Klikkertrening av utstillingshund

[Symra&Pippin]

På begge de stedene jeg har vært for å ringtrene med Symra bruker de både straff og belønning i treningen. For meg som er vant til klikkertrening, positiv forsterking og "god stemning" så virker det litt brutalt, det blir mye brøling, rykking i bånd og tviholding i pels... "Man MÅ være litt hard i det gamet her, man må jo forvente litt innsats av hunden hvis man skal lykkes" ble jeg fortalt for et par uker siden. "Ikke f**** om jeg utsetter min lille Symra for en sånn behandling, da kutter jeg heller ut alt som har med utstilling å gjøre", tenkte jeg. Akkurat da var jeg litt lei meg, mest på vegne av alle de flotte hundene. Nå har jeg fått det litt på avstand og tror at det kanskje så litt verre ut enn det var. Jeg har jo sett mange av disse hundene både på utstilling og ellers, og de virker glade og muntre, de er på ingen måte noen kuete utstillingsmaskiner.

Men iallefall, nå har jeg kjøpt "Klikkertrening for utstillingshunden" (Pryor), og nå tenker jeg at jeg skal iallefall ikke kutte ut alt som har med utstilling å gjøre nei. Tvert imot skal jeg gjøre det på min måte, med positiv forsterkning. Selvfølgelig har de gamle "ringrevene" masse å lære meg, jeg kommer til å lytte til alt de sier og studere alt de gjør, men akkurat det med å brøle og rykke sint i båndet har jeg altså ikke tenkt å lære av dem.

Og da lurer jeg på: Kan man snakke med hunden og gi godbiter i utstillingsringen? Pryor sier at det kan man, men gjelder det i Norge også? Er det noen begrensninger på dette? På agilitystevner er det jo ikke lov...

Er det noen der ute som klikkertrener sin utstillingshund? Noen i Trondheim? (I endel sammenhenger er det nesten nødvendig å være to, f.eks. når man skal shape gode bevegelser).

[Siri]

Selvsagt trenger man verken å brøle, rykke i båndet eller tvilholde i pelsen for å få til en god utstillingshund . Mitt mantra er at utstilling skal være GØY for hunden, og da straffer man den ikke for tull og tøys (vel - jeg husker jeg forsøkte det med min første briard, men hun ble aldri noe bedre av den grunn - 5 år gammel og champion stod det på kritikken: She thinks she is a kangaroo...).

Jeg har alltid lagt vekt på god kontakt jeg - da kommer gjerne det meste av seg selv. Nå kan dette med at hunden går med kontakt med fører i ringen bidra til litt høye frambeinsbevegelser og kanskje litt forkorting av halsen, men heller det, enn en hund som går kuet og lutrygget og ikke liker seg i ringen . Jeg har faktisk ofte fått positive tilbakemeldinger fra dommerne pga den gode kontakten mellom hund og fører .

Når jeg trener på å stille opp en hund, så trener jeg bare kort-kort på at den skal stå i ro - og når den står i ro, så får den godbit umiddelbart etterpå. Etterhvert begynner jeg å plassere "armer og bein" også. Når jeg skal dra i bakbeinet f eks, så tar jeg et lett tak nede ved haseleddet og drar forsiktig bakover. Om hunden vil dra til seg beinet holder jeg bare forsiktig igjen, helt til hunden slapper av, og jeg setter ned beinet der det skal stå. Så er det rooooolig ros og godbit.

Nå har ikke jeg brukt klikker til dette - men det går helt sikkert fint å bruke det også.

[Ingvild]

Veldig fint svar fra Siri

Og da lurer jeg på: Kan man snakke med hunden og gi godbiter i utstillingsringen? Pryor sier at det kan man, men gjelder det i Norge også? Er det noen begrensninger på dette? På agilitystevner er det jo ikke lov...

Men for å svare kort på spørsmålet ditt - ja det er lov til å snakke med hunden og gi godbiter i utstillingsringen. En del dommere er ikke spesielt begeistra for at hundene blir fôra konstant, for å si det sånn, men det er ingenting i veien for å ta med godbiter i ringen og belønne Symra når hun er flink.

[Siri]

Men for å svare kort på spørsmålet ditt - ja det er lov til å snakke med hunden og gi godbiter i utstillingsringen. En del dommere er ikke spesielt begeistra for at hundene blir fôra konstant, for å si det sånn, men det er ingenting i veien for å ta med godbiter i ringen og belønne Symra når hun er flink.

Ja, det glemte jeg jo å svare på... . De aller fleste dommerne synes det er helt greit at man bruker godbit i ringen, men man trenger jo ikke å overdrive heller da. Jeg ser en del -særlig med leonberger - som lar hundene løpe i ringen mens de holder en grisehale eller noe sånt i munnen (og eieren holder i andre enden av halen), DET synes jeg kanskje er å overdrive litt (og lite praktisk med en litt mindre rase kanskje... hehehhe).

