Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva med den berømte Av-knappen?


ida

Recommended Posts

I forbindelse med en annen tråd her inne, starter jeg denne med noen spørsmål jeg gjør meg i forbindelse med trening av disse heftige brukshundene og hunder som gjerne er litt heftige uansett rase... Siterer deler av eget innlegg derfra for å beskrive deler av det vi har gjort for å etablere "av - knapp" hos prinsessa som ikke slappet av i en eneste muskel i kroppen, da vi fikk henne. Så sant hun var våken, var hun i helspenn.

Av- knappen er hundens evne til å skru av treningsiver og "stress" når treningen eller leken er over. Vi brukte iallfall ett år på å etablere en funksjonell av - knapp på den hunden vi har nå. Hun var rimelig stressa da vi fikk henne i hus, kan du si. Hun rev i filler alt og angrep (dvs hopping, nafsing i armen, bjeffing, truing) alt og alle uten noen annen foranledning enn at de (vi) var i nærheten.

Av - knappen ble etablert bl.a ved å fjerne alt som kunne "drepes" (bamser, barbidokker som ble "glemt" nede etc.), la vekk alt som kunne "jages" (baller etc.), gikk aldri inn på invitasjoner til drakamp (fordi hun enten brukte våre kær, eller kroppsdeler til dette formål). Etter mye trening, kursgåing og enda mer trening (med godbitfordterkere), ble leking gradvis reintrodusert. Nå kan hun igrunnen leke med hva som helst og når jeg sier "nok", eller putter ballen i lomma, så er hun umiddelbart ferdig med den saken og klar for ny oppgave, eller at det ikke skal skje noenting alt ettersom sammenhengen.

I tillegg vennet vi henne til kos, klapp, rolige stemmer og alt det som skal til for at det i det hele tatt skal ha noen effekt å trene ro, ved andre metoder enn binding, ekstingvering etc (som også ble brukt, i situasjoner der det var på sin plass.)

Nå er hun, som ønsket, verdens største kosejente, som kommer og ber om klapp ved å bøye hodet mot meg, framfor tidligere hvor hun brukte utfall og armbiting for å få oppmerksomhet. For oss som trenger en rolig hund, er det også naturlig å velge bort f.eks AG som sport, da dette var som å sette fyr i baken på bikkja og farten og tenninga fikk endel uheldige bieffekter vi ikke ønsket. Vi vil ha fart og tenning, men ikke en hund som mister selvkontrollen, så får vi se om vi prøver igjen litt mer aktivt om en stund...

Jeg er heller ikke noen tilhenger av disse brytekampene og drakampene med små valper, der det ikke er noen bevisst plan over "lekingen", utover å skru opp steamen så mye som mulig. Enten fordi man sa tror at det er så "gøy" for hunden. Eller fordi at den på sikt skal måtte trenge denne kamplekingen sin i fremtidig tenkt hundesport.

Men altså, hvis man ukritisk stimulerer kamplyst etc. hos hunden, er det ikke da en liten fare for at dette kan komme litt ut av kontroll når hunden blir større og at da konsekvensene blir en hund som "renner over", ikke helt ser forskjell på jobb og fritid, eller andre uheldige bivirkninger.

Jeg sier ikke at man ikke skal etablere leking som forsterker, men da vil jo lekingen bli brukt med en hensikt og i svært begrenset omfang.

Ser dere hva jeg lurer på? Jeg ser også at det her kan være stor forskjell på en basset og en Malle. :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er heller ikke noen tilhenger av dissse brytekampene og drakampene med små valper, der det ikke er noen bevisst plan over "lekingen", utover å skru opp steamen så mye som mulig. Enten fordi man sa tror at det er så "gøy" for hunden. Eller fordi at den på sikt skal måtte trenge denne kamplekingen sin i fremtidig tenk hundesport.

Men altså, hvis man ukritisk stimulerer kamplyst etc. hos hunden, er det ikke da en liten fare for at dette kan komme litt ut av kontroll når hunden blir større og at da konsekvensene blir en hund som "renner over", ikke helt ser forskjell på jobb og fritid, eller andre uheldige bivirkninger.

