Jump to content
Hundesonen.no

Trene annens hund?


Mirai

Recommended Posts

Gikk tur her i stad, og kom forbi ett av nabohusene. Der stod en i overkant feit rottis og omtrent klatret ut av den bittelille verandaen i andreetasje som den stod stengt ute på. Den bjeffet hissig ved synet av Mona og gav seg ikke før lenge etter at vi hadde forsvunnet ut av syne.

Jeg snakket med ei jente som bor rett borti her, og hun sa at hunden tilhører sønnen til den ene dama som bor der, men han kan ikke ha hunden pga. han var narkoman/alkoholproblemer. Så den står bare der, og får sjelden tur lenger enn til andre siden av veien for å tisse. Jeg har bodd her i snart 1 mnd og det er første gangen jeg ser hunden. Hun sa at den var sjelden ute og den får ikke noe aktivitet (med mindre en av de to gamle damene som bor der driver og trener inne på stua..).

Finnes det noen måte jeg kan gjøre noe for denne hunden? Trening, tur eller lignende? Jeg er jo vant med å holde Mona, så det fysiske tror jeg ikke blir noe problem. Eller skal jeg bare holde meg unna og se på at den står der og blir tjukkere og tjukkere?

Link to comment
Share on other sites

Jeg ringte en gang til politiet pga en lignende sak. Ble sendt videre til et sted som jeg selvfølgelig ikke husker navnet på nå... (Skal si ifra så fort jeg kommer på det...) Sa ikke navnet mitt når jeg ringte og var helt ok å være anonym. Folkene tok en tur opp å kikket og tok med seg hunden.

----

Edit: Men selvfølgelig, får hunden mat og vann et det lovlig hundehold i Norge..

Jeg ville kanskje prøvd å snakket med "eierne". Kanskje de er dårlige til beins og ikke klarer å gå selv. Kan hende de blir veldig taknemlige for litt turhjelp, og bikkja trenger sikkert ikke mer enn et par tre dager i uka for å få roet seg betraktelig...

Link to comment
Share on other sites

Jeg må bare si litt mer i tilfelle førsteposten kom ut som selvgod.

Mener absolutt ikke at jeg er noen sånn supertrener eller noe, men det kunne vært spennende å prøve å trene en annen type hund. Sier de nei og jeg ikke ser noe mer til hunden annet enn at de "lufter" den på terrassen, så må det vel gå an å gjøre noe annet, som du nevner :o

Link to comment
Share on other sites

Synes du har gjort en veldig god jobb med Mona, i hvert fall sist jeg så dere.. (for et år siden eller noe....)

At den rotweileren vil ha godt av litt aktivisering er det vel ingen tvil. Stakkaren kommer vel til å snuse seg sliten på ti minutter... :o

Ville prøvd jeg. Hvis du føler du har tid selvsagt... :o Kanskje den og Mona kan bli venner etterhvert å. Blir jo enda mer kosli for den andre hunden, som bare ser andre av sitt slag går forbi...

Link to comment
Share on other sites

Da jeg var mindre pleide jeg gå rundt og plinge på dører for å høre om jeg kunne gå tur med hund hvis de hadde. :o De aller fleste var glade for litt hjelp. Jeg hadde også flere 'faste' hunder som jeg pleide ha noen timer om dagen, ikke alle på en gang selvsagt. Du kan jo bare melde deg frivillig uten å si noe negativt om hundeholdet? Hvis du har lyst til å gå tur med den mener jeg?

Link to comment
Share on other sites

Jeg synes det er på sin plass å si at dersom man skulle "ta til seg" en slik hund, og venne hunden til et høyere aktivitetsnivå, så skal man tenke seg godt om. Hva skjer den dagen du ikke lenger har tid? Skal du da bare la hunden venne tilbake til sitt ensformige liv på verandaen? Er du klar for å gå tur og aktivisere en hund til flere ganger i uken resten av dens liv?

