Gå til innhold
Hundesonen.no

Alaskan Klee Kai


Guest Gråtass

Recommended Posts

med så kort rasehistorie og ensidig avl (det ser ut til at det er størrelsen alene som selekteres..) kan dette umulig være en særlig sunn rase?

Merkelig å ta så mye for en hund som kan klassifiseres som blanding. vel vel. De som kan mest om denne rasen i Norge er nok oppdretterne.

Lundehunden, er den så gneldrete? jeg mener, sammenlignet med andre småhunder (Bichon, pomeranien, japansk spisshund etc) er den ikke ille!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lundehunden, er den så gneldrete? jeg mener, sammenlignet med andre småhunder (Bichon, pomeranien, japansk spisshund etc) er den ikke ille!

De to lundehund-gutta som bor i gata vår er ihvertfall SVÆRT gneldrete. Går over til å bli sjenerende. Og er de løse har de null problem med å springe bort og nappe min store gutt i bena.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ehm, godkjent rase eller ei. Hvis siden er oppdatert er jo ikke moren mer enn 8 mnd gammel. Er ikke det litt vel ungt for et valpekull?

Bare fordi at de siste bildene er av henne når hun er 8 mnd betyr ikke at hun bare er 8 mnd da.

Vis du lester på nyheter/valper så står det at hun er født i februar 06.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare fordi at de siste bildene er av henne når hun er 8 mnd betyr ikke at hun bare er 8 mnd da.

Vis du lester på nyheter/valper så står det at hun er født i februar 06.

Kanskje litt tidlig å ha valper allerede nå likevel?

Synes jeg i hvert fall...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fant forumet via et generelt søk, og siden det er vi som har Alaskan Klee Kai valpen for salg for øyeblikket tenkte jeg at jeg skulle blande meg inn her. Så får å begynne i en ende:

Peers: Lana er ung, og det var ikke helt planlagt at hun skulle bli gravid ennå. Hun hadde sin første løpetid i januar, og vi forventet ikke neste før nå omtrent. Men hun har altså klart å snike inn løpetid nr. 2 allerede i mars/april, og tok oss fullstendig på sengen:-) Fysisk sett var hun nok klar, spørsmålet var om hun ville avvise valpen eller ikke. Det gjorde hun ikke, så alt i alt har det gått ganske bra.

Meg: Det er bevisst avlet for å unnga dvergtrekk i Akk. De har altså ikke disse trekkene, men oppdretteren i England har fortalt at det har blitt sett i noen eksemplarer av AKK i str. Toy. (Akk kommer i Toy, Miniature og Standard.) Våre hunder er i str. Miniature. Eksemplarer i Toy str. skal være mere lik chihuauaén men det skal ikke være chihuahua blandet inn i rasen.

AKK er også kjent for å ha få helseproblemer. Og i motsetning til hva som har blitt referert til her på forumet, så var helse og gemytt ekstremt viktig i avlsprogrammet til denne rasen. Derav et veldig strengt program som har ført til at antallet Akk har vokst veldig sakte. Utseendet spiller jo like mye rolle som det gjør med andre rasehunder, men ikke på kompromiss av helse og personlighet. De kan potensielt få enkelte sykdommer som er vanlig for mindre raser, (husker ikke hva de heter), men oppdretteren i England som har holdt på med Akk siden 98 har foreløpig ingen erfaring med dette.

Ellers så vil jeg bemerke at selv om denne rasen ikke er godkjent på papiret ennå, er det ikke mindre en rasehund fordet. Det er nok kun et tidsspørsmål før den blir godkjent her, og den er allerede godkjent av bl.a. UKC og ARBA. Alle raser har jo på et eller annet tidspunkt måttet gå gjennom en godkjennelsesprosess, og sånn som jeg forstår det blir også Alaskan Husky sett på som en blandingshund i utgangspunktet. Hva bruksområder angår, klassifiseres Akk som både selskapshund og vakthund. Altså, sier fra, men angriper ikke.

Vi ville nok ikke prioritert et framtidig hjem for en av våre valper, som kun er interessert hvis den er en rase på papiret. Dette er en meget sjelden hund, og alle som faktisk møter noen eksemplarer vil se kvaliteten. Rasen er faktisk også såpass innarbeidet at du kan til en viss grad vite hva du kan forvente hvis du skaffer deg en selv. Vi kjenner igjen våre hunder i det meste av beskrivelsene av rasen. Hovedattraksjon til Akk er nok uansett for folk som oss, som virkelig liker Huskyer men synes de større variantene er for store og krevende. Vi var ikke interessert i de mer typiske gneldrete småhundene, men bortsett fra et og annet småhund bjeff er de store hunder i små pakker:-)

Prisen ser jeg også har blitt diskutert her. Vi har satt en pris som reflekterer det våre hunder kostet oss. Prisen er kanskje litt lavere i USA nå, men der begynner antallet å bli relativt stort. I England er de billigste du får 1000 GBP, som med dagens kurs er rundt 12.000kr. Men da kommer transport i tillegg, som er ganske dyrt. Ellers reflekterer også prisen hvor sjelden hunden er.