Hvorfor har man ikke en bevisst plan? Jeg har leket og herjet villt med hunden min fra hun var liten valp, og det har noen ganger vært "bevisst" ("nå skal vi gjøre denne leken KUUUL") eller at jeg kjeder meg og vil leke litt med hunden min og slite henne litt ut samtidig. Nå har ikke jeg malle, haha, men en liten fjert på 4kg som ikke krever mye for å være fornøyd.. Vi raser vi rundt i leiligheta, jeg gjemmer meg bak ei dør, hopper fram og sier "bø!" før jeg løper etter henne istedenfor hun etter meg. Også bytter vi på det. :D Hehehe... Sånn sett er det stas med liten hund :D Ikke noe som går i gulvet og knuses, med mindre jeg skunfser borti noe. Men dette ville jeg aaaldri gjort selv, eller latt samboeren min gjøre, med mindre jeg VEIT at hunden slåes lett av etterpå. Det er noe jeg har lært inn helt fra begynnelsen av.

Vi leker, hærjer, også sier jeg "nå er det nok" og begynner med noe annet. Det skjønner hunden utmerket godt, og går og finner på noe for seg selv eller legger seg for å slappe av eller snorke litt.

"Eller fordi at den på sikt skal måtte trenge denne kamplekingen sin i fremtidig tenkt hundesport" ... Tja, det er jo nokså viktig da. Får man ikke inn lek og slikt når hunden er ung, så skal det godt gjøres å kunne få opp dette senere. Jeg har en hund som er et godt eksempel på det. Men nå snakker jo jeg egentlig om å kunne ha leking og slikt som en forsterker, som du mener at du ikke sikter til med denne tråden...

Men hva mener du da?

Men altså, hvis man ukritisk stimulerer kamplyst etc. hos hunden, er det ikke da en liten fare for at dette kan komme litt ut av kontroll når hunden blir større og at da konsekvensene blir en hund som "renner over", ikke helt ser forskjell på jobb og fritid, eller andre uheldige bivirkninger.

Jo, muligens, hvis man ukritisk stimulerer masse kamplyst og iver hos hunden... Men hvor kommer dette fra? :icon_cry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjør man noe ukritisk kan det jo få uheldige konsekvenser nesten uansett hva man gjør. Ukritisk foring, ukritisk leking, ukritisk løfte opp valpen etc.

Drakamper er moro for de på to og de på fire. Det styrker samarbeidet og samtidig lærer man jo valpen kunsten å avbryte. Det er jo også fint at valpen fra starten av lærer hva man kan bite og herje med og hva man skal være forsiktig med.

Om du aldri har lært hunden å "skru av steamen" så er den jo langt farligere dersom noe skulle hisse den opp som voksen. Dessuten er det fint for eieren å se hvordan hunden blir når den er opphisset. Da står man ikke der og sier "sånn har den aldri vært før". Man lærer å kjenne hunden, hvor langt kan den pushes før det koker over? Hvordan er kroppsspråket dens?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har vært veldig bevisst på denne av knappen, og resultatet idag er en hund som ikke stresser inne, og kan koble greit av ute hvis vi ønsker det. (selvfølgelig er det høyere stressnivå og høyere forventninger noen ganger alt ettersom hva man gjør). Når vi skaffet oss en slik rase med et høyt stressnivå var det viktig å trene rotrening og dempe stresset.

Hvis hunden gira seg skikkelig opp, tok vi den og la den på rygg i fanget vår og strøk rolig på den til den var helt avslappet. (ofte en god stund)

Vi forholdt oss rolig og avslappet selv, rundt valpen, og den måtte jo lære seg "å kjede" seg litt også. At ingenting skjer, den bare ligger på plassen sin.

Ihverfall har vi lagt stor vekt på dette, og kommer nok til å gjøre det på evnt nye hunder. Tror det kommer litt an på personligheten til eieren også. Noen eiere er mer høyere opp enn andre og litt mer vill, og noen er mer stille og rolige. tror også hunder kan bli litt lik eiere. Og andre bryr seg ikke så mye om dette, og har tilgang til uteplass osv, som gjør at hunden går hvor den vil som den vil.

Og under arbeid må hunden være opphisset og gira, men når jobben er over, så er den over. Da måtte hunden legge seg ned, vi strøk på den og snakket rolig med den, og gjorde ikke så mye mer før man så at hunden var roligere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjør man noe ukritisk kan det jo få uheldige konsekvenser nesten uansett hva man gjør. Ukritisk foring, ukritisk leking, ukritisk løfte opp valpen etc.

