Gå til innhold
Hundesonen.no

Sykle med hunden


MonicaT

Recommended Posts

Hei !

Jeg har alltid hunden min foran sykkelen og hun får lov å trekke / gallopere.

( vi sykler bare på grusvei ).

Ei vennine av meg påstår at når hunden galloperer så vil dette kunne gi belastningsskader ?

Er det "farlig"å la hunden gallopere på grusvei ?

Om vinteren når man snørekjører så galloperer og trekker hunden, det burde jo ikke være verre når man sykler om sommeren ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg holder hunden i trav, med korte galoppintervaller innimellom. Vet ikke om det er direkte skadelig å la hunden galloppere, tror egentlig ikke det- se bare på barmarksløpe med vorstehehunder. (men det er topptrente hunder da, de får nok ikke galloppere hele tiden undet trening)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå vet ikke jeg heller om det er sadelig at hunden galloperer. Når jeg sykler med min så traver han hele tiden (utenom vis han stopper opp for å pisse, da galloperer han for å ta meg igjen. Sykler med han løs) Men en hund vil jo gallopere når den er løs uansett hvilket underlag den har...?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Problemet mitt er at jeg ikke klarer å holde henne i trav, hun trekker jevnt i gallopp med litt trav innemellom.

Dette er en topp trent jakthund, så hun er vandt med å løpe.

Hun er en sikkelig trekk maskin og elsker å løpe. Jeg pusher henne aldri og lar henne styre tempo ( klarer ikke holde hennes tempo uansett og det er begrenset hvor fort jeg tør sykle/bli trukket bortover - liker å ha litt kontroll liksom )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sykler gjennomsnittlig 4 km hver dag med Amira. Vi holder et tempo på ca 33 km/t, altså gallopperer/sprinter hun hele tiden (bortsett fra hvis jeg gir kommando om annet). Vi har springer med sykkelsele, så det blir minst mulig belastning.

Hun bygger masse muskler av det og holder seg i fin form. Jeg har aldri hørt at det er skadelig.

Underlaget er være grus, asfalt og skog. Hun har vært sårbeint (lite hud på potene) en gang. Da hadde vi syklet fort i varmen i en mil på asfalt. Det var bra i igjen etter 2 dager.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så lenge du er helt sikker på at hun ikke lider av noen leddskader og at hun tåler belastningen så skal det være ok å trene på denne måten, men jeg ville holdt meg unna mest mulig asfalt da.

Det er også veldig lurt å huske på oppvarming og nedtrapping samt god stretching etterpå :|

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må trille sykkelen gjennom en sti på ca 5-8 min før vi starter å sykle ( oppvarming og nedtrapping ).

Jeg sykler kun på grusvei og lar hunden løpe foran og styre tempo. Vil hun trave så gjør vi det, vil hun sprinte så sykler jeg så fort jeg synes at det er ok og fortsatt har kontroll.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må trille sykkelen gjennom en sti på ca 5-8 min før vi starter å sykle ( oppvarming og nedtrapping ).

Jeg sykler kun på grusvei og lar hunden løpe foran og styre tempo. Vil hun trave så gjør vi det, vil hun sprinte så sykler jeg så fort jeg synes at det er ok og fortsatt har kontroll.

høres ut som du har full kontroll på det du driver med, så jeg ville bare fortsatt sånn :|

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Jeg syns det høres veldig greit ut sånn som du sykle jeg. Nå har jeg ikke drevet mye med sykling med hund, men trekkhunder forran firhjuling på høsttrening burde bli noe av det samme. Og da starter vi (jeg vet mange gjør det annerledes) med kun trav. Hundene skal alltid ha lyst til å løpe fortere og vi holder mye igjen. Både for å bygge motivasjon, muskulatur og kondis. Nå er hundene forholdsvis utrente og det er da dumt å la dem gallopere fordi det kan gi skader. Men etter hvert som de får mer muskler som "tar i mot" for belastningen og bedre kondis øker vi tempoet til et slags slendrian-gallopp. Dvs akkurat så fort at de slår over i gallopp. Og først når de er godt trent holder vi "slendrian-gallopp" hele veien med innlagte spurter (og selvfølgelig trav når det blir virkelig lange distanser). Alt dette foregår på grusveier eller skogsbilveier og de trekker hele veien. Men det jeg ville frem til er at vi av hensyn til faren for skader (og motivasjon) ikke gallopperer med dem før de er i bedre form og har muskler som tar av for belastningen. Og jeg kan ikke se noen skader noen av disse har hatt som kan komme av at de har galloppert på høsttrening (eller vinter for den saks skyld). Og fire av dem er 10 år gamle og er fult ut med på trening og konkurranse som de yngre uten at man merker noe til alderen eller belastningsskader.