Jeg bruker alltid godbiter i ringen jeg - fyller lomma, trener litt kontakt før vi går i ringen, gir henne en godbit når vi er inni ringen FØR vi stiller opp, tar opp en ny før vi skal løpe - og holder da godbiten i den ene hånda mens vi løper - jeg prater med henne HELE TIDA jeg - også får hun godbiten ALLTID når løpingen er ferdig, og FØR vi stiller opp igjen . Det er liksom MIN måte å gjøre det på da

[SFX]

Etter hvert lærer man seg også hvilke dommere som ikke har sansen for "fõring i ringen", for noen synes det er en direkte uting.

Men en ting synes jeg er viktig, uansett hva dommeren mener om godbiter: Jeg ser ofte hunden få godbit når ekvipasjen kommer fram til dommeren for første gang. Det kan vel ikke være noe mer upraktisk enn å skulle sjekke tenner og bitt på en hund som knasker og svelger unna på en godbit eller pølsebit. Det er nesten uhøflig, synes jeg, så prøv å time utdelingen litt.

Kommer man i god tid på utstillingen ser man jo fort når i bedømmelsen dommeren sjekker tenner, så man vet om det kommer tidlig eller sent, og når godbit derfor kan utdeles. (Også er det jo heller ikke nødvendig å gi godbiter som er så store at hunden faktisk blir stående å tygge flere sekunder. Det er vel derfor noen dommere kommenterer småsyrlig at vi kan fõre hjemme...).

[Guest Just me!!]

Når jeg trener på å stille opp en hund, så trener jeg bare kort-kort på at den skal stå i ro - og når den står i ro, så får den godbit umiddelbart etterpå. Etterhvert begynner jeg å plassere "armer og bein" også. Når jeg skal dra i bakbeinet f eks, så tar jeg et lett tak nede ved haseleddet og drar forsiktig bakover. Om hunden vil dra til seg beinet holder jeg bare forsiktig igjen, helt til hunden slapper av, og jeg setter ned beinet der det skal stå. Så er det rooooolig ros og godbit.

Greit å vite at man kan bruke godbit! Det er da Archie jobber/viser seg best. Vi fikk et lurt tips om å stryke hunden langs ryggen og ned til benet for å flytte det bakover. Da vet hunden at den blir tatt på og skvetter ikke unna, om du forstår. *dårlig til å forklare* Det samme gjøres når halen skal løftes opp, som på wheaten f.eks.

[SusanneL]

Ja, jeg bruker også godbiter og "kose-mose"-snakk i ringen til mine. Riktignok klart mere med de yngre enn de gamle ringrevene som har vært på 50+ utstillinger, men endog..

Jeg har aldri opplevd noen probl. med dommere som har syntes dette har gjort noe. Men, som tidligere sagt, det gjelder å ha bittesmå godbiter slik at hunden ikke står og tygger konstant også. (Særlig oss med småvalper som knapt har tenner - de kan jo stå og tygge et minutt på en kvart Frolic, liksom..)

Det er nok ikke så mange i beardies-miljøet som bruker særlig godbiter i ringen, men dette har nok mest med at det er lett (med den rasen) at det blir litt FOR mye yrvill glede. Og de er mer en sprettne nok som det er (man behøver sjelden å hisse dem opp noe særlig...).

Èn ting er at hunden skal synes det er moro, men samtidig så vil man jo prøve å beholde deres konsentrasjon for å "gjøre en jobb" i mer enn ett sekund av gangen, også. Og med en såpass åpen og glad rase som vi har så holder det veldig ofte å bruke god-ord, ros og litt kos for å belønne hunden også.

Men den utidige nøkkingen og nappingen som skjer i vår ring er dessverre veldig ofte relatert til haleføringen på hunden. Superglade, overlykkelige og spinnville beardiser skal i ringen løpe rundt med halen hengende nedover... IKKE så lett å få til, akkurat - og noen få synes at det er "vedt" å skremme dem til dette. Andre prøver å få hundene så trent og fiksert på eieren at de roer seg ned fordi man ber dem om det.

Det enkleste når man trener utstilling er først og fremst lære dem å stå sånn rett opp og ned - uten å mase så mye med bena dems. Jeg trener på dette nærmest fra dag 1 med ny hund.

Dette kan jo gjøres i hvilken som helst sammenheng, egentlig. Sittende i stua - valpen kommer bort for å kose, man passer på når den står stille å kose med den. Hvis den setter seg så lokker man den opp i stående igjen og roser idet den reiser seg. Gjerne litt kos og klø på magen (el innsiden av låret) får dem som regel til å bli stående i noen sekunder, og man roser dette på en rolig men koselig måte.

Jeg unngår å lære dem Sitt sånn med en gang - men gir dem godbiter (grisehaler, etc) når de står opp, istedenfor å lokke dem til en sitt. Når så ståingen er sånn nogenlunde under kontroll kan man lære sitt'en (som jo er mye, mye enklere å lære!).

