt og i svært begrenset omfang.

Ser dere hva jeg lurer på? Jeg ser også at det her kan være stor forskjell på en basset og en Malle. :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er heller ikke noen tilhenger av dissse brytekampene og drakampene med små valper, der det ikke er noen bevisst plan over "lekingen", utover å skru opp steamen så mye som mulig. Enten fordi man sa tror at det er så "gøy" for hunden. Eller fordi at den på sikt skal måtte trenge denne kamplekingen sin i fremtidig tenk hundesport.

Men altså, hvis man ukritisk stimulerer kamplyst etc. hos hunden, er det ikke da en liten fare for at dette kan komme litt ut av kontroll når hunden blir større og at da konsekvensene blir en hund som "renner over", ikke helt ser forskjell på jobb og fritid, eller andre uheldige bivirkninger.

Hvorfor har man ikke en bevisst plan? Jeg har leket og herjet villt med hunden min fra hun var liten valp, og det har noen ganger vært "bevisst" ("nå skal vi gjøre denne leken KUUUL") eller at jeg kjeder meg og vil leke litt med hunden min og slite henne litt ut samtidig. Nå har ikke jeg malle, haha, men en liten fjert på 4kg som ikke krever mye for å være fornøyd.. Vi raser vi rundt i leiligheta, jeg gjemmer meg bak ei dør, hopper fram og sier "bø!" før jeg løper etter henne istedenfor hun etter meg. Også bytter vi på det. :D Hehehe... Sånn sett er det stas med liten hund :D Ikke noe som går i gulvet og knuses, med mindre jeg skunfser borti noe. Men dette ville jeg aaaldri gjort selv, eller latt samboeren min gjøre, med mindre jeg VEIT at hunden slåes lett av etterpå. Det er noe jeg har lært inn helt fra begynnelsen av.

Vi leker, hærjer, også sier jeg "nå er det nok" og begynner med noe annet. Det skjønner hunden utmerket godt, og går og finner på noe for seg selv eller legger seg for å slappe av eller snorke litt.

"Eller fordi at den på sikt skal måtte trenge denne kamplekingen sin i fremtidig tenkt hundesport" ... Tja, det er jo nokså viktig da. Får man ikke inn lek og slikt når hunden er ung, så skal det godt gjøres å kunne få opp dette senere. Jeg har en hund som er et godt eksempel på det. Men nå snakker jo jeg egentlig om å kunne ha leking og slikt som en forsterker, som du mener at du ikke sikter til med denne tråden...

Men hva mener du da?

Men altså, hvis man ukritisk stimulerer kamplyst etc. hos hunden, er det ikke da en liten fare for at dette kan komme litt ut av kontroll når hunden blir større og at da konsekvensene blir en hund som "renner over", ikke helt ser forskjell på jobb og fritid, eller andre uheldige bivirkninger.

Jo, muligens, hvis man ukritisk stimulerer masse kamplyst og iver hos hunden... Men hvor kommer dette fra? :icon_cry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjør man noe ukritisk kan det jo få uheldige konsekvenser nesten uansett hva man gjør. Ukritisk foring, ukritisk leking, ukritisk løfte opp valpen etc.

Drakamper er moro for de på to og de på fire. Det styrker samarbeidet og samtidig lærer man jo valpen kunsten å avbryte. Det er jo også fint at valpen fra starten av lærer hva man kan bite og herje med og hva man skal være forsiktig med.

Om du aldri har lært hunden å "skru av steamen" så er den jo langt farligere dersom noe skulle hisse den opp som voksen. Dessuten er det fint for eieren å se hvordan hunden blir når den er opphisset. Da står man ikke der og sier "sånn har den aldri vært før". Man lærer å kjenne hunden, hvor langt kan den pushes før det koker over? Hvordan er kroppsspråket dens?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har vært veldig bevisst på denne av knappen, og resultatet idag er en hund som ikke stresser inne, og kan koble greit av ute hvis vi ønsker det. (selvfølgelig er det høyere stressnivå og høyere forventninger noen ganger alt ettersom hva man gjør). Når vi skaffet oss en slik rase med et høyt stressnivå var det viktig å trene rotrening og dempe stresset.

