Gå til innhold
Hundesonen.no

Er jeg alt for bløthjertet?


Symra&Pippin

Recommended Posts

Skrevet

Når jeg åpner skuffen der kobler, hundeposer etc ligger, så kommer to lykkelige hunder springende. Veldig ofte ender det da med at begge blir med ut. Jeg klarer bare ikke å ta med bare den ene, og så står den andre igjen og ser etter oss med triste øyne! :)

Men poenget er at de har så ulike behov. Ofte skal jo begge bare ut på tissebæsjerunde, da er det jo greit. Men andre ganger tenkte jeg å trene "gå-pent-i-bånd" eller ringtrening med Symra, eller gå en skikkelig tur med Pippin. Pippin forstår når jeg sier at han må vente, men han ser skuffet ut likevel. Symra bjeffer fortvilt hvis jeg tar med bare Pippin, selv om far er hjemme.

Jeg tror dette med å være så bløthjertet er en biologisk greie som rammer oss som nærmer seg bestemoralder. (Besteforeldre er jo en fin motvekt til strikte foreldre med oppdrageransvar). Men hvordan løses dette i de tusen hundehjem?

Skrevet

Hehehe! Kjenner meg meget godt igjen i det du skriver her. Har selv 4 hunder med forskjellige behov og er rett og slett nødt til å dele de opp: 1 valp som må lære å takle verden på egne ben og en intens og litt usikker bjeffer som også trenger å gå uten støtte av de andre når noe er "skummlet" - men det er like trist/leit hver dag når jeg tusler bortover med 3 triste tryner i vinduet bak meg.

Men det blir jo snakk om å prioritere og trøste seg med at de blir ikke sjalu og misunnelige slik vi mennesker blir - også er jo alt absolutt glemt når vi kommer tilbake fra turen. :)

Skrevet

Huff ja jeg kjenner igjen den der...! Det går stort sett greit å gå fra Lita og bare ta med Tequila men omvendt er IKKE ok.. Lille polvott liker ikke å bli forlatt og det gjor hun et stort nummer ut av... :glare:

Men som Colliegirl sier, det er bare å være "hard" for det er glemt igjen ganske så fort :) Det er nok værst for oss på 2 ben, uavhengig om vi er bestemødre eller ikke..! ;)

Skrevet

Nei, supertanter er vel ganske bløthjertete innimellom, de også.... :) Det går jo an å ta med begge og binde den ene mens du trener den andre, kanskje.

Minne meg selv på hvorfor jeg bare vil ha èn hund om gangen

Skrevet

Jeg har èn, og jeg syns det er trist hver gang jeg ikke tar henne med. F. eks når jeg må gå om morran til jobb eller legge meg om kvelden :)

Skrevet

Det er faktisk ulempen med to hunder... som begge ikke vil noe mer enn å bli med ut på tur.

De korte periodene hvor jeg bare har hatt en hund, er det utrolig mye lavere terskel for å ta med hunden når jeg skal stikke ned i kjelleren, opp på loftet (bor i leiegård), ut med søpla - alle disse småærendene som myker opp dagen litt for en hund. Det var også mulig å "smugle" den med på jobben, eller andre steder der jeg er.

For jeg hater å skuffe en, og måtte "velge", og det har neppe noe med alder å gjøre - sånn har det alltid vært, og sånn var det i familien også; en for alle, alle for en er mottoet. Har forøvrig en venninne med tre barn som har bestemt seg for hvert år å ta med et barn alene på en "bare jeg og mor"-ferie, men hun kan jo forklare det - også ut fra alder, og ungene har jo fremtidsaspektet som ikke hunder har, og kan glede seg til "sin tur".

