Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva med den berømte Av-knappen?


ida

Recommended Posts

Skrevet

I forbindelse med en annen tråd her inne, starter jeg denne med noen spørsmål jeg gjør meg i forbindelse med trening av disse heftige brukshundene og hunder som gjerne er litt heftige uansett rase... Siterer deler av eget innlegg derfra for å beskrive deler av det vi har gjort for å etablere "av - knapp" hos prinsessa som ikke slappet av i en eneste muskel i kroppen, da vi fikk henne. Så sant hun var våken, var hun i helspenn.

Av- knappen er hundens evne til å skru av treningsiver og "stress" når treningen eller leken er over. Vi brukte iallfall ett år på å etablere en funksjonell av - knapp på den hunden vi har nå. Hun var rimelig stressa da vi fikk henne i hus, kan du si. Hun rev i filler alt og angrep (dvs hopping, nafsing i armen, bjeffing, truing) alt og alle uten noen annen foranledning enn at de (vi) var i nærheten.

Av - knappen ble etablert bl.a ved å fjerne alt som kunne "drepes" (bamser, barbidokker som ble "glemt" nede etc.), la vekk alt som kunne "jages" (baller etc.), gikk aldri inn på invitasjoner til drakamp (fordi hun enten brukte våre kær, eller kroppsdeler til dette formål). Etter mye trening, kursgåing og enda mer trening (med godbitfordterkere), ble leking gradvis reintrodusert. Nå kan hun igrunnen leke med hva som helst og når jeg sier "nok", eller putter ballen i lomma, så er hun umiddelbart ferdig med den saken og klar for ny oppgave, eller at det ikke skal skje noenting alt ettersom sammenhengen.

I tillegg vennet vi henne til kos, klapp, rolige stemmer og alt det som skal til for at det i det hele tatt skal ha noen effekt å trene ro, ved andre metoder enn binding, ekstingvering etc (som også ble brukt, i situasjoner der det var på sin plass.)

Nå er hun, som ønsket, verdens største kosejente, som kommer og ber om klapp ved å bøye hodet mot meg, framfor tidligere hvor hun brukte utfall og armbiting for å få oppmerksomhet. For oss som trenger en rolig hund, er det også naturlig å velge bort f.eks AG som sport, da dette var som å sette fyr i baken på bikkja og farten og tenninga fikk endel uheldige bieffekter vi ikke ønsket. Vi vil ha fart og tenning, men ikke en hund som mister selvkontrollen, så får vi se om vi prøver igjen litt mer aktivt om en stund...

Jeg er heller ikke noen tilhenger av disse brytekampene og drakampene med små valper, der det ikke er noen bevisst plan over "lekingen", utover å skru opp steamen så mye som mulig. Enten fordi man sa tror at det er så "gøy" for hunden. Eller fordi at den på sikt skal måtte trenge denne kamplekingen sin i fremtidig tenkt hundesport.

Men altså, hvis man ukritisk stimulerer kamplyst etc. hos hunden, er det ikke da en liten fare for at dette kan komme litt ut av kontroll når hunden blir større og at da konsekvensene blir en hund som "renner over", ikke helt ser forskjell på jobb og fritid, eller andre uheldige bivirkninger.

Jeg sier ikke at man ikke skal etablere leking som forsterker, men da vil jo lekingen bli brukt med en hensikt og i svært begrenset omfang.

Ser dere hva jeg lurer på? Jeg ser også at det her kan være stor forskjell på en basset og en Malle. :rolleyes:

Skrevet
Jeg er heller ikke noen tilhenger av dissse brytekampene og drakampene med små valper, der det ikke er noen bevisst plan over "lekingen", utover å skru opp steamen så mye som mulig. Enten fordi man sa tror at det er så "gøy" for hunden. Eller fordi at den på sikt skal måtte trenge denne kamplekingen sin i fremtidig tenk hundesport.

Men altså, hvis man ukritisk stimulerer kamplyst etc. hos hunden, er det ikke da en liten fare for at dette kan komme litt ut av kontroll når hunden blir større og at da konsekvensene blir en hund som "renner over", ikke helt ser forskjell på jobb og fritid, eller andre uheldige bivirkninger.