Drakamper er moro for de på to og de på fire. Det styrker samarbeidet og samtidig lærer man jo valpen kunsten å avbryte. Det er jo også fint at valpen fra starten av lærer hva man kan bite og herje med og hva man skal være forsiktig med.

Om du aldri har lært hunden å "skru av steamen" så er den jo langt farligere dersom noe skulle hisse den opp som voksen. Dessuten er det fint for eieren å se hvordan hunden blir når den er opphisset. Da står man ikke der og sier "sånn har den aldri vært før". Man lærer å kjenne hunden, hvor langt kan den pushes før det koker over? Hvordan er kroppsspråket dens?

Enig. Jeg tror hunden ser på drakamp som et slags samarbeid. Og under valpetiden og unghundperioden, så vil man naturligvis kjenne en tann på hender osv. og kanskje få noen risper i huden - og DA er det viktig å alltid avslutte leken. Hunden skal passe på hvor den setter tenna sine. Mye godt kommer ut av drakamp syns jeg. Jeg kan ha drakamp med hunden min en god stund, be henne slippe og hun slipper - også går hun og snorker videre. Jeg tror ikke man kan få like gode resultater hvis man begynner å leke med en 3 år gammel hund som aldri har blitt lekt særlig med. Da vil man nok få mange risper, og hunden vil nok ha mye vanskeligere for å finne av-knappen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er heller ikke noen tilhenger av disse brytekampene og drakampene med små valper, der det ikke er noen bevisst plan over "lekingen", utover å skru opp steamen så mye som mulig. Enten fordi man sa tror at det er så "gøy" for hunden. Eller fordi at den på sikt skal måtte trenge denne kamplekingen sin i fremtidig tenkt hundesport.

Forsto ikke helt hva du mente her. Ser du på det som negativt at feks jeg bruker veldig mye drakamper i treningen av Cane fordi planen er at han skal trenes i IPO?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forsto ikke helt hva du mente her. Ser du på det som negativt at feks jeg bruker veldig mye drakamper i treningen av Cane fordi planen er at han skal trenes i IPO?

Nei, i grunnen lurer jeg bare på hvilken nytte dine drakamper kan gjøre for IPO - treningen. Jeg har ikke mye greie på dette, derfor spør jeg! :icon_cry: Eller jeg vet jo hvorfor jeg er forsiktig med slik leking på hunder som "tipper over" lett, men jeg vet jo at mange tenker anderledes enn meg og lurer derfor på hvorfor.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, i grunnen lurer jeg bare på hvilken nytte dine drakamper kan gjøre for IPO - treningen. Jeg har ikke mye greie på dette, derfor spør jeg! :D Eller jeg vet jo hvorfor jeg er forsiktig med slik leking på hunder som "tipper over" lett, men jeg vet jo at mange tenker anderledes enn meg og lurer derfor på hvorfor.

Ok, måtte bare spørre. :icon_cry: Drakampene er for oss selve grunnlaget for bitearbeidet i IPOen. Det hunden vil oppnå ved å bite figuranten i armen er å få 'armen' i belønning. Du har sikkert sett sånne 'biteputearmting' (:o) som figurantene har på seg. Det er det som er belønningen til hunden. Derfor startet jeg med tauknute og biteskinn, de er lettere for en valp å bite i og holde fast. Deretter kommer vi til å gå over på biteputer og senere over til armen. Nå konsentrerer vi oss om å lære å like disse tingene slik at skinnet/pølsa/armen skal bli en gjev belønning for hunden. Jeg fokuserer også på at hunden aldri skal vinne en drakamp når den lager lyd, eller har noe annet enn fullt og fast bitt. Nå er jo jeg totalt nybegynner, men sånn er det iallefall vi bruker dralekene. Så håper jeg at når tiden er inne, vil Cane gripe armen med fullt og fast bitt og ikke slippe før han får beskjed. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok, måtte bare spørre. :D Drakampene er for oss selve grunnlaget for bitearbeidet i IPOen. Det hunden vil oppnå ved å bite figuranten i armen er å få 'armen' i belønning. Du har sikkert sett sånne 'biteputearmting' (:P) som figurantene har på seg. Det er det som er belønningen til hunden. Derfor startet jeg med tauknute og biteskinn, de er lettere for en valp å bite i og holde fast. Deretter kommer vi til å gå over på biteputer og senere over til armen. Nå konsentrerer vi oss om å lære å like disse tingene slik at skinnet/pølsa/armen skal bli en gjev belønning for hunden. Jeg fokuserer også på at hunden aldri skal vinne en drakamp når den lager lyd, eller har noe annet enn fullt og fast bitt. Nå er jo jeg totalt nybegynner, men sånn er det iallefall vi bruker dralekene. Så håper jeg at når tiden er inne, vil Cane gripe armen med fullt og fast bitt og ikke slippe før han får beskjed. :o

