Gå til innhold
Hundesonen.no

Bilsyk valp


Symra&Pippin

Recommended Posts

Lille Symra blir bilsyk. Hun begynner å pipe og sikle nesten før jeg har startet bilen, og så kaster hun opp etter noen minutter. Når hun får komme ut av bilen er hun frisk og rask med en gang. På veien hjem fra Sverige kastet hun opp to ganger, og så virket det som det gikk over. Resten av turen (60 mil!) gikk fint. Oppdretteren sa at hun kanskjre ville bli kurert for alltid etter en så lang biltur, men det ser ikke sånn ut nå. Pippin har alltid kost seg i bilen, så dette er nytt for oss.

Så hva gjør man? Har jo mest lyst til å la være å plage den lille gullklumpen min med bilturer, men det blir jo håpløst. Skal jeg ta henne med på hyppige men korte bilturer? Finnes det noen lure triks? Er det mest vanlig at valper vokser av seg bilsyke, eller gjelder regelen en gang bilsyk, alltid bilsyk? Er det mange voksne hunder som plages med bilsyke? Finnes det bilsykemedisin for hunder?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ace gjorde det samme når hun var valp. Der løste jeg det med å ikke gi henne mat like før vi skulle reise (inntil en time - halvannen før), og ha henne liggende løs på gulvet ved passasjersetet en stund. Jeg ville ikke begynt med bilsyketabletter og sånt, dette er en veldig vanlig ting på valper og det er i svært få tilfeller det ikke går over :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei!

De fleste valper jeg vet har vært bilsyke vokser dette av seg, enten fordi de bare blir eldre, eller fordi de blir mer vant til å kjøre bil.

Kjørte oppdretter noe med valpene?

Ei venninne har en hund som ALLTID blir bilsyk, slik som du beskriver. Spyr omtrent i det hun kjører ut av garasjen, og deretter går det bra i både 10 og 100 mil. Denne hundens foreldre har det visstnok på samme måten, så vi har spekulert på om det er arvelig i dette tilfellet. Jeg mener at hun også har prøvd bilsyketabletter, men at de fungerer bare delvis. Dope ham ned har visst fungert ganske bra, men det er jo ingen bra løsning. Verken for hund eller eier. Så hun har det som en del av ritualet. Hunden spyr, og hun må beregne ekstra god tid særlig til utstillinger, for å rekke å vaske barter/skjegg...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en bearded collie som var bilsyk som valp. Siklet med en gang hun kom i bilen, men når hun var noen måneder ga det seg. Ga henne aldri mat rett før vi kjørte. Håndkle var fast følge i bilen. Hadde en lhasa apso som også var bilsyk til å begynne med, men det gikk over det også. Det bedrer seg helt sikkert med din også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da vi fik hund som hadde dårlig erfaring med bilsyke.

(den var 9 mnd da den kom til oss)

Så tok vi bare korte turer.

Vi matet den ikke, kjørte til steder hvor det var gøy.

For å gå tur, besøke noen, møte andre hunder etc.

1 uke senere var den kurert!

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Twiggy var veeldig bilsyk da hun var mindre, men jeg heiv på henne en babysmikke (veldig lite koselig med seigt hundesikkel i valpeull) og kjørte,kjørte,kjørte. Hadde henne med meg overalt på bilturer. Nå er det sjeldent hun sikler/kaster opp. Men jeg merker at hun ofte begynner pga hun liker det ikke og forbinder det med stress, så hvis du prøver å gjøre bilturen hyggelig og noe å se frem til (f.eks i bilen får man godis i hundeburet) så blir kanskje opplevelsen litt koseligere.