Så jeg tar også nærmest alltid med meg begge mine, uansett. Unntaket er hvis en hund er syk/nyoperert/halt, men det er jo heldigvis sjelden. Hvor ille det er for hunden å bli igjen alene, mens kameraten får være med? Vel, mine er gjeterhunder og blir rimelig desperate - klart man kan si det er en "vanesak", men det de begge vil er å være sammen med meg. Og derfor har jeg dem jo. Kjenner andre med litt andre raser, som sier at ene hunden godt kunne finne på å ikke ville bli med (var en sær rase), og fikk bli igjen alene. Jeg tror mine måtte være døde for å synes noe slikt...

Skrevet

*Host* Kjenner meg igjen der ja. Syns det var trist å måtte forlate enten Tulla eller Casper alene når den andre skulle få alene-tid med meg. Men jeg tenkte som så at de hadde det best hver for seg (og det hadde de virkelig), og så stakk jeg kanskje noe litt godt til den hunden som skulle være igjen. Da jeg hadde Ymer i krisekhjem her, så syns jeg ikke det var så trist å forlate Tulla. Hun er jo så daff, og ville ikke alltid være med heller. Og når han måtte ut først om morgenen (ikke husren), så gjorde ikke det henne noe, og så gikk jeg tur med henne alene etterpå. Hvis tiden med hver hund hadde blitt helt skjeivfordelt, fx at en liten valp fikk mye mer tid med meg enn gamlehunden, da hadde det vært verre. Men når jeg visste at begge hundene fikk det de trengte (uansett om det var med en gang eller de måtte vente litt), så syns jeg at begge hundene fikk mer ut av det. De fikk da hele min oppmerksomhet når vi trente, jeg trengte ikke å ha et halvt øye på den andre som var bundet osv. Dessuten er det bra for valper å ikke alltid være med den andre hunden, de må jo bli selvstendige også, ikke alt for avhengig av den eldste.

Skrevet

Jeg synes alltid det er leit å la en være igjen, men vet samtidig at det er det beste for alle parter. En fuglehund og en belgisk fårehund er veldig forskjellige og gutta mine har helt ulike behov. Tar jeg begge med blir det til at minsten får mest oppmerksomhet, rett og slett fordi han er den som henger i beina på meg hele tida. Så for eldstemann sin del, tar jeg dem helst på tur hver for seg selv om vi ofte koser oss sammen alle tre (fire).

Så det er en litt kjip følelse akkurat i det man går ut av døra, men vet jo at det er det beste for alle parter 'in the long run'.

Skrevet

Tipper nok jeg vil kjenne det på samvittigheten min også når jeg får to i hus! Bare jeg skal ut med søpla uten å ta med Emma'en så står hun pent og pyntelig og venter på meg med spørrende øyne. "kaaaan jeg ikke få være med da?"

Iallefall, jeg har lenge tenkt på det sånn; at ingen av hundene har særlig vondt av å må være igjen. Den som blir igjen får jo tur og trening den også, bare ikke aaaakkurat der og da. :) Det er jo ikke alltid de må ligge alene og vente mens man er ute heller, ofte er det jo noen hjemme uansett. Emma koser seg når hun er alene hjemme sammen med samboeren min f.eks. Hun utnytter det til det fulle at han er BLAUT tvers igjennom, tigger til seg godis og snorker oppå han i sofaen. ;) Ja iallefall.. Hun blir nok ikke å synes det er veldig trist å ikke få være med alltid, men SÅKLART vil hun jo helst være med hun også!

Det jeg skal gjøre først blir å få lært begge hundene å være stille når den ene jobbes med, slappe av uten å være sammen hele tiden osv. Det blir godt når man er over den "haugen" hvor de kan være normale hunder selv om den ene trenes med og ikke den andre.

Når man får valp så er det jo viktig at valpen får stå mest mulig på egne ben iløped av den første tiden og under all miljøtrening og sånt. Veldig fort at de henter trygghet hos den eldste hunden, og når den ikke er til stede så er den yngste mye mer forsiktig av seg.

