Jump to content
Hundesonen.no

Hva med den berømte Av-knappen?


ida

Recommended Posts

I forbindelse med en annen tråd her inne, starter jeg denne med noen spørsmål jeg gjør meg i forbindelse med trening av disse heftige brukshundene og hunder som gjerne er litt heftige uansett rase... Siterer deler av eget innlegg derfra for å beskrive deler av det vi har gjort for å etablere "av - knapp" hos prinsessa som ikke slappet av i en eneste muskel i kroppen, da vi fikk henne. Så sant hun var våken, var hun i helspenn.

Av- knappen er hundens evne til å skru av treningsiver og "stress" når treningen eller leken er over. Vi brukte iallfall ett år på å etablere en funksjonell av - knapp på den hunden vi har nå. Hun var rimelig stressa da vi fikk henne i hus, kan du si. Hun rev i filler alt og angrep (dvs hopping, nafsing i armen, bjeffing, truing) alt og alle uten noen annen foranledning enn at de (vi) var i nærheten.

Av - knappen ble etablert bl.a ved å fjerne alt som kunne "drepes" (bamser, barbidokker som ble "glemt" nede etc.), la vekk alt som kunne "jages" (baller etc.), gikk aldri inn på invitasjoner til drakamp (fordi hun enten brukte våre kær, eller kroppsdeler til dette formål). Etter mye trening, kursgåing og enda mer trening (med godbitfordterkere), ble leking gradvis reintrodusert. Nå kan hun igrunnen leke med hva som helst og når jeg sier "nok", eller putter ballen i lomma, så er hun umiddelbart ferdig med den saken og klar for ny oppgave, eller at det ikke skal skje noenting alt ettersom sammenhengen.

I tillegg vennet vi henne til kos, klapp, rolige stemmer og alt det som skal til for at det i det hele tatt skal ha noen effekt å trene ro, ved andre metoder enn binding, ekstingvering etc (som også ble brukt, i situasjoner der det var på sin plass.)

Nå er hun, som ønsket, verdens største kosejente, som kommer og ber om klapp ved å bøye hodet mot meg, framfor tidligere hvor hun brukte utfall og armbiting for å få oppmerksomhet. For oss som trenger en rolig hund, er det også naturlig å velge bort f.eks AG som sport, da dette var som å sette fyr i baken på bikkja og farten og tenninga fikk endel uheldige bieffekter vi ikke ønsket. Vi vil ha fart og tenning, men ikke en hund som mister selvkontrollen, så får vi se om vi prøver igjen litt mer aktivt om en stund...

Jeg er heller ikke noen tilhenger av disse brytekampene og drakampene med små valper, der det ikke er noen bevisst plan over "lekingen", utover å skru opp steamen så mye som mulig. Enten fordi man sa tror at det er så "gøy" for hunden. Eller fordi at den på sikt skal måtte trenge denne kamplekingen sin i fremtidig tenkt hundesport.

Men altså, hvis man ukritisk stimulerer kamplyst etc. hos hunden, er det ikke da en liten fare for at dette kan komme litt ut av kontroll når hunden blir større og at da konsekvensene blir en hund som "renner over", ikke helt ser forskjell på jobb og fritid, eller andre uheldige bivirkninger.

Jeg sier ikke at man ikke skal etablere leking som forsterker, men da vil jo lekingen bli brukt med en hensikt og i svært begrenset omfang.

Ser dere hva jeg lurer på? Jeg ser også at det her kan være stor forskjell på en basset og en Malle. :rolleyes:

Link to comment
Share on other sites

Jeg er heller ikke noen tilhenger av dissse brytekampene og drakampene med små valper, der det ikke er noen bevisst plan over "lekingen", utover å skru opp steamen så mye som mulig. Enten fordi man sa tror at det er så "gøy" for hunden. Eller fordi at den på sikt skal måtte trenge denne kamplekingen sin i fremtidig tenk hundesport.

Men altså, hvis man ukritisk stimulerer kamplyst etc. hos hunden, er det ikke da en liten fare for at dette kan komme litt ut av kontroll når hunden blir større og at da konsekvensene blir en hund som "renner over", ikke helt ser forskjell på jobb og fritid, eller andre uheldige bivirkninger.