Hvorfor har man ikke en bevisst plan? Jeg har leket og herjet villt med hunden min fra hun var liten valp, og det har noen ganger vært "bevisst" ("nå skal vi gjøre denne leken KUUUL") eller at jeg kjeder meg og vil leke litt med hunden min og slite henne litt ut samtidig. Nå har ikke jeg malle, haha, men en liten fjert på 4kg som ikke krever mye for å være fornøyd.. Vi raser vi rundt i leiligheta, jeg gjemmer meg bak ei dør, hopper fram og sier "bø!" før jeg løper etter henne istedenfor hun etter meg. Også bytter vi på det. :D Hehehe... Sånn sett er det stas med liten hund :D Ikke noe som går i gulvet og knuses, med mindre jeg skunfser borti noe. Men dette ville jeg aaaldri gjort selv, eller latt samboeren min gjøre, med mindre jeg VEIT at hunden slåes lett av etterpå. Det er noe jeg har lært inn helt fra begynnelsen av.

Vi leker, hærjer, også sier jeg "nå er det nok" og begynner med noe annet. Det skjønner hunden utmerket godt, og går og finner på noe for seg selv eller legger seg for å slappe av eller snorke litt.

"Eller fordi at den på sikt skal måtte trenge denne kamplekingen sin i fremtidig tenkt hundesport" ... Tja, det er jo nokså viktig da. Får man ikke inn lek og slikt når hunden er ung, så skal det godt gjøres å kunne få opp dette senere. Jeg har en hund som er et godt eksempel på det. Men nå snakker jo jeg egentlig om å kunne ha leking og slikt som en forsterker, som du mener at du ikke sikter til med denne tråden...

Men hva mener du da?

Men altså, hvis man ukritisk stimulerer kamplyst etc. hos hunden, er det ikke da en liten fare for at dette kan komme litt ut av kontroll når hunden blir større og at da konsekvensene blir en hund som "renner over", ikke helt ser forskjell på jobb og fritid, eller andre uheldige bivirkninger.

Jo, muligens, hvis man ukritisk stimulerer masse kamplyst og iver hos hunden... Men hvor kommer dette fra? :icon_cry:

Skrevet

Gjør man noe ukritisk kan det jo få uheldige konsekvenser nesten uansett hva man gjør. Ukritisk foring, ukritisk leking, ukritisk løfte opp valpen etc.

Drakamper er moro for de på to og de på fire. Det styrker samarbeidet og samtidig lærer man jo valpen kunsten å avbryte. Det er jo også fint at valpen fra starten av lærer hva man kan bite og herje med og hva man skal være forsiktig med.

Om du aldri har lært hunden å "skru av steamen" så er den jo langt farligere dersom noe skulle hisse den opp som voksen. Dessuten er det fint for eieren å se hvordan hunden blir når den er opphisset. Da står man ikke der og sier "sånn har den aldri vært før". Man lærer å kjenne hunden, hvor langt kan den pushes før det koker over? Hvordan er kroppsspråket dens?

Skrevet

Vi har vært veldig bevisst på denne av knappen, og resultatet idag er en hund som ikke stresser inne, og kan koble greit av ute hvis vi ønsker det. (selvfølgelig er det høyere stressnivå og høyere forventninger noen ganger alt ettersom hva man gjør). Når vi skaffet oss en slik rase med et høyt stressnivå var det viktig å trene rotrening og dempe stresset.

Hvis hunden gira seg skikkelig opp, tok vi den og la den på rygg i fanget vår og strøk rolig på den til den var helt avslappet. (ofte en god stund)

Vi forholdt oss rolig og avslappet selv, rundt valpen, og den måtte jo lære seg "å kjede" seg litt også. At ingenting skjer, den bare ligger på plassen sin.

Ihverfall har vi lagt stor vekt på dette, og kommer nok til å gjøre det på evnt nye hunder. Tror det kommer litt an på personligheten til eieren også. Noen eiere er mer høyere opp enn andre og litt mer vill, og noen er mer stille og rolige. tror også hunder kan bli litt lik eiere. Og andre bryr seg ikke så mye om dette, og har tilgang til uteplass osv, som gjør at hunden går hvor den vil som den vil.

Og under arbeid må hunden være opphisset og gira, men når jobben er over, så er den over. Da måtte hunden legge seg ned, vi strøk på den og snakket rolig med den, og gjorde ikke så mye mer før man så at hunden var roligere.

Skrevet
Gjør man noe ukritisk kan det jo få uheldige konsekvenser nesten uansett hva man gjør. Ukritisk foring, ukritisk leking, ukritisk løfte opp valpen etc.