Så, poenget mitt er at jeg kan ikke på noen måte se noe problem i at en godt trent hund som er varmet skikkelig opp før man begynner å galloppere skal ta noen skade av det. Og hvor stor del av turen man (kan) galloperer kommer selvfølgelig ann på hvor god form hunden er i, hvor langt og hva som er målet med akkurat den treningsturen. Men asfalt ville jeg styrt unna så langt det overhode går ann, og helst ikke galloppere i det hele tatt på asfalt (så hardt underlag sliter mye mer på ledd og poter enn grus og skog). Forresten syns jeg også det er viktig å bremse (så godt det lar seg gjøre) til trav i nedoverbakker for da er det mye større belastning på framparten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Høres ut som du har god kontroll på treningen din ja. Men hvis du har problemer med å holde trav på asfalt, ville jeg gått ved siden av sykkelen i stedet. Jeg føler i hvert fall selv at jeg har mer kontroll på farten til hunden da.

Du sier du har en godt trenet hund som er vant med aktivitet, og så lenge du bruker sykkelsele så hu ikke trekker med halsen, kan jeg ikke se noe problem med gallopp på grusveier.

Hun hadde vel galloppert like villig hadde hun gått løs?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Og så en helt ok dag. Var forberedt på det verste, gitt erfaringer fra stedet vi var på. Fikk fineste adferden tilbudt uten krav. Innfridde samtlige forespørsler. .. lenge. Så skjedde tydligvis noe med ham jeg ikke aner årsaken til, og han begynte stresse og sluttet oppføre seg pent, uten å bli veldig vanskelig heller. La seg pent ned på matten sin for å slappe av i 30 minutter på bussholdeplassen, og begynte ikke flippe før de siste 10, da han ble ufyselig vokal mot to huskyer på andre siden av gaten, nyankomne ventende til holdeplassen og livet og universet og alt. 30 min venting akkurat der, rett oppi en travelt trafikkert vei med mye støy fra tungtransport ble å tøye strikken for mye, altså. Han holdt ut fint i 20 min før han fikk eksistensiell angst av å vente så mye lenger enn han er vant med fra før.  Ikke på sitt mest avslappede, men muttern har gått på skole og lært om former og vinkler og komposisjon og sånn derre der, så vi velger heller det bildet som føles mer behagelig å se på, enn det klønete og keitete som viser hvor flink gutt han kan være, men som ikke lar seg beskjære pent:
    • Ups and DOWNS. Helvetes ***** spoiled brætt drittunge av en byksefaen prepubertal ***** dritt har kommet dit at omgivelsene er mer interessante enn både leker og mat, og han krangler tilbake mot disiplinering. Synes ingenting om å bli avkrevd å holde kontakten og gå ved min side, og enda mindre om å bli straffet med time outs fordi han ikke hører etter. Aggressivt vokal i sure protester mot tyrannen som begrenser hans frie utfoldelse.  Han skal få for at han etter femogtredve *SITT* til slutt setter seg lydig ned og er oppmerksom i noen sekunder uten at det er nødvendig å ty til mer maktbruk, men **** for en håndfull av en forbanna dritt han kan være. Vimser og BYKSER og er MANISK på å gå FORAN meg.  Det hjelper IKKE å mosjonere ham mer. For å få ham sliten må en nemlig gå langt over hva som er anbefalt mtp kroppens utvikling, og det blir også en ond sirkel, hvor han bare krever mer og mer for å føle seg vel.  I dag er første gangen lek ikke har vært mer interessant enn omgivelsene. Godis ville han ha, men han ville ikke oppføre seg pent for å få det, så det ble også en konflikt. Forbanna mareritt av en forbanna kontak-nekt byksebikkje. Vi måtte rekke this and that, så han slapp i for stor grad unna med alt også. Fikk fremdrift på tross av den fullstendig uakseptable adferden.  Mamsen kan trenge valium for å komme seg emosjonelt uberørt gjennom dette, tror jeg. Synd fastlegen antakelig er uenig i at trening av hund er en legit reason for å skrive ut en resept -_- Vel, i morgen har vi ikke noe vi trenger å rekke, så den ***** drittbikkja skal få samme turen som i dag, uten en centimeter fremdrift på FEIL adferd. Han skal få holde KONTAKT og han skal få holde seg på siden av meg, og om den jævelungen BYKSER en gang til etter advarsel, så binder jeg ham i en stolpe og ***** går fra ham - for alltid! ..eller til den lille dritten ***** samler seg og slapper for i ******* av.  Jeg er så lei. Jeg gleder meg så intenst til han er voksen og har mer impulskontroll.  *Aaarrgh* Her legges frem klær og utstyr for en lang dag i drittvær, med kakao og boller og powerbank til mobilen. Den lille rotta skal få lære at å bykse og vimse og ikke høre etter meg når jeg ikke har noe jeg trenger komme tidsnok til - det får dørgende kjedelige konsekvenser for ham.   
    • https://atferdskonsulenter.no/ har stort sett gode folk, selv om jeg ikke kan gå god for alle. Anna Bjurgård Compton, Hilde Arneberg, Kjersti Bjøntegaard, Gry Eskeland, Nina Haaland og Lise Fredriksen kjenner jeg til og kan anbefale. Arne Aarrestad og Siri Linnerud har jeg lest nok av og såvidt møtt til at jeg vil gå god for dem.  
    • Hvilken landsdel? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...