Gå til innhold
Hundesonen.no

Symras egen tråd


Symra&Pippin

Recommended Posts

Symra må jo også få sin egen tråd.

Symra, eller Lärkängen's Take It Easy, er en bearded colliefrøken som ble født i Sverige 07.03.07. Det visste vi ingenting om, vi ventet nemlig på et annet kull hos en annen oppdretter. Da det ikke ble noen valper der, begynte vi å lete etter en fin tispevalp et annet sted. Det fantes ikke valper i Norge på den tiden så vi måtte lete i Sverige. Med god hjelp av Susanne Lindberg valgte vi ut Symra, og det er vi veldig fornøyd med!

Symra er som valper flest, hun går fra den ene rampestreken til den andre, full av energi og pågangsmot. Dagene går med til å flise opp stolbein og listverk, henge i pelsen til "storebror" Pippin og tisse på tepper. Innimellom rekker hun å snike seg inn på kjøkkenet og spise Pippins mat, sørge for at Pippin flyr knurrende opp fra sin søteste søvn ved å bite han i hasen, og rive en duk ned fra bordet så vasen med blomster faller i gulvet.

Men hvem kan bli sint på en sånn liten pjuskebamse? Ingen kan se opp med så uskyldige og vakre øyne, og ingen kan gi så varme og fuktige smasker!

7 juli -07 debuterte hun i ringen. Det skjedde på valpeshow på Lillehammer. Det ble BIM den ene dagen og BIR den andre. Kritikkene var så fine at vi ble alvorlig bitt av utstillingsbasillen, selv om det er alt for tidlig ennå å si hvordan hun kommer til å utvikle seg. Vi kommer også til å prøve på agility etter hvert, og så har vi lovet oppdretteren å la henne få prøve seg i lydighet. Foreløpig går det mest på å lære vanlig valpeskikk, og så ringtrener vi sammen raseklubben en gang i uka.

I denne tråden kommer jeg til å legge ut bilder og oppdateringer om Symra etter hvert. Velkommen innom til å ta en titt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 66
  • Created
  • Siste svar

Her kommer noen bilder. Noen har dere sett før, men jeg vil samle de beste her.

Symra fem uker:

Majken_sitt.jpg

Det første oppstillingsbildet:

valp5.jpg

Ute i hagen vår for første gang:

Symralille2.jpg

Enda et hagebilde:

Symralille1.jpg

Pippin og Symra syntes de så en bille her et sted:

Bille2-1.jpg

Symra poserer på sin aller første utstilling:

Lillehammer1.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Plutselig var det bare en uke til Symra skal i ringen igjen, denne gangen reiser hele familien helt til Hallingdal for at hun skal få vrikke på stumpen og gjøre seg til for en dommer! Vi har ikke så mye håp om plasseringer nybegynnere som vi er, men det blir veldig spennende å lese kritikken. Tenk om den blir like fin som på Lillehammer, da er vi liksom igang! Selve valpeshowet tar vi som trening, og så gleder vi oss til en fin biltur. Heldigvis trives både Symra og Pippin i bilen, og vi skal legge inn mange pauser og fotturer underveis.

Disse bildene er tatt i dag på verandaen, se hvor like Pippin og Symra er i størrelse nå! Det er jaggu ikke lenge til det er Pippin som er familiens minste igjen!

006.jpg

003.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oi, hun har blitt stor! Og fortsatt like herlig :icon_cry: Lykke til på valpeshowet, det går sikkert mye bedre enn du tror!

Synd jeg ikke får truffet dere i Hallingdal, jeg er der bare på lørdagen... Men håper å treffe både deg og hundene en gang!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Så var hun allerede blitt seks måneder. Stor og flott og veldig snill! Rampete selvfølgelig, det skal jo valper være, men hun hoppet for eksempel over det der med valpebiting, hun slikker alt og alle med det utrolig lange rosa slipset sitt istedet! Og så liker hun å kose, legger seg med beina i været og vil koses på magen hele tiden. Gjerne rett foran komfyren når vi skal lage middag, eller oppå far som akkurat hadde sovnet på sofaen.

Jeg synes hun blir bare finere og finere, hun har så utrolig sjarmerende bevegelser! Hun utvikler seg fint på alle måter. På beardisspesialen i august skrev rasedommeren i kritikken at hun er "very promising". Vi har vært på seks valpeshow nå, og skal på tre til før jul. Og så er det tid for å prøve seg på vanlig utstilling etter jul. Og selv om det blir utrolig spennende, så er det selvfølgelig hverdagen som er det viktigste. Tenk å få dele dagene med en sånn glad liten pjuskeguri!

pippinogsymrahammerenogveranda8a-3.jpg

112.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 months later...

Symra har blitt stor! På tide med en liten bildeoppdatering. Dette bildet tok Sara av rampungen da vi gikk søndagstur. Litt skitten og fæl, men det var det beste bildet vi fikk:

168.jpg

Og her er et bilde av Symra sammen storebror, som plutselig har blitt lillebror:

175.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...