Gå til innhold
Hundesonen.no

Passgang?


C.J

Recommended Posts

I går på tur la jeg merke til at hunden min går i passgang! Hun traver normalt, men i stedet for skritt, så passer hun. Har aldri tenkt over hva som er normalt, så jeg spør dere: er det normalt at hunder passer? Eller skal de skritte?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja passoline her i gården passer omtrent hele tiden. Hun har inngrodd pass, og det er en av de mest vanlige gangartene hennes. Var ikke klar over det til nå nylig inntil vi var på utstillingstraning, at hun løp helt feil, og vi hadde trodd hun var såååå flink til å løpe.. Kjipt.. Er jo ikke bare bare å få vekk heller.. Spesielt utstilling blir jo dette er problem, ellers er det vel bare å la hunden løpe som den vil? Det er jo en veldig energi besparende gangart.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Willy passer i både skritt og trav. Men får han opp farten slår han over til normalt trav.

Grunnen til at hunder går passgang er fordi det er avslappende for ryggen.

Jeg lar Willy gå passgang på tur, og er ikke redd for at gangarten skal bli inngrodd. Når jeg trener utstillingstrening trener jeg han til å gå økt trav. Altså lengre steg, men ikke høyere fart. Det får han til å dette ut av passingen.

Har fått han til å gå 5 meter i økt trav, så det er ikke så lett.

Så til dere som er redd for at utstillingsgreiene er over pga bikkja passer; la den passe å gå avslappet når det ikke er trening. Men lær dem økt trav og tren med det. (anbefaler å lese klikkertrening for utstillingshunden av Karen Pryer der det står beskrevet punktvis hvordan du skal gå frem)

:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun passer hvis jeg går for sakte til den lette traven hennes. Det gjør jeg nesten aldri, hehe, så det blir sjelden pass, men det er helt naturlig at de slår over i pass isteden for raskt skritt eller sakte trav, fordi det er mer energibesparende og mindre slitsomt. Du ser det gjerne på (dårlig trente) hester også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hos noen raser er passgang også mer vanlig enn hos andre. På engelsk springer for eksempel, er det mer uvanlig om den IKKE passer når den går i rolig tempo, det følger egentlig med rasen. Min passer alltid i rolig tempo, men traver dersom tempoet øker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har vært borti en del hunder som passer i utstillingsringen.

Det jeg gjør dersom jeg er redd for at hunden skal passe foran dommeren, er å få hunden i bevegelse veldig brått, nesten slik at den snubler i sine egne bein. Da må den rette seg selv opp, og det gjør de aller best til trav. Det samme i vendinger. Ta raske vendinger som hunden ikke er obs på, slik at den nesten snubler. Og når den da først traver, er det bare til å holde samme tempo!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva i all verden er å passe?

Nå er ikke jeg noen ekspert på å forklare, men det vil si at frambeinet og bakbeinet på én side flyttes samtidig.

Prøv å se på denne, selv om dette er en hest og farten er høyere enn hos hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

min hund passer, men det er sjelden at alle fire beina er over bakken samtidig slik som hos ekte passgjenere (flyvende pass). De fleste hunder "grisepasser", dvs, alltid noen bein i bakken. Det ser ikke elegant ut, "vrikker på rumpa" og vagger avgårde.. hehe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For springere er det vanlig å passe, men Tulla passer ikke "overdrevent". Ellers er det vanlig å passe når hunden vil avlaste noe, hvis den har vondt. En hund som vanligvis traver, men som begynner å passe, kan ha fått vondt et sted og vil avlaste. Men som sagt; hos noen raser er det mer vanlig enn hos andre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...