Gå til innhold
Hundesonen.no

Bilsyk valp


Symra&Pippin

Recommended Posts

Lille Symra blir bilsyk. Hun begynner å pipe og sikle nesten før jeg har startet bilen, og så kaster hun opp etter noen minutter. Når hun får komme ut av bilen er hun frisk og rask med en gang. På veien hjem fra Sverige kastet hun opp to ganger, og så virket det som det gikk over. Resten av turen (60 mil!) gikk fint. Oppdretteren sa at hun kanskjre ville bli kurert for alltid etter en så lang biltur, men det ser ikke sånn ut nå. Pippin har alltid kost seg i bilen, så dette er nytt for oss.

Så hva gjør man? Har jo mest lyst til å la være å plage den lille gullklumpen min med bilturer, men det blir jo håpløst. Skal jeg ta henne med på hyppige men korte bilturer? Finnes det noen lure triks? Er det mest vanlig at valper vokser av seg bilsyke, eller gjelder regelen en gang bilsyk, alltid bilsyk? Er det mange voksne hunder som plages med bilsyke? Finnes det bilsykemedisin for hunder?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ace gjorde det samme når hun var valp. Der løste jeg det med å ikke gi henne mat like før vi skulle reise (inntil en time - halvannen før), og ha henne liggende løs på gulvet ved passasjersetet en stund. Jeg ville ikke begynt med bilsyketabletter og sånt, dette er en veldig vanlig ting på valper og det er i svært få tilfeller det ikke går over :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei!

De fleste valper jeg vet har vært bilsyke vokser dette av seg, enten fordi de bare blir eldre, eller fordi de blir mer vant til å kjøre bil.

Kjørte oppdretter noe med valpene?

Ei venninne har en hund som ALLTID blir bilsyk, slik som du beskriver. Spyr omtrent i det hun kjører ut av garasjen, og deretter går det bra i både 10 og 100 mil. Denne hundens foreldre har det visstnok på samme måten, så vi har spekulert på om det er arvelig i dette tilfellet. Jeg mener at hun også har prøvd bilsyketabletter, men at de fungerer bare delvis. Dope ham ned har visst fungert ganske bra, men det er jo ingen bra løsning. Verken for hund eller eier. Så hun har det som en del av ritualet. Hunden spyr, og hun må beregne ekstra god tid særlig til utstillinger, for å rekke å vaske barter/skjegg...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en bearded collie som var bilsyk som valp. Siklet med en gang hun kom i bilen, men når hun var noen måneder ga det seg. Ga henne aldri mat rett før vi kjørte. Håndkle var fast følge i bilen. Hadde en lhasa apso som også var bilsyk til å begynne med, men det gikk over det også. Det bedrer seg helt sikkert med din også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da vi fik hund som hadde dårlig erfaring med bilsyke.

(den var 9 mnd da den kom til oss)

Så tok vi bare korte turer.

Vi matet den ikke, kjørte til steder hvor det var gøy.

For å gå tur, besøke noen, møte andre hunder etc.

1 uke senere var den kurert!

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Twiggy var veeldig bilsyk da hun var mindre, men jeg heiv på henne en babysmikke (veldig lite koselig med seigt hundesikkel i valpeull) og kjørte,kjørte,kjørte. Hadde henne med meg overalt på bilturer. Nå er det sjeldent hun sikler/kaster opp. Men jeg merker at hun ofte begynner pga hun liker det ikke og forbinder det med stress, så hvis du prøver å gjøre bilturen hyggelig og noe å se frem til (f.eks i bilen får man godis i hundeburet) så blir kanskje opplevelsen litt koseligere.

