Gå til innhold
Hundesonen.no

Symras egen tråd


Symra&Pippin

Recommended Posts

Jeg har lyst til å stille henne, og da skal man holde alt som heter sakser langt unna! :whistle: Men jeg er enig med deg i at de er veldig fine under pelsen også!

Takk for koselige kommentarer alle sammen. Blir glad jeg da.

ja, jeg skjønner. Ikke litt flaut å komme på uts. med en kortklipt langhåret hund da :icon_redface:

Men jeg fant noen bilder på google om hva jeg tenkte på :ahappy:

nja: ..

http://icaryn.com/uploaded_images/_1CL4490low-793129.jp

Perfektsøt vis ørene også blitt barbert!:

http://www.bbc.co.uk/radioassets/photos/20.../30/11691_2.jpg

Kjempe søt, men kanskje klipt litt mer på hodet?:

http://www.cefncoedkennels.co.uk/USERIMAGES/01038.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 66
  • Created
  • Siste svar
  • 3 weeks later...

Sara og jeg har gjort (ennå) et forsøk på å ta noen oppstillingsbilder av Symra. Jeg vet ikke om det er Symra, den som holder Symra, fotografen eller kameraet det er noe feil med, men virkelig smashing perfect blir det liksom ikke. Dette er faktisk de to beste av ganske mange bilder (se bort fra at jeg ser ut som en gjøk, DET kunne vi iallefall ikke ta hensyn til):

symraoppstilling014-1.jpg

symsymsym014-1.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun er ett år og to måneder nå.

Det meste er bra i forhold til standarden. Det eneste vi sliter med er et "noe fallende kryss", som det har stått i to kritikker nå. Veldig spent på om det stabiliserer seg når hun ikke lenger er en hengslete junior.

Men uansett er hun en gøyal hund. Full av futt og fart og humør!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun er ett år og to måneder nå.

Det meste er bra i forhold til standarden. Det eneste vi sliter med er et "noe fallende kryss", som det har stått i to kritikker nå. Veldig spent på om det stabiliserer seg når hun ikke lenger er en hengslete junior.

Men uansett er hun en gøyal hund. Full av futt og fart og humør!

Ingen hunder er perfekte :icon_redface: Jeg har fått høre av mange at Norma er veldig pen, men at halshuden hun har for tiden ødelegger for helhetsinntrykket... Jeg tror det er viktig å huske på at hunden er ung, og at mye kan forandre seg.

Jeg synes forresten du fikk valp sååå lenge før meg, men jentene våre er jo faktisk ikke så fryktelig langt fra hverandre i alder.

Igjen; hun er vakker, håper å treffe henne snart :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Just me!!
Hun er enklere å håndtere enn Pippin. Hun er liksom så mye mykere og roligere. Hun kan hoppe opp på meg når jeg kommer hjem hun også, men hun kommer ikke rennende i 130 km/t rett i fleisen på meg! :icon_redface: Pippin er grei på mange måter han også, men mye mer anspent enn henne, for å bruke det ordet. (Han forårsaker SMERTE av og til, hun kommer smygende og utdeler ivrige men myke koser).

Tell me about it. <_< Tror ikke Archie vet hva hensyn er for noe, de potene hans forårsaker mye skade. :ahappy:

Fine jenta!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

På tide med en liten oppdatering igjen. Sist helg arrangerte beardisklubbene i Norge og Sverige felles spesialutstilling på Morokulien på riksgrensen. Dette hadde vi gledet oss lenge til, endelig skulle vi treffe Symras svenske oppdretter igjen, og vi var spente på å se Symras mamma, kullsøsken og halvsøsken. Symras pappa, den vakre og nesten legendariske Picasso (Heathermist Everybody's business) døde en måned tidligere, han fikk vi aldri truffet :wub:

Lørdag fikk vi blått. Vi har vel etter hvert forstått at slikt kan skje, særlig når man har en uferdig unghund uten all verdens utstillingserfaring. Men vi må jo tilstå at vi TRENGTE den oppreisningen vi fikk på søndag, da Symra gikk videre til JKK og ble nr 4 med HP. Av fjorten juniortisper! Symra, sammen mamman sin, to kullsøstre og en halvsøster vant også oppdretterklassen, der var det sju oppdrettergrupper påmeldt.

Juhuuu, utstilling er gøy!

Her er hun på et oppstillingsbilde av tvilsom kvalitet, men man tager det man har:

Symramorok2.jpg

Og her har vi mamma Sunny (til venstre), kullsøster Jessy, Symra, kullsøster Wendy og halvsøster Penny:

Lrkngen7.jpg

Gjett hvem hun har arvet den hvite "luggen" på skuldra av? :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 months later...

Det hører jo med i denne tråden at Symra fikk sitt første cert på beardisspesialen på Trondheim Hundefestival 31 august (selv om det er en stund siden nå).

Kritikken lød:

17 måneder gammel tispe. Utmerket modell og størrelse. Feminin med velskapt hode. Utmerket uttrykk. Utmerket hals. Sterk rygg av bra lengde. Utmerkete ben og poter. Korrekte bevegelser som er meget rasetypiske Riktig pelskvalitet. En utmerket helhet.

Etter utstillingen sa jeg til dommeren at dette var hennes første cert. Han svarte: "Men det blir inte det sista, hon er mycket vakker".

Etter det har vi fått HP to ganger (Steinkjer og Kongsvinger), men gjett om vi gleder oss til neste utstillingssesong! Jeg er fortsatt en kloss i ringen, gamle damer lærer sakte, men det må da løsne snart.

Symra er i det hele tatt gulle god! Kjempesnill og nesten bare grei. Jeg tror hun klarer å sjarmere alle unntatt husets to katter, de ønsker henne dit peppern gror.

387.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...

Jeg sitter her og varmer meg på minner fra sommeren. Jeg fant to bilder på nett som jeg faktisk ikke har sett før. Og siden de er tatt av relativt proffe fotografer må vi nesten ha dem med i denne tråden:

Her er Symras plassering i BIS unghund på beardisspesialen i Trondheim foreviget:

SymraBISunghund.jpg

Og her vinner oppdretteren hennes oppdretterklassen på spesialen på Morokulien:

beardistreff_morokulien_897.jpg

Det var gøy for Heidi det, tenker jeg! :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...