Hadde nøyaktig samme problem som deg, Pito ELSKER å kjøre bil, blir stor i øynene bare vi nærmer oss bilen, mens twiggy hatet den :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vorsteheren vår ble også fryktelig bilsyk da hun var liten. Vi kunne ikke kjøre i to minutter uten at hun måtte kaste opp. Vi fikk beskjed om å kjøre mest mulig med henne og kjøre til steder og aktiviteter som var morsomme for henne. Dette gjorde vi da til den store gullmedalje - hunden sluttet å bli bilsyk, men hun vil for alltid forbinde bilen med noe negativt og hun kryper nesten sammen når vi går til bilen. Når hun først er i buret, er det greit liksom, hun kan godt slappe av og sove - men hun forsøker alltid dra oss i en annen retning enn der bilen står.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dibaq, ja. Jeg er godt fornøyd med kombinasjonen av pris og kvalitet, med unntak av manglende kondroitinsulfat. Det er noe de fleste for (inkludert mer kjente og anerkjente for som Vom og Alpha Spirit) har altfor lite av. Stoffet finnes rikelig i brusk, så gir tilskudd av rå frosset eller tørket hals/føtter fra kylling/kalkun og ører/haler fra diverse dyr for å kompensere. Ellers er jeg veldig begeistret for Farmina, men en må være litt forsiktig for å unngå voldsom vekst av det. Min fikk en skremmende, massiv growth spur da jeg foret bare på det en ukes tid. Skjøt i været og la på seg. Veldig høy næringstetthet og kaloririkt, så lite slingringsmonn før det blir for mye av det. Pga DCM-skandalen i forbindelse med kornfrie for, hvor det å fore på f.eks. Acana -ansett som et premium høykvalitetsfor, rost opp i skyene for kvaliteten - medførte strukturell hjertefeil på en mengde hunder, så har jeg valgt å kombinere flere ulike typer for å gardere meg bedre dersom det i ettertid skulle vise seg å ha vært noe gærnt med noen av dem.  Farmina har kornfrie varianter, til forveksling lik skandaleforene, men har også tilstrekkelig med carnitin/taurin/metionin, og de inneholder ikke hele belgfrukter eller belgfruktproteiner - mistenkt for å være anti næringsstoffer som hemmer opptak eller syntese av andre aminosyrer og proteiner. Farmina inneholder kun stivelsen fra erter, og ekstrahert og isolert stivelse skal være bare stivelse, uavhengig av om det kommer fra hvete, ris eller erter. Nødvendig for å kunne holde de andre ingrediensene bundet sammen til kibble.  Om den voksne hunden ender på perfekt størrelse med perfekt leddet perfekt skjelett, perfekte organer og perfekt pels vet jeg jo ikke ennå, men avføringen er ihvertfall perfekt :)
    • Takk for godt tips om godbitpung! Skal se om jeg finner noe liknende. Hadde samme erfaring som deg med vom, veldig hard avføring som virket ubehagelig å trykke ut. Tørrfor fra Dilaq, er det Dibaq du mener? Vurderte nemlig dette foret selv. Kan ikke så mye om hundeernæring, men syntes ingrendiensene så ganske bra ut og foret er rimelig. Men kunne ikke lese noen erfaringer med det på nett, og det føltes skummelt å prøve et så ukjent formerke. Du er fornøyd altså?
    • Vi har hatt fremgang på flere områder denne uka, bl.a. pelsstell. Tålmodigheten med kamming og raking har økt dramatisk. Han liker det ikke, men det virker som han har forstått at det er et nødvendig onde og en slags act of kindness fra min side, og er mer tålmodig med det. Nå holder det med en utbetaling per kammede og rakede bein, en for ryggen, en for magen og en for brystet, totalt 7 skjeer med Vom for å få kammet og raket hele hunden, unntatt skjegget, som det koster minst fire skjeer Vom å få kammet grundig gjennom.  Ny milepæl er napping. Skal ikke påberope meg å være noen kløpper ennå, men får det da til på et vis, og til min gledelige overraskelse liker han å bli nappet.  