Gå til innhold
Hundesonen.no

Trene annens hund?


Mirai

Recommended Posts

Gikk tur her i stad, og kom forbi ett av nabohusene. Der stod en i overkant feit rottis og omtrent klatret ut av den bittelille verandaen i andreetasje som den stod stengt ute på. Den bjeffet hissig ved synet av Mona og gav seg ikke før lenge etter at vi hadde forsvunnet ut av syne.

Jeg snakket med ei jente som bor rett borti her, og hun sa at hunden tilhører sønnen til den ene dama som bor der, men han kan ikke ha hunden pga. han var narkoman/alkoholproblemer. Så den står bare der, og får sjelden tur lenger enn til andre siden av veien for å tisse. Jeg har bodd her i snart 1 mnd og det er første gangen jeg ser hunden. Hun sa at den var sjelden ute og den får ikke noe aktivitet (med mindre en av de to gamle damene som bor der driver og trener inne på stua..).

Finnes det noen måte jeg kan gjøre noe for denne hunden? Trening, tur eller lignende? Jeg er jo vant med å holde Mona, så det fysiske tror jeg ikke blir noe problem. Eller skal jeg bare holde meg unna og se på at den står der og blir tjukkere og tjukkere?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ringte en gang til politiet pga en lignende sak. Ble sendt videre til et sted som jeg selvfølgelig ikke husker navnet på nå... (Skal si ifra så fort jeg kommer på det...) Sa ikke navnet mitt når jeg ringte og var helt ok å være anonym. Folkene tok en tur opp å kikket og tok med seg hunden.

----

Edit: Men selvfølgelig, får hunden mat og vann et det lovlig hundehold i Norge..

Jeg ville kanskje prøvd å snakket med "eierne". Kanskje de er dårlige til beins og ikke klarer å gå selv. Kan hende de blir veldig taknemlige for litt turhjelp, og bikkja trenger sikkert ikke mer enn et par tre dager i uka for å få roet seg betraktelig...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må bare si litt mer i tilfelle førsteposten kom ut som selvgod.

Mener absolutt ikke at jeg er noen sånn supertrener eller noe, men det kunne vært spennende å prøve å trene en annen type hund. Sier de nei og jeg ikke ser noe mer til hunden annet enn at de "lufter" den på terrassen, så må det vel gå an å gjøre noe annet, som du nevner :o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes du har gjort en veldig god jobb med Mona, i hvert fall sist jeg så dere.. (for et år siden eller noe....)

At den rotweileren vil ha godt av litt aktivisering er det vel ingen tvil. Stakkaren kommer vel til å snuse seg sliten på ti minutter... :o

Ville prøvd jeg. Hvis du føler du har tid selvsagt... :o Kanskje den og Mona kan bli venner etterhvert å. Blir jo enda mer kosli for den andre hunden, som bare ser andre av sitt slag går forbi...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg var mindre pleide jeg gå rundt og plinge på dører for å høre om jeg kunne gå tur med hund hvis de hadde. :o De aller fleste var glade for litt hjelp. Jeg hadde også flere 'faste' hunder som jeg pleide ha noen timer om dagen, ikke alle på en gang selvsagt. Du kan jo bare melde deg frivillig uten å si noe negativt om hundeholdet? Hvis du har lyst til å gå tur med den mener jeg?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er på sin plass å si at dersom man skulle "ta til seg" en slik hund, og venne hunden til et høyere aktivitetsnivå, så skal man tenke seg godt om. Hva skjer den dagen du ikke lenger har tid? Skal du da bare la hunden venne tilbake til sitt ensformige liv på verandaen? Er du klar for å gå tur og aktivisere en hund til flere ganger i uken resten av dens liv?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er på sin plass å si at dersom man skulle "ta til seg" en slik hund, og venne hunden til et høyere aktivitetsnivå, så skal man tenke seg godt om. Hva skjer den dagen du ikke lenger har tid? Skal du da bare la hunden venne tilbake til sitt ensformige liv på verandaen? Er du klar for å gå tur og aktivisere en hund til flere ganger i uken resten av dens liv?

Enig! Greit å være velmenende, men samtidig må man huske på hva dette innebærer for dyret på sikt..