Skrevet

Da jeg overtok Theo (han var ca 3 år), var planen at han skulle få bo seg til litt før jeg begynte å gå separate turer med dem. Plutselig hadde det gått 6 år :) Det hender at Isak er hos foreldrene mine i noen dager, og når jeg bare har Theo er det ikke noe problem for han å være alene hjemme. Problemet oppstår når den ene ser at jeg tar med den andre ut. Det er ikke det at jeg ikke har samvittighet til å la en sitte igjen hjemme, men den som blir igjen må selvfølgelig "fortelle" alle naboene om det. Jeg bor i blokk og vil gjerne bevare det gode forholdet jeg har til naboene mine.

De siste to ukene har jeg passet en hund til, og da har jeg innimellom latt to og to være igjen hjemme mens jeg tok med meg en ut. Det gikk veldig greit. (Nesten fristende å skaffe seg en hund til ;) Neida, jeg kommer ikke til å gjøre det.)

På den annen side har jeg egentlig ikke hatt så stort behov for å gå separate turer med hundene heller. Jeg har heller ikke drevet med noe spesifikk trening mens jeg har hatt begge to, og derfor har vi heller trent på ting som de kan drive med samtidig. Ellers har jeg begynt med å binde en eller legge en i dekk mens jeg gjør et par øvelser med den andre, og så bytter de på. Det er jo god trening for hunden å takle å se på uten å delta også.

Det var en periode i fjor da Isak slet med benet sitt, som jeg gjerne skulle ha gått med dem hver for seg. Heldigvis er Theo verdens mest tilpasningsdyktige hund. Han er fornøyd enten han får 10 minutter eller to timer tur. Og jeg hadde Isak hos foreldrene mine innimellom slik at Theo kunne få litt ordentlig morsjon uavhengig av Isak. Men nå har Isak blitt såpass bra at begge får den turmengden de trenger samtidig.

Skrevet

oj oj kanskje jeg bør skaffe meg hund nr. 3 ????????????????????? :rolleyes: For da trener jeg en. mens to er hjemme og da slipper jeg å ha litt dårlig samvitighet ovenfor de to hjemme......hmmmmmmm

Men føler at 3 hunder på en matfar/lufter/trener blir litt mye hund for en person, da måtte det blitt en liten sofagris, en litt større mosjonist og en aktiv brukshund

Skrevet

Apropos det å trene flere hunder...

Noen ganger i løpet av dagen setter jeg Symra opp på et bord (for å spare ryggen min) der hun trener på å stå pent og bli håndtert/vise tenner. Når hun har stått pent uten å røre seg noen sekunder får hun en godbit. Ved siden av bordet står Pippin og tilbyr adferder for harde livet! Han sitter, ligger, tramper på alt som kan ligne på en target, henter ballen, frosken osv. Han får godbiter innimellom han også da. Storebrødre er nå søte :Laugh:

Skrevet

Jeg ser for meg at dette blir en problemstilling når hund nr 2 kommer i hus her og ja... Allerede nå, når jeg bare går ut alene og lar Orry være igjen, står han alltid med bebreidende, triste og nærmest tårevåte øyne, og jeg kan ikke engang forestille meg uttrykket hvis han ser jeg går av sted med en annen hund.