Link to comment
Share on other sites

Jeg synes det er på sin plass å si at dersom man skulle "ta til seg" en slik hund, og venne hunden til et høyere aktivitetsnivå, så skal man tenke seg godt om. Hva skjer den dagen du ikke lenger har tid? Skal du da bare la hunden venne tilbake til sitt ensformige liv på verandaen? Er du klar for å gå tur og aktivisere en hund til flere ganger i uken resten av dens liv?

Enig! Greit å være velmenende, men samtidig må man huske på hva dette innebærer for dyret på sikt..

Hvis du skal hjelpe til med denne hunden, burde det først og fremst være for hundens del. Ikke for at DU skal utvikle deg selv, liksom. Om du skjønner hva jeg mener :o

Link to comment
Share on other sites

Guest Vicky

Jeg tenker at det er veldig lærerikt å trene en annen hund. Men som de ovenfor nevner, tenk deg godt om. Selv har jeg som jobb å trene en Australian Shepherd ved siden av mine to og det krever og vil kreve en del av meg i fremtiden(som er helt greit for min del). Eier har en nakkeskade og kan ikke trene så aktivt. Og vender du hunden til mye trening vil den få bedre kondis og kreve mer også i fremtiden. Da kan man ikke hive fra seg oppgaven fordi man går lei eller ikke har tid lenger.

Men ellers, hvis du også i fremtiden har tid og ork, eller eier vil få det: Tren gjerne! :o

Link to comment
Share on other sites

Jeg synes det er på sin plass å si at dersom man skulle "ta til seg" en slik hund, og venne hunden til et høyere aktivitetsnivå, så skal man tenke seg godt om. Hva skjer den dagen du ikke lenger har tid? Skal du da bare la hunden venne tilbake til sitt ensformige liv på verandaen? Er du klar for å gå tur og aktivisere en hund til flere ganger i uken resten av dens liv?

Ja, det er også sant. Hvordan får hunden og eierne det når hunden er vant til masse aktivisering, også må tilbake til sin kjedelige hverdag?

Link to comment
Share on other sites

Husker noen jeg møtte, som fortalte at de i en periode hadde passet en "gal" slektnings hund... som aldri hadde opplevd noe annet enn korte turer i bånd, selv om den var stor, og som ikke hadde det særlig ålreit. De ble helt satt ut av å se hvordan hunden blomstret opp, for så å måtte levere den tilbake når eieren var frisk igjen - hunden virket "tristere", og den hang veldig etter dem når de var på besøk. Det var liksom tre uker med frihet og et liv, og så tilbake til fengsel. De prøvde å overtale eier så de fikk overta den, men slemme eieren var "sååå knyttet" til den.

Så for hundens skyld... kanskje du ikke skal gjøre noe nå når du har tid, og så risikere at ting skjer om noen måneder så du ikke har tid eller anledning mer.

Tenk også litt på deg selv, det er trist å bli knyttet til noen annens hund - når du ikke har noe å si over den, og de kan gjøre alt mulig rart av kjipe ting eller ikke gjøre noe.

Link to comment
Share on other sites

Jeg syns jo det er litt forskjell på om du tar den med på en luftetur i ny og ne og om du venner den til trening en time hver dag liksom...

Du må nesten finne ut selv hvor mye du har mulighet til å fortsette med fremover hvis du har lyst til å trene den og ikke bare lufte...

Link to comment
Share on other sites

Er det ikke bedre å ha det fint en stund enn å aldri ha det fint? Selv om det ville vært vondt å overlate hunden til seg selv igjen når man ikke lenger har tid så kan man jo tenke på hva man har gjort for hunden? Dessuten kommer du vel alltid til å ha muligheten til å gå en halvtimes tur med den en gang imellom, hvis du ikke flytter derfra da.

Men egentlig synes jeg noen burde snakke med eierne her og forklare litt om hvilke behov en hund har. Kanskje de bare trenger en liten oppstrammer før de innser at hunden må omplasseres.