Hvis hunden gira seg skikkelig opp, tok vi den og la den på rygg i fanget vår og strøk rolig på den til den var helt avslappet. (ofte en god stund)

Vi forholdt oss rolig og avslappet selv, rundt valpen, og den måtte jo lære seg "å kjede" seg litt også. At ingenting skjer, den bare ligger på plassen sin.

Ihverfall har vi lagt stor vekt på dette, og kommer nok til å gjøre det på evnt nye hunder. Tror det kommer litt an på personligheten til eieren også. Noen eiere er mer høyere opp enn andre og litt mer vill, og noen er mer stille og rolige. tror også hunder kan bli litt lik eiere. Og andre bryr seg ikke så mye om dette, og har tilgang til uteplass osv, som gjør at hunden går hvor den vil som den vil.

Og under arbeid må hunden være opphisset og gira, men når jobben er over, så er den over. Da måtte hunden legge seg ned, vi strøk på den og snakket rolig med den, og gjorde ikke så mye mer før man så at hunden var roligere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjør man noe ukritisk kan det jo få uheldige konsekvenser nesten uansett hva man gjør. Ukritisk foring, ukritisk leking, ukritisk løfte opp valpen etc.

Drakamper er moro for de på to og de på fire. Det styrker samarbeidet og samtidig lærer man jo valpen kunsten å avbryte. Det er jo også fint at valpen fra starten av lærer hva man kan bite og herje med og hva man skal være forsiktig med.

Om du aldri har lært hunden å "skru av steamen" så er den jo langt farligere dersom noe skulle hisse den opp som voksen. Dessuten er det fint for eieren å se hvordan hunden blir når den er opphisset. Da står man ikke der og sier "sånn har den aldri vært før". Man lærer å kjenne hunden, hvor langt kan den pushes før det koker over? Hvordan er kroppsspråket dens?

Enig. Jeg tror hunden ser på drakamp som et slags samarbeid. Og under valpetiden og unghundperioden, så vil man naturligvis kjenne en tann på hender osv. og kanskje få noen risper i huden - og DA er det viktig å alltid avslutte leken. Hunden skal passe på hvor den setter tenna sine. Mye godt kommer ut av drakamp syns jeg. Jeg kan ha drakamp med hunden min en god stund, be henne slippe og hun slipper - også går hun og snorker videre. Jeg tror ikke man kan få like gode resultater hvis man begynner å leke med en 3 år gammel hund som aldri har blitt lekt særlig med. Da vil man nok få mange risper, og hunden vil nok ha mye vanskeligere for å finne av-knappen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er heller ikke noen tilhenger av disse brytekampene og drakampene med små valper, der det ikke er noen bevisst plan over "lekingen", utover å skru opp steamen så mye som mulig. Enten fordi man sa tror at det er så "gøy" for hunden. Eller fordi at den på sikt skal måtte trenge denne kamplekingen sin i fremtidig tenkt hundesport.

Forsto ikke helt hva du mente her. Ser du på det som negativt at feks jeg bruker veldig mye drakamper i treningen av Cane fordi planen er at han skal trenes i IPO?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forsto ikke helt hva du mente her. Ser du på det som negativt at feks jeg bruker veldig mye drakamper i treningen av Cane fordi planen er at han skal trenes i IPO?

Nei, i grunnen lurer jeg bare på hvilken nytte dine drakamper kan gjøre for IPO - treningen. Jeg har ikke mye greie på dette, derfor spør jeg! :icon_cry: Eller jeg vet jo hvorfor jeg er forsiktig med slik leking på hunder som "tipper over" lett, men jeg vet jo at mange tenker anderledes enn meg og lurer derfor på hvorfor.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, i grunnen lurer jeg bare på hvilken nytte dine drakamper kan gjøre for IPO - treningen. Jeg har ikke mye greie på dette, derfor spør jeg! :D Eller jeg vet jo hvorfor jeg er forsiktig med slik leking på hunder som "tipper over" lett, men jeg vet jo at mange tenker anderledes enn meg og lurer derfor på hvorfor.