Men foreløpig syns han det er morsommere å lukte litt på blomstene?. :D:icon_cry: Håper du får til det du ønsker, da. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som jag ser det så kan man inte träna på "av-knappen" om man aldrig trycker på "på-knappen". Det är väl just växlingarna mellan lek/arbete och avslappning som man vill åt med de här knapparna? Om valpen/hunden aldrig får gå upp i aktivitetsnivå så ser jag inte hur man kan träna "av-knappen". Jag leker massor med mina valpar. Delvis gör jag det för att lek är en viktig belöning när jag arbetar med hundarna, utan bra lek fattas det en pusselbit. Delvis gör jag det för att hunden ska uppleva att det är kul att vara aktiv ihop med mig (istället för att belöna sig själv med en massa aktiviteter som inte inbegriper mig). En annan stor del av leken handlar om just självkontroll och aktivitetsväxlingar. I leken ligger också regler för hur man uppför sig, som blir till nyttiga lektioner för resten av livet. Man väntar på att få lov att leka. Man leker utan att bita i människor, man släpper på kommando, man sätter sig ner när leksaken försvinner, man arbetar för att få den tillbaka, man springer inte iväg från en lekstund för att hitta på något annat, man väljer inte bort lek för att det finns mat i närheten, man slappnar av när leken är slut... Genom lek kan jag lära min valp så många nyttiga lektioner samtidigt som allt bara är en lek...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men foreløpig syns han det er morsommere å lukte litt på blomstene?. :D:icon_cry: Håper du får til det du ønsker, da. :D

Nei, han kamper veldig gjerne, det er ikke så mange ting han velger foran det. Han er bare litt treig og daff av seg. Men det blir jo veldig OT.

Ellers er det jo som Fanny sier, det er jo flott å kunne belønne med lek - det er jo så mye kjekkere for hunden da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

å leke men en valp/unghund er jo egentlig aldri noe problem, det er vel heller å si i fra når det er nok. Jeg bruker å trene unghunden å kjede seg, noe som egentlig går ganske raskt. Mitt beste eksempel er når vi er ute på tur, og det er tid for pause og tid for å "kjede" seg. Jeg binder hunden ett stykke fra meg (2-10 m) går å setter meg å drikker kaffen , for når matfar drikker kaffe skal det være kjedelig. Selvsagt er det en fordel å være et stykke fra folk under denne treningen, for det høres unektelig ut som om jeg holder på å ta livet av hunden :icon_cry: og når villdyret roer seg, får han komme og ligge ved bena å smake på nistepakken.

etterhvert vil hunden lære seg at i enkelte situasjoner så er det ikke bare tut å kjør.Dette mener jeg er en veldig viktig del av sosialiserings delen for at hunden senere også kan slappe av mellom slagene, om det er i LP, bruks, agility, utstilling, eller bare på en vanlig luftetur.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er viktig at hunden har en av knapp.

Har selv en jakthund som er rimlig heit og en jaktmaskin. Likevel har hun en av-knapp.

Og det synes jeg for min del er viktig, jeg orker ikke ha en super stressa hund som ikke klarer å slappe av. Det er deilig å være steder ( eks utstilling, jaktprøver, sonetreff osv ) hvor hunden kan slappe av / være rolig også.

Var eks på spesial utstillingen for noen uker siden, sola skinte og vi satt ved ringen og så på. Min hund la seg ned og slappet av. Så jo en del andre hunder som var helt gira hele tiden.

Det jeg liker er at hunden er på når den skal være det og at den kan slappe av ellers. At jeg kan ta med hunden der jeg vil uten noen problemer.

Jeg går bare tur, hender jeg trener litt avstands sitt og innkalling. Hunden blir ikke sliten, men hun blir fornøyd. Hun jakter tross alt flere dager på rad, så at hun skulle bli sliten av en "liten" tur på noen timer er utenkelig. Men at hun dermed er fornøyd og kan slappe av resten av kvelden er viktig.

Smaken er som baken heldigvis :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...