Gå til innhold
Hundesonen.no

Symras egen tråd


Symra&Pippin

Recommended Posts

Jeg har lyst til å stille henne, og da skal man holde alt som heter sakser langt unna! :whistle: Men jeg er enig med deg i at de er veldig fine under pelsen også!

Takk for koselige kommentarer alle sammen. Blir glad jeg da.

ja, jeg skjønner. Ikke litt flaut å komme på uts. med en kortklipt langhåret hund da :icon_redface:

Men jeg fant noen bilder på google om hva jeg tenkte på :ahappy:

nja: ..

http://icaryn.com/uploaded_images/_1CL4490low-793129.jp

Perfektsøt vis ørene også blitt barbert!:

http://www.bbc.co.uk/radioassets/photos/20.../30/11691_2.jpg

Kjempe søt, men kanskje klipt litt mer på hodet?:

http://www.cefncoedkennels.co.uk/USERIMAGES/01038.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 66
  • Created
  • Siste svar
  • 3 weeks later...

Sara og jeg har gjort (ennå) et forsøk på å ta noen oppstillingsbilder av Symra. Jeg vet ikke om det er Symra, den som holder Symra, fotografen eller kameraet det er noe feil med, men virkelig smashing perfect blir det liksom ikke. Dette er faktisk de to beste av ganske mange bilder (se bort fra at jeg ser ut som en gjøk, DET kunne vi iallefall ikke ta hensyn til):

symraoppstilling014-1.jpg

symsymsym014-1.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun er ett år og to måneder nå.

Det meste er bra i forhold til standarden. Det eneste vi sliter med er et "noe fallende kryss", som det har stått i to kritikker nå. Veldig spent på om det stabiliserer seg når hun ikke lenger er en hengslete junior.

Men uansett er hun en gøyal hund. Full av futt og fart og humør!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun er ett år og to måneder nå.

Det meste er bra i forhold til standarden. Det eneste vi sliter med er et "noe fallende kryss", som det har stått i to kritikker nå. Veldig spent på om det stabiliserer seg når hun ikke lenger er en hengslete junior.

Men uansett er hun en gøyal hund. Full av futt og fart og humør!

Ingen hunder er perfekte :icon_redface: Jeg har fått høre av mange at Norma er veldig pen, men at halshuden hun har for tiden ødelegger for helhetsinntrykket... Jeg tror det er viktig å huske på at hunden er ung, og at mye kan forandre seg.

Jeg synes forresten du fikk valp sååå lenge før meg, men jentene våre er jo faktisk ikke så fryktelig langt fra hverandre i alder.

Igjen; hun er vakker, håper å treffe henne snart :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Just me!!
Hun er enklere å håndtere enn Pippin. Hun er liksom så mye mykere og roligere. Hun kan hoppe opp på meg når jeg kommer hjem hun også, men hun kommer ikke rennende i 130 km/t rett i fleisen på meg! :icon_redface: Pippin er grei på mange måter han også, men mye mer anspent enn henne, for å bruke det ordet. (Han forårsaker SMERTE av og til, hun kommer smygende og utdeler ivrige men myke koser).

Tell me about it. <_< Tror ikke Archie vet hva hensyn er for noe, de potene hans forårsaker mye skade. :ahappy:

Fine jenta!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

På tide med en liten oppdatering igjen. Sist helg arrangerte beardisklubbene i Norge og Sverige felles spesialutstilling på Morokulien på riksgrensen. Dette hadde vi gledet oss lenge til, endelig skulle vi treffe Symras svenske oppdretter igjen, og vi var spente på å se Symras mamma, kullsøsken og halvsøsken. Symras pappa, den vakre og nesten legendariske Picasso (Heathermist Everybody's business) døde en måned tidligere, han fikk vi aldri truffet :wub:

Lørdag fikk vi blått. Vi har vel etter hvert forstått at slikt kan skje, særlig når man har en uferdig unghund uten all verdens utstillingserfaring. Men vi må jo tilstå at vi TRENGTE den oppreisningen vi fikk på søndag, da Symra gikk videre til JKK og ble nr 4 med HP. Av fjorten juniortisper! Symra, sammen mamman sin, to kullsøstre og en halvsøster vant også oppdretterklassen, der var det sju oppdrettergrupper påmeldt.

Juhuuu, utstilling er gøy!

Her er hun på et oppstillingsbilde av tvilsom kvalitet, men man tager det man har:

Symramorok2.jpg

Og her har vi mamma Sunny (til venstre), kullsøster Jessy, Symra, kullsøster Wendy og halvsøster Penny:

Lrkngen7.jpg

Gjett hvem hun har arvet den hvite "luggen" på skuldra av? :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 months later...

Det hører jo med i denne tråden at Symra fikk sitt første cert på beardisspesialen på Trondheim Hundefestival 31 august (selv om det er en stund siden nå).

Kritikken lød:

17 måneder gammel tispe. Utmerket modell og størrelse. Feminin med velskapt hode. Utmerket uttrykk. Utmerket hals. Sterk rygg av bra lengde. Utmerkete ben og poter. Korrekte bevegelser som er meget rasetypiske Riktig pelskvalitet. En utmerket helhet.

Etter utstillingen sa jeg til dommeren at dette var hennes første cert. Han svarte: "Men det blir inte det sista, hon er mycket vakker".

Etter det har vi fått HP to ganger (Steinkjer og Kongsvinger), men gjett om vi gleder oss til neste utstillingssesong! Jeg er fortsatt en kloss i ringen, gamle damer lærer sakte, men det må da løsne snart.

Symra er i det hele tatt gulle god! Kjempesnill og nesten bare grei. Jeg tror hun klarer å sjarmere alle unntatt husets to katter, de ønsker henne dit peppern gror.

387.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...

Jeg sitter her og varmer meg på minner fra sommeren. Jeg fant to bilder på nett som jeg faktisk ikke har sett før. Og siden de er tatt av relativt proffe fotografer må vi nesten ha dem med i denne tråden:

Her er Symras plassering i BIS unghund på beardisspesialen i Trondheim foreviget:

SymraBISunghund.jpg

Og her vinner oppdretteren hennes oppdretterklassen på spesialen på Morokulien:

beardistreff_morokulien_897.jpg

Det var gøy for Heidi det, tenker jeg! :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...