Ok, måtte bare spørre. :icon_cry: Drakampene er for oss selve grunnlaget for bitearbeidet i IPOen. Det hunden vil oppnå ved å bite figuranten i armen er å få 'armen' i belønning. Du har sikkert sett sånne 'biteputearmting' (:o) som figurantene har på seg. Det er det som er belønningen til hunden. Derfor startet jeg med tauknute og biteskinn, de er lettere for en valp å bite i og holde fast. Deretter kommer vi til å gå over på biteputer og senere over til armen. Nå konsentrerer vi oss om å lære å like disse tingene slik at skinnet/pølsa/armen skal bli en gjev belønning for hunden. Jeg fokuserer også på at hunden aldri skal vinne en drakamp når den lager lyd, eller har noe annet enn fullt og fast bitt. Nå er jo jeg totalt nybegynner, men sånn er det iallefall vi bruker dralekene. Så håper jeg at når tiden er inne, vil Cane gripe armen med fullt og fast bitt og ikke slippe før han får beskjed. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok, måtte bare spørre. :D Drakampene er for oss selve grunnlaget for bitearbeidet i IPOen. Det hunden vil oppnå ved å bite figuranten i armen er å få 'armen' i belønning. Du har sikkert sett sånne 'biteputearmting' (:P) som figurantene har på seg. Det er det som er belønningen til hunden. Derfor startet jeg med tauknute og biteskinn, de er lettere for en valp å bite i og holde fast. Deretter kommer vi til å gå over på biteputer og senere over til armen. Nå konsentrerer vi oss om å lære å like disse tingene slik at skinnet/pølsa/armen skal bli en gjev belønning for hunden. Jeg fokuserer også på at hunden aldri skal vinne en drakamp når den lager lyd, eller har noe annet enn fullt og fast bitt. Nå er jo jeg totalt nybegynner, men sånn er det iallefall vi bruker dralekene. Så håper jeg at når tiden er inne, vil Cane gripe armen med fullt og fast bitt og ikke slippe før han får beskjed. :o

Men foreløpig syns han det er morsommere å lukte litt på blomstene?. :D:icon_cry: Håper du får til det du ønsker, da. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som jag ser det så kan man inte träna på "av-knappen" om man aldrig trycker på "på-knappen". Det är väl just växlingarna mellan lek/arbete och avslappning som man vill åt med de här knapparna? Om valpen/hunden aldrig får gå upp i aktivitetsnivå så ser jag inte hur man kan träna "av-knappen". Jag leker massor med mina valpar. Delvis gör jag det för att lek är en viktig belöning när jag arbetar med hundarna, utan bra lek fattas det en pusselbit. Delvis gör jag det för att hunden ska uppleva att det är kul att vara aktiv ihop med mig (istället för att belöna sig själv med en massa aktiviteter som inte inbegriper mig). En annan stor del av leken handlar om just självkontroll och aktivitetsväxlingar. I leken ligger också regler för hur man uppför sig, som blir till nyttiga lektioner för resten av livet. Man väntar på att få lov att leka. Man leker utan att bita i människor, man släpper på kommando, man sätter sig ner när leksaken försvinner, man arbetar för att få den tillbaka, man springer inte iväg från en lekstund för att hitta på något annat, man väljer inte bort lek för att det finns mat i närheten, man slappnar av när leken är slut... Genom lek kan jag lära min valp så många nyttiga lektioner samtidigt som allt bara är en lek...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men foreløpig syns han det er morsommere å lukte litt på blomstene?. :D:icon_cry: Håper du får til det du ønsker, da. :D

Nei, han kamper veldig gjerne, det er ikke så mange ting han velger foran det. Han er bare litt treig og daff av seg. Men det blir jo veldig OT.