Jeg vet at mange sikkert er uenig i dette og mener at en sitt-kommando er noe av det første en valp skal lære seg - men personlig ser jeg få situasjoner hvor en sitt er bedre enn en stå.

JEG vil heller har en klar "stå stille" - som definitivt er mere praktisk når man kommer hjem fra tur, skal tørke føtter eller fjerne halve skogen fra pelsen deres, sjekke etter flått/skader, e.l. og selvsagt i utst.ringen.

Når man så har fått til en "stå stille" kan man forsiktig flytte litt å bena.

Og som Just Me sier - som er genialt - er å la hunden kjenne hvor du "er" med hånden - så den ikke skvetter av at noen plutselig griper tak i et ben.

Dvs hvis man lener seg over hunden og skal flytte f.eks. det ene bakbenet så lar man hånden berøre hunden fra hoften, nedover låret, forbi kneet og så tar man et lett tak i hasen og flytter benet sakte og rolig den vei man vil ha det. (Mener å ha sett på TV at man gjør slik med hester når de skal få på sko??)

Et godt signal til hunden at den skal stå stille fremfor alt mulig annet er f.eks. at man holder et lite tak i kinnet/pelsen på siden av hodet.

Noen tror at dette er vondt, fælt eller ille for hunden - og det er det ikke. Jeg holder dem også stille når jeg peller bort "Ole Lukkøye-bærsj" (rusk i øyet), setter opp strikk i håret deres, sjekker tenner, skal børste/kamme hodet, etc.

Man holder ikke hardt - og hvis hunden vil så kommer den ut av "grepet". Men den venner seg jo til at når "mor" holder slik så skal den stå blikk-stille med hodet (og helst resten av kroppen, da..).

Det er selvsagt også individuelle forskjeller på hundene også, da. Noen kan man være strengere med (men likevel beholde humøret dens) - andre vil ha oppbacking og støtte i ringen hele tiden. Noen (ytterst få av beardiser) må oppmuntres - andre dempes.

Oss på utstilling: "Moses-kom-nå-her/gå-pent/roooolig/braa!/neimen-du-kan-da-ikke-gjøre sånn?/Moses??/følg-med/gå-rolig-nå-sa-jeg/sånn-ja-BRA!/her-er-en-godis/flink-gutt!/neimen-hallo??- Hvor-har-du-tenk-deg?/gå-hitover/SE HER - goooddddiiiss/ståååååå-stille/skjerp-deg-din-tulling/braaaaa!/følg-med!"

Avsluttet med "kjære vene, at det går an! (stille til seg selv...)

Susanne

[Guest Just me!!]

Det med å lære "sitt" først er ganske dumt ja, vi tenkte ikke på det. Har sånn nogenlunde klart å lære inn kommandoen "stå", og det funker bra. Gjerne ved den metoden Siri sier, selvom vi bare har kommandert stå mens vi går o.l. Litt tungvint da men.

Det er også lurt å være på utstillinger uten å stille, bare for å titte med valpen/hunden. Vi sliter litt med at Archie hisser seg opp i ringen og er derfor vanskelig å gå med. Mamma leste om noe så genialt som å bare dra rett på Oslo S, stille hunden opp i folkemassen og få en fremmed til å være dommer. Slik blir hunden vendt med å stilles opp blandt mange fremmede mennesker og takle stress. Vi har ikke prøvd det enda, men skal nok få det gjort!

[borderen]

Jeg har lært yippie sitt og ligg først jeg! Nå er vel ikke utstilling hovedsatsningen heller, men jeg håper jo at hun kan oppnå litt resultater der og da (LP elite er det vi skal drive med). Derfor har jeg alltid på utstillingsbånd når jo jobber med å stå pent og trave godt o.l.

[ida]

Og da lurer jeg på: Kan man snakke med hunden og gi godbiter i utstillingsringen? Pryor sier at det kan man, men gjelder det i Norge også? Er det noen begrensninger på dette? På agilitystevner er det jo ikke lov...

I agilityringen går det vel litt for fort til at man rekker å drive med godbitformidling. Det er mer en eneste lang atferdskjede (selvfølgelig satt sammen, for oss i baklengs kjeding) der forsterkeren ligger i enden, i form av en draleke, eller hva det måtte være.

Men om ikke snakke er lov, så må brøling være lov, for makan til hysteriske Heeeer, Fiiidooo hiiiit og andre mer eller mindre pedagogiske utbrudd som foregår på på slike stevner (hvis Lillehammer er representativt), kan da ikke være forbudt, selvom det var bikkjene med rolige fører, med tydlige signaler og hviskestemmer som så ut til å ha best fart og minst feil

Litt OT her, da.

[LiLi]

Har ikke egentlig noe fornuftig å komme med her, men jeg klikkertrener min utstillingshund, og jeg bor i Trondheim