Zorbas: Hvis du mener det er rundt 5 Akk i Norge, er jeg VELDIG interessert i å vite hvor disse befinner seg, eller hvilken grunn du har til å tro at det er 5 stk. Dette fordi vi veldig gjerne vil komme i kontakt med eventuelle andre eiere av Akk i Norge, for framtidig samarbeid og generell utveksling av erfaringer. Så hvis du vet om noen blir jeg takknemmelig hvis du kan lede meg i riktig retning:-)

Ellers har jeg nettopp funnet en side om Akk som ser ut til å ha det meste av info. samlet på et sted, så her er den:

http://www.pageweb.com/kleekai/klee_kai-faq.htm

Håper dette oppklarte noen misforståelser, kom gjerne med flere spørsmål. Websiden min ser jeg har blitt oppgitt her; beklager den er ikke helt oppdatert på alle områder. Så les heller linken over for mer info.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei! Så artig å høre fra oppdretterne av rasen!

Men jeg må si, dvergpreget i rasen er da veeldig tydelig! Nesten alle hundene jeg har sett bilde av, har store, nesten utståede øyne og små skaller (mon tro om de har klart å få hjernen like liten, eller om den trykker på skallen innvendig slik som hos en del andre småhunder??). Så der ser det ikke ut som om avlsarbeidet er helt ferdig.

en liten opplysning: Alaska husky er ikke en rase, det er en hundetype. Den kommer aldri til å bli homogen i eksteriør, da det kun er egenskapene som teller inn avlen av denne hundetypen, og rett som det er krysset fuglehundtyper og greysterblandinger inn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei! Så artig å høre fra oppdretterne av rasen!

Men jeg må si, dvergpreget i rasen er da veeldig tydelig! Nesten alle hundene jeg har sett bilde av, har store, nesten utståede øyne og små skaller (mon tro om de har klart å få hjernen like liten, eller om den trykker på skallen innvendig slik som hos en del andre småhunder??). Så der ser det ikke ut som om avlsarbeidet er helt ferdig.

en liten opplysning: Alaska husky er ikke en rase, det er en hundetype. Den kommer aldri til å bli homogen i eksteriør, da det kun er egenskapene som teller inn avlen av denne hundetypen, og rett som det er krysset fuglehundtyper og greysterblandinger inn.

Det med Alaska Husky var litt interessant, det forklarer hvorfor jeg synes de ser så forskjellige ut:-)

Ellers så skal jeg ikke begi meg inn på en lengre diskusjon om dvergtrekk, for jeg er ikke noen ekspert på dette. Men jeg skal høre med dyrlegen neste uke, og se hva hun sier. Men det jeg vet er at hundene er friske og fine, jeg har aldri funnet noe på nettet som tyder på at dette er noe problem. Vi blir også stoppet på gaten hele tiden av folk som synes hundene er bare helt nydelige, ingen har nevnte noe om dette før. Vi har også blitt stoppet av flere Husky eiere som tror hundene våre er vanlig Husky valper, heller ikke de har kommentert dette.

Så alt i alt er dette ikke noe reelt problem. (Skal komme tilbake til dette når jeg har snakket med dyrlegen:-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

en liten opplysning: Alaska husky er ikke en rase, det er en hundetype. Den kommer aldri til å bli homogen i eksteriør, da det kun er egenskapene som teller inn avlen av denne hundetypen, og rett som det er krysset fuglehundtyper og greysterblandinger inn.

Så hvorfor er det store flotte Huskey`er på utstilling da ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jepps. alaska husky er en blandingsrase. Nøyaktig HVA som er blandet inn varierer, men siberian, fuglehund (pointer eller vorstehe) er det i dem. Greyhound er også blandet inn. Det er ingen rasestandard, nettopp fordi det ikke er en rase, men fordi det er en hundetype. Det er kun trekkegenskapene som er grunnlag for avl, og eksteriøret er dermed veldig variabelt.

Hundene Loke og lana var veldig fine da!

siberian husky er forresten ikke så store.. maks 60 cm (hanner).. alaska malamutete er maks 64 cm høye, men kraftigere bygd:) (og alaska huskyen har ikke standard)

*Dobbeltpost. Nirm*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men jeg må si, dvergpreget i rasen er da veeldig tydelig! Nesten alle hundene jeg har sett bilde av, har store, nesten utståede øyne og små skaller (mon tro om de har klart å få hjernen like liten, eller om den trykker på skallen innvendig slik som hos en del andre småhunder??). Så der ser det ikke ut som om avlsarbeidet er helt ferdig.

