Gå til innhold
Hundesonen.no

Bilsyk valp


Symra&Pippin

Recommended Posts

Skrevet

Lille Symra blir bilsyk. Hun begynner å pipe og sikle nesten før jeg har startet bilen, og så kaster hun opp etter noen minutter. Når hun får komme ut av bilen er hun frisk og rask med en gang. På veien hjem fra Sverige kastet hun opp to ganger, og så virket det som det gikk over. Resten av turen (60 mil!) gikk fint. Oppdretteren sa at hun kanskjre ville bli kurert for alltid etter en så lang biltur, men det ser ikke sånn ut nå. Pippin har alltid kost seg i bilen, så dette er nytt for oss.

Så hva gjør man? Har jo mest lyst til å la være å plage den lille gullklumpen min med bilturer, men det blir jo håpløst. Skal jeg ta henne med på hyppige men korte bilturer? Finnes det noen lure triks? Er det mest vanlig at valper vokser av seg bilsyke, eller gjelder regelen en gang bilsyk, alltid bilsyk? Er det mange voksne hunder som plages med bilsyke? Finnes det bilsykemedisin for hunder?

Skrevet

Ace gjorde det samme når hun var valp. Der løste jeg det med å ikke gi henne mat like før vi skulle reise (inntil en time - halvannen før), og ha henne liggende løs på gulvet ved passasjersetet en stund. Jeg ville ikke begynt med bilsyketabletter og sånt, dette er en veldig vanlig ting på valper og det er i svært få tilfeller det ikke går over :)

Skrevet

Hei!

De fleste valper jeg vet har vært bilsyke vokser dette av seg, enten fordi de bare blir eldre, eller fordi de blir mer vant til å kjøre bil.

Kjørte oppdretter noe med valpene?

Ei venninne har en hund som ALLTID blir bilsyk, slik som du beskriver. Spyr omtrent i det hun kjører ut av garasjen, og deretter går det bra i både 10 og 100 mil. Denne hundens foreldre har det visstnok på samme måten, så vi har spekulert på om det er arvelig i dette tilfellet. Jeg mener at hun også har prøvd bilsyketabletter, men at de fungerer bare delvis. Dope ham ned har visst fungert ganske bra, men det er jo ingen bra løsning. Verken for hund eller eier. Så hun har det som en del av ritualet. Hunden spyr, og hun må beregne ekstra god tid særlig til utstillinger, for å rekke å vaske barter/skjegg...

Skrevet

Jeg har en bearded collie som var bilsyk som valp. Siklet med en gang hun kom i bilen, men når hun var noen måneder ga det seg. Ga henne aldri mat rett før vi kjørte. Håndkle var fast følge i bilen. Hadde en lhasa apso som også var bilsyk til å begynne med, men det gikk over det også. Det bedrer seg helt sikkert med din også.

Skrevet

Da vi fik hund som hadde dårlig erfaring med bilsyke.

(den var 9 mnd da den kom til oss)

Så tok vi bare korte turer.

Vi matet den ikke, kjørte til steder hvor det var gøy.

For å gå tur, besøke noen, møte andre hunder etc.

1 uke senere var den kurert!

Lykke til!

Skrevet

Twiggy var veeldig bilsyk da hun var mindre, men jeg heiv på henne en babysmikke (veldig lite koselig med seigt hundesikkel i valpeull) og kjørte,kjørte,kjørte. Hadde henne med meg overalt på bilturer. Nå er det sjeldent hun sikler/kaster opp. Men jeg merker at hun ofte begynner pga hun liker det ikke og forbinder det med stress, så hvis du prøver å gjøre bilturen hyggelig og noe å se frem til (f.eks i bilen får man godis i hundeburet) så blir kanskje opplevelsen litt koseligere.

Hadde nøyaktig samme problem som deg, Pito ELSKER å kjøre bil, blir stor i øynene bare vi nærmer oss bilen, mens twiggy hatet den :P

Skrevet

Vorsteheren vår ble også fryktelig bilsyk da hun var liten. Vi kunne ikke kjøre i to minutter uten at hun måtte kaste opp. Vi fikk beskjed om å kjøre mest mulig med henne og kjøre til steder og aktiviteter som var morsomme for henne. Dette gjorde vi da til den store gullmedalje - hunden sluttet å bli bilsyk, men hun vil for alltid forbinde bilen med noe negativt og hun kryper nesten sammen når vi går til bilen. Når hun først er i buret, er det greit liksom, hun kan godt slappe av og sove - men hun forsøker alltid dra oss i en annen retning enn der bilen står.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er mange som har hund og katt sammen, men det kommer helt an på individene, rasene og tilvenningen. Det høres ut som du har kommet litt skjevt ut allerede, og som sagt tror jeg det kan bli krevende. Når du ikke har kompetansen selv til jeg anbefale å få hjelp (direkte, annet enn tilfeldige på nett) fra noen som kan komme og hjelpe deg der du er.
    • Er det noen som faktisk har fått til å få katter og hunder sammen?  Er bare redd det blir ett vanskelig prosjekt. Og hvor lenge bør man holde på å prøve å få det til?
    • Jeg ser at det står haket av som jakthunder på NKK rasevelger.    Er det da retriever og spaniel som har minst mulig jaktinstinkt da?   Skal prøve å få hundene til å slappe av når de ser pusene.
    • De er også varslere så jeg bjeffer dessverre lett.
    • Jaktinstinkt er litt ulikt hos ulike raser. Gjeterhunder, og jakthunder som er avlet for å "drive" vilt og jage på egenhånd har høyest jaktinstinkt og har lettere for å jage dyr. Jakthunder som er avlet for å samarbeide tettere med fører, som for eksempel retrieverene og spanieler som er avlet for å apportere vilt, har jaktinstinkt, men er også ofte lettere å kontrollere rundt dyr. Selskapshunder, vokterhunder og ulike andre raser har jevnt over mindre jaktinstinkt. Men opprinnelig har alle hunder noe jaktinstinkt, og det vil variere med individ også. Jeg tenker at du kan ha fordel av å kontakte en hundetrener som kan komme å se hundene og hjelpe deg med et opplegg for tilvenning så hundene kan lære seg å slappe av rundt kattene. Å bare la de stå og bjeffe og bråke vil gjøre det verre. Du må jobbe aktivt med at hundene skal slappe av når de ser kattene. Ideelt sett på god avstand først, og nærmere når de takler det bedre. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...