Gå til innhold
Hundesonen.no

Fått i seg Nugatti - grunn til panikk?


C.J

Recommended Posts

Hunden min stjal nettopp en skive med Nugatti. Det står at den inneholder kakaopulver - er ikke det farlig for hunder?? Hun har fått i seg en halv skive med Nugatti før og ingen ting har skjedd..

Har jeg grunn til panikk?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei du kan slappe helt av. Det skal større mengder til før det er fare på ferde. Men du må pusse tennene godt i kveld :P

Ringte nå vakthavende vet. og han sa at det kom an på hvor tjukt lag med nugatti det var og hvor stor hunden var. Jeg sa hun var 30 kg, og han sa at det som regel ikke var noen fare. Han sa også at jeg burde gå en god tur med henne så det gikk litt fortere gjennom systemet og at jeg kunne gi henne litt mat/soyaolje for å fremskynde prosessen.

Jeg har i hvertfall gått i et kvarters tid (ikke akkurat god tur), men vi hadde ikke noe matolje så får nå bare håpe det går fint.

Hun får i verste fall litt diare ;)

Tenker alltid det verste jeg! Tar ALLTID mine forhåndsregler - folk sier jeg overreagarer, men de om det!

I sted måtte jeg faktisk bade i vannet her nede fullt påkledd (rakk å hive av skoene og mobilen) for å komme Chantana til unsetning som hang seg fast i et tau mens hun svømte! Og så tryner jeg an når jeg har vann opp til magen, og da jeg reiser meg (klissvåt :glare: ) så var Chantana kommet seg løs og svømte glad og fornøyd rundt med en pinne..

Men hva gjør man ikke for disse bikkjedyrene våre? :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia
Du har ikke ringt til dyrlegen fordi hunden har spist en brødskive med nugatti? Seriøst?

*ler så jeg rister*

Beklager - men jeg er glad Lotta stilte spørsmålet - for helt alvorlig, man ringer vel ikke veterinæren fordi hunden har spist en skive med nugatti?

Når jeg tenker etter så burde vel strengt tatt flere av mine hunder vært mer enn døde, for her har det blitt konsumert både 2 og 3 sjokoladeplater, en boks med sjokade, konfektesker og alskens moro. Men de lever, synderne har ikke engang blitt "straffa" med dårlig mage..........

...erindrer vagt min golden som i sin tid satte til livs ett helt nett med løk (3 av 4), uten å få noe annet enn en vanvittig ånde i dagene som fulgte. Samme hunden gafla også innpå en gigaplate med melkesjokolade og to konfektesker en natt rundt juletider ett år uten at det hadde noe som helst effekt på udyret.

Selvsagt, dette var jo lenge før det ble opplest og vedtatt at sjokolade og løk var livsfarlig for hunder *ler*

Men i slekta så har vi hatt en del "tyver" som har spist både det ene og det andre som etter sigende skal være forferdelig farlig og de har overlevd........... alle sammen liksom - vel, med ett unntak da - gordon setteren Tim endte sine dager som følge av uvettig etegilde.............. - badelaken er forferdelig usunt for hunder, DET dør man av faktisk..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har ikke ringt til dyrlegen fordi hunden har spist en brødskive med nugatti? Seriøst?

Er det mulig? Du bare legge igjen slike dumme kommentarer hver gang du leser noe som du tydeligvis synes er idiotisk. Jeg har ikke like mye erfaring som deg, og jeg synes det er greit å få oppklart hvor vidt nugatti er farlig for hunder eller ei.

Ja, jeg overreagerte sikkert..

Djises

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De kommentarene der var unødvendige! Er man usikker så spør man - og ære være dem for det. Jeg vil foretrekke å spørre en gang for mye en enn gang for lite.

Selv om dette spørsmålet virket teit for dere - så husk at ikke alle er like erfarne og durkdrevne som dere. Alle har vi vært kalver ikke sant? Eller er dere født verdensvant?

Om dere synes at Showtime overreagerer - so be it. Men det går an å svare ordentlig uten å ta den tonen der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ja, støtter deg der også. synes ikke dette spørsmålet var helt på jordet som dere skal ha det til heller. kjenner til en eier som mistet schæferen sin etter at den hadde spist en sjokoladeplate. Kjenner også noen som holdt på å miste sin mellompuddel fordi den hadde spist bare en pakke der det var 4 tyggis igjen.

Man skal ikke tulle med disse søtningsstoffene. Bedre å ringe en gang for mye, enn en for lite. man vet aldri hvordan hvert individ reagerer. Jeg hadde nok selv følgt godt med på hunden hvis jeg visste at han hadde fått i seg en hel brødskive med godt smørt lag med sjokoladepålegg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

moderatorer kan evt kanskje også reagere på slike innlegg?

Om jeg hadde fryktet at det var noe galt med hunden min (eller kunne være) ville jeg vært glad for å slippe kommentarer som tilsier at jeg er dum... men bra svar fra showtime og regner med at hunden din har det bare bra nå?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan fortelle at min hund spiser Nugatti med jevne mellomrom. Jeg elsker nemlig Nugatti og det hender titt som ofte at hun får en liten bit av skiven min.