Drakamper er moro for de på to og de på fire. Det styrker samarbeidet og samtidig lærer man jo valpen kunsten å avbryte. Det er jo også fint at valpen fra starten av lærer hva man kan bite og herje med og hva man skal være forsiktig med.

Om du aldri har lært hunden å "skru av steamen" så er den jo langt farligere dersom noe skulle hisse den opp som voksen. Dessuten er det fint for eieren å se hvordan hunden blir når den er opphisset. Da står man ikke der og sier "sånn har den aldri vært før". Man lærer å kjenne hunden, hvor langt kan den pushes før det koker over? Hvordan er kroppsspråket dens?

Enig. Jeg tror hunden ser på drakamp som et slags samarbeid. Og under valpetiden og unghundperioden, så vil man naturligvis kjenne en tann på hender osv. og kanskje få noen risper i huden - og DA er det viktig å alltid avslutte leken. Hunden skal passe på hvor den setter tenna sine. Mye godt kommer ut av drakamp syns jeg. Jeg kan ha drakamp med hunden min en god stund, be henne slippe og hun slipper - også går hun og snorker videre. Jeg tror ikke man kan få like gode resultater hvis man begynner å leke med en 3 år gammel hund som aldri har blitt lekt særlig med. Da vil man nok få mange risper, og hunden vil nok ha mye vanskeligere for å finne av-knappen.

Skrevet
Jeg er heller ikke noen tilhenger av disse brytekampene og drakampene med små valper, der det ikke er noen bevisst plan over "lekingen", utover å skru opp steamen så mye som mulig. Enten fordi man sa tror at det er så "gøy" for hunden. Eller fordi at den på sikt skal måtte trenge denne kamplekingen sin i fremtidig tenkt hundesport.

Forsto ikke helt hva du mente her. Ser du på det som negativt at feks jeg bruker veldig mye drakamper i treningen av Cane fordi planen er at han skal trenes i IPO?

Skrevet
Forsto ikke helt hva du mente her. Ser du på det som negativt at feks jeg bruker veldig mye drakamper i treningen av Cane fordi planen er at han skal trenes i IPO?

Nei, i grunnen lurer jeg bare på hvilken nytte dine drakamper kan gjøre for IPO - treningen. Jeg har ikke mye greie på dette, derfor spør jeg! :icon_cry: Eller jeg vet jo hvorfor jeg er forsiktig med slik leking på hunder som "tipper over" lett, men jeg vet jo at mange tenker anderledes enn meg og lurer derfor på hvorfor.

Skrevet
Nei, i grunnen lurer jeg bare på hvilken nytte dine drakamper kan gjøre for IPO - treningen. Jeg har ikke mye greie på dette, derfor spør jeg! :D Eller jeg vet jo hvorfor jeg er forsiktig med slik leking på hunder som "tipper over" lett, men jeg vet jo at mange tenker anderledes enn meg og lurer derfor på hvorfor.

Ok, måtte bare spørre. :icon_cry: Drakampene er for oss selve grunnlaget for bitearbeidet i IPOen. Det hunden vil oppnå ved å bite figuranten i armen er å få 'armen' i belønning. Du har sikkert sett sånne 'biteputearmting' (:o) som figurantene har på seg. Det er det som er belønningen til hunden. Derfor startet jeg med tauknute og biteskinn, de er lettere for en valp å bite i og holde fast. Deretter kommer vi til å gå over på biteputer og senere over til armen. Nå konsentrerer vi oss om å lære å like disse tingene slik at skinnet/pølsa/armen skal bli en gjev belønning for hunden. Jeg fokuserer også på at hunden aldri skal vinne en drakamp når den lager lyd, eller har noe annet enn fullt og fast bitt. Nå er jo jeg totalt nybegynner, men sånn er det iallefall vi bruker dralekene. Så håper jeg at når tiden er inne, vil Cane gripe armen med fullt og fast bitt og ikke slippe før han får beskjed. :D

Skrevet
Ok, måtte bare spørre. :D Drakampene er for oss selve grunnlaget for bitearbeidet i IPOen. Det hunden vil oppnå ved å bite figuranten i armen er å få 'armen' i belønning. Du har sikkert sett sånne 'biteputearmting' (:P) som figurantene har på seg. Det er det som er belønningen til hunden. Derfor startet jeg med tauknute og biteskinn, de er lettere for en valp å bite i og holde fast. Deretter kommer vi til å gå over på biteputer og senere over til armen. Nå konsentrerer vi oss om å lære å like disse tingene slik at skinnet/pølsa/armen skal bli en gjev belønning for hunden. Jeg fokuserer også på at hunden aldri skal vinne en drakamp når den lager lyd, eller har noe annet enn fullt og fast bitt. Nå er jo jeg totalt nybegynner, men sånn er det iallefall vi bruker dralekene. Så håper jeg at når tiden er inne, vil Cane gripe armen med fullt og fast bitt og ikke slippe før han får beskjed. :o