Med det "trykket på skallen", tenker du da på fontanellen som ikke lukker seg ordentlig, som hos chihuahua? Eller tenker du på vannhode? Uansett finner man først og fremst problemer med fasongen på hodeskallen hos raser med flate/korte neser (brachycephale raser).

Jeg syns ellers ikke dvergpreget på AKK'en er så voldsomt utpreget. (Jeg vet ikke hvilke bilder du har sett på.) Nå ser det ut som om rasen ikke helt har nådd et veldig rasetypisk utseende ennå, og i tillegg er det jo tre størrelsesvarianter. De to største variantene er på 7 og 10 kg og med en mankehøyde på 33-46 cm, altså betraktelig større enn f.eks en chihuahua eller en yorkie. Jeg er ingen ekspert, men jeg syns at f.eks denne hunden ser ut som om den har en funksjonell fysikk:

http://www.kleekai.us/images/Classic/IMG_1512.JPG

(Vakker hund, forresten :wacko: )

Pannen er ikke utpreget høy, nesen er ikke utpreget kort, øynene er ikke utpreget utstående og bena er lange (i fht kroppen) og rette. Men det er mulig at de minste variantene av AKK kan ha noen av disse dvergtrekkene (?).

Husk på at det er mange små raser som ikke skal ha hverken korte neser eller dvergvekst! Dette gjelder f.eks bichon havanais, dvergpuddel og dvergschnauzer (ironisk nok). Disse skal ha normale proporsjoner på både kropp og hodeskalle, og det har jeg inntrykk av at gjelder AKK også - i hvertfall de to største variantene?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Papillon er også en miniatyrhund som helt og fullt har formen til en "stor" hund av samme "sort" ..

Det bildet Havana postet var jo bare nydelig.

Hva vil det si å ha "dvergvekst" ??

jeg skal ærlig innrømme at det jeg definerer som dvergtrekk er ikke det samme som dvergvekst. Dverggvekst er en genetisk feil, som påvirker skjelett, brusk og/eller bindevev og gjør individet "unormalt" liten av vekst. Dvergtrekk når det gjelder hund er som jeg definerer det for store øyne (og ofte utstående) i forhold til skallen, lite snuteparti i forhold til skallen. Hvis alle Klee kai så ut som den på bildet det ble lagt ut link til, så ville jeg hatt en slik også (rent utseendemessig var den jo flott!). men jeg synes det er for lite "seriøsitet" bak avlsarbeidet.

Inntrykket ble ikke såå mye bedre av denne linken: http://www.pageweb.com/kleekai/klee_kai-faq.htm

1) klee kai har vist aldri dårlig ånde- det er vist rasebetinget... jada. tannhelse etc har ikke noe å si..

2)"They also tend to be rather psychic. They know when feeding time is, even if this is not a scheduled event. They can sense when something is wrong even when they are removed from the household as in the kennels"

3) Hunder steriliseres/kasteres hvis de selges til "vanlige folk". kjempelurt, hadde det bare ikke vært for at det er så få individer av rasen at det genetiske mangfoldet blir sterkt redusert når få hunder kan bruke si avl..

4) Hva slags rase er egentlig oppavet? Siberian? alaska? Amerikansk husky (den har jeg aldri hørt om en gang...)

Men jeg noterer at utstående øyne er "feil" i følge rasestandarden. :wacko:)

og jeg presiserer også at jeg ikke er ekspert på dette området, og kommer bare med egne meninger..

skulle gjerne hatt en minihusky jeg, den dagen jeg ikke kan ha siberian husky.. Men jeg tror med rasens historie at klee kai nok er like krevende, og det tror jeg er lett å misforstå når den er så liten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser det antas ganske mye her.. :rolleyes:

Alle som har mulighet er velkommen til å komme ut til oss å se på hundene, så kan man bedømme selv. (Vi bor utenfor Bergen)

Ellers er jeg ingen ekspert på hunder generelt eller avlspolitikk. Jeg vet bare at disse hundene passer perfekt til oss. Vi stod lenge på venteliste før den første kom, og vi har ikke angret et sekund på hverken ventetiden eller kostnadene. Men selvfølgelig, det er nok ikke hunden for alle.. :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må ærlig innrømme at jeg ikke syntes noe om denne "rasen" jeg. Likte ikke utseendet, og å skaffe seg en slik fordi man synes SH er for stor, greit nok, men en SH er så mye mye flottere å se på enn hva denne "rasen" her er.

Hva gjelder at det bare er et tidsspørsmål før den blir godkjent her i landet, slik oppdretteren skriver, det har jeg liten tro på. Rasen må først godkjennes av FCI, og jeg vil tro det tar lang tid før dette skjer. Er flere "raser" som står i kø for godkjenning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...