Hvorfor har man ikke en bevisst plan? Jeg har leket og herjet villt med hunden min fra hun var liten valp, og det har noen ganger vært "bevisst" ("nå skal vi gjøre denne leken KUUUL") eller at jeg kjeder meg og vil leke litt med hunden min og slite henne litt ut samtidig. Nå har ikke jeg malle, haha, men en liten fjert på 4kg som ikke krever mye for å være fornøyd.. Vi raser vi rundt i leiligheta, jeg gjemmer meg bak ei dør, hopper fram og sier "bø!" før jeg løper etter henne istedenfor hun etter meg. Også bytter vi på det. :D Hehehe... Sånn sett er det stas med liten hund :D Ikke noe som går i gulvet og knuses, med mindre jeg skunfser borti noe. Men dette ville jeg aaaldri gjort selv, eller latt samboeren min gjøre, med mindre jeg VEIT at hunden slåes lett av etterpå. Det er noe jeg har lært inn helt fra begynnelsen av.

Vi leker, hærjer, også sier jeg "nå er det nok" og begynner med noe annet. Det skjønner hunden utmerket godt, og går og finner på noe for seg selv eller legger seg for å slappe av eller snorke litt.

"Eller fordi at den på sikt skal måtte trenge denne kamplekingen sin i fremtidig tenkt hundesport" ... Tja, det er jo nokså viktig da. Får man ikke inn lek og slikt når hunden er ung, så skal det godt gjøres å kunne få opp dette senere. Jeg har en hund som er et godt eksempel på det. Men nå snakker jo jeg egentlig om å kunne ha leking og slikt som en forsterker, som du mener at du ikke sikter til med denne tråden...

Men hva mener du da?

Men altså, hvis man ukritisk stimulerer kamplyst etc. hos hunden, er det ikke da en liten fare for at dette kan komme litt ut av kontroll når hunden blir større og at da konsekvensene blir en hund som "renner over", ikke helt ser forskjell på jobb og fritid, eller andre uheldige bivirkninger.

Jo, muligens, hvis man ukritisk stimulerer masse kamplyst og iver hos hunden... Men hvor kommer dette fra? :icon_cry:

Link to comment
Share on other sites

Gjør man noe ukritisk kan det jo få uheldige konsekvenser nesten uansett hva man gjør. Ukritisk foring, ukritisk leking, ukritisk løfte opp valpen etc.

Drakamper er moro for de på to og de på fire. Det styrker samarbeidet og samtidig lærer man jo valpen kunsten å avbryte. Det er jo også fint at valpen fra starten av lærer hva man kan bite og herje med og hva man skal være forsiktig med.

Om du aldri har lært hunden å "skru av steamen" så er den jo langt farligere dersom noe skulle hisse den opp som voksen. Dessuten er det fint for eieren å se hvordan hunden blir når den er opphisset. Da står man ikke der og sier "sånn har den aldri vært før". Man lærer å kjenne hunden, hvor langt kan den pushes før det koker over? Hvordan er kroppsspråket dens?

Link to comment
Share on other sites

Vi har vært veldig bevisst på denne av knappen, og resultatet idag er en hund som ikke stresser inne, og kan koble greit av ute hvis vi ønsker det. (selvfølgelig er det høyere stressnivå og høyere forventninger noen ganger alt ettersom hva man gjør). Når vi skaffet oss en slik rase med et høyt stressnivå var det viktig å trene rotrening og dempe stresset.

Hvis hunden gira seg skikkelig opp, tok vi den og la den på rygg i fanget vår og strøk rolig på den til den var helt avslappet. (ofte en god stund)

Vi forholdt oss rolig og avslappet selv, rundt valpen, og den måtte jo lære seg "å kjede" seg litt også. At ingenting skjer, den bare ligger på plassen sin.

Ihverfall har vi lagt stor vekt på dette, og kommer nok til å gjøre det på evnt nye hunder. Tror det kommer litt an på personligheten til eieren også. Noen eiere er mer høyere opp enn andre og litt mer vill, og noen er mer stille og rolige. tror også hunder kan bli litt lik eiere. Og andre bryr seg ikke så mye om dette, og har tilgang til uteplass osv, som gjør at hunden går hvor den vil som den vil.

Og under arbeid må hunden være opphisset og gira, men når jobben er over, så er den over. Da måtte hunden legge seg ned, vi strøk på den og snakket rolig med den, og gjorde ikke så mye mer før man så at hunden var roligere.

Link to comment
Share on other sites

Gjør man noe ukritisk kan det jo få uheldige konsekvenser nesten uansett hva man gjør. Ukritisk foring, ukritisk leking, ukritisk løfte opp valpen etc.

Drakamper er moro for de på to og de på fire. Det styrker samarbeidet og samtidig lærer man jo valpen kunsten å avbryte. Det er jo også fint at valpen fra starten av lærer hva man kan bite og herje med og hva man skal være forsiktig med.