Ellers er det jo som Fanny sier, det er jo flott å kunne belønne med lek - det er jo så mye kjekkere for hunden da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

å leke men en valp/unghund er jo egentlig aldri noe problem, det er vel heller å si i fra når det er nok. Jeg bruker å trene unghunden å kjede seg, noe som egentlig går ganske raskt. Mitt beste eksempel er når vi er ute på tur, og det er tid for pause og tid for å "kjede" seg. Jeg binder hunden ett stykke fra meg (2-10 m) går å setter meg å drikker kaffen , for når matfar drikker kaffe skal det være kjedelig. Selvsagt er det en fordel å være et stykke fra folk under denne treningen, for det høres unektelig ut som om jeg holder på å ta livet av hunden :icon_cry: og når villdyret roer seg, får han komme og ligge ved bena å smake på nistepakken.

etterhvert vil hunden lære seg at i enkelte situasjoner så er det ikke bare tut å kjør.Dette mener jeg er en veldig viktig del av sosialiserings delen for at hunden senere også kan slappe av mellom slagene, om det er i LP, bruks, agility, utstilling, eller bare på en vanlig luftetur.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er viktig at hunden har en av knapp.

Har selv en jakthund som er rimlig heit og en jaktmaskin. Likevel har hun en av-knapp.

Og det synes jeg for min del er viktig, jeg orker ikke ha en super stressa hund som ikke klarer å slappe av. Det er deilig å være steder ( eks utstilling, jaktprøver, sonetreff osv ) hvor hunden kan slappe av / være rolig også.

Var eks på spesial utstillingen for noen uker siden, sola skinte og vi satt ved ringen og så på. Min hund la seg ned og slappet av. Så jo en del andre hunder som var helt gira hele tiden.

Det jeg liker er at hunden er på når den skal være det og at den kan slappe av ellers. At jeg kan ta med hunden der jeg vil uten noen problemer.

Jeg går bare tur, hender jeg trener litt avstands sitt og innkalling. Hunden blir ikke sliten, men hun blir fornøyd. Hun jakter tross alt flere dager på rad, så at hun skulle bli sliten av en "liten" tur på noen timer er utenkelig. Men at hun dermed er fornøyd og kan slappe av resten av kvelden er viktig.