Men foreløpig syns han det er morsommere å lukte litt på blomstene?. :D:icon_cry: Håper du får til det du ønsker, da. :P

Skrevet

Som jag ser det så kan man inte träna på "av-knappen" om man aldrig trycker på "på-knappen". Det är väl just växlingarna mellan lek/arbete och avslappning som man vill åt med de här knapparna? Om valpen/hunden aldrig får gå upp i aktivitetsnivå så ser jag inte hur man kan träna "av-knappen". Jag leker massor med mina valpar. Delvis gör jag det för att lek är en viktig belöning när jag arbetar med hundarna, utan bra lek fattas det en pusselbit. Delvis gör jag det för att hunden ska uppleva att det är kul att vara aktiv ihop med mig (istället för att belöna sig själv med en massa aktiviteter som inte inbegriper mig). En annan stor del av leken handlar om just självkontroll och aktivitetsväxlingar. I leken ligger också regler för hur man uppför sig, som blir till nyttiga lektioner för resten av livet. Man väntar på att få lov att leka. Man leker utan att bita i människor, man släpper på kommando, man sätter sig ner när leksaken försvinner, man arbetar för att få den tillbaka, man springer inte iväg från en lekstund för att hitta på något annat, man väljer inte bort lek för att det finns mat i närheten, man slappnar av när leken är slut... Genom lek kan jag lära min valp så många nyttiga lektioner samtidigt som allt bara är en lek...

Skrevet
Men foreløpig syns han det er morsommere å lukte litt på blomstene?. :D:icon_cry: Håper du får til det du ønsker, da. :D

Nei, han kamper veldig gjerne, det er ikke så mange ting han velger foran det. Han er bare litt treig og daff av seg. Men det blir jo veldig OT.

Ellers er det jo som Fanny sier, det er jo flott å kunne belønne med lek - det er jo så mye kjekkere for hunden da.

Skrevet

å leke men en valp/unghund er jo egentlig aldri noe problem, det er vel heller å si i fra når det er nok. Jeg bruker å trene unghunden å kjede seg, noe som egentlig går ganske raskt. Mitt beste eksempel er når vi er ute på tur, og det er tid for pause og tid for å "kjede" seg. Jeg binder hunden ett stykke fra meg (2-10 m) går å setter meg å drikker kaffen , for når matfar drikker kaffe skal det være kjedelig. Selvsagt er det en fordel å være et stykke fra folk under denne treningen, for det høres unektelig ut som om jeg holder på å ta livet av hunden :icon_cry: og når villdyret roer seg, får han komme og ligge ved bena å smake på nistepakken.

etterhvert vil hunden lære seg at i enkelte situasjoner så er det ikke bare tut å kjør.Dette mener jeg er en veldig viktig del av sosialiserings delen for at hunden senere også kan slappe av mellom slagene, om det er i LP, bruks, agility, utstilling, eller bare på en vanlig luftetur.

Skrevet

Jeg synes det er viktig at hunden har en av knapp.

Har selv en jakthund som er rimlig heit og en jaktmaskin. Likevel har hun en av-knapp.

Og det synes jeg for min del er viktig, jeg orker ikke ha en super stressa hund som ikke klarer å slappe av. Det er deilig å være steder ( eks utstilling, jaktprøver, sonetreff osv ) hvor hunden kan slappe av / være rolig også.

Var eks på spesial utstillingen for noen uker siden, sola skinte og vi satt ved ringen og så på. Min hund la seg ned og slappet av. Så jo en del andre hunder som var helt gira hele tiden.

Det jeg liker er at hunden er på når den skal være det og at den kan slappe av ellers. At jeg kan ta med hunden der jeg vil uten noen problemer.

Jeg går bare tur, hender jeg trener litt avstands sitt og innkalling. Hunden blir ikke sliten, men hun blir fornøyd. Hun jakter tross alt flere dager på rad, så at hun skulle bli sliten av en "liten" tur på noen timer er utenkelig. Men at hun dermed er fornøyd og kan slappe av resten av kvelden er viktig.

Smaken er som baken heldigvis :)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...