Om du aldri har lært hunden å "skru av steamen" så er den jo langt farligere dersom noe skulle hisse den opp som voksen. Dessuten er det fint for eieren å se hvordan hunden blir når den er opphisset. Da står man ikke der og sier "sånn har den aldri vært før". Man lærer å kjenne hunden, hvor langt kan den pushes før det koker over? Hvordan er kroppsspråket dens?

Enig. Jeg tror hunden ser på drakamp som et slags samarbeid. Og under valpetiden og unghundperioden, så vil man naturligvis kjenne en tann på hender osv. og kanskje få noen risper i huden - og DA er det viktig å alltid avslutte leken. Hunden skal passe på hvor den setter tenna sine. Mye godt kommer ut av drakamp syns jeg. Jeg kan ha drakamp med hunden min en god stund, be henne slippe og hun slipper - også går hun og snorker videre. Jeg tror ikke man kan få like gode resultater hvis man begynner å leke med en 3 år gammel hund som aldri har blitt lekt særlig med. Da vil man nok få mange risper, og hunden vil nok ha mye vanskeligere for å finne av-knappen.

Link to comment
Share on other sites

Jeg er heller ikke noen tilhenger av disse brytekampene og drakampene med små valper, der det ikke er noen bevisst plan over "lekingen", utover å skru opp steamen så mye som mulig. Enten fordi man sa tror at det er så "gøy" for hunden. Eller fordi at den på sikt skal måtte trenge denne kamplekingen sin i fremtidig tenkt hundesport.

Forsto ikke helt hva du mente her. Ser du på det som negativt at feks jeg bruker veldig mye drakamper i treningen av Cane fordi planen er at han skal trenes i IPO?

Link to comment
Share on other sites

Forsto ikke helt hva du mente her. Ser du på det som negativt at feks jeg bruker veldig mye drakamper i treningen av Cane fordi planen er at han skal trenes i IPO?

Nei, i grunnen lurer jeg bare på hvilken nytte dine drakamper kan gjøre for IPO - treningen. Jeg har ikke mye greie på dette, derfor spør jeg! :icon_cry: Eller jeg vet jo hvorfor jeg er forsiktig med slik leking på hunder som "tipper over" lett, men jeg vet jo at mange tenker anderledes enn meg og lurer derfor på hvorfor.

Link to comment
Share on other sites

Nei, i grunnen lurer jeg bare på hvilken nytte dine drakamper kan gjøre for IPO - treningen. Jeg har ikke mye greie på dette, derfor spør jeg! :D Eller jeg vet jo hvorfor jeg er forsiktig med slik leking på hunder som "tipper over" lett, men jeg vet jo at mange tenker anderledes enn meg og lurer derfor på hvorfor.

Ok, måtte bare spørre. :icon_cry: Drakampene er for oss selve grunnlaget for bitearbeidet i IPOen. Det hunden vil oppnå ved å bite figuranten i armen er å få 'armen' i belønning. Du har sikkert sett sånne 'biteputearmting' (:o) som figurantene har på seg. Det er det som er belønningen til hunden. Derfor startet jeg med tauknute og biteskinn, de er lettere for en valp å bite i og holde fast. Deretter kommer vi til å gå over på biteputer og senere over til armen. Nå konsentrerer vi oss om å lære å like disse tingene slik at skinnet/pølsa/armen skal bli en gjev belønning for hunden. Jeg fokuserer også på at hunden aldri skal vinne en drakamp når den lager lyd, eller har noe annet enn fullt og fast bitt. Nå er jo jeg totalt nybegynner, men sånn er det iallefall vi bruker dralekene. Så håper jeg at når tiden er inne, vil Cane gripe armen med fullt og fast bitt og ikke slippe før han får beskjed. :D

Link to comment
Share on other sites

Ok, måtte bare spørre. :D Drakampene er for oss selve grunnlaget for bitearbeidet i IPOen. Det hunden vil oppnå ved å bite figuranten i armen er å få 'armen' i belønning. Du har sikkert sett sånne 'biteputearmting' (:P) som figurantene har på seg. Det er det som er belønningen til hunden. Derfor startet jeg med tauknute og biteskinn, de er lettere for en valp å bite i og holde fast. Deretter kommer vi til å gå over på biteputer og senere over til armen. Nå konsentrerer vi oss om å lære å like disse tingene slik at skinnet/pølsa/armen skal bli en gjev belønning for hunden. Jeg fokuserer også på at hunden aldri skal vinne en drakamp når den lager lyd, eller har noe annet enn fullt og fast bitt. Nå er jo jeg totalt nybegynner, men sånn er det iallefall vi bruker dralekene. Så håper jeg at når tiden er inne, vil Cane gripe armen med fullt og fast bitt og ikke slippe før han får beskjed. :o