Smaken er som baken heldigvis :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ny dag, ny hund. Det er vel greia med valp. I går var han plutselig kjempesint på meg for å ha nerver til å spise mat. All mat er nå hans mat, ifølge et nytt vedtak jeg ikke ble invitert med i noen forhandlinger eller beslutningsprosess om. Det viser seg at jeg ikke skulle ha noen behov for å spise lenger. Ufattelig frekt av meg å begå et sånt brudd på nye regler, så fikk meg en velfortjent skjennepreken. På gårsdagens tur ble jeg hoppet opp på så mange ganger, jeg brukte sikkert en time på å febrilsk søke internett etter klarsignal for å vaske membranjakke med vanlig vaskemiddel. No luck. Nikwax utilgjengelig på lørdag kveld, så ble pent nødt til å gå ut, midt under ridestevne med masse fremmede på tunet og rundtomkring på en søndag, iført The Jacket of Shame som flagget min latskap/udugelighet som hundefører. Den har så mange poteavtrykk, foran, bak, på armene og begge sidene, den kunne passert som kamofarget hadde den vært grønn. Kan angre på å ha kjøpt svart, eller ta meg sammen og begynne gi Ede mer tydelig kjipe konsekvenser for å hoppe opp, tenkte jeg. Det var kanskje nok å tenke på det, for i dag hoppet han opp færre enn fem ganger i løpet av over en time tur, og de få gangene han gjorde det bare forstod han at dette ble veldig feil fra måten jeg IKKE reagerte på, fordi jeg taust og med steinansikt samlet meg til en indre diskusjon med me, myself and I om hvordan jeg skulle reagere. Ga meg antakelig et ansiktsuttrykk og en utstråling Ede forstod at ikke var til å kødde med. Satte ikke potene på meg mer enn to ganger de første 10 min av turen, og bare avbrøt på tur opp de neste få gangene. Mutteren er sååå glad for å mestre den kommunikasjonen der i dag. Vi gikk oss også plutselig på et par turgåere han ikke viste noen interesse for å hilse på. Kjempelettelse, der jeg instantly fikk skuldrene under ørene, klar til å kaste meg på langlina for drakamp på livet, fordi jeg bare hadde tørrfor i lommene og han var ikke sulten. Impulsiv hilseiver har vært den største adferdsutfordringen hittil. Han elsker mennesker! Nå viste han ingen interesse verken for å oppsøke dem, eller gira på å innkassere godis for passering. Bare så på dem og spaserte nonchalant og ledig og avslappet forbi sammen med meg, med hengende langline, uten bestikkelser. Føltes som å score et fotballmål. Han er stadig ivrig på å komme fortere hjem når vi nærmer oss hva han oppfatter som eget territorium, hvor det virker som han er keen på å inspisere og kontrollere ASAP når han husker at vi har forlatt det ubevoktet, men på langt lavere stressnivå enn før. Kun noen få byks fremover, som han selv synes straffet seg med de ubehagelige rykkene i selen - det liker han ikke - så han korrigerer seg selv mot trekking og byks. Alt i alt, den nest beste turen vi har gått sammen til nå. Minus for å vimse for mye foran meg, type snublefelle. Usikker på om det går an å kommunisere til ham at det bare er ok å passere rett foran meg på god avstand. I min verden er det enkle det beste når det kommer til å lage regler for hunden. Å tillate ham å vimse rundt foran meg, bare ikke krysse min bane nærmere enn to meter foran, det er komplisert å kommunisere tydelig. Å bare tillate ham å bevege seg på siden og krysse bak meg på langline i øde områder er kjipt. Usikker på hvordan løse problemet med snublefella. Han har så liten radius, han gjør det ganske ofte, og det irriterer vettet av meg. Ikke usannsynlig at det fører til en skade. Trenger råd og tips og triks og hjelp med den der.  Å fotografere ham er stadig like vanskelig. Det er koselig at nærheten til meg overgår verdien av lønn for vel utført sitt, men det hadde vært fint om han kunne bli sittende sånn plutselig, ikke bare i hva han oppfatter som treningssessions Her klasket han ned i dekk for å vise at han kan bedre enn jeg ba ham om.. ..og her viser han hvilken lynkjapp innkalling han har. Kanskje ikke kjappere enn lynet, men han er kjappere enn lyden, ikke verst: Håndsignal for "Bli" og "Bli nå for **** sittende denne gangen!" ser ganske like ut, så lett å forstå at Ede tolket denne som: "Kom!" Det er en oppgitt og resignert hånd en ser synke til bakken i nok et skuffende nederlag: Å bli ***** sittende er noe vi trenger trene mer på i mer ulike situasjoner for å generalisere mer. Han er god på det innendørs, ikke bare hjemme. Sentralstasjonen, med masse lyder og folk og greier er ok med både sittende, liggende og stående mens jeg går ganske langt unna. Har dog store problemer utendørs, og ikke pga distraksjoner, men fordi han kommer til meg. Mulig vindpust er en trigger for minner om å bli forlatt for alltid alene sammen med nabo og storebror utenfor butikker. Antakelig.  Minne selv på å senke forventningene og jobbe med det som om det er nyinnlæring utendørs. 
