Gå til innhold
Hundesonen.no

Klikkertrening av utstillingshund


Symra&Pippin

Recommended Posts

På begge de stedene jeg har vært for å ringtrene med Symra bruker de både straff og belønning i treningen. For meg som er vant til klikkertrening, positiv forsterking og "god stemning" så virker det litt brutalt, det blir mye brøling, rykking i bånd og tviholding i pels... "Man MÅ være litt hard i det gamet her, man må jo forvente litt innsats av hunden hvis man skal lykkes" ble jeg fortalt for et par uker siden. "Ikke f**** om jeg utsetter min lille Symra for en sånn behandling, da kutter jeg heller ut alt som har med utstilling å gjøre", tenkte jeg. Akkurat da var jeg litt lei meg, mest på vegne av alle de flotte hundene. Nå har jeg fått det litt på avstand og tror at det kanskje så litt verre ut enn det var. Jeg har jo sett mange av disse hundene både på utstilling og ellers, og de virker glade og muntre, de er på ingen måte noen kuete utstillingsmaskiner.

Men iallefall, nå har jeg kjøpt "Klikkertrening for utstillingshunden" (Pryor), og nå tenker jeg at jeg skal iallefall ikke kutte ut alt som har med utstilling å gjøre nei. Tvert imot skal jeg gjøre det på min måte, med positiv forsterkning. Selvfølgelig har de gamle "ringrevene" masse å lære meg, jeg kommer til å lytte til alt de sier og studere alt de gjør, men akkurat det med å brøle og rykke sint i båndet har jeg altså ikke tenkt å lære av dem.

Og da lurer jeg på: Kan man snakke med hunden og gi godbiter i utstillingsringen? Pryor sier at det kan man, men gjelder det i Norge også? Er det noen begrensninger på dette? På agilitystevner er det jo ikke lov...

Er det noen der ute som klikkertrener sin utstillingshund? Noen i Trondheim? (I endel sammenhenger er det nesten nødvendig å være to, f.eks. når man skal shape gode bevegelser).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvsagt trenger man verken å brøle, rykke i båndet eller tvilholde i pelsen for å få til en god utstillingshund :). Mitt mantra er at utstilling skal være GØY for hunden, og da straffer man den ikke for tull og tøys (vel - jeg husker jeg forsøkte det med min første briard, men hun ble aldri noe bedre av den grunn - 5 år gammel og champion stod det på kritikken: She thinks she is a kangaroo...).

Jeg har alltid lagt vekt på god kontakt jeg - da kommer gjerne det meste av seg selv. Nå kan dette med at hunden går med kontakt med fører i ringen bidra til litt høye frambeinsbevegelser og kanskje litt forkorting av halsen, men heller det, enn en hund som går kuet og lutrygget og ikke liker seg i ringen :poke:. Jeg har faktisk ofte fått positive tilbakemeldinger fra dommerne pga den gode kontakten mellom hund og fører :hyper:.

Når jeg trener på å stille opp en hund, så trener jeg bare kort-kort på at den skal stå i ro - og når den står i ro, så får den godbit umiddelbart etterpå. Etterhvert begynner jeg å plassere "armer og bein" også. Når jeg skal dra i bakbeinet f eks, så tar jeg et lett tak nede ved haseleddet og drar forsiktig bakover. Om hunden vil dra til seg beinet holder jeg bare forsiktig igjen, helt til hunden slapper av, og jeg setter ned beinet der det skal stå. Så er det rooooolig ros og godbit.

Nå har ikke jeg brukt klikker til dette - men det går helt sikkert fint å bruke det også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig fint svar fra Siri :)

Og da lurer jeg på: Kan man snakke med hunden og gi godbiter i utstillingsringen? Pryor sier at det kan man, men gjelder det i Norge også? Er det noen begrensninger på dette? På agilitystevner er det jo ikke lov...

Men for å svare kort på spørsmålet ditt - ja det er lov til å snakke med hunden og gi godbiter i utstillingsringen. En del dommere er ikke spesielt begeistra for at hundene blir fôra konstant, for å si det sånn, men det er ingenting i veien for å ta med godbiter i ringen og belønne Symra når hun er flink.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men for å svare kort på spørsmålet ditt - ja det er lov til å snakke med hunden og gi godbiter i utstillingsringen. En del dommere er ikke spesielt begeistra for at hundene blir fôra konstant, for å si det sånn, men det er ingenting i veien for å ta med godbiter i ringen og belønne Symra når hun er flink.

Ja, det glemte jeg jo å svare på... :). De aller fleste dommerne synes det er helt greit at man bruker godbit i ringen, men man trenger jo ikke å overdrive heller da. Jeg ser en del -særlig med leonberger - som lar hundene løpe i ringen mens de holder en grisehale eller noe sånt i munnen (og eieren holder i andre enden av halen), DET synes jeg kanskje er å overdrive litt (og lite praktisk med en litt mindre rase kanskje... hehehhe).