Så du er absolutt ikke alene om å være bløthjertet, det kommer til å rive meg i hjertet når jeg havner i samme situasjon :)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har kjøpt nye håndklær, nytt sengetøy, nødklær og et par mer brukbare klespakker fra Finn, men mange av de såkalt berikede klærne er helt unike og har høy affeksjonsverdi. Bl.a. den nevnte singletten, som var det første fairtrade sertifiserte plagget jeg fant. Original Max Havelaar, fra før de byttet navn til Fairtrade. Den kostet omtrent 250 kr for tjue år siden og har trofast holdt stand gjennom hver eneste sommer siden. Med alt arbeidet jeg har lagt ned i den nå, så er Gucci fast fashion for tacky træsh hoes til sammenlikning.  Fordi jeg har vært en så etisk bevisst shopper og bygget en garderobe jeg kunne gå moralsk rakrygget i, så er det ikke bare, bare for meg å handle nytt. Favorittbutikken Libe er nedlagt, og jeg liker ikke kolleksjonene de gode merkene (som Komodo og Monkee Genes) har for øyeblikket. Nudie har heldigvis jeans jeg liker, men utover dem ser det svart ut. Derfor velger jeg redde det som reddes kan.  Alt av ulltøy må byttes fordi proteinfibre går bokstavelig talt i oppløsning i høy pH. Ikke bare undertøy som ikke er så farlig hvordan ser ut, men affeksjonsverdi Komodo blazer, kåpe, skjerf og lue, kjole, skjørt og flere bukser. Det er virkelig en smerte å vente på plagg jeg vil ha fra de merkene jeg liker. Trendene for tiden faller ikke i smak. Nøstebarn har fortsatt de samme plaggene de alltid har hatt, men er selvsagt utsolgt for de riktige fargene.  Jeg drar det antakelig så langt at jeg demonterer en jakke vevd og sydd i Sverige, fra et svensk merke som gikk konkurs og ikke lenger tilbyr noe nytt, for å unngå skade elgskinnet på utsiden mens jeg renser innsiden.  ..ikledd pølsedrakt fra Biltema, fordi jeg ikke hadde nevneverdig lyst til å legge penger i kassa til noen såkalt grønn butikk da jeg trengte emergency beskyttelse mot klima etter den fanatiske grønnskallen fra den sekterisk klorofyllkommunistiske kloakken av ruspsykotisk økolååågiske fotsoldater fra MDG beriket både garderoben min og miljøet med det ufortynnede insektsmiddelet sitt. Biltema klær med pølsemotiv på var det mest aggressive motsvaret jeg kunne finne som traumeterapi. Made in China av helt ny polyester, fraktet fossilt fra andre siden av planeten og med bilder av svinekjøtt på. Jeg slo til og det føltes bra.     
    • Er det ikke bedre å kaste klærne og kjøpe nye, det burde dekkes av innboforsikringen? Litt jobb, men føles tryggere likevel?
    • Det hjelper også å legge den i glovarmt vann etter vask, for å drepe mikroorganismene før du tørker den hurtig et varmt sted med god ventilasjon. De formerer seg lett under tørkeprosessen om du ikke har kverket dem skikkelig. Vaskemiddel hjelper bare med å få hardføre mikroorganismer delvis ut av stoffet, det dreper dem ikke, mange blir sittende igjen, og vannet i maskinen holder ikke 60° lenge nok. 
    • Vi er stadig opptatt med konsekvensene av å ikke ha skaffet boligalarm i tide. Jeg oppdaget som sagt at det var noe galt med tekstilene. Både fordi jeg nær klødde til blods og det sved og stakk intenst i huden av klær og spesielt håndklær, men også fordi de produserte et merkelig slags silikonisfisert skum da jeg ville skylle hva jeg trodde var bly fra blypastaen i vannrørene ut med omvendt osmose renset vann. Det var en lang prosess med ymse kjemikalier og lange samtaler med Grok for å identifisere stoffet som Karate Zeon 5 CS. Insecticidet inneholder 5% lambda-cyhalothrin, i lipid emulsjon inni mikrokapsler av polyuretea, i surfaktant. De såkalte fyllstoffene utgjør 95% av produktet, som skal blandes 10-30 mL med 20-100L vann før bruk. ...på planter. Det oppgis å være såkalt vannfast 24t etter sprøyting, noe jeg kan signere på at det er.  