Men foreløpig syns han det er morsommere å lukte litt på blomstene?. :D:icon_cry: Håper du får til det du ønsker, da. :P

Link to comment
Share on other sites

Som jag ser det så kan man inte träna på "av-knappen" om man aldrig trycker på "på-knappen". Det är väl just växlingarna mellan lek/arbete och avslappning som man vill åt med de här knapparna? Om valpen/hunden aldrig får gå upp i aktivitetsnivå så ser jag inte hur man kan träna "av-knappen". Jag leker massor med mina valpar. Delvis gör jag det för att lek är en viktig belöning när jag arbetar med hundarna, utan bra lek fattas det en pusselbit. Delvis gör jag det för att hunden ska uppleva att det är kul att vara aktiv ihop med mig (istället för att belöna sig själv med en massa aktiviteter som inte inbegriper mig). En annan stor del av leken handlar om just självkontroll och aktivitetsväxlingar. I leken ligger också regler för hur man uppför sig, som blir till nyttiga lektioner för resten av livet. Man väntar på att få lov att leka. Man leker utan att bita i människor, man släpper på kommando, man sätter sig ner när leksaken försvinner, man arbetar för att få den tillbaka, man springer inte iväg från en lekstund för att hitta på något annat, man väljer inte bort lek för att det finns mat i närheten, man slappnar av när leken är slut... Genom lek kan jag lära min valp så många nyttiga lektioner samtidigt som allt bara är en lek...

Link to comment
Share on other sites

Men foreløpig syns han det er morsommere å lukte litt på blomstene?. :D:icon_cry: Håper du får til det du ønsker, da. :D

Nei, han kamper veldig gjerne, det er ikke så mange ting han velger foran det. Han er bare litt treig og daff av seg. Men det blir jo veldig OT.

Ellers er det jo som Fanny sier, det er jo flott å kunne belønne med lek - det er jo så mye kjekkere for hunden da.

Link to comment
Share on other sites

å leke men en valp/unghund er jo egentlig aldri noe problem, det er vel heller å si i fra når det er nok. Jeg bruker å trene unghunden å kjede seg, noe som egentlig går ganske raskt. Mitt beste eksempel er når vi er ute på tur, og det er tid for pause og tid for å "kjede" seg. Jeg binder hunden ett stykke fra meg (2-10 m) går å setter meg å drikker kaffen , for når matfar drikker kaffe skal det være kjedelig. Selvsagt er det en fordel å være et stykke fra folk under denne treningen, for det høres unektelig ut som om jeg holder på å ta livet av hunden :icon_cry: og når villdyret roer seg, får han komme og ligge ved bena å smake på nistepakken.

etterhvert vil hunden lære seg at i enkelte situasjoner så er det ikke bare tut å kjør.Dette mener jeg er en veldig viktig del av sosialiserings delen for at hunden senere også kan slappe av mellom slagene, om det er i LP, bruks, agility, utstilling, eller bare på en vanlig luftetur.

Link to comment
Share on other sites

Jeg synes det er viktig at hunden har en av knapp.

Har selv en jakthund som er rimlig heit og en jaktmaskin. Likevel har hun en av-knapp.

Og det synes jeg for min del er viktig, jeg orker ikke ha en super stressa hund som ikke klarer å slappe av. Det er deilig å være steder ( eks utstilling, jaktprøver, sonetreff osv ) hvor hunden kan slappe av / være rolig også.

Var eks på spesial utstillingen for noen uker siden, sola skinte og vi satt ved ringen og så på. Min hund la seg ned og slappet av. Så jo en del andre hunder som var helt gira hele tiden.

Det jeg liker er at hunden er på når den skal være det og at den kan slappe av ellers. At jeg kan ta med hunden der jeg vil uten noen problemer.

Jeg går bare tur, hender jeg trener litt avstands sitt og innkalling. Hunden blir ikke sliten, men hun blir fornøyd. Hun jakter tross alt flere dager på rad, så at hun skulle bli sliten av en "liten" tur på noen timer er utenkelig. Men at hun dermed er fornøyd og kan slappe av resten av kvelden er viktig.

Smaken er som baken heldigvis :)

Link to comment
Share on other sites

Archived

This topic is now archived and is closed to further replies.

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.


  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...