Hvis du skal hjelpe til med denne hunden, burde det først og fremst være for hundens del. Ikke for at DU skal utvikle deg selv, liksom. Om du skjønner hva jeg mener :o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Vicky

Jeg tenker at det er veldig lærerikt å trene en annen hund. Men som de ovenfor nevner, tenk deg godt om. Selv har jeg som jobb å trene en Australian Shepherd ved siden av mine to og det krever og vil kreve en del av meg i fremtiden(som er helt greit for min del). Eier har en nakkeskade og kan ikke trene så aktivt. Og vender du hunden til mye trening vil den få bedre kondis og kreve mer også i fremtiden. Da kan man ikke hive fra seg oppgaven fordi man går lei eller ikke har tid lenger.

Men ellers, hvis du også i fremtiden har tid og ork, eller eier vil få det: Tren gjerne! :o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er på sin plass å si at dersom man skulle "ta til seg" en slik hund, og venne hunden til et høyere aktivitetsnivå, så skal man tenke seg godt om. Hva skjer den dagen du ikke lenger har tid? Skal du da bare la hunden venne tilbake til sitt ensformige liv på verandaen? Er du klar for å gå tur og aktivisere en hund til flere ganger i uken resten av dens liv?

Ja, det er også sant. Hvordan får hunden og eierne det når hunden er vant til masse aktivisering, også må tilbake til sin kjedelige hverdag?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Husker noen jeg møtte, som fortalte at de i en periode hadde passet en "gal" slektnings hund... som aldri hadde opplevd noe annet enn korte turer i bånd, selv om den var stor, og som ikke hadde det særlig ålreit. De ble helt satt ut av å se hvordan hunden blomstret opp, for så å måtte levere den tilbake når eieren var frisk igjen - hunden virket "tristere", og den hang veldig etter dem når de var på besøk. Det var liksom tre uker med frihet og et liv, og så tilbake til fengsel. De prøvde å overtale eier så de fikk overta den, men slemme eieren var "sååå knyttet" til den.

Så for hundens skyld... kanskje du ikke skal gjøre noe nå når du har tid, og så risikere at ting skjer om noen måneder så du ikke har tid eller anledning mer.

Tenk også litt på deg selv, det er trist å bli knyttet til noen annens hund - når du ikke har noe å si over den, og de kan gjøre alt mulig rart av kjipe ting eller ikke gjøre noe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns jo det er litt forskjell på om du tar den med på en luftetur i ny og ne og om du venner den til trening en time hver dag liksom...

Du må nesten finne ut selv hvor mye du har mulighet til å fortsette med fremover hvis du har lyst til å trene den og ikke bare lufte...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det ikke bedre å ha det fint en stund enn å aldri ha det fint? Selv om det ville vært vondt å overlate hunden til seg selv igjen når man ikke lenger har tid så kan man jo tenke på hva man har gjort for hunden? Dessuten kommer du vel alltid til å ha muligheten til å gå en halvtimes tur med den en gang imellom, hvis du ikke flytter derfra da.

Men egentlig synes jeg noen burde snakke med eierne her og forklare litt om hvilke behov en hund har. Kanskje de bare trenger en liten oppstrammer før de innser at hunden må omplasseres.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror vel heller det er sånn at de ikke er interessert i den, eller rett og slett har muligheten til å ta seg av den. MEN jeg skal ikke spekulere for mye, jeg har aldri sett dem på nært hold. Stod en rulator utenfor der da, og jeg kan ikke helt se for meg at et menneske med rulator skal klare å mosjonere en rottweiler på riktig vis.

Må tenke litt mer på saken før jeg evt. går dit og plinger på døra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lykke til, det beste hadde jo vært om du fikk overtalt dem til å finne en bedre løsning innen familien eller så - at noen uten rullator kunne ta hånd om hunden...

Dette med å ha det fint en liten stund... tja. Det blir jo mer et personlig spørsmål, om man har samvittighet til det - for så å forsvinne igjen? Det blir som dem som tar med seg hunder hjem fra Syden... etter å ha fôret dem i en ukes tid. Noen velger å gjøre det, andre velger ikke å gjøre det - hundene har det mer eller mindre vondt uansett (ikke bare sult, men av slag og spark som mange på stedet tildeler dem), og skal de leve godt en uke og så tilbake til sulten igjen når det ikke er "snille turister" der, eller skal de ikke få noe i det hele tatt? Jeg vet ikke... det er vanskelige valg, og vanskelig å vite noe om hva som skjer i hodet på en hund.