    • Noen som har erfaring med et slikt silver shade dekken? Fungerer det?
    • Jeg er veldig glad i pinewood sine vester. Har også en fra Helsitar som jeg liker, men velger nok pinewood over helsitar oftere. Grunnen er at lommene på pinewood sine vester er mye større og rommer mer, så jeg får plass til masse godbiter, leker, bånd og halsbånd i lommene, spesielt baklomma. Vet ikke hvilken størrelse du bruker, men ser pinewood har alt fra XS-3XL. Hvis du er interessert, så vet jeg om en rabattkode hos pinewood på 30% rabatt, som jeg tror fortsatt er aktiv
    • Tiden begynner bli overmoden for å lære some type of nesearbeid. Forventningen var å bare mestre smellerbrettet smooth, som et grunnlag for forstå ID og utvide derfra til romsøk og områdesøk. Det gikk ikke heeeelt etter planen, da Ede heller vil spise det hjemmelagde brettet i papp, og blir sur og klager og protesterer om jeg insisterer på at han må lukte på boksene for å få godis fra hånden. Det har ligget på hylla en stund. Kanskje krype til korset og kjøpe et av metall allikevel, heller enn å smøre tålmodigheten og jobbe videre med det vi har. Gjensidig forsterkning av frustrasjon er ikke gøy å jobbe med.  Vi har gått på en smell med capturing og shaping også. Fått captured mye fint, som f.eks. kryping, men ikke mange nok ganger til å få noe på cue, og han har begynt drite i hva jeg ber om når det er godis fremme, for å heller tilby den adferden han selv tror er av høyest verdi, som dekk istedenfor sitt når jeg ber om sitt, og han er fortsatt fornærmet og protesterer mot å gjøre noe som helst om det ikke er godis fremme når jeg ber ham.  Jeg har også ødelagt treapporten. Baklengskjedet så fint fra utgangsstilling, levering, holde den, plukke den opp. Han var uinteressert i selve apporten, så jeg hypet den litt opp med å bare la han løpe på impuls når jeg kastet og kjørte full fest når han kom løpende tilbake med den. Resultat? Han tror den har så høy verdi nå, han vil IKKE lenger levere den fra seg. Den er mer langt mer verdifull enn kampeleker, pipeleker og kaninpels, som han villig leverer på første forespørsel uten å bølle. Den overgår de godbitene jeg prøver bytte den til meg med.  ..og han TYGGER på den. Legger seg til for å gnage på den etter å ha terget meg med en catch me if you can, som han synes er SÅ gøy med akkurat den apporten, ikke noe annet. Det er KUN den han gjør det med. Alt annet er han helt kewl med å levere fra seg. *facepalm* Flaks at vi har brukt en litt rar treapport, så har vi den generiske i reserve til å trene inn på nytt siden, etter en laaaang periode med bare metallapport, og kanskje også tungapport før vi prøver oss på en ny en av tre.  Her om dagen fikk vi besøk av en diger flokk gjess på gjennomfart. De satt utover to hele jorder. Ede hadde ikke oppdaget dem ennå da jeg satte ham ned for et bilde før det braket løs. Feil vinkel til å få med noe i nærheten av omfanget. De var spredt utover hele åkeren til venstre for bildet. Kjempestor flokk. Stille før stormen, tenkte jeg, og var bekymret for å skremme de opp og jage de slitne langveisfarende avgårde når vi nærmet oss. Kråkene klagde til oss om okkupasjonen av matfatet sitt og ville antagelig ha hjelp med akkurat det. De var opprørte. Endte som moralsk supporter på kråkenes side i den konflikten der da vi kom til Salmonella Street mellom jordene, hvor det var så bombardert med gåsebæsj.. Turen bortover den veien mellom de to okkuperte jordene minnet meg om denne.  https://youtu.be/5iTTNRE-njM?si=Wjg9Rwk2RomhfZlw   Ikke sett dem ennå, og stusser på hva den lukten er: Det lukter virkelig merkelig  Zoom inn mot den smale stripen av dem i bakgrunnen på øverste bildet: Det var en så massiv mengde av dem utenfor bildet, det var dumt å ikke ta et panorama oversiktsbilde til skrekk og advarsel mot å bringe hunder med interesse for andre dyrs ekskrementer til området når gjess trekker gjennom. Den smale stripen av de her er bare en liten gjeng outsidere fra main goose society. Godt vi ikke ser dem igjen før til høsten. Håper på bedre impulskontroll under lineføring til da, eller enda bedre: Matvett. 
    • Kan henge meg på anbefalingen om Collie, men vær nøye på valg av oppdretter og linjer. Det er ikke å stikke under en stol at det finnes mentale brister innad i rasen. En god collie derimot er en enormt kjekk hund å ha! Så gå seriøst inn og møt hunder i flere settinger og se hvordan de tar ting, eventuelt om de har en MH så er jo den fin å få sett om de har filmet den f.eks. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...