Gå til innhold
Hundesonen.no

Symras egen tråd


Symra&Pippin

Recommended Posts

Symra må jo også få sin egen tråd.

Symra, eller Lärkängen's Take It Easy, er en bearded colliefrøken som ble født i Sverige 07.03.07. Det visste vi ingenting om, vi ventet nemlig på et annet kull hos en annen oppdretter. Da det ikke ble noen valper der, begynte vi å lete etter en fin tispevalp et annet sted. Det fantes ikke valper i Norge på den tiden så vi måtte lete i Sverige. Med god hjelp av Susanne Lindberg valgte vi ut Symra, og det er vi veldig fornøyd med!

Symra er som valper flest, hun går fra den ene rampestreken til den andre, full av energi og pågangsmot. Dagene går med til å flise opp stolbein og listverk, henge i pelsen til "storebror" Pippin og tisse på tepper. Innimellom rekker hun å snike seg inn på kjøkkenet og spise Pippins mat, sørge for at Pippin flyr knurrende opp fra sin søteste søvn ved å bite han i hasen, og rive en duk ned fra bordet så vasen med blomster faller i gulvet.

Men hvem kan bli sint på en sånn liten pjuskebamse? Ingen kan se opp med så uskyldige og vakre øyne, og ingen kan gi så varme og fuktige smasker!

7 juli -07 debuterte hun i ringen. Det skjedde på valpeshow på Lillehammer. Det ble BIM den ene dagen og BIR den andre. Kritikkene var så fine at vi ble alvorlig bitt av utstillingsbasillen, selv om det er alt for tidlig ennå å si hvordan hun kommer til å utvikle seg. Vi kommer også til å prøve på agility etter hvert, og så har vi lovet oppdretteren å la henne få prøve seg i lydighet. Foreløpig går det mest på å lære vanlig valpeskikk, og så ringtrener vi sammen raseklubben en gang i uka.

I denne tråden kommer jeg til å legge ut bilder og oppdateringer om Symra etter hvert. Velkommen innom til å ta en titt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 66
  • Created
  • Siste svar

Her kommer noen bilder. Noen har dere sett før, men jeg vil samle de beste her.

Symra fem uker:

Majken_sitt.jpg

Det første oppstillingsbildet:

valp5.jpg

Ute i hagen vår for første gang:

Symralille2.jpg

Enda et hagebilde:

Symralille1.jpg

Pippin og Symra syntes de så en bille her et sted:

Bille2-1.jpg

Symra poserer på sin aller første utstilling:

Lillehammer1.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Plutselig var det bare en uke til Symra skal i ringen igjen, denne gangen reiser hele familien helt til Hallingdal for at hun skal få vrikke på stumpen og gjøre seg til for en dommer! Vi har ikke så mye håp om plasseringer nybegynnere som vi er, men det blir veldig spennende å lese kritikken. Tenk om den blir like fin som på Lillehammer, da er vi liksom igang! Selve valpeshowet tar vi som trening, og så gleder vi oss til en fin biltur. Heldigvis trives både Symra og Pippin i bilen, og vi skal legge inn mange pauser og fotturer underveis.

Disse bildene er tatt i dag på verandaen, se hvor like Pippin og Symra er i størrelse nå! Det er jaggu ikke lenge til det er Pippin som er familiens minste igjen!

006.jpg

003.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oi, hun har blitt stor! Og fortsatt like herlig :icon_cry: Lykke til på valpeshowet, det går sikkert mye bedre enn du tror!

Synd jeg ikke får truffet dere i Hallingdal, jeg er der bare på lørdagen... Men håper å treffe både deg og hundene en gang!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Så var hun allerede blitt seks måneder. Stor og flott og veldig snill! Rampete selvfølgelig, det skal jo valper være, men hun hoppet for eksempel over det der med valpebiting, hun slikker alt og alle med det utrolig lange rosa slipset sitt istedet! Og så liker hun å kose, legger seg med beina i været og vil koses på magen hele tiden. Gjerne rett foran komfyren når vi skal lage middag, eller oppå far som akkurat hadde sovnet på sofaen.

Jeg synes hun blir bare finere og finere, hun har så utrolig sjarmerende bevegelser! Hun utvikler seg fint på alle måter. På beardisspesialen i august skrev rasedommeren i kritikken at hun er "very promising". Vi har vært på seks valpeshow nå, og skal på tre til før jul. Og så er det tid for å prøve seg på vanlig utstilling etter jul. Og selv om det blir utrolig spennende, så er det selvfølgelig hverdagen som er det viktigste. Tenk å få dele dagene med en sånn glad liten pjuskeguri!

pippinogsymrahammerenogveranda8a-3.jpg

112.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 months later...

Symra har blitt stor! På tide med en liten bildeoppdatering. Dette bildet tok Sara av rampungen da vi gikk søndagstur. Litt skitten og fæl, men det var det beste bildet vi fikk:

168.jpg

Og her er et bilde av Symra sammen storebror, som plutselig har blitt lillebror:

175.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...