Hadde nøyaktig samme problem som deg, Pito ELSKER å kjøre bil, blir stor i øynene bare vi nærmer oss bilen, mens twiggy hatet den :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vorsteheren vår ble også fryktelig bilsyk da hun var liten. Vi kunne ikke kjøre i to minutter uten at hun måtte kaste opp. Vi fikk beskjed om å kjøre mest mulig med henne og kjøre til steder og aktiviteter som var morsomme for henne. Dette gjorde vi da til den store gullmedalje - hunden sluttet å bli bilsyk, men hun vil for alltid forbinde bilen med noe negativt og hun kryper nesten sammen når vi går til bilen. Når hun først er i buret, er det greit liksom, hun kan godt slappe av og sove - men hun forsøker alltid dra oss i en annen retning enn der bilen står.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Få hunder krever pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken, spørsmålet er mengden klipping og børsting. Med kravene dere har ville jeg vurdert en voksen omplasseringshund, der dere vet litt mer hva dere får. En valp er mye jobb, både å lære inn renslighet, hverdagslydigheten og det å lære inn å være alene hjemme. Ingen hunder er født trent til å være alene, og det kan ta mye tid. Selv med en omplasseringshund må dere regne med å bruke noen uker på tilvenning til å være alene hjemme en hel arbeidsdag i nytt hjem. Med valp må dere regne med å være hjemme de første 4 ukene eller så, og videre ha mulighet for tilpasning, ha med valp på jobb, korte dager eller hjelp fra andre, for å gradvis tilvenne lange dager alene hjemme. Vår forrige hund kunne ikke være alene en arbeidsdag før han var 6 måneder. I tillegg til daglig tur må dere huske at hunden må også ut innimellom for å gjøre fra seg, morgen og kveld. Den skal fôres, stelles, oppdras, og selvfølgelig ha kos og kvalitetstid. Det går mye tid på å ha hund utenom de 1-2 timene med tur. De fleste hunder setter også pris på mental stimulering i form av søk, triksetrening eller lignende. Jeg tenker umiddelbart at en collie kunne passet dere, enten kort- eller langhår. De krever litt børsting, røyter en del, men er relativt enkle hunder som ikke krever veldig mye. Men jeg vil også forslå at dere låner/passer en hund en ukes tid eller to, for å se om dette er et liv dere kan tenke dere. Det er ofte koslig med tanken på å ha en hund til selskap, men få er klar over hvor mye tid og fokus det faktisk tar i hverdagen.    
    • Jeg og min samboer ønsker oss veldig en pelskledd venn i vårt selskap, vi har følt oss klare til å skaffe oss en hund det siste halvåret. Vi har noen ønskelige krav når det kommer til hundens personlighet og atferd, men vi syntes det er vanskelig å finne den mest perfekte rasen for oss. Blant de kravene vi har er: - lite bjeffing. Dette er en grunn ved at vi bor i leilighet og ikke vil være til sjenanse for de andre beboerene.  - ikke en alt for aktiv hund. Vi har ikke hatt vår egen hund før, og er bekymret for om vi får gitt nok fysisk stimuli for rasen. Vi vil rett og slett ha en hund vi ikke er bundet til å måtte gå mer enn 2 timer om dagen med, fordi vi er usikre på vårt eget energinivå i denne sammenhengen.  - ikke et krav om å være mye ute i hagen. Vi bor i borettslag uten egen hage, men vi har et fellesområde med hage som vi kan benytte.  - vi trenger en hund som kan være alene hjemme. Vi er begge i 100% stilling i jobb på dagtid og hunden må være hjemme i opptil 8 timer alene på hverdagene. (utenom jobb er vi stort sett alltid hjemme). Som personer er vi veldig avslappet og rolige og ser etter en selskapshund som kan bli vår venn i hverdagen. Vi er ikke spesielt aktive av oss nå, men vi håper vi kan bli det med en hund i hus. Vi tar gjerne hunden med oss hvis vi skal bort, for å være mest mulig med hunden. Vi er i en familiekjær familie som vi er mye sammen med og ønsker å ha med oss hunden på besøk. Vi har ikke barn nå men vi ønsker oss det i fremtiden.    vi bor i en leilighet på 70 kvadratmeter på et boligfelt utenfor sentrum, med muligheter for både bading og skogsturer med voffsen.  selvom utseende på hunden ikke skal bestemme hvilken rase man skal velge så har vi noen ønsker til utseende. Vi ønsker en hund med en god pels å kose med, men som ikke krever noe særlig mer en pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken. Vi har mest lyst på en hund mellom 7-25 kilo +/- som kan trives i leilighet.   vi har lenge vært inne på tanken på en golden retriver, men er usikker med tanke på aktivitetsnivået og størrelsen.
    • Jeg har heller ikke lov å gjerde inne utenfor, så jeg har en hau kompostgrinder stående som jeg drar ut og bruker som gjerde når jeg vil. Funker gull og ikke noen som kan si noe på det. 😊 Dog er egen hage et must når jeg en gang flytter, firte på det kravet her fordi jeg fikk så mye annet jeg ville ha og jeg kan gjøre som jeg gjør nå med grindene. 
    • Foreslår som Simira, langline. Da jeg bodde i Trondheim hadde jeg heller inne inngjerdet hage. Den lydige hunden gikk løs, den ikke så lydige var i langline. Haha, nei, si det. Man blir vandt med det etterhvert. Men det er mange ganger hvor jeg teller etasjene for å motivere meg  I tillegg har jeg drømt om å på en eller annen måte kunne gå rett ut fra 4.etasje og ned på gress. Vi koser oss ekstra mye når vi er på hytten hvor vi kan ta to skritt fra soverommet, også er vi ute.
    • Bodde i blokk (med heis) med marka like utenfor døra og parker i nærheten og synes det fungerte helt fint med valp/hund. Selvsagt deilig med egen hage som vi har nå, men det er først og fremst en større fordel for oss tenker jeg (tror ikke hunden bryr seg nevneverdig om å være ute i egen hage eller sitte en rolig plass ute i nærheten, med mindre hunden liker å være mye ute i hagen også alene da, som ikke har gjeldt hundene jeg har hatt/den jeg har). 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...