Håper du finner på en måte å snakke med de som tar hånd om hunden på, og får sådd noen frø om at dette ikke er så bra... og kanskje de har en onkel på landet eller denslags som vil ha en turkamerat? Har også møtt en rottweiler med eier som er satt inn og mor som passer hund, og det er ingen helt heldig kombinasjon. Jeg var også borti en rottweiler fra et såkalt "utsatt" miljø, og den hadde fått lært inn et par festligheter av sin helgale og narkomane eier og de festlighetene dukket brått og uventet opp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det blir som du sier akela, jeg vet ikke om jeg har samvittighet til å gjøre det, når jeg tenker på at jeg kanskje må slutte å gjøre det en dag. Hva med hunden da? Da vet jeg at den må tilbake til sånn det var (for jeg tviler på at noen som har hund sånn, kommer til å overta treningen dersom de syns det blir bedre). Det beste hadde jo vært om den kom til noen som har interesse for den. Den ser såpass tjukk ut til at jeg vil tippe det er en stund siden den har vært i aktivitet, om den har vært det noen gang, da (blir jo bare antakelser, siden jeg ikke vet mer enn jeg har sett på avstand).

Æsj, vanskelig. Og jeg får vondt av å se den hver gang jeg går forbi, noe jeg gjør flere ganger om dagen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, sånt ER veldig trist å se. "Trøsten" er vel at den iallfall er inne, og får være sammen med folkene i familien - i motsetning til noen båndhunder jeg har sett, som aldri går tur, aldri får komme inn, aldri får noen oppmerksomhet eller et lite klapp, og som lever i ti år knapt uten sosial kontakt med noen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har jo vært i en tildels lignende situasjon selv. Og jeg hadde litt dårlig samvittighet når jeg var på ferie, og viste at bikkja sto hjemme og ikke fikk tur. Det jeg da passet på å gjøre var å ikke gå rett ifra tur hver dag + trening, men trappet gradvis ned på aktiviteten. Det så ut som hunden taklet det helt fint, og når jeg nå 5 år senere tenker på alle de turene jeg har gått med han og all treningen jeg har lagt ned i han (jeg ante ikke at jeg kom til å fortsette så lenge da jeg begynte å lufte han), er jeg veldig glad ingen rådet meg til å "ikke gjør det, for det er så synd på hunden hvis du slutter". Nei, gå heller noen små turer et par ganger i uka, bli litt kjent med folka og så kanskje kan du hjelpe hunden mer etterhvert :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Prisverdig tanke IW!

I forhold til at hunden ikke blir aktivisert i det hele tatt; kontakt Mattilsynet (Dyrevernsnemnda) slik at de kan ta seg en tur bort og sjekke forholdene og hjelpe vedkommede.

I følge Dyrevernloven så har kjæladyra krav på mat, stell og aktivitet. En hund som ikke aktiviseres på et minimun og blir feit pga det - lider. Og da kan Dyrevernsnemnda enten pålegge eieren å ta tak i det eller i siste instans - å omplassere hunden. Det gjøres relativt ofte.

Jeg har vært med på denne runden flere ganger selv da jeg jobber i Dyrevernsnemnda i mitt distrikt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan vel for all del begynne å lufte den?

60 minutt pr dag ville jo vært litt glede for ham/hun(?) hvertfall.

Om du ikke har mer tid da..Om han går sammen med din Mona,så kan du jo lufte dem begge på likt..så da er det jo ikke noe stress.Det viktigste er jo litt tur..trening trenger du jo ikke styre med sånn sett..

Hunden er sikkert der fordi denne damen ikke vet hva hun skal gjøre med den..

Ikke vet jeg,men det kan jo tenkes at du kunne fått henne inn på tanken om å omplassere den.Ikke dag en liksom,men etter at det er etablert et forhold mellom deg og henne eller noe..

Så hvis du lufter den over en periode og blir litt kjent med den og finner ut hva som bor i den ,så kan du tilby deg og være behjelpelig med omplassering om dette lar seg gjøre mht gemytt osv,og i tillegg friste med at dette får hun noen kroner for..og selfølgelig legge til at hunden trenger mer aktivitet,og at du kan skjønne at det er vanskelig å lufte en så stor hund om en er dårlig til beins..

Du kan jo feks være kontaktpersonen omplasseringen,siden den som har hunden sikkert ikke er helt oppdatert.

Regner med du kunne funnet et nytt hjem til den.

Det blir dumt å ikke gjøre noe for den.Gå dit å fisk litt...så ser du hva du kommer på og hva situasjonen bringer!