Vannfast og vannavstøtende og dundre meg potte lufttett. En video av et par favorittjeans før rens:  https://photos.app.goo.gl/BVPCtf7cAqZAckvx5 Boblene på slutten der kom ut av enden på buksebenet nedi bøtta, ikke gjennom stoffet. Prosessen med å få dette plantevernmiddelet UT av tekstiler innebærer å måtte knuse mikrokapslene for å gjøre virkestoffet tilgjengelig for hydrolyse med base. Jeg valgte sentrifugering for å knuse, som fungerte utmerket. Halveringstid for virkestoffet er 7 dager i pH 9 ved standard trykk og temperatur, i ren vannløsning. Når stoffet sitter inni tekstilfibre, omgitt av 95% fyllstoff.. En må opp i pH og temperatur, og en må ha noe som lokker det lipofile virkestoffet ut av sofaen på gutterommet for å øke sannsynligjeten for et vellykket møte med OH-. De to molekylene ville bare scrollet forbi hverandre på datingapps uten litt hjelp. Det har gått mange 5L kanner salmiakk og grønnsåpe, noen kanner Biltema Grovrens, Ovn- og Grillrens, isopropanol, rødsprit og Vanish OxyAction til soaking i døgn. Å bevege tekstilene nevneverdig during soak har vært uaktuelt pga gassene. Jeg har vært så heldig å få supplere teoretisk kjemikunnskap med praktisk erfaring med bl.a. HCN og kan fortelle at tekstiler dynket i ufortynnet Karate Zeon 5 C, bløtlagt i pH 13-14, de vil produsere forholdsvis mye HCN, så å åpne en lukket beholder som har stått i to døgn - lukket for å hindre pH i å synke ved fordampning av ammoniakk eller bufring med karbonsyre fra opptak av CO2 fra luften - å åpne en sånn beholder uten å ha et ordentlig avtrekksskap krever at en forstår seg på molekylvekt i gassblandinger og legger seg flat, om en ikke har dykkeutstyr.  Steg 1 og 2 i prosessen var forholdsvis smooth sailing. Et illustrasjonsfoto tatt før en lunsjpause: Så, etter å ha knust kapslene og hydrolisert det kraftig lipofile virkestoffet til mer vannløselige produkter, så får en lære om mikroplast.  Det hvite er ikke såpe, det er mikrokapsel debris fra en liten singlet oppi den bøtta. Mikrokapselrestene begynner ikke slippe tekstilen før etter at virkestoffet er brutt ned. De er lagd av samme materiale som deler av elastanfibre. Gummi'ish, med trykk på ish. De er ikke hydrofile, men har heller ingen affinitet til annet enn elastan og polyamid av hva jeg har sett så langt, og flyter opp i vann når de løsner fra tekstilene. Mengdene...  Uten å overdrive, det har antakelig gått mer enn et tonn varmtvann til å skylle debris ut av den ene singletten i den bøtta på bildet. Den er _nesten_ ren nå. Tidkrevende, fordi den må tørke mellom, da svulmede bomullsfibre holder mer mikroplast fanget enn tørre fibre gjør. Vaskemaskin er lite hjelpsom fordi den tømmer nedover, og plastgugga blir liggende igjen oppå plagget. Vi har holdt på i flere uker nå. Rinse, repeat.  Edeward er drittlei og deprimert. Han er sjalu på tekstiler og bøtter og vann og har henfalt til å rive av seg pelsen i mangel på bedre å ta seg til, fordi han pga pelsstellet på rasen har fått for seg at jeg liker ham bedre uten pels, så han gnager og river den ut for å komme ovenpå i konkurransen mot bøtter og vann og klær. Dette er hans eget verk.  På den positive siden ser han nå på bading med helt nye øyne. Når nødhjelpsarbeidet for å redde unike klesplagg med høy affekskonsverdi innimellom ryddes bort er det endelig hans tur til å få min oppmerksomhet og kjærlighet, og vask av skjegg og bart har blitt mye lettere og krever lavere kompensasjon enn tidligere.  For øyeblikket er han utålmodig, fordi han vet jeg har kjøpt burgere og pølser fra K9 Hundesenter i dag, og han aner at jeg har planlagt noe med de burgerne.     
    • Putt den i en vaskepose i vaskemaskina, og så heng den til tørk et litt varmt sted så den tørker raskt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...