Link to comment
Share on other sites

Jeg tror vel heller det er sånn at de ikke er interessert i den, eller rett og slett har muligheten til å ta seg av den. MEN jeg skal ikke spekulere for mye, jeg har aldri sett dem på nært hold. Stod en rulator utenfor der da, og jeg kan ikke helt se for meg at et menneske med rulator skal klare å mosjonere en rottweiler på riktig vis.

Må tenke litt mer på saken før jeg evt. går dit og plinger på døra.

Link to comment
Share on other sites

Lykke til, det beste hadde jo vært om du fikk overtalt dem til å finne en bedre løsning innen familien eller så - at noen uten rullator kunne ta hånd om hunden...

Dette med å ha det fint en liten stund... tja. Det blir jo mer et personlig spørsmål, om man har samvittighet til det - for så å forsvinne igjen? Det blir som dem som tar med seg hunder hjem fra Syden... etter å ha fôret dem i en ukes tid. Noen velger å gjøre det, andre velger ikke å gjøre det - hundene har det mer eller mindre vondt uansett (ikke bare sult, men av slag og spark som mange på stedet tildeler dem), og skal de leve godt en uke og så tilbake til sulten igjen når det ikke er "snille turister" der, eller skal de ikke få noe i det hele tatt? Jeg vet ikke... det er vanskelige valg, og vanskelig å vite noe om hva som skjer i hodet på en hund.

Håper du finner på en måte å snakke med de som tar hånd om hunden på, og får sådd noen frø om at dette ikke er så bra... og kanskje de har en onkel på landet eller denslags som vil ha en turkamerat? Har også møtt en rottweiler med eier som er satt inn og mor som passer hund, og det er ingen helt heldig kombinasjon. Jeg var også borti en rottweiler fra et såkalt "utsatt" miljø, og den hadde fått lært inn et par festligheter av sin helgale og narkomane eier og de festlighetene dukket brått og uventet opp.

Link to comment
Share on other sites

Ja, det blir som du sier akela, jeg vet ikke om jeg har samvittighet til å gjøre det, når jeg tenker på at jeg kanskje må slutte å gjøre det en dag. Hva med hunden da? Da vet jeg at den må tilbake til sånn det var (for jeg tviler på at noen som har hund sånn, kommer til å overta treningen dersom de syns det blir bedre). Det beste hadde jo vært om den kom til noen som har interesse for den. Den ser såpass tjukk ut til at jeg vil tippe det er en stund siden den har vært i aktivitet, om den har vært det noen gang, da (blir jo bare antakelser, siden jeg ikke vet mer enn jeg har sett på avstand).

Æsj, vanskelig. Og jeg får vondt av å se den hver gang jeg går forbi, noe jeg gjør flere ganger om dagen.

Link to comment
Share on other sites

Ja, sånt ER veldig trist å se. "Trøsten" er vel at den iallfall er inne, og får være sammen med folkene i familien - i motsetning til noen båndhunder jeg har sett, som aldri går tur, aldri får komme inn, aldri får noen oppmerksomhet eller et lite klapp, og som lever i ti år knapt uten sosial kontakt med noen.

Link to comment
Share on other sites

Jeg har jo vært i en tildels lignende situasjon selv. Og jeg hadde litt dårlig samvittighet når jeg var på ferie, og viste at bikkja sto hjemme og ikke fikk tur. Det jeg da passet på å gjøre var å ikke gå rett ifra tur hver dag + trening, men trappet gradvis ned på aktiviteten. Det så ut som hunden taklet det helt fint, og når jeg nå 5 år senere tenker på alle de turene jeg har gått med han og all treningen jeg har lagt ned i han (jeg ante ikke at jeg kom til å fortsette så lenge da jeg begynte å lufte han), er jeg veldig glad ingen rådet meg til å "ikke gjør det, for det er så synd på hunden hvis du slutter". Nei, gå heller noen små turer et par ganger i uka, bli litt kjent med folka og så kanskje kan du hjelpe hunden mer etterhvert :)

Link to comment
Share on other sites

Prisverdig tanke IW!