Jeg synder også med sjokolade, siden hun gjerne får en bit når vi er på tur. Men selvsagt moderate mengder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det mulig? Du bare legge igjen slike dumme kommentarer hver gang du leser noe som du tydeligvis synes er idiotisk.

Mesteparten av tida klarer jeg faktisk å la være... ;)

De kommentarene der var unødvendige! Er man usikker så spør man - og ære være dem for det. Jeg vil foretrekke å spørre en gang for mye en enn gang for lite.

Kanskje ikke nødvendig å legge ALT man gjør ut på verdensveven? (Særlig hvis man ikke vil ha kommentarer til det, i så fall har jeg skjønt at blogger er godt egnet, forresten...) (Veterinæren har jo svart, liksom...)

Eller er dere født verdensvant?

Så søtt når sånt vas følges av utsagn som denne under... :P

Om dere synes at Showtime overreagerer - so be it. Men det går an å svare ordentlig uten å ta den tonen der.

"Denne tonen der" er erfaringsmessig noe "alle andre" bruker :P ... For du er jo bare søt og hyggelig, også nå, ikke sant?

ja, støtter deg der også. synes ikke dette spørsmålet var helt på jordet som dere skal ha det til heller. kjenner til en eier som mistet schæferen sin etter at den hadde spist en sjokoladeplate.

Jeg kjenner noen som mista hunden sin etter at den hadde snubla og ramla ut av vinduet, og like før så hadde den spist 500 g vom...

Kjenner også noen som holdt på å miste sin mellompuddel fordi den hadde spist bare en pakke der det var 4 tyggis igjen.

Og av det konkluderer man med at tyggis er farlig, eller at man skal passe på emballasjen?

Man skal ikke tulle med disse søtningsstoffene. Bedre å ringe en gang for mye, enn en for lite. man vet aldri hvordan hvert individ reagerer. Jeg hadde nok selv følgt godt med på hunden hvis jeg visste at han hadde fått i seg en hel brødskive med godt smørt lag med sjokoladepålegg.

Det er visst ikke søtningsstoffene Showtime var bekymret for - men kakaoen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

(Særlig hvis man ikke vil ha kommentarer til det, i så fall har jeg skjønt at blogger er godt egnet, forresten...)

Veldig OT, men allikevel.. Det er stort sett kommentarfelter i blogger, så man kan kommentere der.. Så teoretisk sett så kan man alltids diskutere selv i blogger (selv om de stort sett brukes til fjernskryting av blogginnlegget ;) )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et generelt tips når man er bekymret for hundens helse - det være seg begrunnet eller ubegrunnet - er jo å snakke med veterinær.. Istedetfor å spørre på et diskusjonsforum, liksom.. Jeg håper og tror at en veterinær er mer kvalifisert til å svare på sånt enn den gjennomsnittelige forumbruker..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et generelt tips når man er bekymret for hundens helse - det være seg begrunnet eller ubegrunnet - er jo å snakke med veterinær.. Istedetfor å spørre på et diskusjonsforum, liksom.. Jeg håper og tror at en veterinær er mer kvalifisert til å svare på sånt enn den gjennomsnittelige forumbruker..

Hva er da grunnen til å bruke tid på ett forum? Det er en grunn til at vi har en egen side hvor man kan spør om helse og sykdommer liksom. Kanskje h*n bare trengte å bli litt beroliget av andre her inne som har opplevd det samme?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er da grunnen til å bruke tid på ett forum? Det er en grunn til at vi har en egen side hvor man kan spør om helse og sykdommer liksom. Kanskje h*n bare trengte å bli litt beroliget av andre her inne som har opplevd det samme?

Om man er redd for forgiftning - som i dette tilfellet - så er det vel bedre å ringe en veterinær som kan svare på spørsmålet med en gang fremfor å spørre her, hvor det kan ta flere timer før noen gidder å svare?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om man er redd for forgiftning - som i dette tilfellet - så er det vel bedre å ringe en veterinær som kan svare på spørsmålet med en gang fremfor å spørre her, hvor det kan ta flere timer før noen gidder å svare?

Der er jeg enig, det er forskjell på akutte saker (blodig diarè, brudd, forgiftninger osv), og ting som at "hunden har mistet mye pels i det siste, og det er ikke røyte-tid" eller "når skal ormekuren gies" osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns du handlet helt rett, er man bekymret, så forhører man seg med andre. Og det er så totalt unødvendig å gjøre narr av og le bare fordi man selv ikke syns det er alvorlig. Himmel og hav, hvor gamle er vi? <_<

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Der er jeg enig, det er forskjell på akutte saker (blodig diarè, brudd, forgiftninger osv), og ting som at "hunden har mistet mye pels i det siste, og det er ikke røyte-tid" eller "når skal ormekuren gies" osv.

Akkurat!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vakre vene - man kan ikke gå tur med sine egne hunder en gang - altså - emnet er Er det grunn til å få panikk når hunden spiser Nugatti - burde være rimelig enkelt, ja eller nei?

Skal vi diskutere hverandre kan vi gjøre det andre steder, på pm, på msn eller hvor som helst, men ikke i denne tråden, da stenges den.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...