Gå til innhold
Hundesonen.no

Symras egen tråd


Symra&Pippin

Recommended Posts

Symra må jo også få sin egen tråd.

Symra, eller Lärkängen's Take It Easy, er en bearded colliefrøken som ble født i Sverige 07.03.07. Det visste vi ingenting om, vi ventet nemlig på et annet kull hos en annen oppdretter. Da det ikke ble noen valper der, begynte vi å lete etter en fin tispevalp et annet sted. Det fantes ikke valper i Norge på den tiden så vi måtte lete i Sverige. Med god hjelp av Susanne Lindberg valgte vi ut Symra, og det er vi veldig fornøyd med!

Symra er som valper flest, hun går fra den ene rampestreken til den andre, full av energi og pågangsmot. Dagene går med til å flise opp stolbein og listverk, henge i pelsen til "storebror" Pippin og tisse på tepper. Innimellom rekker hun å snike seg inn på kjøkkenet og spise Pippins mat, sørge for at Pippin flyr knurrende opp fra sin søteste søvn ved å bite han i hasen, og rive en duk ned fra bordet så vasen med blomster faller i gulvet.

Men hvem kan bli sint på en sånn liten pjuskebamse? Ingen kan se opp med så uskyldige og vakre øyne, og ingen kan gi så varme og fuktige smasker!

7 juli -07 debuterte hun i ringen. Det skjedde på valpeshow på Lillehammer. Det ble BIM den ene dagen og BIR den andre. Kritikkene var så fine at vi ble alvorlig bitt av utstillingsbasillen, selv om det er alt for tidlig ennå å si hvordan hun kommer til å utvikle seg. Vi kommer også til å prøve på agility etter hvert, og så har vi lovet oppdretteren å la henne få prøve seg i lydighet. Foreløpig går det mest på å lære vanlig valpeskikk, og så ringtrener vi sammen raseklubben en gang i uka.

I denne tråden kommer jeg til å legge ut bilder og oppdateringer om Symra etter hvert. Velkommen innom til å ta en titt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 66
  • Created
  • Siste svar

Her kommer noen bilder. Noen har dere sett før, men jeg vil samle de beste her.

Symra fem uker:

Majken_sitt.jpg

Det første oppstillingsbildet:

valp5.jpg

Ute i hagen vår for første gang:

Symralille2.jpg

Enda et hagebilde:

Symralille1.jpg

Pippin og Symra syntes de så en bille her et sted:

Bille2-1.jpg

Symra poserer på sin aller første utstilling:

Lillehammer1.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Plutselig var det bare en uke til Symra skal i ringen igjen, denne gangen reiser hele familien helt til Hallingdal for at hun skal få vrikke på stumpen og gjøre seg til for en dommer! Vi har ikke så mye håp om plasseringer nybegynnere som vi er, men det blir veldig spennende å lese kritikken. Tenk om den blir like fin som på Lillehammer, da er vi liksom igang! Selve valpeshowet tar vi som trening, og så gleder vi oss til en fin biltur. Heldigvis trives både Symra og Pippin i bilen, og vi skal legge inn mange pauser og fotturer underveis.

Disse bildene er tatt i dag på verandaen, se hvor like Pippin og Symra er i størrelse nå! Det er jaggu ikke lenge til det er Pippin som er familiens minste igjen!

006.jpg

003.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oi, hun har blitt stor! Og fortsatt like herlig :icon_cry: Lykke til på valpeshowet, det går sikkert mye bedre enn du tror!

Synd jeg ikke får truffet dere i Hallingdal, jeg er der bare på lørdagen... Men håper å treffe både deg og hundene en gang!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Så var hun allerede blitt seks måneder. Stor og flott og veldig snill! Rampete selvfølgelig, det skal jo valper være, men hun hoppet for eksempel over det der med valpebiting, hun slikker alt og alle med det utrolig lange rosa slipset sitt istedet! Og så liker hun å kose, legger seg med beina i været og vil koses på magen hele tiden. Gjerne rett foran komfyren når vi skal lage middag, eller oppå far som akkurat hadde sovnet på sofaen.

Jeg synes hun blir bare finere og finere, hun har så utrolig sjarmerende bevegelser! Hun utvikler seg fint på alle måter. På beardisspesialen i august skrev rasedommeren i kritikken at hun er "very promising". Vi har vært på seks valpeshow nå, og skal på tre til før jul. Og så er det tid for å prøve seg på vanlig utstilling etter jul. Og selv om det blir utrolig spennende, så er det selvfølgelig hverdagen som er det viktigste. Tenk å få dele dagene med en sånn glad liten pjuskeguri!

pippinogsymrahammerenogveranda8a-3.jpg

112.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 months later...

Symra har blitt stor! På tide med en liten bildeoppdatering. Dette bildet tok Sara av rampungen da vi gikk søndagstur. Litt skitten og fæl, men det var det beste bildet vi fikk:

168.jpg

Og her er et bilde av Symra sammen storebror, som plutselig har blitt lillebror:

175.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...