Ellers har vi fått mye sosialisering/miljøtrening med hester og fremmedfolk på territoriet denne uka, med camp/landsstevne på gården. Han har roet seg betraktelig ned og er progressivt desensitivert til situasjonen gjennom å få trøkket ansiktet fullt av godis og spise 1-2 måltider om dagen fra gresset rett foran paddockene, mens folk traver rundt med utstyr og for, og leier hester frem og tilbake. Fra å være heftig begeistret og vilter nysgjerrig med mye vokal de første dagene, til å være nær nonchalant nå på slutten - en pen utvikling. En god hjelp var hestenes nedlatende forrakt mot ham da han begynte bjeffe på dem. De gjorde hesteekvivalenten til det menneskelige uttrykket 'himlet med øynene og fnøs foraktelig' mot den lille drittungen som lagde sånn irriterende lyd. Den reaksjonen der fra dem sved på en annen måte enn tilsvarende reaksjon fra meg, som han har reagert på med MER vokal, for å gjøre det tydelig hva slags emosjonell abuse og omsorgssvikt sånt er fra primær omsorgsperson. Å "få" den der fra hestene var noe annet. Den fungerte på en annen måte fordi det ikke kom fra meg. En stor takk til hestene for hjelpen med å utvikle litt manerer. Han fikk til og med hilse snute mot mule med et brødrepar han har vært på nikk med i noen dager. Var veldig forløsende for ham, og roet ham betydelig ned i nærheten av dem.  Han er fortsatt ganske sosialt inkompetent, though. Klønete. Forsøkte kjefte og true seg til å bli hilst på og kost med her om dagen. Kroppsspråket hans var forvirrende. Ledig halvhøy hale i halvhurtig bevegelse. En slags mellomting mellom avventende vurdering, irritasjon og gledesbevegelser. Så satte han i en vokal som fremstod som truende dersom en skulle sammenlignet med mange andre raser. Ikke en dyp og alvorlig morsk voktervokal - det er ingen tvil om hva han mener når han bruker den - men et mer prososialt toneleie ispedd knurrebrumming, mot to unge kvinner som kom for å møkke en paddock. Mens han stod der og tilsynelatende kjeftet litt truende på dem, lett å tolke som territorial for den som ikke har hørt hvordan ekte territorial fra ham høres ut, så vrikket han på rumpa som i genuin gledeslogring, samtidig som han lagde de lydene der. Han forsøkte dundre meg å kjefte og true dem til å komme kose med ham, og hadde en forventning om å lykkes med det. Skjønner hvorfor mange beskriver gruppe 2 raser som: "Kan være dominant." Det er ikke så mange andre ord en kan beskrive det der med enn nettopp 'dominant'. Attitude.  Han fikk ingen uttelling for det der da, og begynte sutre og sytebjeffe da de gikk.  Kortbuksene har blitt kortere, fordi han satte seg i en fersk tyggisklyse på bussholdeplassen. Konsulterte Grok om frisyren og lurte på om den kunne generere et bilde av den optimalt estetiske måten å klippe en riesenschnauzer på, med en 2020 jeansmote silhuett på beina. Dialogen ble lang, men samme hvor omstendelig jeg forklarte, så klarte den ikke forstå at i den virkelige verden..  Så jeg forklarte og forklarte og la ved det eneste bildet tatt denne uka, kun for å vise den AI'em hva jeg mente: Jeg ville se om den kunne komme opp med en kul overall look som passer bedre med de kortbuksene der enn den typiske rasefrisyren. Jeg vet den er godt trent på visuell estetikk. Den KAN former og linjer. I forsøket på å veilede den til å forstå spurte jeg om den kunne vise meg forskjellen på å klippe en hunds naturlige pels til en silhuett av 2020 women's jeans fashion og på å kle en hund i hundeklær av jeansstoff.. ..så inntil videre beholder vi bare Lady og Landstrykeren looken med skjegg og bart og spaniel ører, til de ukonvensjonelle kortbuksene.
    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...