Det ville jeg gjort!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Første skritt er vel kanskje å plinge på døra og komme i prat med dem? Har jo bare sett hunden på avstand fra gata, og ikke sett annet enn at den er smellfeit. Så ja, akela, den får hvertfall være inne med folkene! Den stod på terrassen i dag også, med døra åpen (andreetasje). Lå der og bare fulgte med på meg mens jeg gikk forbi, jeg hadde ikke med hund.

jaktlykke: Tror du det kan være smart å prøve å si hei og gjøre seg litt kjent, og om ting viser seg å være veldig ille, så kan jeg ringe da?

Inustaff: Jeg TROR det er en tispe.. så jeg vil helst ikke ha dem sammen. Vet det er mye lyd i rottiser, men siden jeg er lite kjent med rasen og Mona ikke har gått sånn dødsbra sammen med andre tisper (de begynner som oftest å bråke mot henne, så svarer hun), er det ganske uaktuelt å gå tur med dem alene hvertfall. Ellers er jeg veldig enig med resten av det du skriver :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja IW - jeg tror det er rette veien å gå... så har du noe konkret og ikke bare synsing. Dersom du finner at dette er for ille så tar du en telefon til Dyrevernsnemnda. De er der for å hjelpe folk; ikke gjøre livet surt.

Jeg har vært med på å hjelpe både alkoholiserte og folk med alvorlige psykiske lidelser med hundene deres i den perioden de har det som verst. Å ta fra dem dyra er ofte en stor belastning, men de er så inni seg selv at de ikke makter å ta seg av andre enn seg selv. Derfor kan vi gå inn og avlaste dem i mellomtiden; for de er jo så glade i dyra sine ikke sant, men klarer ikke alt på en gang! Og de trenger hjelp. Jeg er sikker på at eierne av hunden vil være takknemlig for at noen gidder å bry seg jeg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • https://www.spleis.no/project/445754 Jeg har null venner å minimalt med familie så jeg har ingen nettverk så håper på at dere kan være så snille å hjelpe meg å dele. Forventer ingenting og setter ekstremt stor pris på all hjelp vi får ❤️ Bucky kom inn i livet mitt som en liten sjarmør med et stort hjerte. Han er min bestevenn, min lille baby og midtpunktet i livet mitt. Han har gitt meg utallige smil, trøstet meg når livet har vært tøft og spredd mye glede til alle han møter Etter jeg kom hjem fra operasjon på Jack (andre hunden min) på tirsdag så jeg at Bucky ikke var i form å det var rett inn på dyresykehuset med han. Viste seg at han hadde svulst med veske i buken. Etter en rekke prøver og bilder så kom de frem til at han har kreft i leveren. Jeg tokk da valget i å prøve å gi han en kjanse da han fortsatt har mye livsglede igjen. Han ble operert på torsdag og de fikk ut hele kreften. Han mener at det er den possitive typen men vi vet ikke mer før prøvene kommer tilbake om 3-5 uker. Han så heller ikke tegn til noe flere kuler men vi må ta ct om noen uker/måneder igjen for å se om det er flere inni leveren. Men så langt så virker alt bra å jeg får kanskje hente han hjem i morgen ❤️ På tlf i sta så nevnte veterinæren at regningen er nå på nærmere 90 000kr (ink ligge over til mandag). Jeg har igjen ca 50 000kr på forsikringen i tillegg til noe på buffer konto men det er ikke nokk da jeg måtte ha en operasjon på Jack som blir delvis dekket og har måtte ut med en del penger i sommer da hvitevarer røyk og måtte spyle tett rør osv.. Så har valgt å prøve å spørre om hjelp selv om jeg syns det er flaut å ikke liker å spørre om hjelp..  Har over lengre tid prøvd å selge det jeg eier på finn uten hell så tviler på at jeg plutselig får solgt noe mer der nå, skal prøve å male bilder å selge men sliter mye med kronisk migrene utmattelse depresjon osv.. så vet ikke hvor mye jeg får til der. plukker også sopp på bestilling men var helt tørka ut når jeg skulle inn å se på onsdag så max uflaks. Har også valgt å kutte ut behandlinger,legetimer og medisiner fremover for å ta vare på Bucky å få betalt ned det jeg evt må ta opp i lån  
    • Det er masse ekle planter der ute. I områder med f.eks. borree (urt), hundegress eller boress (også gress) er det høyst sannsynlig noe plantemateriale som sitter fast i svelget. De nevnte gressartene har blader som kan forårsake skader, men det finnes mange flere gressarter som har frø med mothaker fra *******. 
    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...