I forhold til at hunden ikke blir aktivisert i det hele tatt; kontakt Mattilsynet (Dyrevernsnemnda) slik at de kan ta seg en tur bort og sjekke forholdene og hjelpe vedkommede.

I følge Dyrevernloven så har kjæladyra krav på mat, stell og aktivitet. En hund som ikke aktiviseres på et minimun og blir feit pga det - lider. Og da kan Dyrevernsnemnda enten pålegge eieren å ta tak i det eller i siste instans - å omplassere hunden. Det gjøres relativt ofte.

Jeg har vært med på denne runden flere ganger selv da jeg jobber i Dyrevernsnemnda i mitt distrikt.

Link to comment
Share on other sites

Kan vel for all del begynne å lufte den?

60 minutt pr dag ville jo vært litt glede for ham/hun(?) hvertfall.

Om du ikke har mer tid da..Om han går sammen med din Mona,så kan du jo lufte dem begge på likt..så da er det jo ikke noe stress.Det viktigste er jo litt tur..trening trenger du jo ikke styre med sånn sett..

Hunden er sikkert der fordi denne damen ikke vet hva hun skal gjøre med den..

Ikke vet jeg,men det kan jo tenkes at du kunne fått henne inn på tanken om å omplassere den.Ikke dag en liksom,men etter at det er etablert et forhold mellom deg og henne eller noe..

Så hvis du lufter den over en periode og blir litt kjent med den og finner ut hva som bor i den ,så kan du tilby deg og være behjelpelig med omplassering om dette lar seg gjøre mht gemytt osv,og i tillegg friste med at dette får hun noen kroner for..og selfølgelig legge til at hunden trenger mer aktivitet,og at du kan skjønne at det er vanskelig å lufte en så stor hund om en er dårlig til beins..

Du kan jo feks være kontaktpersonen omplasseringen,siden den som har hunden sikkert ikke er helt oppdatert.

Regner med du kunne funnet et nytt hjem til den.

Det blir dumt å ikke gjøre noe for den.Gå dit å fisk litt...så ser du hva du kommer på og hva situasjonen bringer!

Det ville jeg gjort!

Link to comment
Share on other sites

Første skritt er vel kanskje å plinge på døra og komme i prat med dem? Har jo bare sett hunden på avstand fra gata, og ikke sett annet enn at den er smellfeit. Så ja, akela, den får hvertfall være inne med folkene! Den stod på terrassen i dag også, med døra åpen (andreetasje). Lå der og bare fulgte med på meg mens jeg gikk forbi, jeg hadde ikke med hund.

jaktlykke: Tror du det kan være smart å prøve å si hei og gjøre seg litt kjent, og om ting viser seg å være veldig ille, så kan jeg ringe da?

Inustaff: Jeg TROR det er en tispe.. så jeg vil helst ikke ha dem sammen. Vet det er mye lyd i rottiser, men siden jeg er lite kjent med rasen og Mona ikke har gått sånn dødsbra sammen med andre tisper (de begynner som oftest å bråke mot henne, så svarer hun), er det ganske uaktuelt å gå tur med dem alene hvertfall. Ellers er jeg veldig enig med resten av det du skriver :)

Link to comment
Share on other sites

Ja IW - jeg tror det er rette veien å gå... så har du noe konkret og ikke bare synsing. Dersom du finner at dette er for ille så tar du en telefon til Dyrevernsnemnda. De er der for å hjelpe folk; ikke gjøre livet surt.

Jeg har vært med på å hjelpe både alkoholiserte og folk med alvorlige psykiske lidelser med hundene deres i den perioden de har det som verst. Å ta fra dem dyra er ofte en stor belastning, men de er så inni seg selv at de ikke makter å ta seg av andre enn seg selv. Derfor kan vi gå inn og avlaste dem i mellomtiden; for de er jo så glade i dyra sine ikke sant, men klarer ikke alt på en gang! Og de trenger hjelp. Jeg er sikker på at eierne av hunden vil være takknemlig for at noen gidder å bry seg jeg!

Link to comment
Share on other sites

Archived

This topic is now archived and is closed to further replies.

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.


  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...