Jeg bruker alltid godbiter i ringen jeg - fyller lomma, trener litt kontakt før vi går i ringen, gir henne en godbit når vi er inni ringen FØR vi stiller opp, tar opp en ny før vi skal løpe - og holder da godbiten i den ene hånda mens vi løper - jeg prater med henne HELE TIDA jeg - også får hun godbiten ALLTID når løpingen er ferdig, og FØR vi stiller opp igjen :poke:. Det er liksom MIN måte å gjøre det på da :hyper:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter hvert lærer man seg også hvilke dommere som ikke har sansen for "fõring i ringen", for noen synes det er en direkte uting.

Men en ting synes jeg er viktig, uansett hva dommeren mener om godbiter: Jeg ser ofte hunden få godbit når ekvipasjen kommer fram til dommeren for første gang. Det kan vel ikke være noe mer upraktisk enn å skulle sjekke tenner og bitt på en hund som knasker og svelger unna på en godbit eller pølsebit. Det er nesten uhøflig, synes jeg, så prøv å time utdelingen litt.

Kommer man i god tid på utstillingen ser man jo fort når i bedømmelsen dommeren sjekker tenner, så man vet om det kommer tidlig eller sent, og når godbit derfor kan utdeles. (Også er det jo heller ikke nødvendig å gi godbiter som er så store at hunden faktisk blir stående å tygge flere sekunder. Det er vel derfor noen dommere kommenterer småsyrlig at vi kan fõre hjemme...).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Just me!!
Når jeg trener på å stille opp en hund, så trener jeg bare kort-kort på at den skal stå i ro - og når den står i ro, så får den godbit umiddelbart etterpå. Etterhvert begynner jeg å plassere "armer og bein" også. Når jeg skal dra i bakbeinet f eks, så tar jeg et lett tak nede ved haseleddet og drar forsiktig bakover. Om hunden vil dra til seg beinet holder jeg bare forsiktig igjen, helt til hunden slapper av, og jeg setter ned beinet der det skal stå. Så er det rooooolig ros og godbit.

Greit å vite at man kan bruke godbit! Det er da Archie jobber/viser seg best. Vi fikk et lurt tips om å stryke hunden langs ryggen og ned til benet for å flytte det bakover. Da vet hunden at den blir tatt på og skvetter ikke unna, om du forstår. *dårlig til å forklare* Det samme gjøres når halen skal løftes opp, som på wheaten f.eks.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg bruker også godbiter og "kose-mose"-snakk i ringen til mine. Riktignok klart mere med de yngre enn de gamle ringrevene som har vært på 50+ utstillinger, men endog..

Jeg har aldri opplevd noen probl. med dommere som har syntes dette har gjort noe. Men, som tidligere sagt, det gjelder å ha bittesmå godbiter slik at hunden ikke står og tygger konstant også. (Særlig oss med småvalper som knapt har tenner - de kan jo stå og tygge et minutt på en kvart Frolic, liksom..)

Det er nok ikke så mange i beardies-miljøet som bruker særlig godbiter i ringen, men dette har nok mest med at det er lett (med den rasen) at det blir litt FOR mye yrvill glede. Og de er mer en sprettne nok som det er (man behøver sjelden å hisse dem opp noe særlig...).

Èn ting er at hunden skal synes det er moro, men samtidig så vil man jo prøve å beholde deres konsentrasjon for å "gjøre en jobb" i mer enn ett sekund av gangen, også. Og med en såpass åpen og glad rase som vi har så holder det veldig ofte å bruke god-ord, ros og litt kos for å belønne hunden også.

Men den utidige nøkkingen og nappingen som skjer i vår ring er dessverre veldig ofte relatert til haleføringen på hunden. Superglade, overlykkelige og spinnville beardiser skal i ringen løpe rundt med halen hengende nedover... IKKE så lett å få til, akkurat - og noen få synes at det er "vedt" å skremme dem til dette. Andre prøver å få hundene så trent og fiksert på eieren at de roer seg ned fordi man ber dem om det.

Det enkleste når man trener utstilling er først og fremst lære dem å stå sånn rett opp og ned - uten å mase så mye med bena dems. Jeg trener på dette nærmest fra dag 1 med ny hund.

Dette kan jo gjøres i hvilken som helst sammenheng, egentlig. Sittende i stua - valpen kommer bort for å kose, man passer på når den står stille å kose med den. Hvis den setter seg så lokker man den opp i stående igjen og roser idet den reiser seg. Gjerne litt kos og klø på magen (el innsiden av låret) får dem som regel til å bli stående i noen sekunder, og man roser dette på en rolig men koselig måte.

