Gå til innhold
Hundesonen.no

Siberian Husky


milie
 Share

Recommended Posts

Dette er ikke mine hunder nå, men jeg har eid de, så legger ut bilder fordet, håper det er ok..?

Kovu, en hann jeg hadde før

Kovu-03.JPG

Kovu03.JPG

Kovua.JPG

Kovuhode.JPG

Gaia's Thea, ei tispe jeg hadde før

Thea2.JPG

Thea3.JPG

Togo, en hann jeg hadde før, sønn av Thea&Kovu

Togoa.JPG

Togob.JPG

Togosol.JPG

P6020004.JPG

P6020006.JPG

P6020007.JPG

P6020008.JPG

Drako, kullbror til Togo

Drakohode2.JPG

Drakohode.JPG

Drako&Togo

DrakoTogo.JPG

Husker ikke hva denne heter nå, men iallfall sønn av Kovu

Koovubebisen.JPG

Kovubebis1.JPG

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Timo en 70 cm stor Siberian Husky hannhund(ja han var renraset), ikke min hund men kunne ha vært det hadde eieren tenkt seg om før hunden ble avlivet. hunden ble avlivet forde at hunden ikke trivdes på det nye bostedet :):) også glemte han å spørre om jeg ville ha hunden hos meg før det ble gjort, gud hvor skuffet jeg var då(for hunden elsket jo å være hos meg).

Timo.jpg

han var bare såå nydelig den gutten. :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...
  • 2 months later...
  • 4 months later...
  • 1 year later...
  • 2 weeks later...

Litt raseinfo!

Siberian Husky er en middel stor renraset polar spisshund. Den stammer fra øst sibir hvor den ble brukt av nomade eskimoer som trekkhund. Den ble siden importert til USA og Canada hvor den ble videre avlet. Fordi det er en vakker hund ble den mye brukt i utstilling i Europa og USA. Den kom til Norge på 1950 tallet, og det er ilfg Norsk Siberian Husky klubb, ca 150 renrasete SH i Norge. Her blir den brukt som sledehund i mellomdistanse løp, som tur hund og er også en fin familie hund. Den er rask, spenstig og utholdende, og den tåler sterk kulde, er robust og sunn. Siberian Husky er vennlig og stille hund, men kan også være livlig og utadvent.

Den egner seg ikke som vakthund, da den vanligvis mangler vaktinstinkt, er lite mistenksom mot fremmede eller agressive mot andre hunder.

Vanlig størrelse for tisper er 16-20 kg, og for hanner 18-27kg. De har tett pels med rett blank over pels og bløt underull. De røyter 2 ganger i året, vår og høst, da mister de underulla for så å bygge opp igjen sommer eller vinter pelsen. SH kan har forskjellige farge kombinasjoner med og uten maske. Noen har wollie pels, men det kvalifserer ikke for utstilling. Og øyenfargen kan være blå, brun eller ett av hvert, det siste er litt morsomt og blir lagt merke til.

For mer info se Norsk Sibrian Husky klubb

Odin

Inka

Odin

Inka og Odin

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 9 months later...
  • 6 months later...
  • 1 year later...
  • 6 months later...
  • 4 months later...

Dette blir min første post i dette forumet, ganske enkelt for at jeg å min kone ser etter en Siberian Husky for tiden!

Ser at det er en stund siden noen har skrevet i denne tråden, men jeg våger å ta den opp igjen

Gleder meg veldig til vi skal ut å se på valp i morgen, nå har jeg sammfart internettet i lang tid å lest masse om disse fantastiske skapningene :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Jeg har hatt denne herlige rasen i over 17 år nå. Pr idag har jeg ei svart/hvit tispe på 2 år og en grå/hvit hann på 6 mnd. De er begge fra kennel Hightower's i Tyskland og er to herlige, men veldig ulike hunder. Min hovedaktivitet med dem er turer i skog og mark både sommer og vinter. Og ja, jeg bruker de til trekk så snart de er gamle nok. Bruker de også til kløving. I tillegg går jeg en del på utstillinger med dem, og har begynt å trene litt rally lydighet. Har bare vært to ganger så langt, men aktiviteten er bra for både meg og hundene så de får gjøre litt andre ting også. Lyst til å prøve agillity, men foreløpig har det ikke passet seg slik. Siberians kan brukes til det meste, men de kan være ganske vanskelig å motivere i forhold til en del andre raser. Og både jakt instinkter og gleden ved trekk og løping er ganske så tydelig til sted hos de jeg har nå og de jeg har hatt tidligere. Men kunne aldri tenkt meg noen annen rase. Kanskje i tillegg til, men ikke istedet for ;)

Denali_Freke_24mai11_a.jpg

Dette er mine to i vill lek

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en Siberian Husky på 1 år. Jeg bruker henne til trekk, litt hobbylydighet, litt agility, og tur. Skal brukes til kløv også når hun blir 2. Skal også på utstilling om en mnd å se hvordan det går. Hun er en livlig og morsom jente, med et herlig gemytt!

Snøfrost: De var helt nydelige!

Dette er min:

937900-10-1293141317343.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 5 months later...

Litt raseinfo!

<klipp> det er ilfg Norsk Siberian Husky klubb, ca 150 renrasete SH i Norge.

La bare tilfeldigvis merke til denne biten av teksten først nå. Det er nok langt mer enn 150 renrasede Siberians i Norge. Fra 2005 - 2010 var det 1403 nyregistreringer av rasen. Så rundt 2500 registrerte SH er nok et mer korrekt estimat...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 years later...

For et halvt års tid siden var jeg på kurs med jobben, og der var det ei tispe som var helt aldeles nydelig utseendemessig, men hadde også er herlig gemytt. Fikk aldri helt tak på hvem eieren var, så fikk aldri vite hviken rase osv, men tenkte at hun måtte være enten en kortvokst siberian eller siberian blandet med noe annet.

MEN så sitter jeg og kikker litt nå, siberians er jo pittesmå! :P Eller, i forhold til hva jeg trodde da, jeg trodde de var på str. med Malamuter. Jeg tror kanskje at tispa jeg falt sånn for kan være renrased siberian allikevel, hva tror dere som er eksperter på rasen?

Har fått tak i eier nå altså, men hun fikk hunden fra et omplasseringssenter uten papirer, så hun er ikke helt sikker på rasen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo ikke så lett å se ut fra disse bildene, men av det jeg ser kan hun nok være en ren SH. Når det gjelder størrelse. de fleste tror SH er større. Alle mine er innafor rasestandard mht høyde, og den minste tispa veier 16,5 kg. Det er min beste lederhund :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

lest og er stort sett enig. Dessverre er det slik at størsteparten av de siberians som avles i dag aldri ser en trekksele. I norden og UK er det fortsatt stor interesse for rasen som brukshund, mens resten av verden (ok. litt svartmaling fra min side, men dog) ser ut til å gå i retning "kun show".

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...