Gå til innhold
Hundesonen.no

Bilsyk valp


Symra&Pippin

Recommended Posts

Lille Symra blir bilsyk. Hun begynner å pipe og sikle nesten før jeg har startet bilen, og så kaster hun opp etter noen minutter. Når hun får komme ut av bilen er hun frisk og rask med en gang. På veien hjem fra Sverige kastet hun opp to ganger, og så virket det som det gikk over. Resten av turen (60 mil!) gikk fint. Oppdretteren sa at hun kanskjre ville bli kurert for alltid etter en så lang biltur, men det ser ikke sånn ut nå. Pippin har alltid kost seg i bilen, så dette er nytt for oss.

Så hva gjør man? Har jo mest lyst til å la være å plage den lille gullklumpen min med bilturer, men det blir jo håpløst. Skal jeg ta henne med på hyppige men korte bilturer? Finnes det noen lure triks? Er det mest vanlig at valper vokser av seg bilsyke, eller gjelder regelen en gang bilsyk, alltid bilsyk? Er det mange voksne hunder som plages med bilsyke? Finnes det bilsykemedisin for hunder?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ace gjorde det samme når hun var valp. Der løste jeg det med å ikke gi henne mat like før vi skulle reise (inntil en time - halvannen før), og ha henne liggende løs på gulvet ved passasjersetet en stund. Jeg ville ikke begynt med bilsyketabletter og sånt, dette er en veldig vanlig ting på valper og det er i svært få tilfeller det ikke går over :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei!

De fleste valper jeg vet har vært bilsyke vokser dette av seg, enten fordi de bare blir eldre, eller fordi de blir mer vant til å kjøre bil.

Kjørte oppdretter noe med valpene?

Ei venninne har en hund som ALLTID blir bilsyk, slik som du beskriver. Spyr omtrent i det hun kjører ut av garasjen, og deretter går det bra i både 10 og 100 mil. Denne hundens foreldre har det visstnok på samme måten, så vi har spekulert på om det er arvelig i dette tilfellet. Jeg mener at hun også har prøvd bilsyketabletter, men at de fungerer bare delvis. Dope ham ned har visst fungert ganske bra, men det er jo ingen bra løsning. Verken for hund eller eier. Så hun har det som en del av ritualet. Hunden spyr, og hun må beregne ekstra god tid særlig til utstillinger, for å rekke å vaske barter/skjegg...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en bearded collie som var bilsyk som valp. Siklet med en gang hun kom i bilen, men når hun var noen måneder ga det seg. Ga henne aldri mat rett før vi kjørte. Håndkle var fast følge i bilen. Hadde en lhasa apso som også var bilsyk til å begynne med, men det gikk over det også. Det bedrer seg helt sikkert med din også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da vi fik hund som hadde dårlig erfaring med bilsyke.

(den var 9 mnd da den kom til oss)

Så tok vi bare korte turer.

Vi matet den ikke, kjørte til steder hvor det var gøy.

For å gå tur, besøke noen, møte andre hunder etc.

1 uke senere var den kurert!

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Twiggy var veeldig bilsyk da hun var mindre, men jeg heiv på henne en babysmikke (veldig lite koselig med seigt hundesikkel i valpeull) og kjørte,kjørte,kjørte. Hadde henne med meg overalt på bilturer. Nå er det sjeldent hun sikler/kaster opp. Men jeg merker at hun ofte begynner pga hun liker det ikke og forbinder det med stress, så hvis du prøver å gjøre bilturen hyggelig og noe å se frem til (f.eks i bilen får man godis i hundeburet) så blir kanskje opplevelsen litt koseligere.

Hadde nøyaktig samme problem som deg, Pito ELSKER å kjøre bil, blir stor i øynene bare vi nærmer oss bilen, mens twiggy hatet den :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vorsteheren vår ble også fryktelig bilsyk da hun var liten. Vi kunne ikke kjøre i to minutter uten at hun måtte kaste opp. Vi fikk beskjed om å kjøre mest mulig med henne og kjøre til steder og aktiviteter som var morsomme for henne. Dette gjorde vi da til den store gullmedalje - hunden sluttet å bli bilsyk, men hun vil for alltid forbinde bilen med noe negativt og hun kryper nesten sammen når vi går til bilen. Når hun først er i buret, er det greit liksom, hun kan godt slappe av og sove - men hun forsøker alltid dra oss i en annen retning enn der bilen står.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...