Jeg unngår å lære dem Sitt sånn med en gang - men gir dem godbiter (grisehaler, etc) når de står opp, istedenfor å lokke dem til en sitt. Når så ståingen er sånn nogenlunde under kontroll kan man lære sitt'en (som jo er mye, mye enklere å lære!).

Jeg vet at mange sikkert er uenig i dette og mener at en sitt-kommando er noe av det første en valp skal lære seg - men personlig ser jeg få situasjoner hvor en sitt er bedre enn en stå.

JEG vil heller har en klar "stå stille" - som definitivt er mere praktisk når man kommer hjem fra tur, skal tørke føtter eller fjerne halve skogen fra pelsen deres, sjekke etter flått/skader, e.l. og selvsagt i utst.ringen.

Når man så har fått til en "stå stille" kan man forsiktig flytte litt å bena.

Og som Just Me sier - som er genialt - er å la hunden kjenne hvor du "er" med hånden - så den ikke skvetter av at noen plutselig griper tak i et ben.

Dvs hvis man lener seg over hunden og skal flytte f.eks. det ene bakbenet så lar man hånden berøre hunden fra hoften, nedover låret, forbi kneet og så tar man et lett tak i hasen og flytter benet sakte og rolig den vei man vil ha det. (Mener å ha sett på TV at man gjør slik med hester når de skal få på sko??)

Et godt signal til hunden at den skal stå stille fremfor alt mulig annet er f.eks. at man holder et lite tak i kinnet/pelsen på siden av hodet.

Noen tror at dette er vondt, fælt eller ille for hunden - og det er det ikke. Jeg holder dem også stille når jeg peller bort "Ole Lukkøye-bærsj" (rusk i øyet), setter opp strikk i håret deres, sjekker tenner, skal børste/kamme hodet, etc.

Man holder ikke hardt - og hvis hunden vil så kommer den ut av "grepet". Men den venner seg jo til at når "mor" holder slik så skal den stå blikk-stille med hodet (og helst resten av kroppen, da..).

Det er selvsagt også individuelle forskjeller på hundene også, da. Noen kan man være strengere med (men likevel beholde humøret dens) - andre vil ha oppbacking og støtte i ringen hele tiden. Noen (ytterst få av beardiser) må oppmuntres - andre dempes.

Oss på utstilling: "Moses-kom-nå-her/gå-pent/roooolig/braa!/neimen-du-kan-da-ikke-gjøre sånn?/Moses??/følg-med/gå-rolig-nå-sa-jeg/sånn-ja-BRA!/her-er-en-godis/flink-gutt!/neimen-hallo??- Hvor-har-du-tenk-deg?/gå-hitover/SE HER - goooddddiiiss/ståååååå-stille/skjerp-deg-din-tulling/braaaaa!/følg-med!"

Avsluttet med "kjære vene, at det går an! (stille til seg selv...)

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Just me!!

Det med å lære "sitt" først er ganske dumt ja, vi tenkte ikke på det. Har sånn nogenlunde klart å lære inn kommandoen "stå", og det funker bra. Gjerne ved den metoden Siri sier, selvom vi bare har kommandert stå mens vi går o.l. Litt tungvint da men.

Det er også lurt å være på utstillinger uten å stille, bare for å titte med valpen/hunden. Vi sliter litt med at Archie hisser seg opp i ringen og er derfor vanskelig å gå med. Mamma leste om noe så genialt som å bare dra rett på Oslo S, stille hunden opp i folkemassen og få en fremmed til å være dommer. Slik blir hunden vendt med å stilles opp blandt mange fremmede mennesker og takle stress. Vi har ikke prøvd det enda, men skal nok få det gjort!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Jeg har lært yippie sitt og ligg først jeg! Nå er vel ikke utstilling hovedsatsningen heller, men jeg håper jo at hun kan oppnå litt resultater der og da (LP elite er det vi skal drive med). Derfor har jeg alltid på utstillingsbånd når jo jobber med å stå pent og trave godt o.l.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og da lurer jeg på: Kan man snakke med hunden og gi godbiter i utstillingsringen? Pryor sier at det kan man, men gjelder det i Norge også? Er det noen begrensninger på dette? På agilitystevner er det jo ikke lov...

I agilityringen går det vel litt for fort til at man rekker å drive med godbitformidling. Det er mer en eneste lang atferdskjede (selvfølgelig satt sammen, for oss i baklengs kjeding) der forsterkeren ligger i enden, i form av en draleke, eller hva det måtte være.

Men om ikke snakke er lov, så må brøling være lov, for makan til hysteriske Heeeer, Fiiidooo hiiiit og andre mer eller mindre pedagogiske utbrudd som foregår på på slike stevner (hvis Lillehammer er representativt), kan da ikke være forbudt, selvom det var bikkjene med rolige fører, med tydlige signaler og hviskestemmer som så ut til å ha best fart og minst feil :whistle:

Litt OT her, da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...